I går tok jeg rullestolen opp i skogen for å plukke bær. Vi gikk en tur med Carmen og hundene her en dag, og da passerte vi en hel masse flott bringebær. Så sesongen er fremdeles på høyden!
Hjelpemiddel
Jeg hadde med med det vanlige – bøtte og bærplukker i tilfelle jeg fant blåbær. De hang så fint og vaiet i vinden bakpå rullestolen. Da jeg summet meg oppover veien satt jeg og tenkte på hvor lett det er å ta noen hjelpemiddler for gitt når de virker. Her om dagen gikk jeg altså en tur. Nå tok jeg rullestolen, fordi jeg når jeg kom frem skulle stå lenge å plukke. Og når jeg kom hjem skulle jeg fortsatt gjøre de vanlige daglige småting – og i tillegg rense bær og koke syltetøy. Målet er jo hele tiden å bruke den energien jeg trygt kan bruke, ikke bruke for mye og å føle meg tilfreds og i så god helse som mulig hver dag.
Denne fine balansen er det godt å endelig ha lært litt om. En dårlig dag skal være så positiv som mulig, og ikke bli verre. En god dag skal være en god dag, og ikke gi en dårlig dag etterpå 
. Da er det et poeng å bruke rullestolen allerede i begynnelsen av den aktivitetsøkten man tror kan bli litt lang for energinivået den dagen. Og det er da man må tenke behov og ikke bare føle behov. For når jeg planlegger slik, setter jeg meg jo i stolen når jeg er på dagens høyde i energinivå. Dette må hodet mitt hjelpe til med, for kroppen er jo i humør til å gå. Men dagen hadde ikke blitt den samme om jeg hadde skippet rullestolen. Garantert! Det har jeg jo prøvd før – i årevis. Med det resultatet at jeg endte opp med å ikke komme meg ut i skogen i det hele tatt.
Og på slutten av dagen plukket jeg bær fra busker som var tilgjengelige fra sittende stilling. Da var jeg altså sliten. Å gå hjem ville vippet meg langt over grensen. Men det slapp jeg jo. Kvelden og andre gjøremål gikk fint, så jeg var ikke for sliten. Slik fungerer et hjelpemiddel når det er optimalt.
Det er lett å glemme at det er på grunn av hjelpemidlet at man fungerer som om man ikke trengte hjelpemidlet
Bær(re) lekkert
Men tilbake til bringebærene. Det var en herlig dag, som rommet store flotte bær!
Noen hang så høyt at jeg måtte strekke meg for å hente dem ned fra inni grantrærne. Det duftet nydelig av bær og skog.
Det ble to kilo bær på meg, fra bare to kratt. Og omtrent ingenting å rense bort. Midt inne i skogen snublet jeg over en ripsbærbusk i blant andre buskevekster. Så da plukket jeg ripsbær også – og blandet det opp i.
Vel hjemme kokte jeg opp bærene, hadde i en pose Jam og lot det koke i noen minutter mens jeg rørte hele tiden. Jeg tok bærene av varmen og blandet i sukker (mellom 1/2 og 1 kg sukker). Oppskrift og fremgangsmåten sto på Jam posen. Jeg har ikke egentlig laget så mye syltetøy i mitt liv, men har akkurat fått et lite oppfriskningskurs av Roberst vennlige mamma . Og det er virkelig enkelt!
Så frøys jeg ned syltetøyet i små porsjoner. Jeg liker å fryse det meste, siden jeg fremdeles føler at tilværelsen er så ustabil at jeg ikke vet når jeg får nydt ting jeg tilbereder. Jeg kunne ha brukt frysejam, men brukte den vanlige.
Ikke de store mengder, men det blir nok herlig å finne til vinteren. Jeg drømmer om å ta opp en boks, varme opp syltetøyet og helle det over en skål hjemmelaget is til vinteren. Mmmmmm!
–
Jeg fikk litt blod på tann. Kanskje blir det noen flere turer. Litt om gangen gir jo en del til slutt. Hvordan går det med din bærhøst?
–
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
