Jeg savner faktisk littegrann å se en hoggorm i ny og ne. For en som var oppvokst i Tønsberg med en fot på Mørekysten, var hoggormen et relativt vanlig innslag om somrene. Men en av gledene ved å bo i et område der det ikke finnes orm, er at når noe rasler og smyger seg inn under veden, trenger du ikke å ha hjertet i halsen når du fortsetter å jobbe deg innover haugen for å stable den opp til tørk.
Det kryr nemlig «bare» av firfirsler, frosk og padde i veden vår. Jeg har vært på jakt etter firfirslene for å ta bilde av dem. Men de har kamerasensorer. De lar seg bare observere når fotografen ikke er til stede.
Men i går løftet jeg en kubbe og fikk se noe stooort som trengte seg innover i sprekkene nederst i ved dungen. Med det samme føltes det som om det var så stort at jeg så vedungen gynge litt bortover, som om den løftet det hele på ryggen. Men selvfølgelig var det ikke slik. Det var bare litt varmt i sola der jeg sto og myste.
Forsiktig løftet jeg en og en kubbe videre, men den var borte. Først da jeg hadde gitt opp og trodde den hadde kommet seg helt unna, hoppet den plutselig ned over hånda mi før den reiste seg halvveis opp på bakken foran føttene mine… og betraktet meg stolt.
Det var en kar som visste om snarveiene inne i ved dungen! Han ble behørig beundret og fikk en hel masse skryt før han ble loset forsiktig over til et område langt fra arbeidsfolk og traktorer. Der veden er ferdig stablet og ligger til tørk, hvor han kan leve og bo til han skal finne seg et lunere sted å overvintre.
Det er så man får et lite smil i magen, når man vet at det bor slikt adelsfolk i veden.
Du kan lese om fjorårets paddemøte her: Jeg ble så glad – det er ikke hver dag vi møter en padde.
–
Amfibier og krypdyr
Padde, frosk og salamandre er amfibier. De er virveldyr som er både landlevende og avhengig av vann. Firfirsle, stålorm, hoggorm, buorm og slettsnok er krypdyr (reptiler). Det er flere ting som skiller de to gruppene, blant annet at amfibiene har tynn, naken hud mens krypdyrene har skjell.
Trusler
Våre amfibier og reptiler er fredet etter viltloven og Bernkonvensjonen. Du har derfor ikke lov til å skade dem eller drepe dem. Man prøver også å beskytte deres leveområder. Blant de største truslene er nemlig nettopp ødeleggelse av leveområder og gyteområder, ved at f.eks. dammer fylles igjen eller dreners. Amfibiene er dessuten spesielt sårbare for forurensning på grunn av den tynne huden. Andre trusler er utsetting av fisk i gytedammer. De sårbare reptilene er dessverre truet også av at folk i uforstand eller redsel dreper dem når de ser dem.
Damfrosken har status kritisk truet, den store salamanderen er sårbar og spissnutefrosken, småsalamanderen (liten salamander) og slettsnok er nær truet (Artsdatabanken)
Padde
Vår padde heter nordpadde (Bufo bufo). Den finnes hovedsaklig langs kysten og er et lavlandsdyr. Men den er også funnet opp til 1000 moh. Det er fremdeles mye å lære om utbredelsen i Norge. De finnes i hvertfall så langt nord som Sømna og Visten.
Hunnen er størst. Hun er 8-10 cm og opp til 12 cm lang. Det er derfor sannsynlig at min adlige harremann er en dame. Hannene er vanligvis 6-8 cm lange.
De er grå, brune, rødlige og litt sjeldnere gulaktige. Bildet over kan gjengi «min» padde som litt gulaktig, men jeg er ikke sikker på om det bare er kameraet som gjør det.
Padder går gjerne istedenfor å hoppe. De har kortere bakben enn froskene, og hopper dårligere når de først hopper. De er vortete og tørre i huden, og kan skille ut giftstoffet bufonin hvis de blir irriterte. Det bør du ikke få i munnen eller på tynn hud.
I hovedsak er paddene nattaktive. Når vi oppdager padder på dagtid, er det ofte fordi vi har forstyrret dem. Da beveger de seg unna oss og blir lettere å få øye på. De trives både der det er tørt og der det er fuktig, både i skog og i kulturmark. Her har vi sett flere på beitet til hestene i år. De holder til i eller i nærheten av bringebær og ugresskratt. Stort sett finnes de altså ganske mange steder. Den kan godt være et stykke fra vann, siden den kun er avhengig av vann for gyting. På våren legger de egg i sjøer, tjern, langsomtrennende vann og dype dammer. Eggene legges i kjeder. Etter eggleggingen går padda på land igjen.
Når padda synger etter partnere, skal det visstnok høres ut omtrent som når en gnir en fuktig klut mot ei glassrute eller som en hund som klynker. Du kan lese mer om både amfibier og krypdyr på siden Skandinaviske amfibier og reptiler.
–
Jeg er så heldig at jeg har vokst opp i en familie hvor vi har hatt stor respekt og glede av disse vakre skapningene, både amfibier og krypdyr. Vil du se noen andre som er aldeles fordypet og inderlig begeistret for dem, så må du følge med neste gang det dukker opp et innslag med Dag Dolmen på tv (film på nrk.no – tar litt tid å laste opp). Jeg var (igjen) så heldig å ha ham i enkelte kurs på universitetet. Og det var en opplevelse!
–












Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 

