–

I følge gammel overtro varslet det død om kattugla ropte kle-hvitt nært gården. Det betydde at noen i husstanden snart skulle kles i hvitt likklede. Men ropte hun to-vitt betydde det visstnok lykke.

Jeg må innrømme jeg synes det er vanskelig å høre hva hun roper her. Men jeg stemmer likegodt for to-vitt.

En helt annen ting er at jeg tilfeldigvis ikke tror på den ene spådommen. Det ville nemlig vært tynt befolket på gården om «en av oss» skulle dødd hver gang kattugle hunnen ropte. Siden vi er bare to, mener jeg. Og hun har ropt hver vår siden vi flyttet hit for fire år siden.

Men aaaldri så lite lykke har vi da vel hatt hvert et år siden vi flyttet hit.

Ergo…. to-vitt to-vitt! Den andre spådommen må være sann .
–

Jøss – dette overtrogreiene er egentlig ganske lett å forholde seg til når man bare tenker litt logisk. Ikke sant?
–

Jeg kunne ønske jeg var der. Både til morsdager, farsdager og bursdager *stooor klem*.

Om ikke lenge skal vi bli spreke nok alle sammen til å dele mange flere dager enn hva vi får til nå .

Garantert!

–
Men i dag – når det ikke var sånn, men slik – feiret vi likegodt matmors dag . Vi hadde til og med matmorsdagskake! Det er bilde av den på englerisneens facebookside. Kaken ble delt med gode naboer som også hadde kake – sånn ordentlig morsdagskake. Det ble masse deilig kake!

Men før det hadde jeg (som seg hør og bør) selskap og kos til frokost. Det er bare at jeg måtte stå for kosingen… Og noen spiste frokosten min… Og andre hadde lyst til å spise den som spiste… ja. Og alt det der som hører til dagen til en matmor.

–

–

Og så får dere også et lite glimt av hva jeg leste på morgenen. Nemlig herlige Hannes hage :-).
–

–

Som en liten ekstraglede legger jeg med en videosnutt av våre høns og hans som har kommet ut på tunet for å bedrive vårlige sysler. Litt skarpt sollys og ikke verdens beste vinkel siden fotografen måtte sitte mest på stumpen og hvile mens hun filmet. Men håper dere liker det lell.

En ekstra liten advarsel: Her er det å holde fingeren på lydvolumet på sin plass!

God titt og god vårstemning, folkens!!

–

Vi har for tiden besøk av en elg som nok ligger litt på feil side av denne skalaen. Jeg fikk studert den lenge i dag og den ser ganske mager ut. Jeg så tydelig hoftebena og antydning til ribbena i noen vinkler. Jeg kan ikke nok om elg til å vite om dette er svært unormalt og dramatisk for dens mulighet for å overleve eller om det er normalt for de litt svakere dyrene å være så tynn på denne tiden.

Uansett er den et eksempel på hvor viktig det er at viltet nå får lov til å være i fred der de finner mat. Denne skal nok kunne finne mat rundt i området her. Også uten å bli vanskelig nærgående.

Men akkurat nå for tiden er det viktig å ta hensyn ved å
- bevege seg relativt forutsigbart i naturen så de finner seg nisjer hvor de føler seg trygge
- ikke skremme dem unødvendig med støy (fra f.eks. snøscootere)
- ha kontroll på hundene så de ikke jager
- følge med i trafikken da det er mange dyr som trekker mot veier hvor det er lettere å bevege seg.
–
Her kan du se en liten videosnutt av elgen som står i skogen hos oss.
–

Ha en god buzzzzz

–

Gamle historier sier at svartspetten varsler regn når den roper i sin flukt (historien om Gjertrudsfuglen). Men sannheten er vel at dette er lyden den har, regn eller ei. På dette lydklippet høres begge lydene dens, beskrevet slik i Svein Haftorns «Våre fugler», 1985:

I motsetning til de fleste spetter som regel lett å bestemme på låten: i flukt et kraftig kri-kri-kri-kri, også gjengitt som krrykk, krrykk….; etter at den har slått inn i et tre høres et vidtlydende, klagende kieee.

Jeg klarte heldigvis å sette sammen en video som ikke var så dårlig i billedkvalitet at den ikke kunne vises . Jeg har også tatt meg en liten runde og har funnet et par andre morsomme spor etter svartspetten.

–

Sportegn

Svartspetten lever av insekter, særlig maur og biller. I tørre trær kan du finne sportegn etter den der den har hakket etter f.eks. stokkmaur. Det ligger ofte lange fliser etter den; revet opp og kastet til siden. Dette er sannsynligvis  et svartspett-»åsted» .

Skadeverk
Låven vår er full av hakkespetthull, med stor sannsynlighet etter svartspetten og kanskje også gråspetten. Men vi synes ikke dette er skadeverk. Vi er så glad i disse fuglene, at for oss er dette spor etter storfint besøk.

Men man kan jo skjønne at enkelte spor kan betraktes som skade. Dette stolpehullet (klikk på bildene under) er også sannsynligvis spor etter svartspetten – et reirhull på et svært ugunstig sted. Det er ikke vanskelig å skjønne at et slikt hull svekker styrken i stolpen.

Som dere ser er det gjort et forsøk på å skremme/ gi inntrykk av at denne stolpen er opptatt – ved at det er satt opp en kunstig spett på stolpen. Enten ble den kunstige hakkespetten satt opp som følge av at reirhullet var oppstått, eller så har ikke akkurat effekten vært som ønsket (jeg tipper det siste).

Øverste pilen viser et reirhull, like over hodet på «territorieeieren».

Hakkespetten er fredet, så det skal nok atskillig mer til enn dette for at man skal få felle den. Heldigvis.

Man får bare prøve å avverge skader så godt man kan, reparere det som alt har skjett – og så bli glad i disse flott fuglene! Da er det mye lettere å glede seg over ett hull enn å erge seg.

For meg er det akkurat like lett å se slike hull i et positivt lys, som det er å se på rynker som vakre tegn på liv og glede .

Les mer om hakkespettens livslystsspor og tiltak på NOF sin side: Spetteskader på bygninger

Her er Vilje ute for aller første gang, 18. mai 2008.

–
Jeg har forresten oppdatert en videosnutt under dette innlegget i dag: Vannkalv lever ikke på bjørk. Gå gjerne dit for å ta en titt på en som er langt utenfor sitt hjemmemiljø.

–