Vilje hadde nok et lite uhell for seg selv ute på beitet forrige torsdag. På kveldingen oppdaget jeg at hun var blitt rød på det ene øyet og det viste seg at hun hadde skrapet det opp litt. Så ble det veterinær morgenen etter.
Jeg måtte jo le litt, for jeg advarte veterinæren mot sprelsk veterinærskrekk-hest. Men Vilje sto som en pr(h)est hun. Lot veterinæren undersøke og dryppe grønn gugge, lyse og ordne og alt med slakt leietau. Det så ut som om Vilje var like nysgjerrig på veterinærens øyne som hun var på hennes.
Sist gang det var veterinær her var det sprøyter, sa hun. Det er noe HELT annet det!!! Og det skal være sikkert. Dere skulle sett henne da, der hun hoppet rundt i krumbøyd westernstil med veterinæren hengende oppå *glis*.
Nå var hun altså en engel. Vi dryppe-hest-amatørene får også lov til å pleie henne to ganger om dagen uten stort bry. Vi måtte riktignok være to som tviholdt hodet til vill hest første dagen (ok – det er tross alt noe nytt og man må jo protestere litt for kjentfolk). Nå er det bare en person og litt småplunder før dråpen er på plass. Hun er så flink. Kommer springende inn fra beitet når jeg roper, selv om det skal medisineres og hun ikke bestikkes.
Men det er jo så fenomenalt fint vær. Så det er ikke godt å ha irritert øye i sola. Hun har ikke sett ut til å ha særlig vondt, men i går ettermiddag syntes jeg hun viste mer irritasjon enn tidligere. Så etter en ny prat med veterinær i dag, ordnet jeg solskjerming til henne.
Det skal visst finnes noe som er beregnet til akkurat dette. Men etter en tur på telefonen fant jeg ikke noe hadde annet enn insektsbeskyttelse som de mente sikkert også solskjermet. Så istedenfor å kjøre mange mil for å kjøpe noe som ikke er helt perfekt – fant jeg frem en annen solskjerming som kanskje heller ikke er helt perfekt. Kan ikke skjønne annet enn at den beskytter minst like mye – om ikke mer? (om noen vet hvor jeg skal kjøpe en god skjerm, så blir jeg glad for tips).
Vilje synes i hvertfall den er grei der den henger. Den faller heller ikke av med det første. Den har alt vært med på noen rullerunder.
Er hun ikke tøff? Det er ikke alle shettiser i Selbu som har solhatt som har kommet helt fra Thailand!
(mobilkamerabilder)
–
. Begge disse damene har nok kanskje rede i nærheten.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
