På vinteren kan man bli litt innestengt når man trenger rullestol på tur. Om man ikke har brøytede lite trafikkerte veier eller gode gangveier rundt seg (bilde: på tur langs vinterbrøyta utrafikkerte veier da Umah var valp og måtte haike innimellom).
Men nå er det vår – snøen og den verste etterpåsøla forsvinner fra veier og stier – og naturen våkner over alt. Småturene rundt gården er alt i gang. Og nå rykker det i den ordentlige turlysten – uansett hvordan formen er. Nærturer eller (med rette hjelpemidler) lengre turer. Noen dager er det godt å dra litt borti veien her. Andre ganger er det fantastisk å få komme opp i ny utsikt.

Opp i utsikten! Selbu foran mine… hjul
Det er et nasjonalt mål å få flere ut i aktivt friluftsliv og ut i naturen. Friluftsliv og natur er viktig for helse, forebygging av sykdom, rekreasjon, mestring, livskvalitet og mye mer. Men noen ganger er det ikke så lett. Slik er det blant annet for rullestolbrukere. Og det er viktig å dele informasjon om hvor og hvordan man kan komme seg ut på tur uten at det er så problematisk at man mister all gleden fordi ting ikke lenger (eller kanskje aldri har vært) like lett som når man har to ben som kan ta en overalt.
Natur og friluftsliv er som sagt før noe av det viktigste for meg og min livskvalitet. Jeg kunne godt tenkt meg å skrive litt om turmuligheter for rullestolbrukere – og friluftsliv i det hele tatt når man har begrensninger på grunn av sykdom eller skade. Jeg håper på at jeg får kommet meg ut mer, får gode hjelpemidler etter hvert og faktisk kan komme i gang med nettopp det.
Her kommer en liten forsmak.
–
Hvor og hvordan?
Det er mange som har prøvd og tenkt og tilpasset mye og mangt allerede. Et raskt søk på internett ga flere spennende resultater på allerede kartlagte turer for oss som trenger rullestol. Dette er ikke et fullstendig søk, men noen eksempler:
- Først og fremst – selv om artikkelen er litt gammel – slike overskrifter gjør at man blir glad: Vil ha rullestolene ut i marka (Namdalsavisa). Og når man leser ser man at dette ikke er utdatert informasjon, men midt i blinken!
- Friluftsrådet Nordmøre og Romsdal var vanskelig å søke på, men ved å bruke google fant jeg denne oversikten hvor rullestolvennlige turer er merket med en stjerne (*).
- Den Norske Turistforening (DNT) har mange gode artikler om friluftsliv for funksjonshemmede og om tilgjengelige områder. Søk igjen på «Rullestol» eller begynn med artikkelen om Friluftsliv for funksjonshemmede.
- Planlegg du tur til Kvinnherad? De skriver: Her finn du litt praktisk informasjon om rullestolturar i området vårt og har et eget nettsted om dette. Her er det mye detaljert informasjon.
- På UT.no finner du også forslag til turmål som kan nås med rullestol. Skriv «rullestol» i søkeområdet «Hvor vil du på tur». Jeg får i dag 43 treff på dette søket. På enkelte turmål står det skrevet litt spesifikt om rullestoltilgjengelighet og fasiliteter når du kommer frem. Andre steder står det lite. Jeg tror nok at jeg ville ringt og sjekket opp ståa før jeg dro avgårde der det ikke er skrevet ordentlig om rullestolbruk.
- På tur- og løypekartet til Oslo kommune kan du krysse av for å få info om rullestolfasiliteter, men ikke akkurat rullestolruter slik jeg ser det i farten. Man må vel imidlertid regne med at hvis det er rullestoltilrettelagt toalett eller fiskevann et sted, kan man også komme seg dit med rullestol. Og man kan krysse av for å få merket opp forskjellig typer tursti el. vei.
- Hva med Smøla? Der har de også kartlagt ruter og har informasjon om tilgjengelighet med rullestol.
Prøv deg på et søk du også. Finner du ikke noe for området der du bor? Spør i kommunen eller den lokale turistforeningen. Eller let etter annen info som kan brukes. Når det gjelder Selbu kommune, som er der jeg bor, har det for eksempel kommet en sykkelbrosjyre som nok kan være til hjelp for rullestolbrukere. Jeg ser at noen ruter egner seg like godt for meg som for sykkel. Mens andre ville jeg følt var litt for trafikkert.
Slike sykkelbrosjyrer finnes i flere kommuner, og kan være gode utgangspunkt (sjekk syklistenes landsforening). Jeg ville spurt kjentfolk, de som har skrevet brosjyren og kommunen om noen av turene egner seg også for rullestol. Spesielt i forhold til trafikk og til hindringer som smale broer, bratt terreng etc. Det er forskjell på fart, om man er gående eller kjørende i trafikken og mulighet for fremkommelighet på rullestol og sykkel.

Ops – her kommer jeg ikke over med stol selv om en kunne båret over en sykkel. Bra vi bare skulle ned for å drikke.
–
Noen »from the top of my mind» (og aldeles hulter til bulter) tanker om det praktiske
Det er en klar forskjell på hvordan man skal lese tilgjengelighets- informasjon avhengig av om man er helt knyttet til rullestolen eller slik som meg, har mulighet til å reise seg og være «fotgjenger» i korte økter. Jeg kommer meg f.eks. slik lettere over vanskelige felter, som bekker, siden jeg kan reise meg og gå ved siden av og styre den med joysticken et lite stykke (husk å lese kart for å se om det kan være små effektive omveier rundt hindringer). Å åpne grinder og andre slike småting vil også gå greit.
Noen turisthytter er tilpasset rullestolbrukere og andre ikke. Jeg ville ikke slite med trange fasiliteter på hyttene da jeg foreløpig bruker rullestol mest utendørs og nok kan gå fint inn og ut, selv om jeg er sliten etter turen. Andre vil være mer avhengig av ramper for å komme innomhus med stol, toalettfasiliteter og ellers god nok plass til å manøvrerer innendørs.
For meg vil det kanskje heller være en utfordring hvis det er mye folk på hyttene. Støy og stress er ikke så gunstig. Overraskelser kan også være ugunstige. For eksempel en gruppe som vil sitte sent og jodle litt. Noe som er veldig kos, men som for meg ikke kan tas etter en tur. Det er derfor like relevant å sjekke litt omkring hvor trafikkert hytter er eller bestemme seg for om man heller vil unngå hytter og ta dagsetapper eller sove i telt (er det områder hvor man kan overnatte i telt der?).
En annen utfordring for meg vil være at det er uforutsigbart når jeg blir så sliten at jeg ikke kan fortsette. Så å kunne avbryte nesten når som helst eller kunne slå leir nesten på øyeblikket, vil være viktig. Hvis jeg må avbryte og velger å overnatte, må det være lett å slå leir (noe man godt kan gjøre selv om man ikke er langt hjemmefra. Det er en opplevelse å sove ute, selv om man er sliten). Mat må kunne tas rett fra sekken og sengeleie lages på et vips. Romantisk bål osv krever energi. Kanskje får man til det en annen dag eller turpartneren gjør alt arbeidet.
Turer som går «i løkker» kan være smarte. Så man sjelden er langt fra hvile. Det er ofte det jeg praktiserer her hjemme. Jeg kan være lenge ute i naturen, men aldri lenger unna enn at jeg nesten ser hjem. Kjedelig tror du? Nånei, det avhenger av om man opplever der man er.
En annen ting å tenke på er om man skal (evt kan) dra alene eller om man skal dra på tur med bare sin nærmeste eller grupper med mer eller mindre kjente folk? Slikt er også personlighetsavhengig. Og også avhengig av dem man velger å gå sammen med.
Jeg har opplevd å bli fragått uten at noen brydde seg om å avtale møtepunkt eller høre om hvor langt jeg skulle. Det var en tøff opplevelse. Og det hadde lite å gjøre med glede og mestring, det skal være sikkert (bilde: Hvor ble det av menneskene? Kjør fortere da, mamsen!).
Men jeg har også mange ganger opplevd gleden med å være på tur med grupper hvor folk naturlig har gått foran, kommet bak, snakket litt med meg og med andre, gått på igjen eller falt bak… Hvor dynamikk har vært uavhengig av om noen bruker bein og noen bruker hjul, men heller avhengig av samtalen, av utsikten og av allverdens interesser for hva som skjer på turen. Og i slike grupper gjør det sosiale turen dobbelt så fin. Bikkjene elsker forresten stolen
. Bare som et apropo.
Andre ting man bør tenke på er hvordan en opp-pakking vil påvirke stolen? At man har godt regnbeskyttelse både for seg og for det elektriske på stolen. Hva skal man ha med seg, selv om det er kortere tur? Det finnes gode tips på nett.
Att og frem – frem og tilbake
Når man drar på tur er det noen ganger greit å dra fra a til b. Andre ganger er det greit å dra frem og tilbake. Hvis man selv har kjørt til a og ikke skal att og frem, er det ikke minst viktig å vite hvordan man skal komme seg fra b til a når turen en over. Kan man bli hentet på andre siden av ruten? Får man med rullestolen eller må den stå igjen til man får hentet sin egen transport? Da må man isåfall vite at rullestolen kan stå trygt imens.
På alle turer er det forresten viktig å vite hvordan man skal komme seg til og fra turområdet. Det er jo ikke bare-bare å reise rundt med rullestol i vårt land, noe vi rett som det er ser i media. Så ha det klart på forhånd så ikke turen blir ødelagt av at man plutselig møter diskriminering underveis. Den kampen får vi ta på andre arenaer – og ikke imens vi er ute på tur
. Planlegg godt og ha god tiltro til at alt skal gå flott. Tur, natur og friluftsliv handler om mestring og glede
!! Vi KAN!!
Ladingsmuligheter er en svært viktig ting å sjekke ut hvis man har elektrisk stol. Og at batteriet er i orden når man starter. Jeg tror jeg ville hørt med hjelpemiddelsentralen før langturer om de har noen tips. Mørkekjøring tærer nok f.eks. mer på batteriet og kan tulle med beregningene dine. Det samme med bakker. Det er veldig viktig at man ikke tømmer batteriet midt på turen og slik i realitet setter seg selv i «havsnød». Å ha mulighet til å få hjelp underveis og å legge opp til at man er innom forskjellige stasjoner underveis (f.eks. stopper ved hytte og spiser mens man lader stolen før man kjører litt lenger og legger seg i telt) kan være en praktisk løsning.
Hvordan begynne
Kort sagt bør man finne litt ut av hvor utfordringene er og hvor kan man fungere godt akkurat i forhold til sin helsetilstand og sitt utstyr. Vi som bruker rullestol er like forskjellige fra hverandre som alle andre (bilde: Er man praktisk anlagt, så er man praktisk anlagt…. Bruk av stolen til å dra inn trær til ved).
Mitt råd er å begynne med mindre turer for å få erfaring og som sagt, hvis man har mulighet, få noen råd fra folk som kjenner dine utfordringer og ditt utstyr.
Planlegg godt. Og så er det bare å la det balle på seg
. Og GOD TUR!!! Enten det er nærtur eller til en topp langt fra deg!
–
Kjenner du til nettinformasjon eller har informasjon om gode turmål for rullestolbrukere? Skriv dem gjerne ned et sted hvor de kan være til nytte for andre. Hva med å bruke f.eks. UT.no? Eller legg det på et eget område med gode søkeord, så kanskje folk finner det når de søker. Legg gjerne lenke her hvis du vil :-).
–



































Noen ganger er det bare slik at man er lykkelig. Rett og slett lykkelig.





Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
