Feed on
Posts
Comments

Da er det udiskutabelt vår. Over 14 dager tidligere enn i fjor dukket svarttrost hannen opp i dag. Trekkfuglene kommer til hagen!

Og i går fløy en due rett forbi stuevinduet. Vanligvis hører vi kurringen først, og de har vel ikke blitt registrert som trekkfugler på vårtegnene mine enda. Men det er jo bare en bommert fra min side. Ringduene (Columba palumbus) overvintrer hovedsaklig i Vest-Europa og kommer til oss i mars, april.

Åja – og så må jeg ta med at vi så årets første møll (nattsvermer) på stuevinduene 14. mars. Og hakkespettene er aldeles overyre for tiden. Svartspetten underholder oss veldig i skogen med sin ljomende tromming og makelokkende oppførsel. Den danser formelig oppå høyspentmastene. Vi får satse på at de ikke gjør så mye skade, for det er ikke så populært hos noen… At de ER der får vi menneskene nok bare finne oss i. For jammen får de til flott lyd i mastene!

Etter å ha sporet en stund (se En god dag i skogen, del 1) strakte jeg på ryggen og sto og hvilte blikket utover skogen. Da fikk jeg øye på noe som fikk meg til å le høyt og hjertelig. Langt der borte over trærne, stakk det opp noen stolper – og tydelige tegn på den evigvarende kampen mellom natur og menneske. Jeg har jo tidligere skrevet om svartspetten flere ganger. Og «when it rains»…. osv. Her var den igjen.

Og ikke noe småtteri av tilstedeværelse heller. Både av spett og menneske. Her var det en rekke hull som var igjenmurt, en kunstig spett som liksom skulle okkupere territoriet OG for sikkerhets skyld – en kasse for i tilfelle den elend… den der fuglen absolutt skulle bosette seg der likevel.

Kostelig!!

Og selvfølgelig har det vært nettopp det den ville. Bosette seg på stolpen, mener jeg. Så det var en rekke nye hull på stolpene. Det ene hullet så bebodd ut, uten at jeg fikk det bekreftet. Men se – her henger det massevis av fjør. Av en eller annen grunn fikk jeg en følelse av ugle, uten å ha noe ordentlig å henge den følelsen i. Jeg kikket som snarest under reirhullet etter rester av… noe. Men fant bare gamle fliser etter flaggspettens utgraving, og litt skit. Jeg får snike meg dit igjen ganske snart.

Planlegging av høsting og bare nytelse av skogen
Så begynte veien hjem. Jeg koset meg med slikt som hører våren til. Det er faktisk fremdeles frost i bakken her og der. Hvitveisen står vakkert i skogen nå, uten så mye annen konkurranse. Det er fullt av fugl som har gjemt redene sine litt for godt for meg. Og nakne, gamle trær var dekorative i området – dette må være en Selbu-twist (bilde nr 3, under)?

Og så fikk jeg et hint om hva jeg skal høste til .. øøh høsten. Se hvor tett det står med einerbær!

Noen flere fuglevenner
De siste små opplevelsene kom da jeg begynte å nærme meg gården, og altså begynte å bli litt for sliten så bena ville streike litt (se del 1). Da dukket først en svarthvit fluesnapper dame opp. Litt lenger borte i veien kom det en munk! Jeg ble kjempebegeistret :-) . Begge disse damene har nok kanskje rede i nærheten.

Jeg smøg også på noen virkelig små tasser som fløy rundt mellom trærne. De så ut til å foretrekke furu, men jeg ble ikke helt klok på hvilke fugler det var. Nå var jeg imidlertid nære nok gården til at jeg kan ta meg en tur med rullestolen og sette opp stativet mitt senere (det blir nok en stund før neste lange gåtur).

Kvelden ble litt febervarm og litt skjelven. Men OI for en fin tur jeg hadde. På slutten kom svalene og stupte ned mellom trærne, som om de sa: «Hei!! Der var du! Vi fant deg ikke på gården i dag» :-) . Det føltes som om jeg ble hentet hjem. Det er en enorm verdi og livskvalitet i det å ha tilgang på natur i nærmiljøet.

Jeg håper du koset deg litt sammen med meg denne gangen også.

(klikk på bildene for å få dem større)

Har du hørt svartspetten noen gang? Hør den her, på denne lille videoen.

Gamle historier sier at svartspetten varsler regn når den roper i sin flukt (historien om Gjertrudsfuglen). Men sannheten er vel at dette er lyden den har, regn eller ei. På dette lydklippet høres begge lydene dens, beskrevet slik i Svein Haftorns «Våre fugler», 1985:

I motsetning til de fleste spetter som regel lett å bestemme på låten: i flukt et kraftig kri-kri-kri-kri, også gjengitt som krrykk, krrykk….; etter at den har slått inn i et tre høres et vidtlydende, klagende kieee.

Jeg klarte heldigvis å sette sammen en video som ikke var så dårlig i billedkvalitet at den ikke kunne vises :-) . Jeg har også tatt meg en liten runde og har funnet et par andre morsomme spor etter svartspetten.

Sportegn

Svartspetten lever av insekter, særlig maur og biller. I tørre trær kan du finne sportegn etter den der den har hakket etter f.eks. stokkmaur. Det ligger ofte lange fliser etter den; revet opp og kastet til siden. Dette er sannsynligvis  et svartspett-»åsted» .

Skadeverk
Låven vår er full av hakkespetthull, med stor sannsynlighet etter svartspetten og kanskje også gråspetten. Men vi synes ikke dette er skadeverk. Vi er så glad i disse fuglene, at for oss er dette spor etter storfint besøk.

Men man kan jo skjønne at enkelte spor kan betraktes som skade. Dette stolpehullet (klikk på bildene under) er også sannsynligvis spor etter svartspetten – et reirhull på et svært ugunstig sted. Det er ikke vanskelig å skjønne at et slikt hull svekker styrken i stolpen.

Som dere ser er det gjort et forsøk på å skremme/ gi inntrykk av at denne stolpen er opptatt – ved at det er satt opp en kunstig spett på stolpen. Enten ble den kunstige hakkespetten satt opp som følge av at reirhullet var oppstått, eller så har ikke akkurat effekten vært som ønsket (jeg tipper det siste).

Øverste pilen viser et reirhull, like over hodet på «territorieeieren».

Hakkespetten er fredet, så det skal nok atskillig mer til enn dette for at man skal få felle den. Heldigvis.

Man får bare prøve å avverge skader så godt man kan, reparere det som alt har skjett – og så bli glad i disse flott fuglene! Da er det mye lettere å glede seg over ett hull enn å erge seg.

For meg er det akkurat like lett å se slike hull i et positivt lys, som det er å se på rynker som vakre tegn på liv og glede :-) :-) .

Les mer om hakkespettens livslystsspor og tiltak på NOF sin side: Spetteskader på bygninger

Den 1.1.2010 er det i følge statistisk sentralbyrå (ssb) 4004 innbyggere i Selbu.

Det er beregnet at det er mellom 2000 og 4000 hekkende svartspettpar i Norge.

Hvis vi tar det første tallet – 2000 – vil det si det samme som at hvis man tok alle nåværende innbyggere i Selbu og spredte dem rundt i landet parvis – ville det vært like lett å treffe på to selbygger som to hekkende svartspetter på et sted nær deg….

Hvis vi tar det andre tallet – 4000 – kan vi spre selbyggen en og en på samme måte, og la dem finne seg en partner hver. Det vil prosentvis være større sjanse for å treffe en selbygg, men man skjønner jo at det fremdeles er ganske få i den store sammenhengen.

Og så skal man huske at disse «selbyggene» ikke slår seg ned hvor som helst. De holder seg helst sør for nordland, selv om noen få par trekker lenger nord enn som så.

Og ps – husk at du må lete i trærne…

Se utbredelseskartet her: Norske Fugler

Hehe :-)

Heldige, heldige oss! I dag har vi hatt det privilegium å observere en svartspett ved reirhullet sitt, noen kilometer herfra. Og inni stammen summet det av unger.

Svartspetten er en såkalt nøkkelart blant skogens fugler. Det vil si at dens tilstedeværelse er viktig og gjerne også avgjørende for mange andres tilstedeværelse. Det har blitt registrert at opp til 10 forskjellige fuglearter og 3 pattedyrarter har benyttet gamle svartspetthull til overnatting og yngling.

Reirhullet er høyere enn det er bredt, hakkes gjerne, som her, ut i furu eller osp, gran og noen ganger kraftledningsstolper. Hullet er omtrent ca. 12 x 10 cm stort, og kammeret 37-60 cm dypt, og befinner seg 5-10 meter over bakken. Det kan være mellom 3 og 6 unger der inne. Omtrent fire uker etter at de ble klekket (12-13 døgns rugetid), vil de komme ut av reiret. Ungene fores over en måned etter at de har forlatt reirhullet – gjerne av hannen.

Dette reirhullet var kanskje ikke av de dypeste, i og med at vi så halen bevege seg der inne når voksenfuglen var på plass. Men på den annen side – dette er en stor fugl. Satt den litt over fuglungene, og med stumpen i været, kan nok hullet fort ha vært dypt likevel.

Svartspetten er en ganske stor hakkespett. Den er nesten en halv meter lang (48cm). Begge kjønn er svarte med rødt på hodet. Hannen har hele issen rød, mens hunnen har bare en rød flekk. Det vi har sett på i dag er altså en hann. Men vi hørte to fugler i området, så hunnen var nok i nærheten.

Det finnes mellom 2000 og 4000 svartspettpar i Norge. Et par okkuperer gjerne et territorium på ca 5 km².

Dette var en av disse dagene da kameraet ikke var godt nok. Så jeg blir nødt til å begynne å spare til et skikkelig godt ett! Helst ett med magiske egenskaper. For når man har slike flotte naturopplevelser, får man nesten lyst til å krype inn i dem.

Foreløpig må jeg jo være veldig fornøyd med det jeg fikk til med Olympusen min. Klikk på bildene for å få dem større.

Jeg fikk noen dårlige videopptak (Olympusen det også) med gode lydopptak. Hvis noen vet hvordan jeg kan få lydopptaket ut av videoen – så rop!!

Svartspetten kalles forresten også hølkråke, regnpip, treknarr, vækurr, svartjårtru og gjertrudsfugl (kilde). Les noen fakta om svartspetten her og her (kilder).

Vårtegn 2010

Dette innlegget skal få være et vårtegninnlegg som jeg oppdaterer ettersom vårtegnene kommer, selv om de kanskje får sitt eget innlegg i tillegg. Vidunderlige lenkemuligheter :-)

———————–

Når jeg begynner - i slutten av mars – ligger fremdeles sneen over bygden. Selbusjøen er islagt. Temperaturen om dagen veksler mellom 2-3 pluss og 2-3 minus. Det er ikke mye nedbør for tiden. Veiene har tinet frem og har vært sporet og tunge å kjøre i over en uke. Alle stikkrenner og rør under veiene har frosset til i år, så vannet står høyt i veikantene og graver unna mye grus.

Tunet har tinet frem og har også begynt å sette seg, så det ikke er så sølete lenger. Sølespor i huset etter mange lykkelige labber, varte bare noen få dager i år. Det har tørket fort opp rundt huset.

Jordbær»bedet» titter bare såvidt opp av snøen. Kjøttmeisen jobber med noe oppe i grillen.

De første kattlabbene/puselabbene/gåsungene synes, men jeg er usikker på om de kan ha overvintret…

Det er tinet langs husveggen i solsiden, men ikke antydning til noe som dukker opp.

———————–

———————–

VÅRTEGN

———————–

Bokfinken – 28. mars. Den første trekkfuglen vår i år. Grønnsisiken og gråsisiken var allerede her, men siden jeg har sett dem i ny og ne hele vinteren i mindre antall, tar jeg den ikke med.

———————–

———————–

Rådyr  – 30. mars. I år kan vi nesten kalle rådyrene et vårtegn. For i år har det vært så mye gaupe  i nærområdet. I fjor var det flere som foret rådyrene rundt her, og vi så jevnlig 5-7 dyr. I år har det vært lite foring som vi har sett. Rådyrene har nok trukket til andre, tryggere områder og de vil kanskje helst ikke fore dem tilbake til rovdyrterreng. Jeg så de første rådyrene rundt gården for 4-5 dager siden. Og i går gikk fem stykker på jordene nedenfor nabogårdene.

———————–

Lønn i knopp – 31. mars. Tuntreet har knopper som venter. Hun kommer til å blomstre på nakne grener om en måneds tid.

———————–

———————–

Svarttrost – 31. mars. Og i mens jeg satt her og startet vårtegninnlegget mitt, kon årets første svarttrosthann innom :-) . Så trivelig!! Jeg, som er litt sliten for tiden, fikk aldeles tårer i øynene og slet med å få knipset den. Men det ble da et lite bilde.

Verden er noen ganger veldig snill. Akkurat når man er så sliten at alt man vil er å ligge helt stille og bare skrive litt, så dukker våren opp utenfor vinduet og sier mykt «heihei, jenta mi».

———————–

Svarttrost hunn, 2. april. Hunnen og ungfuglene kommer til landet etter hannfuglene. I fjor kom hannen den 2. april. Så i år ligger de kun noen dager tidligere i ankomst.

———————–

———————–

2. April – Gressløk fra overvintret potte i hagen stikker opp av jorda som det første grønne.

———————–

———————–

4. april - plutselig spruter våren frem i hagen. Jeg må nesten få lenke til en rekke bilder her :-) .

———————–

———————–

11. april - hagens første hestehov

Den første sommerfuglen flyr rundt på verandaen.

Fluene er også aktive nå, men de har ikke vært i gang så lenge. På låveveggen så vi både edderkopper og en bille i dag.

Det er frost like under overflaten. Jeg prøvde å grave litt i går, men det er ikke mulig.

Annet enn i den varmeste skråning, i kompost og inn til bygningene. Der er det meitemark nå :-) .

Og der det er den aller minste sjanse, begynner ugresset å piple frem. Iiiik

———————–

———————–

———————–

13. april - hørte tranene første gang nede fra Nea

———————–

———————–

14. april kom det flere nye fugler til gårds :-)

Linerler

Rødstrupe (samme dag som i 2009)

Rødvingetrost (første gang i hagen)

For ca 4 dager siden så jeg dessuten noe jeg trodde var sangeren. Men den var så rask… og i motsol. I dag (14. april) fikk jeg imidlertid knipset den (fortsatt i motsol) så nå vet jeg at sangeren har kommet. Jeg tror det er gransangeren. Den kom 14. april i fjor også :-) . Men i år tror jeg altså at den har vært her noen dager før jeg fikk se den ordentlig.

28. april. Lerka i forsiktig knopp og begynnende blomst.

2. mai. Bjørkefinken kom.

2. mai. Isen på Selbusjøen gikk innover v Sjøbygda. Det snør ganske mye.

5. mai Drektige rådyr

9. mai Rødstjert, nykomling i hagen

11. mai Snøfall på snøfall. Haren hopper rundt på jordene.

-

12. mai Bl0mstring

-

15. mai Svarthvit fluesnapper kom til kassen vår og startet hekking.

15. -16. mai Naboen forteller at gjøken gol før skogen ble grønn (i disse dager). Jeg protesterte og sa at vi må betrakte det som samme dagen, siden dette var i disse dager da det virkelig begynte å grønnes…. Men jeg tror kanskje ikke jeg har rett i at det gjelds ;-) . Vi har da ett tegn på at det blir en bra sommer (linerlene) og ett tegn på at det blir en dårlig sommer (gjøken gol før det ble grønt i skogen). Så nå får vi se, da!

I hvertfall – gjøken har kommet til nabolaget.

16. mai Lerk og lønn i blomst. I fjor (2009) blomstret de tidligere, og var i full flor den 4. mai. På denne tiden har også løvetann kommet, bjørka har museører, syrinen likeså. Det er halvgrønt iblantet grått i plen og på jorde. Ugresset har kommet lengst.

17. mai Svartspett reirhull

18. mai Siste snøflekken ble borte fra jordene våre

19. mai Låvesvalene kom. I fjor kom den MYE tidligere, 27. april.

Ca 19. -20. mai så vi de første flaggermusene rundt huset. To store krabater som det var klin umulig å ta bilde av :-)

28. mai Årets første tårnseilere føyk forbi. Hele åtte stykker!!