Feed on
Posts
Comments

Stampen ble tømt og grundig vasket i går kveld. Nå står den klar til nytt vann så den holder seg trutnet gjennom dagen. Og så snart det blir kveld, skal vannet byttes for kveldsbadet. Med godlukt og varmt vann. Dette er en veldig fin tid av året. Det beste med stampen er imidlertid at når jeg tar sommerbad, drømmer jeg om vinterbadet. Og når jeg tar vinterbad drømmer jeg om sommerbadet. Akkurat som om hvert bad har dobbel gled i seg :-) .

Dagene går som de finner det for godt. Og magen til Mio har slått seg vrang igjen. Han er ikke syksyk enda. Men magen viser alle tegn til å være småbetent fremdeles. Så i går gikk han over på ny og denne gangen forlenget penicillin-kur. Tablettinngiveren har blitt et godt verktøy.

Heldigvis har Mio det riktig godt utenom magen for tiden. Det er bra vi får behandlet før han blir ordentlig dårlig igjen. Imens herlige godgutten fremdeles sover godt om natten. Det er det en fryd å se  :-) .

I dag har jeg stampet

Jeg klarer ikke å la være… det er så herlig ord: stampet. Selv om det ikke egentlig er rett ord på rett sted og alt det der. Men det er altså sånn at jeg endelig har fått trutnet ferdig bestefarstampen. I går ble den vasket grundig, fylt med herlig varmt vann og duftene såpe og til slutt en stk Kari som lot seg synke godt ned i blomster, busker, dufter og utsikt.

Og der lå jeg i et par timer, tror jeg. Helt borte i min egen drømmeverden.

Til slutt var såpeskummet borte, blomsterstøv og bittesmå kronblader dekket vannet og jeg fikk så forferdelig lyst på noe godt.

Ikke at kronblader og sørlandschips har noen sammenheng, men slik var det. Det var det jeg fikk lyst på. Jeg dro på meg slåbroken som var litt for sid og fikk badet seg også… Så dryppet slåbroken og jeg oss gjennom huset til kjøkkenet og tilbake igjen.

To sekunder etter at den ikke-fullt-så-sjarmerende serveringsboksen (er jo litt praktisk av meg også…) og chipsen og kari’en hadde kommet seg oppi vannet igjen sto det en rød hund ved stampen…. Og så en hvit en….

Mmmmmmm – flytende godis!! Det ble litt manøvrering. Om å gjøre å få best plassering når det ikke nyttet å stirre boksen ut av stampen.

Yngstemann holdt ikke konsentrasjonen hele tiden, men Kira er en gammel tiggertraver. Man må være standhaftig og direkte i blikket. Ikke vike et øyeblikk.

Med mindre en gylden sjanse kommer flytende. Da -vips- kan fine ting skje..

I går var det ikke vanskelig å være lykkelig for folk og fe her på gården!

Vi har en stor stamp som i tidligere tider har blitt brukt til salting av kjøtt. Da jeg fikk den var den aldeles i staver og det var litt av et puslespill å sette den sammen.

Da den først ble hel og fin tok vi den beslutningen at vi heller bruker den så mye som mulig enn å gjemme den unna igjen. Noen ting tas best vare på ved bruk og ikke ved lagring. Å ta vare på er ikke alltid å få det til å vare evig. Noen ganger er det også å ha full glede av det mens det er der.

Nå bruker vi den som dam til dyrene på somrene. Slik holder den seg trutnet og dyrene har et stort vannreservoar. Hvis vi hadde satt den til pynt uten vann, ville den raskt falt i staver igjen. Vi kunne nok holdt den sammen med juksebånd, men synes det er gøy å holde den i orginal stand.

På vinteren faller den litt fra hverandre igjen. Det er vanskelig å unngå, siden vi ikke klarer å oppbevare den våt. Og da er den store utfordringen å trutne den med stavene på plass igjen.

I år brukte vi noen triks:

1) Vi oppbevarte og bar den på en  løsbordplate så vi slapp å lempe på den med løse staver.

2) Vi begynte å trutne den ved å spyle og så la vi på et ullteppe som holdes våt oppå.

3) Vi holdt båndet på plass rundt stavene ved å bruke kiler så det hele ble stramt selv om bånd og staver var løse.

4) Ettersom det trutnet trakk vi kilene sakte utover så de ikke ble låst fast (og det holder vi på med enda). Stavene høydejusterer vi etter hvert. Man må bare passe på at de ikke setter seg helt fast/trutner helt først.

Snart er det bare å fylle stampen gradvis til sprekkene er tette helt opp og så holde den fuktig gjennom hele sommeren. Vi passer på at det ikke kommer for mye direkte sol på slikt treverk på de varmeste dagene. Vi gjorde den feilen med badestampen. Med kaldt vann inni og steikende sol på utsiden, slo noen av stavene seg. Vi får den fremdeles tett og den er fullt brukbar, men altså med en liten skjønnhetsfeil.

Vi skifter vannet ofte og setter stampen opp på noe så den ikke står nede i jorda. Slik unngår vi å få så mye jordslag. Vi har fått endel på saltstampen fordi den utover sesongen sklei umerkelig ned fra plankene vi hadde lagt under. Men vi skal nok få det i orden igjen.

Neste vinter skal vi prøve å oppbevare den slik at stavene ikke faller igjen. Vi skal prøve å slå et strammebånd rundt den og stramme det forsiktig ettersom treverket tørker – altså følge treet «innover». På våren kan vi kile båndene på plass og slippe strammebåndet forsiktig ut – følge treet «utover»- til treverket fyller ut helt til metallbåndene igjen. Det blir spennende å se om det går. Man må følge opp nøye i såfall. De tørker sent på høsten. Og når den tid kommer, trutner den fort! Da er snakk om timer mellom hver gang man må flytte litt på kilene.

I disse dager samler linerlene seg på hustakene. De er litt diffuse i fargene, ungfuglene. Og de jakter fluer som summer rundt på husveggene i jakt etter en overvintringssprekk i panelet. Vi hører det knaker i skogen iblant, og har såvidt sett rådyr i skogkanten. Det er en elgku med både fjorårskalv og årskalv nede på jorden bak låven. De har gått sammen i hele sommer. Kalven har mistet rødfargen nå, og feter seg fint opp mot vinteren. Det første løvet har begynt å falle til bakken, men det er hovedsaklig grønt i skogen enda. Den første frostnatten har vært. Det kommer innom flere smågrupper med familier som lurer på om de skal kjøpe gården. Trivelige folk med glad nysgjerrighet i blikket. Det er mye latter og drømmer rundt hushjørnene.

Jeg har i perioder vært flink til å skrive naturdagbok. For noen år siden fant jeg meg en koselig perm og tok jeg ett ark for hver dag, delte arket i 5 kolonner og 5 rader og satte hele bunken inn i permen.

Radene blir da til fem forskjellige år, så man kan sammenligne år for år. Om man glemmer seg en dag eller en uke, eller sågar en måned – så er det bare å sette i gang igjen. For sannsynligvis skrev man på den dagen ett eller to av de andre årene, så det blir like kos om det er noen huller her og der.

Kolonnene bestemmer man overskriften på selv. Det er bare å skrive om akkurat det man synes er viktigst. Om det er skole, hobbyer, hage, venner eller veteranbiler… (PS – husk at det er forskjellige dager på datoen hvert år, så det kan være fint å skrive ukedag under årstallet)

Her på Brandhaug blir det skrevet om været, dyr, planter og fugler . Og om diverse fine, rare, triste eller nesten-dagligdagse ting som skjer. Om vi har besøk, har noe godt til middag eller hva som helst som preger en dag.

Her er noen utdrag fra 2006 og 2007 på denne tiden. Hver dag er kanskje ikke så spennende, men etterhvert tegner det seg et bilde av livet som det leves.

Et apropo – jeg bruker kameraet flittig hele året. Og bildene dateres av seg selv på PC’n. Akkurat denne perioden var det litt lite, mens andre dager er det mange bilder. Og dermed er det bare å klippe og lime!

21. september
2006: 19,7/9.0 grader. Skikkelig ruskevær på natta. Bedre på dagen. Linerle. Elgkalv med byller [red: den hadde noe eksem] var her på morgenen. Mio kom hjem etter å ha vært  borte i over en mnd! Veldig tynn og hoppende småhysterisk glad. Han sov i sommerstuggu med selskap om natten.
2007: 13.9/4.0 grader. Varm fin dag med mye sol. Delvis skyet. Flaggermus. 6 elger (tre her og tre nede v Viken) Så hare v Jervskogen da vi kjørte tur. Mio var ute idag og kom inn på kveld. Lurven og han var ok [red: de sloss ikke]. Jeg malte andre strøk i stall og fjøs. Husvask. Jeg fikk endel vondt av å holde på for mye, og dermed ble bestefarstampen fylt med varmt godt vann på senkvelden.

23. september
2006: 21.9/8.0 Delvis skyet. Tåke morgen. Flippen er litt for god jeger for tiden, og Kira hjelper til :-( . Mio sover og sover og er bare såvidt ute på kvelden.
2007: 13.9/2.6 Noen få regndråper, ellers fint. Varmt! Mye mus i låven. Vi måtte kaste hønseforet for de sprang rundt nedi foret (museskit)! Det var en svært merkelig lyd ute på natten. Hørtes ut som dyr som kallet på ungen. Men det var muligens en elgokse som duret. Turgåing og besøk av venner på ettermiddagen.

24. september
2006: Minimumstemp 4.0. Delvis skyet. Kald kveld. Ploger med gjess og ender går sørover på himmelen. Det er mye vepseskader på eplene i trærne. Men ser bare en. HAN eller hun må være sulten! Mio går ut og inn sammen med de andre kattene [red: Mio var ny i familien og de drev og gikk seg sammen]. Mye knuffing og skriking, men det går bra. Gulrøttene i kassene er lillefingertykke [red: de ble satt sent]. Squashen blomstrer. Urtene er kjempefine nå! Myye ringblomst. Margertene er store og kjempegode. Det er bringebærkart igjen! De gule eplene er overmodne. Kantarellsesongen er nesten over, men tok inn litt til middag. Besøk på dagen. Jeg reddet en øyenstikker fra et kingelvev (edderkoppnett). Den satte seg på fingeren min med en merkelig tyngde før den fløy.
2007: 16 grader på natta. Delvis skyet, tørt og vind. Vepsen er mer eller mindre borte nå. En prøvde seg på soveromsvinduet i går. De gule eplene er forlengst høstet. Noen røde igjen, og ca 4 plommer… og de er umodne alle sammen. Det er høstlig. Løvet rives ned av vinden.

26. september
2006: Sommervær. Delvis skyet. Svalene er plutselig her! Haugevis. Linerlene sitter på sommerstuetaket og dukker når de sneier dem. Det var bikkjene som varslet på gårdsplassen, så jeg gikk ut. Svalene føyk omkring på gården og var doble fordi solen sto så lavt og skyggene ble så markerte. Og det var fullt av admiralsommerfugl i  luften. Hundene tiet igjen, storøyde og forundrede. Det var som å stå musestille i et regn av sommerfugl og svaler. Mio gikk ut på ettermiddagen, skremte vettet av hønene og så ble han borte igjen [red: stakk av en lang periode igjen. Kom først hjem da snøen kom]
2007: Litt regn en dag i denne uken, men ellers finvær [red. sikkert skrevet i etterkant]

27. september
2006: 21.9/9.8 grader. Sol, delvis skyet. Etterhvert regn. Svalene forsvant igjen igår. Linerlene og sommerfuglene er her enda. Lette etter Mio, men han var søkk borte.
2007: miniumtemp: – 2,6 grader. Klar himmel og frostnatt! Fin dag.