I fjor oppdaget vi at vi har skurv på epletrærne våre. Disse epletrærne hadde fått vokst seg høye og tette før vi flyttet hit. Skurv (sopp) blir gjerne verre når trærne er så tette at bladverket ikke tørker opp etter regn/dugg og det dannes et fuktig miljø i trærnes krone.
Så ett av tiltakene mot skurv er beskjæring. Vi beskar mye i høst, men fremdeles omtrent bare halvparten av hva vi ønsker. Siden trærne er så store, tok vi beslutningen om å gjøre dette over flere år/sesonger.
I år har vi fremdeles skurv på trærne, men atskillig mindre enn i fjor! Så jeg er ganske fornøyd med jobben så langt. Det er langt mer friske grener/løvverk og flere friske epler. At vi beskar såpass forsiktig som vi gjorde, har også medført at vi har fått få vannskudd.
Midt på sommeren tok jeg en del smågrener på det ene treet – da det fikk blader der som så ut til å være angrepet igjen. Jeg klippet av alt jeg så som var brunt, vissent, krøllete osv. Dette kan nok ha bidratt til at det er mindre skurv nå.
Uansett er jo jobben aldeles ikke ferdig. Disse trærne skal ned på halve høyden og fremdeles tynnes mye så bladverket blir enda luftigere.
En viktig grunn til å få ned høyden er også at det nå er ganske umulig å tynne eplekartene over alt. Se bare på dette bildet fra oppe i høyden, der jeg ikke når opp. Dette er både bortkastet energi for treet, og for meg siden det ene eplet som kommer er mindre enn det kunne vært. Det er visst en god regel at man skal tynne så det er minst en god neve mellom eplene. Kanskje litt mer.
–
En plan
Vi har laget en skisse av hvor vi vil ha kronen til slutt. Jeg vil minne om at dette er noe vi holder på å lære oss, vi er ikke gartnere! Så hvis du skal gjøre en tilsvarende jobb og ikke vil ta sjansen på å gjøre noe feil, må du ikke ta noe av dette som en fasit!
Men altså – her er planen til en ikkegartner:
I høst (etter frukten) skal vi ta noen av de grove oppadrettede grenene. Så skal vi ta noen av de myke oppadrettede og se om vi får bøyd dem nedover. Etter at vi har bøyd ned det vi vil må vi se hvordan vi skal tynne ut innimellom. Det er først da vi ser hvor det blir tett. Og da er det også alt oppadrettet og slikt som krysser og sliter på hverandre som skal bort. Og alt gammelt eller skadet, selvfølgelig.
Utover høsten er det om å gjøre å fortsette jobben med å holde rent rundt trærne. Skurv kan visst bli med over til neste sesong i løvverk og gammelt organisk materiale som blir liggende under trærne. Men der hjelper hønene til ganske mye.
Til våren – før sevja stiger – skal vi ta noen flere av de store oppadrettede så vi komme ned på den høyden vi vil.
Insekter
Noen insektskader ser det forresten også ut til at vi har på eplene i år. Det får bare være, siden det er lite. Og siden våre epletrær er de eneste vi vet om i området, er det ikke så farlig å forebygge og bekjempe for «andres skyld». Vi får la biologisk mangfold være biologisk mangfold så lenge det ikke blir så galt at det tar livet av sitt eget lille system. Først da får vi vurdere om det er noe vi skal gjøre 
.
Tiltak mot insektsangrep er såvidt jeg kan se tildekking for oss hobbyepletreeiere.
–
Forslag til gjødling?
Først og fremst skal jeg nå begynne å vurdere et gjørdslingsprogram for alle mine frukt og bærtrær. Det er rart hvordan sunne trær og busker er en god bekjempelse i seg selv. Noen forslag til et godt gjødslingsprogram? Alle tips tas i mot med takk. Det er i hvertfall et par ting jeg har rikelig av, og det er hestegjødsel og hønsegjødsel!
–
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
