Feed on
Posts
Comments

Det rasler under veden

Jeg savner faktisk littegrann å se en hoggorm i ny og ne. For en som var oppvokst i Tønsberg med en fot på Mørekysten, var hoggormen et relativt vanlig innslag om somrene. Men en av gledene ved å bo i et område der det ikke finnes orm, er at når noe rasler og smyger seg inn under veden, trenger du ikke å ha hjertet i halsen når du fortsetter å jobbe deg innover haugen for å stable den opp til tørk.

Det kryr nemlig «bare» av firfirsler, frosk og padde i veden vår. Jeg har vært på jakt etter firfirslene for å ta bilde av dem. Men de har kamerasensorer. De lar seg bare observere når fotografen ikke er til stede.

Men i går løftet jeg en kubbe og fikk se noe stooort som trengte seg innover i sprekkene nederst i ved dungen. Med det samme føltes det som om det var så stort at jeg så vedungen gynge litt bortover, som om den løftet det hele på ryggen. Men selvfølgelig var det ikke slik. Det var bare litt varmt i sola der jeg sto og myste.

Forsiktig løftet jeg en og en kubbe videre, men den var borte. Først da jeg hadde gitt opp og trodde den hadde kommet seg helt unna, hoppet den plutselig ned over hånda mi før den reiste seg halvveis opp på bakken foran føttene mine… og betraktet meg stolt.

Det var en kar som visste om snarveiene inne i ved dungen! Han ble behørig beundret og fikk en hel masse skryt før han ble loset forsiktig over til et område langt fra arbeidsfolk og traktorer. Der veden er ferdig stablet og ligger til tørk, hvor han kan leve og bo til han skal finne seg et lunere sted å overvintre.

Det er så man får et lite smil i magen, når man vet at det bor slikt adelsfolk i veden.

Du kan lese om fjorårets paddemøte her: Jeg ble så glad – det er ikke hver dag vi møter en padde.

Amfibier og krypdyr
Padde, frosk og salamandre er amfibier. De er virveldyr som er både landlevende og avhengig av vann. Firfirsle, stålorm, hoggorm, buorm og slettsnok er krypdyr (reptiler). Det er flere ting som skiller de to gruppene, blant annet at amfibiene har tynn, naken hud mens krypdyrene har skjell.

Trusler
Våre amfibier og reptiler er fredet etter viltloven og Bernkonvensjonen. Du  har derfor ikke lov til å skade dem eller drepe dem. Man prøver også å beskytte deres leveområder. Blant de største truslene er nemlig nettopp ødeleggelse av leveområder og gyteområder, ved at f.eks. dammer fylles igjen eller dreners. Amfibiene er dessuten spesielt sårbare for forurensning på grunn av den tynne huden. Andre trusler er utsetting av fisk i gytedammer. De sårbare reptilene er dessverre truet også av at folk i uforstand eller redsel dreper dem når de ser dem.

Damfrosken har status kritisk truet,  den store salamanderen er sårbar og spissnutefrosken, småsalamanderen (liten salamander) og slettsnok er nær truet (Artsdatabanken)

Padde
Vår padde heter nordpadde (Bufo bufo). Den finnes hovedsaklig langs kysten og er et lavlandsdyr. Men den er også funnet opp til 1000 moh. Det er fremdeles mye å lære om utbredelsen i Norge. De finnes i hvertfall så langt nord som Sømna og Visten.

Hunnen er størst. Hun er 8-10 cm og opp til 12 cm lang. Det er derfor sannsynlig at min adlige harremann er en dame. Hannene er vanligvis 6-8 cm lange.

De er grå, brune, rødlige og litt sjeldnere gulaktige. Bildet over kan gjengi «min» padde som litt gulaktig, men jeg er ikke sikker på om det bare er kameraet som gjør det.

Padder går gjerne istedenfor å hoppe. De har kortere bakben enn froskene, og hopper dårligere når de først hopper. De er vortete og tørre i huden, og kan skille ut giftstoffet bufonin hvis de blir irriterte. Det bør du ikke få i munnen eller på tynn hud.

I hovedsak er paddene nattaktive. Når vi oppdager padder på dagtid, er det ofte fordi vi har forstyrret dem. Da beveger de seg unna oss og blir lettere å få øye på. De trives både der det er tørt og der det er fuktig, både i skog og i kulturmark. Her har vi sett flere på beitet til hestene i år. De holder til i eller i nærheten av bringebær og ugresskratt. Stort sett finnes de altså ganske mange steder. Den kan godt være et stykke fra vann, siden den kun er avhengig av vann for gyting. På våren legger de egg i sjøer, tjern, langsomtrennende vann og dype dammer. Eggene legges i kjeder. Etter eggleggingen går padda på land igjen.

Når padda synger etter partnere, skal det visstnok høres ut omtrent som når en gnir en fuktig klut mot ei glassrute eller som en hund som klynker. Du kan lese mer om både amfibier og krypdyr på siden Skandinaviske amfibier og reptiler.


Jeg er så heldig at jeg har vokst opp i en familie hvor vi har hatt stor respekt og glede av disse vakre skapningene, både amfibier og krypdyr. Vil du se noen andre som er aldeles fordypet og inderlig begeistret for dem, så må du følge med neste gang det dukker opp et innslag med Dag Dolmen på tv (film på nrk.no – tar litt tid å laste opp). Jeg var (igjen) så heldig å ha ham i enkelte kurs på universitetet. Og det var en opplevelse!




Ny grillplass

Vi har bestemt oss for å bygge opp en grillplass i hagen. Som dere kanskje har sett på bilder av fugleplassen, har grillplassen foreløpig stått nede ved gjerdet. Men nå har vi flyttet den opp i den lille skogbiten på nordsiden av huset. Der har vi sikt til begge sider av huset, det er både ly og utsikt.

Men hovedsakelig er grillplassen flyttet dit fordi det gjerne er slik at man planlegger å bruke en del av hagen, men hver gang man går ut så ender man opp på en annen plass. Og om benkene står et annet sted, så setter man seg på bakken. Det er nemlig der det er godt å være – sånn er det bare.

Og med mer respekt for atferd enn plan på papir, flytter vi derfor benkene etter baken.

Den nye grillplassen
For å sikre oss mot krypende varme som kan slå opp som flammer et helt annet sted når det er tørt, har jeg gravd et stykke ned i bakken under grillen og til noen cm utenfor panna. Der har jeg fylt opp godt med stein og så sand. Og til slutt lagt ned noen gamle takskiferplater. Det ser litt rotete ut akkurat nå, men når jeg får steinene godt på plass skal det nok bli fint.

Grillen er kjøpt på Felleskjøpet for 3-4 år siden. Det er en Espegaard.

Benkene har Robert laget av tømmerstokker fra et gammelt tømmerhus som vi var så heldige å få deler av siden det likevel ikke var fullstendig nok til å kunne settes opp igjen. Disse stokkene har blitt høvlet og pusset og så oljet for ca 3 år siden. De har stått ute i alt slags vær siden, så i år skal de pusses og oljes på nytt.

Det grove bordet er passende lavt til å plassere bort til benkene hvis man vil sitte og spise ved det. Eller det kan stå der det er for plassering av maten og så kan man tusle litt att og frem. Jeg fant det nede i en kjeller på en av de plassene vi har bodd. Det er foreløpig ubehandlet, så jeg må nok vurdere å olje det.

Vi har saltstampen stående her for sommeren. Den er satt på en diger gammel kjelke for at det skal være luft under den. Dette kommer til å bli et trivelig lite vannreservoar for bikkjene, med litt pynt omkring. Jeg må bare finne en metode for å sette opp pynt som ikke «går sin vei» sammen med bikkjene. Umah er i bære, teste, gnage alderen og Kira har vel egentlig aldri kommet over den alderen :-) .

Nede ved husveggen har jeg satt våre fine gamle vedkasser og en kiste. De er nå fyllt med det samme som kurven oppå: tørr bark til å tenne opp med.

Jeg mistenker at det kunne vært smart å sette opp et lite søtt skilt hvor det står «Røyking forbudt» over vedkassene. Jeg kan godt se attraksjonen med å sitte der og dingle mens en tar en blås når det småregner. De står nemlig under tak. Men det må vel være noe av det dummeste en kan gjøre. For dette er jo som skapt for antenning :-) .

Videre planer
Grillplassen er langt fra ferdig. Vi skal få opp en mekanisme for å slå opp impregnert presenning over som et tak på et blunk. For er det noe man kan være sikker på her i Trøndelag, så er det at det vil begynne å regne når man har planlagt å grille. I hvertfall en liten regnskur må man regne med…. no fun intended.

Rundt grillplassen skal vi rydde vekk de siste grantrærne  så det blir lett og luftig med mest bjørk. Det er også i dette arealet jeg har lyst til å flytte/sette avleggere av noen hagebusker. Syriner skal hit. Det samme skal sannsynligvis svartsurbær og skjermleddved. De skal settes litt mot garasjebygget dere ser i bakgrunnen så det blir et teppe med lette busker og blomster mot den røde bakgrunnen.

Det skal også settes opp et tregjerde i stedet for nettingen mellom parkeringen og grillplassen. Denne skal lages av bakved og jeg har lyst til at den skal se ut noe slikt som det Lailas lille rede har her:  Gjerde og port. Det gjenstår å se hva vi får til med det materialet vi har. Det vil nok bli en lokal variant.

En gang litt lenger fremme i fremtiden
Det kan se ut som om det er mye som skal gjøres allerede. Men vi har jo det meste så det er mest en tilpasning og plasseringen som skal til. Vi har imidlertid planer om litt bygging også. Sånne «en gang i fremtiden langt der fremme fremtidsplaner». Vel har jeg god effekt av prednisolon foreløpig, men det kan jo lønne seg å ikke ta seg helt ut den første sommermåneden…

Men altså: I fremtiden en gang har vi lyst til å sette opp en liten arbeidsplass hvor man kan stå og tilberede litt av maten. Og ikke minst lagre utstyr.

Deretter skal det opp en vedplass. Der har jeg noen planer…. Ideene kommer hovedsaklig fra Frilandshaven.

En rask skisse, inkl «takpressenningen»:

Og til slutt kunne vi tenkt oss å bygge et langbord som står ute året rundt litt nedenfor grillen. Vi har samlet opp materiale for flere år siden. Og vi har skissen klar i hodet. Det blir stående i litt skrånende terreng så man kan velge mellom flere forskjellige sittehøyder.

En gang i fremtiden blir det kanskje ferdig. Og det er nettopp det som er sjarmen med det hele. Dette er et flereårsprosjekt og mens man holder på skal man bare nyte, nyte, nyte og nyte. Med en liten piff på grillen, en kald boks med noe god drikke og i hverandres og gode venners selskap.

Prikken over i-en
Tør dere høre flere planer? Ser dere det lille røde huset oppe i bakken?

Det er liksom bare et lite hus. Men det kan se ut som om det har blitt brukt til røking av kjøtt eller fisk en gang i tiden. Så vi tenkte å gå videre på den ideen. Derfor er det også en drøm å bygge en ovn et stykke nedi bakken og lede rør opp til bua så røyken kommer dit. Og vips har vi et morsomt lite matlagingsredskap der også :-) . Ovnen nedi bakken kan med litt planlegging også brukes til matlaging og kanskje brødbaking/steking.

Jada- vi har det meste av utstyret til det også *rødme*. Vi har vel tatt vare på omtrent alt vi har kommet over som «kan bli godt å ha en vakker dag». Og vi har mange venner og familiemedlemmer med erfaring på hvert sitt felt som har gitt oss ideer opp gjennom årene.

Alle disse varmekildene skal forresten også få komme godt med til andre hobbyer. Ullfarving f.eks. Når alt dette er på plass kan det hende at jeg har kommet igang med det også..

Om noen år :-)

http://www.google.no/imgres?imgurl=http://2.bp.blogspot.com/_K5botT4b8Fw/SqbLLcEAdXI/AAAAAAAABRo/TOJZip1uoSY/s400/port%2B002.jpg&imgrefurl=http://lailaslillerede.blogspot.com/2009/09/gjerde-og-port.html&usg=__txNPQDQ1dCRIBj_9M0VbqEvKg1M=&h=300&w=400&sz=39&hl=no&start=347&sig2=CMcPRTq1KVivnGM4iE6SbQ&um=1&itbs=1&tbnid=ObwWmxzXS3p5iM:&tbnh=93&tbnw=124&prev=/images%3Fq%3Dgjerde%26start%3D340%26um%3D1%26hl%3Dno%26client%3Dfirefox-a%26sa%3DN%26rls%3Dorg.mozilla:nb-NO:official%26ndsp%3D20%26tbs%3Disch:1&ei=u1f2S_-cEsaW-gahz_C8CA

Skogmestring

I går hadde jeg en flott dag, med mestring og glede som dundret godt i magen!

I tømmerhoggersammenheng er det liiiitt i småskala. I heli-hogst sammenheng er det mikroskala. I min hverdagssammenheng er det gigantisk.

Jeg kjørte ut med ATV’n og hengeren for å rydde litt tørrkvist og sanke inn vårved. Det er så godt med en lunk på peisen på kvelden. Hengeren ble fyllt med kvist, som ble kappet og pakket i vedsekker. Av meg :-) . Åtte fulle sekker med tørr ved.

Og FOR en deilig dag i skogen. Jeg har et verktøy som fungerer, en god arbeidshøyde og kan ta lange deilige pauser i  lyngen. På ryggen hadde jeg kameraet, og rundt meg sprutet det med våryre fugler og fuglesang. Etter et par timer kom min elskede og sjekket om jeg hadde det bra, for det er uvant med en kjæreste som er så i slaget at hun forsvinner til skogs så lenge av gangen.

Da jeg kom hjem og ville ta saga selv, kom han tuslende med øreklokker med radio og beskyttelsesbriller som jeg skulle ta på. Han var litt streng da…

Etter ett kvarters tid måtte jeg konstentrere meg intens for å ikke begynne å synge gamle slagere så hele bygda fikk høre: Her oppe sto jenta i formstigning!

Jeg glemte å ta bilder av ATV’n underveis. Men her er den foran trappa, der jeg pakket vedsekkene. Se min flotte, lille arbeidsplass :-)