Feed on
Posts
Comments

Vi følger godt med på kassene for tiden. Og det er minst fem kasser som er bebodd.

På låveveggen har rødstjerten faktisk slått seg ned. Nå krangler de med låvesvalene om luftrommet … og kassetaket (kassen til venstre på bilde to er rødstjerten sin). Svalene er skikkelig ufordragelige, egentlig. Jeg håper ikke de lykkes i å mobbe rødstjerten helt vekk. De ligger til og med i bakholdsangrep iblant!! Jeg synes de skal tenke litt mer på å produsere sine egne unger, tullebukkene..

Oppe i hagen har vi en kasse med svarthviten, som altså da endte opp med en av de to kassene den prøvde å okkupere.

I den andre kassen oppe i hagen, har en kjøttmeisfamilie slått seg ned. Og lenger nede i hagen finner vi en kjøttmeisfamilie til.

Over tunet holder blåmeisen til i en blåmeiskasse. Svalene har prøvd å mobbe dem også. Men det resulterte i et regelrett luftslagsmål og slik nærkamp likte ikke svalene. Blåmeisen er derimot som en liten terrier. Den rister seg og ser ut til å synes slikt bare er litt oppfriskende. Og så flyr de bare mer energisk og (i følge svalene) frekt att og frem mellom kassen og det store verdensmatfatet. Så nå holder svalene seg unna. Men (kremt).. jeg håper ikke blåmeisen får store unger. Det er bare akkurat plass til blåmeis i normalstørrelse i det hullet der.

Noen dager nå har jeg vært litt rastløs og har klødd meg veldig i hodet. For en stund var det seilere innom hver dag. En dag var de så selskapelige at jeg faktisk hylte av skrekk en gang de snittfløy litt vel nære meg :-) . Tøffinger!! Det var så luggen fløy over bakhodet på meg av vinddraget bak dem.

Og jeg skulle gjerne sett at de slo seg ned i kasse de også. Men vi har nok ingen som passer perfekt. Så snart vi får det til, skal vi prøve å få en kasse opp høøøøyt på bakveggen av låven. Jeg tør IKKE klatre høyt nok, så jeg har foreslått at vi prøver å montere dem innenfra *glis*. Det burde jo gå. Og da kan vi lurkikke innenfra også…. Vi kan f.eks. montere glass/hardplast i bakveggen av kassa og dekke dette med en plank som kan vippes forsiktig tilbake fra innsiden…. (drømme drømme).

Fremdeles er det kasser som er ubebodde. Noen regnet vi med at ville måtte gå seg litt varm over tid. Og de har blitt vurdert. Linerlekassene blant annet. Men det var rødstjerten som vurderte dem, og de valgte altså en stærkasse. Andre kasser står kanskje litt tett. Så til høsten får vi vurdere om noen skal flyttes.

Å henge opp kasser rundt omkring er en av de små tingene som betyr mye for mange små :-) . Litt hjelp til snekring og opphenging og resten gjør seg selv. Vips så er det fem nye familier. Og det er bare hittil i år. Det kommer nok flere kull hvis sommeren har tenkt å fortsette slik som dette.

Har du noen som kan hjelpe deg med en kasse eller to? Kanskje du skal tenke på å spørre om det? Kasser kan man også få kjøpt, og da er det bare opphengingen som er utfordringen. Og en liten sjekk sånn hvert år eller annenhvert år på om kassen må ryddes. Men stort sett klarer fuglene det også selv. Jeg har hatt kasser som ikke ble ryddet på minst 10 år. Og der hadde jeg det edlesteste av alt besøk – seilerne.  

Eller er du en av de som fikser slik på et blunk selv? Da kanskje du kan foreslå å hjelpe noen andre? Kanskje noen i din nærhet ville trivdes med å få en slik liten familie i hagen sin? Hvis alle flinke kasseopphengere bidrar med èn ekstra kasse til en nabo eller venn, så blir det mange flere kasser og entusiaster rundt omkring!

Etter å ha sporet en stund (se En god dag i skogen, del 1) strakte jeg på ryggen og sto og hvilte blikket utover skogen. Da fikk jeg øye på noe som fikk meg til å le høyt og hjertelig. Langt der borte over trærne, stakk det opp noen stolper – og tydelige tegn på den evigvarende kampen mellom natur og menneske. Jeg har jo tidligere skrevet om svartspetten flere ganger. Og «when it rains»…. osv. Her var den igjen.

Og ikke noe småtteri av tilstedeværelse heller. Både av spett og menneske. Her var det en rekke hull som var igjenmurt, en kunstig spett som liksom skulle okkupere territoriet OG for sikkerhets skyld – en kasse for i tilfelle den elend… den der fuglen absolutt skulle bosette seg der likevel.

Kostelig!!

Og selvfølgelig har det vært nettopp det den ville. Bosette seg på stolpen, mener jeg. Så det var en rekke nye hull på stolpene. Det ene hullet så bebodd ut, uten at jeg fikk det bekreftet. Men se – her henger det massevis av fjør. Av en eller annen grunn fikk jeg en følelse av ugle, uten å ha noe ordentlig å henge den følelsen i. Jeg kikket som snarest under reirhullet etter rester av… noe. Men fant bare gamle fliser etter flaggspettens utgraving, og litt skit. Jeg får snike meg dit igjen ganske snart.

Planlegging av høsting og bare nytelse av skogen
Så begynte veien hjem. Jeg koset meg med slikt som hører våren til. Det er faktisk fremdeles frost i bakken her og der. Hvitveisen står vakkert i skogen nå, uten så mye annen konkurranse. Det er fullt av fugl som har gjemt redene sine litt for godt for meg. Og nakne, gamle trær var dekorative i området – dette må være en Selbu-twist (bilde nr 3, under)?

Og så fikk jeg et hint om hva jeg skal høste til .. øøh høsten. Se hvor tett det står med einerbær!

Noen flere fuglevenner
De siste små opplevelsene kom da jeg begynte å nærme meg gården, og altså begynte å bli litt for sliten så bena ville streike litt (se del 1). Da dukket først en svarthvit fluesnapper dame opp. Litt lenger borte i veien kom det en munk! Jeg ble kjempebegeistret :-) . Begge disse damene har nok kanskje rede i nærheten.

Jeg smøg også på noen virkelig små tasser som fløy rundt mellom trærne. De så ut til å foretrekke furu, men jeg ble ikke helt klok på hvilke fugler det var. Nå var jeg imidlertid nære nok gården til at jeg kan ta meg en tur med rullestolen og sette opp stativet mitt senere (det blir nok en stund før neste lange gåtur).

Kvelden ble litt febervarm og litt skjelven. Men OI for en fin tur jeg hadde. På slutten kom svalene og stupte ned mellom trærne, som om de sa: «Hei!! Der var du! Vi fant deg ikke på gården i dag» :-) . Det føltes som om jeg ble hentet hjem. Det er en enorm verdi og livskvalitet i det å ha tilgang på natur i nærmiljøet.

Jeg håper du koset deg litt sammen med meg denne gangen også.

(klikk på bildene for å få dem større)