En fortellerblogg
mai 15th, 2012 by KariVO
Men kanskje ikke av den grunn du tror. Vi har nemlig en hage full av hundehår! Både Umah og Kira røyter friskt i perioder. Og dette blir ikke bare til hybelkaniner her inne, men også utendørs. Kan vi kalle dem frittgående?
De er i hvertfall populære på denne tiden av året. Det er mange forskjellige fugler som ønsker å polstre redene sine med deilig ull. Og nå vet vi at vi har grønnsisik rede et sted i nærheten også 
.
–
Vi har forresten minst to svarthvitfluesnapper hanner her. Vakre fugler!
mai 8th, 2012 by KariVO
Nå flyr han fra kasse til kasse for å bestemme seg for hvilke han skal okkupere til hunnene kommer etter. Han vurderer vel sin form og sin iver… Skal jeg ha en dame eller to?
Så utrolig vakker han er der han spekulerer og funderer . Det blir vel å tenke dobbelt opp det. Og det må de nok om de skal ha to damer.
Og så mye sommer han har med seg!
-
6. mai (altså for to dager siden) var den første dagen i år da jordene våre tomme for snø. Dagen før lå det bare to små flekker igjen, og de ble hentet av et vårlig snøfall.
Og i går gikk den siste snøen inne hos hønene. Tenk, den store brøytehaugen!! Nå er den borte .
jun 11th, 2011 by KariVO
Vi følger godt med på kassene for tiden. Og det er minst fem kasser som er bebodd.
På låveveggen har rødstjerten faktisk slått seg ned. Nå krangler de med låvesvalene om luftrommet … og kassetaket (kassen til venstre på bilde to er rødstjerten sin). Svalene er skikkelig ufordragelige, egentlig. Jeg håper ikke de lykkes i å mobbe rødstjerten helt vekk. De ligger til og med i bakholdsangrep iblant!! Jeg synes de skal tenke litt mer på å produsere sine egne unger, tullebukkene..
–
Oppe i hagen har vi en kasse med svarthviten, som altså da endte opp med en av de to kassene den prøvde å okkupere.
–
I den andre kassen oppe i hagen, har en kjøttmeisfamilie slått seg ned. Og lenger nede i hagen finner vi en kjøttmeisfamilie til.
–
Over tunet holder blåmeisen til i en blåmeiskasse. Svalene har prøvd å mobbe dem også. Men det resulterte i et regelrett luftslagsmål og slik nærkamp likte ikke svalene. Blåmeisen er derimot som en liten terrier. Den rister seg og ser ut til å synes slikt bare er litt oppfriskende. Og så flyr de bare mer energisk og (i følge svalene) frekt att og frem mellom kassen og det store verdensmatfatet. Så nå holder svalene seg unna. Men (kremt).. jeg håper ikke blåmeisen får store unger. Det er bare akkurat plass til blåmeis i normalstørrelse i det hullet der.
–
Noen dager nå har jeg vært litt rastløs og har klødd meg veldig i hodet. For en stund var det seilere innom hver dag. En dag var de så selskapelige at jeg faktisk hylte av skrekk en gang de snittfløy litt vel nære meg . Tøffinger!! Det var så luggen fløy over bakhodet på meg av vinddraget bak dem.
Og jeg skulle gjerne sett at de slo seg ned i kasse de også. Men vi har nok ingen som passer perfekt. Så snart vi får det til, skal vi prøve å få en kasse opp høøøøyt på bakveggen av låven. Jeg tør IKKE klatre høyt nok, så jeg har foreslått at vi prøver å montere dem innenfra *glis*. Det burde jo gå. Og da kan vi lurkikke innenfra også…. Vi kan f.eks. montere glass/hardplast i bakveggen av kassa og dekke dette med en plank som kan vippes forsiktig tilbake fra innsiden…. (drømme drømme).
Fremdeles er det kasser som er ubebodde. Noen regnet vi med at ville måtte gå seg litt varm over tid. Og de har blitt vurdert. Linerlekassene blant annet. Men det var rødstjerten som vurderte dem, og de valgte altså en stærkasse. Andre kasser står kanskje litt tett. Så til høsten får vi vurdere om noen skal flyttes.
–
Å henge opp kasser rundt omkring er en av de små tingene som betyr mye for mange små . Litt hjelp til snekring og opphenging og resten gjør seg selv. Vips så er det fem nye familier. Og det er bare hittil i år. Det kommer nok flere kull hvis sommeren har tenkt å fortsette slik som dette.
Har du noen som kan hjelpe deg med en kasse eller to? Kanskje du skal tenke på å spørre om det? Kasser kan man også få kjøpt, og da er det bare opphengingen som er utfordringen. Og en liten sjekk sånn hvert år eller annenhvert år på om kassen må ryddes. Men stort sett klarer fuglene det også selv. Jeg har hatt kasser som ikke ble ryddet på minst 10 år. Og der hadde jeg det edlesteste av alt besøk – seilerne.
Eller er du en av de som fikser slik på et blunk selv? Da kanskje du kan foreslå å hjelpe noen andre? Kanskje noen i din nærhet ville trivdes med å få en slik liten familie i hagen sin? Hvis alle flinke kasseopphengere bidrar med èn ekstra kasse til en nabo eller venn, så blir det mange flere kasser og entusiaster rundt omkring!
mai 8th, 2011 by KariVO
I dag har svarthvit fluesnapperen kost seg baki hagen. Siden jeg skal skrive litt om den, har jeg googlet etter detaljer. Da fant jeg tilfeldigvis den spennende nettsiden til naturvern.com – et firma som har spesialisert seg innenfor biologisk myggfjerning via vern av fugler og flaggermus.
Noen ganger blir jeg bare SÅ glad! Jeg mener WOW! Dette funnet var et slikt som gjør at jeg rett og slett spreller overlykkelig i stolen min og Robert sier: «Hva…?!» Ordene biologisk myggfjerning, fugler og flaggermus var nok til at han skjønte det hele denne gangen . For dette er noe vi har snakket om før.
Men tilbake til firmaet naturvern.com. De samarbeider med biologer og gir konsulenttjenester til kommuner så de kan reduserer bestander av mygg og knott ved å skape gunstige vilkår for fugler og flaggermus som er naturlige myggfiender. Mye handler om å oppmuntre mygg og knottspisende fuglearter til hekking og å tilby både hvile- og yngleplasser til flaggermus.
Du kan lese mer om deres kommunale tjenester, om de forskjellige »myggfiendene», om kasser og naturvern på deres side naturvern.com. Det er også mulig for privatpersoner å kjøpe kasser av dem. De forhandler SCHWEGLER fuglekasser laget av et spesiell patentert blanding av betong, sagflis og leire. Jeg vet ikke prisene, men disse kassene forhandles også av flere, så det går an å søke litt omkring dette.
Som dere skjønner fant jeg nettsiden til dette firmaet først i dag. Informasjonen jeg finner om fuglene og kassene er kjempeinteressant. Og jeg blir veldig glad hvis noen kan fortelle mer om erfaringer som er gjort med slik myggfjerning (gi meg gjerne et tips).
Men det som gjør meg mest glad er selve ideen. Istedenfor å bruke kjemikalier kan kommuner sette opp fugle- og flaggermuskasser og lage gunstig miljø for disse artene. Som privatpersoner kan vi bidra i vårt eget nærmiljø – hagen/gården.
Det sies her at om man får etablert noen slike rundt hagen vil man ha merkbart mindre plager av mygg og knott i løpet av et par år.
Vi har som nevnt snakket om dette før – da om flaggermus og mygg - etter at vi så et program i fjor hvor de fortalte at en flaggermus spiser mellom 1000 og 3000 mygg i døgnet. Vi kunne tenkt oss å bygge kasser og slik lokke til oss flere.
Og her kan man altså også lese at en svarthvit fluesnapper spiser mellom 3000 og 7000 mygg i døgnet. Ett svarthvit par kan ta knekken på en million mygg i løpet av 60 sommerdøgn (kilde: professor i biologi ved Universitetet i Oslo, Glenn-Peter Sætre sier dette til Ságat.no). Da er det jo kjempegodt nytt at svarthviten ser ut til å sette pris på kassene vi har satt opp. Vi får bare fortsette å sette opp noen flere. Og det er flere fugler som er gode myggspisere. Det nevnes blant annet rødstrupe (*nynne nynne* begynner å planlegge rødstrupekasser).
Med kasser for både fugler og flaggermus har man myggbekjemping både dag og natt. Og dette er ikke bare nyttig for oss. For hestene vil jo også dette faktisk spille en rolle i forhold til insektsirritasjon. Det er selvfølgelig ikke noen tilfeldighet at flaggermusa vi ser holder seg mye over beitene til hestene. De insektsetende fuglene også. Det er nok mye insekter der, som tiltrekkes av hestene og miljøet rundt dem.
Så her er det bare fine greier hele veien. Vi har oss og hestene som lager fine forhold for insektene som lager fine forhold for fuglene og flaggermusa – som igjen lager fine forhold for oss og hestene…. Og midt oppi dette blir det masse trivsel . Sånn som i dag da vi satt og så svarthvit fluesnapperen synge for å tiltrekke seg hunner til kassene.
Noe som er enda morsommere oppi alt dette er at like før jeg la siste hånd på dette innlegget, gikk jeg ut på verandaen for å rope inn bikkjene. Og vet dere hvem jeg traff der? Jo – årets første flaggermus 
!
–
jun 29th, 2010 by KariVO
Redeplassen stengt
Det hadde dessverre gått aldeles galt med blåmeisungene våre, oppdaget vi her om dagen. Vi gjorde vårt beste for at ikke noe skulle gå galt, men så var det altså naturen selv som lagde krøll. Det ble brått stille i redet en av de dagene da det var som kaldest og mest regnfullt. Det var en god del fugleskvatring den morgenen, så jeg trodde faktisk de var flydd ut. Men noe galt hadde altså skjedd i stedet. Jeg har hørt at fugleobservatører har sett at det er en del dødelighet blant fugleunger på grunn av kulde i år.
Fyllt av redemateriale mellom murveggene
Det kan være så mangt annet også: sykdom, andre fugler? Det er ikke lett å vite.
Nå er de i hvertfall ordentlig begravet. Og redet er ryddet bort og stengt. Det var ikke noen gunstig redeplass. Til neste år skal vi heller sette opp noen trygge og gode fuglekasser.
Vi oppdaget forresten hva som var skjedd fordi foreldrene var tilbake. Sannsynligvis for å rydde redet til omgang nummer to og vi ville forte oss å stoppe ny egglegging.
Litt av redematerialet
En annen ting vi fant var at veggen besto av redemateriale fra bakkenivå til under vinduet. Dette har nok vært en populær plass i mange år!
Her ser dere bare en brøkdel av det vi fjernet.
Det var både mose, gress, hundehår og noe som så ut som elghår i redematerialet.
Og et stykke under fugleungene (flere cm, så det er tydelig fra et annet år) lå det gamle uklekkede egg.
De ble også begravet under kirsebærtreet vårt.
Gamle egg nede i veggen
De fikk være en del av magien istedet, alle sammen.
Moren og faren er nok igang med omgang nummer to et eller annet sted snart. Og det er jo ikke sikkert de hadde fått til flere hvis disse skulle fostres helt opp. Så noen kommer nok til fordi andre blir borte.
Slik er jo livet.
–
–
–
Men det skjer fine ting også!
I går kom det en kraftig sommerstorm med torden og lyn. Vi sprang rundt og reddet inn noen småting da Robert oppdaget en annen nestentragedie. Veggen på fuglekassen til svarthvit fluesnapperen sto vidåpen og redet lå åpent for stormen. Veggen må rett og slett ha blitt sugd ut.
Illustrasjon av oppblåst fuglekassevegg
Så ble det igangsatt redningsaksjon. Under lyn og torden sto jeg under en mast med en lang pinne og viftet til jeg fikk smekket veggen på plass. Jeg var ganske omhyggelig med å velge meg trepinne og ikke metall…. Så lette jeg langs hele skogkanten etter eventuelt utblåste unger. Da jeg sto under kunne jeg nemlig bare se at selve redet fremdeles lå der inne – men jeg så ikke fugleunger.
Det regnet og blåste og var aldeles nistrist. Men imens jeg lette (og lyttet) kom fluesnapper hunn og hann til redet og føyk inn. Og der ble de leeeenge.
Da stormen hadde løyet fikk vi endelig svar på hvordan det hadde gått. Hunnen og hannen var i full gang med foring – og inne i kassen skrålte det ivrig! Jippy!!! Nå er det bare om å gjøre at det holder seg godt og varmt så alt tørker opp inni der. Det er jo ikke sikkert det ble vått heller, siden veggen som blåste ut ble stående opp som et halvtak.
Har du sett hvor grønt det ble etter stormen!! Alt støv og rusk var blåst og regnet bort.
Tenk for en opplevelse de små stakkerne har hatt!! Det er godt mamma og pappa ikke blåste bort
mai 24th, 2010 by KariVO
Etter å ha sporet en stund (se En god dag i skogen, del 1) strakte jeg på ryggen og sto og hvilte blikket utover skogen. Da fikk jeg øye på noe som fikk meg til å le høyt og hjertelig. Langt der borte over trærne, stakk det opp noen stolper – og tydelige tegn på den evigvarende kampen mellom natur og menneske. Jeg har jo tidligere skrevet om svartspetten flere ganger. Og «when it rains»…. osv. Her var den igjen.
Og ikke noe småtteri av tilstedeværelse heller. Både av spett og menneske. Her var det en rekke hull som var igjenmurt, en kunstig spett som liksom skulle okkupere territoriet OG for sikkerhets skyld – en kasse for i tilfelle den elend… den der fuglen absolutt skulle bosette seg der likevel.
Kostelig!!
Og selvfølgelig har det vært nettopp det den ville. Bosette seg på stolpen, mener jeg. Så det var en rekke nye hull på stolpene. Det ene hullet så bebodd ut, uten at jeg fikk det bekreftet. Men se – her henger det massevis av fjør. Av en eller annen grunn fikk jeg en følelse av ugle, uten å ha noe ordentlig å henge den følelsen i. Jeg kikket som snarest under reirhullet etter rester av… noe. Men fant bare gamle fliser etter flaggspettens utgraving, og litt skit. Jeg får snike meg dit igjen ganske snart.
Planlegging av høsting og bare nytelse av skogen
Så begynte veien hjem. Jeg koset meg med slikt som hører våren til. Det er faktisk fremdeles frost i bakken her og der. Hvitveisen står vakkert i skogen nå, uten så mye annen konkurranse. Det er fullt av fugl som har gjemt redene sine litt for godt for meg. Og nakne, gamle trær var dekorative i området – dette må være en Selbu-twist (bilde nr 3, under)?
–
Og så fikk jeg et hint om hva jeg skal høste til .. øøh høsten. Se hvor tett det står med einerbær!
–
Noen flere fuglevenner
De siste små opplevelsene kom da jeg begynte å nærme meg gården, og altså begynte å bli litt for sliten så bena ville streike litt (se del 1). Da dukket først en svarthvit fluesnapper dame opp. Litt lenger borte i veien kom det en munk! Jeg ble kjempebegeistret . Begge disse damene har nok kanskje rede i nærheten.
Jeg smøg også på noen virkelig små tasser som fløy rundt mellom trærne. De så ut til å foretrekke furu, men jeg ble ikke helt klok på hvilke fugler det var. Nå var jeg imidlertid nære nok gården til at jeg kan ta meg en tur med rullestolen og sette opp stativet mitt senere (det blir nok en stund før neste lange gåtur).
Kvelden ble litt febervarm og litt skjelven. Men OI for en fin tur jeg hadde. På slutten kom svalene og stupte ned mellom trærne, som om de sa: «Hei!! Der var du! Vi fant deg ikke på gården i dag» . Det føltes som om jeg ble hentet hjem. Det er en enorm verdi og livskvalitet i det å ha tilgang på natur i nærmiljøet.
Jeg håper du koset deg litt sammen med meg denne gangen også.
(klikk på bildene for å få dem større)
mai 15th, 2010 by KariVO
Plutselig var den her og sjekket forholdene. Her så vi den i fjor også, men det var noe stridigheter med blåmeisen. I år har vi sett blåmeisen bygge under et låvevindu, men nå har jeg ikke sett noen aktivitet så kanskje de er på flyttefot. Kanskje det ikke var bra nok der likevel? Håper ikke det blir slossing om kassa.
Vi må få opp masse kasser!
–
PS – den 11. mener jeg at jeg så steinskvett rundt postkassen vår. En som jo forresten ikke bygger i kasser i det hele tatt, verken fuglekasse eller postkasse. Som navnet tilsier, legger den visst helst rede i tilknytning til steinheller eller i hulrom.
Jeg håper den er i nærheten fremdeles så jeg får dokumentert den med bilde, siden jeg er litt usikker *ivre-ivre*. Den virket nemlig så stor.
mar 31st, 2010 by KariVO
Dette innlegget skal få være et vårtegninnlegg som jeg oppdaterer ettersom vårtegnene kommer, selv om de kanskje får sitt eget innlegg i tillegg. Vidunderlige lenkemuligheter
———————–
Når jeg begynner - i slutten av mars – ligger fremdeles sneen over bygden. Selbusjøen er islagt. Temperaturen om dagen veksler mellom 2-3 pluss og 2-3 minus. Det er ikke mye nedbør for tiden. Veiene har tinet frem og har vært sporet og tunge å kjøre i over en uke. Alle stikkrenner og rør under veiene har frosset til i år, så vannet står høyt i veikantene og graver unna mye grus.
Tunet har tinet frem og har også begynt å sette seg, så det ikke er så sølete lenger. Sølespor i huset etter mange lykkelige labber, varte bare noen få dager i år. Det har tørket fort opp rundt huset.
Jordbær»bedet» titter bare såvidt opp av snøen. Kjøttmeisen jobber med noe oppe i grillen.
De første kattlabbene/puselabbene/gåsungene synes, men jeg er usikker på om de kan ha overvintret…
Det er tinet langs husveggen i solsiden, men ikke antydning til noe som dukker opp.
———————–
———————–
———————–
Bokfinken – 28. mars. Den første trekkfuglen vår i år. Grønnsisiken og gråsisiken var allerede her, men siden jeg har sett dem i ny og ne hele vinteren i mindre antall, tar jeg den ikke med.
———————–
———————–
Rådyr – 30. mars. I år kan vi nesten kalle rådyrene et vårtegn. For i år har det vært så mye gaupe i nærområdet. I fjor var det flere som foret rådyrene rundt her, og vi så jevnlig 5-7 dyr. I år har det vært lite foring som vi har sett. Rådyrene har nok trukket til andre, tryggere områder og de vil kanskje helst ikke fore dem 
tilbake til rovdyrterreng. Jeg så de første rådyrene rundt gården for 4-5 dager siden. Og i går gikk fem stykker på jordene nedenfor nabogårdene.
———————–
Lønn i knopp – 31. mars. Tuntreet har knopper som venter. Hun kommer til å blomstre på nakne grener om en måneds tid.
———————–
———————–
Svarttrost – 31. mars. Og i mens jeg satt her og startet vårtegninnlegget mitt, kon årets første svarttrosthann innom . Så trivelig!! Jeg, som er litt sliten for tiden, fikk aldeles tårer i øynene og slet med å få knipset den. Men det ble da et lite bilde.
Verden er noen ganger veldig snill. Akkurat når man 
er så sliten at alt man vil er å ligge helt stille og bare skrive litt, så dukker våren opp utenfor vinduet og sier mykt «heihei, jenta mi».
———————–
Svarttrost hunn, 2. april. Hunnen og ungfuglene kommer til landet etter hannfuglene. I fjor kom hannen den 2. april. Så i år ligger de kun noen dager tidligere i ankomst.
———————–
———————–
2. April – Gressløk fra overvintret potte i hagen stikker opp av jorda som det første grønne.
———————–
———————–
4. april - plutselig spruter våren frem i hagen. Jeg må nesten få lenke til en rekke bilder her .
———————–
———————–
11. april - hagens første hestehov
Den første sommerfuglen flyr rundt på verandaen.
Fluene er også aktive nå, men de har ikke vært i gang så lenge. På låveveggen så vi både edderkopper og en bille i dag.
Det er frost like under overflaten. Jeg prøvde å grave litt i går, men det er ikke mulig.
Annet enn i den varmeste skråning, i kompost og inn til bygningene. Der er det meitemark nå .
Og der det er den aller minste sjanse, begynner ugresset å piple frem. Iiiik
———————–
———————–
———————–
13. april - hørte tranene første gang nede fra Nea
———————–
———————–
14. april kom det flere nye fugler til gårds
Linerler
Rødstrupe (samme dag som i 2009)
Rødvingetrost (første gang i hagen)
For ca 4 dager siden så jeg dessuten noe jeg trodde var sangeren. Men den var så rask… og i motsol. I dag (14. april) fikk jeg imidlertid knipset den (fortsatt i motsol) så nå vet jeg at sangeren har kommet. Jeg tror det er gransangeren. Den kom 14. april i fjor også . Men i år tror jeg altså at den har vært her noen dager før jeg fikk se den ordentlig.
–
28. april. Lerka i forsiktig knopp og begynnende blomst.
–
2. mai. Bjørkefinken kom.
2. mai. Isen på Selbusjøen gikk innover v Sjøbygda. Det snør ganske mye.
–
5. mai Drektige rådyr
–
9. mai Rødstjert, nykomling i hagen
–
11. mai Snøfall på snøfall. Haren hopper rundt på jordene.
-
12. mai Bl0mstring
-
15. mai Svarthvit fluesnapper kom til kassen vår og startet hekking.
–
15. -16. mai Naboen forteller at gjøken gol før skogen ble grønn (i disse dager). Jeg protesterte og sa at vi må betrakte det som samme dagen, siden dette var i disse dager da det virkelig begynte å grønnes…. Men jeg tror kanskje ikke jeg har rett i at det gjelds 
. Vi har da ett tegn på at det blir en bra sommer (linerlene) og ett tegn på at det blir en dårlig sommer (gjøken gol før det ble grønt i skogen). Så nå får vi se, da!
I hvertfall – gjøken har kommet til nabolaget.
–
16. mai Lerk og lønn i blomst. I fjor (2009) blomstret de tidligere, og var i full flor den 4. mai. På denne tiden har også løvetann kommet, bjørka har museører, syrinen likeså. Det er halvgrønt iblantet grått i plen og på jorde. Ugresset har kommet lengst.
–
17. mai Svartspett reirhull
–
18. mai Siste snøflekken ble borte fra jordene våre
–
19. mai Låvesvalene kom. I fjor kom den MYE tidligere, 27. april.
–
Ca 19. -20. mai så vi de første flaggermusene rundt huset. To store krabater som det var klin umulig å ta bilde av
28. mai Årets første tårnseilere føyk forbi. Hele åtte stykker!!
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag.
Her finner du både fakta og fantasi. Velkommen til Kari's verden, hvor kattene lager engler i snøen :-)
2011
E-postadresse:
post@englerisneen.com
Irene på Tårnfalk
Sukkerspinnengelen på Løper har løpt…
KariVO på Merkedager sniker seg forbi… vi putter noe annet inn i
Lilljekonvall på Merkedager sniker seg forbi… vi putter noe annet inn i KariVO på Merkedager sniker seg forbi… vi putter noe annet inn i
Kjersti på Merkedager sniker seg forbi… vi putter noe annet inn i KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! Sukkerspinnengelen på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! Sukkerspinnengelen på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
stubbetufsa på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! Kjersti på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
~SerendipityCat~ på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!