Vi følger godt med på kassene for tiden. Og det er minst fem kasser som er bebodd.
På låveveggen har rødstjerten faktisk slått seg ned. Nå krangler de med låvesvalene om luftrommet … og kassetaket (kassen til venstre på bilde to er rødstjerten sin). Svalene er skikkelig ufordragelige, egentlig. Jeg håper ikke de lykkes i å mobbe rødstjerten helt vekk. De ligger til og med i bakholdsangrep iblant!! Jeg synes de skal tenke litt mer på å produsere sine egne unger, tullebukkene..
–
Oppe i hagen har vi en kasse med svarthviten, som altså da endte opp med en av de to kassene den prøvde å okkupere.
–
I den andre kassen oppe i hagen, har en kjøttmeisfamilie slått seg ned. Og lenger nede i hagen finner vi en kjøttmeisfamilie til.
–
Over tunet holder blåmeisen til i en blåmeiskasse. Svalene har prøvd å mobbe dem også. Men det resulterte i et regelrett luftslagsmål og slik nærkamp likte ikke svalene. Blåmeisen er derimot som en liten terrier. Den rister seg og ser ut til å synes slikt bare er litt oppfriskende. Og så flyr de bare mer energisk og (i følge svalene) frekt att og frem mellom kassen og det store verdensmatfatet. Så nå holder svalene seg unna. Men (kremt).. jeg håper ikke blåmeisen får store unger. Det er bare akkurat plass til blåmeis i normalstørrelse i det hullet der.
–
Noen dager nå har jeg vært litt rastløs og har klødd meg veldig i hodet. For en stund var det seilere innom hver dag. En dag var de så selskapelige at jeg faktisk hylte av skrekk en gang de snittfløy litt vel nære meg
. Tøffinger!! Det var så luggen fløy over bakhodet på meg av vinddraget bak dem.
Og jeg skulle gjerne sett at de slo seg ned i kasse de også. Men vi har nok ingen som passer perfekt. Så snart vi får det til, skal vi prøve å få en kasse opp høøøøyt på bakveggen av låven. Jeg tør IKKE klatre høyt nok, så jeg har foreslått at vi prøver å montere dem innenfra *glis*. Det burde jo gå. Og da kan vi lurkikke innenfra også…. Vi kan f.eks. montere glass/hardplast i bakveggen av kassa og dekke dette med en plank som kan vippes forsiktig tilbake fra innsiden…. (drømme drømme).
Fremdeles er det kasser som er ubebodde. Noen regnet vi med at ville måtte gå seg litt varm over tid. Og de har blitt vurdert. Linerlekassene blant annet. Men det var rødstjerten som vurderte dem, og de valgte altså en stærkasse. Andre kasser står kanskje litt tett. Så til høsten får vi vurdere om noen skal flyttes.
–
Å henge opp kasser rundt omkring er en av de små tingene som betyr mye for mange små
. Litt hjelp til snekring og opphenging og resten gjør seg selv. Vips så er det fem nye familier. Og det er bare hittil i år. Det kommer nok flere kull hvis sommeren har tenkt å fortsette slik som dette.
Har du noen som kan hjelpe deg med en kasse eller to? Kanskje du skal tenke på å spørre om det? Kasser kan man også få kjøpt, og da er det bare opphengingen som er utfordringen. Og en liten sjekk sånn hvert år eller annenhvert år på om kassen må ryddes. Men stort sett klarer fuglene det også selv. Jeg har hatt kasser som ikke ble ryddet på minst 10 år. Og der hadde jeg det edlesteste av alt besøk – seilerne.
Eller er du en av de som fikser slik på et blunk selv? Da kanskje du kan foreslå å hjelpe noen andre? Kanskje noen i din nærhet ville trivdes med å få en slik liten familie i hagen sin? Hvis alle flinke kasseopphengere bidrar med èn ekstra kasse til en nabo eller venn, så blir det mange flere kasser og entusiaster rundt omkring!

















Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
