Her på gården har vi klart oss aldeles fint. Gården ligger høyt i terrenget uten noen høyder bak som kan slippe mengder av vann ned på oss. Ja, utenom den høye himmelen så klart. Innomhus har det holdt seg tørt over alt. Gårdsveien har fått seg en liten knekk, men det er ikke så ille.

Vi tok oss en liten tur ned i bygda, hvor det var mange stengte veier. Først og fremst FV 705 mot Tydal (er nå åpnet igjen).

Men også mange sideveier.

Her er det egentlig en vei.

Her burde det vært en vei… Vannskader i terrenget viste at vannet hadde stått atskillig høyere her for en stund siden. Det er ikke godt å si om denne bilføreren har bommet på veien eller om vannet har tatt bilen.

–

Elva sto langt over sine bredder. Man så ikke riktig hvor det opprinnelige elveleiet var inntil man så noe «på bredden» som man vet burde stått atskillig høyere i terrenget. Som fiskebuene…

–

Rundballer fløt nedover elva. Det var aldeles vondt å se all maten som forsvant. Det er mye penger og arbeid investert i dette. En god del rundballer har vært under vannet (som nå synker) uten å ha blitt revet med, men jeg vet ikke om disse rundballene kan ha fått skader. Store landbruksområder sto under vann. Store deler av av gresslåtten og kornhøsten er ødelagt. Totalt er resulatet svært alvorlig og det er alt kommet i NeaRadio (nett) at man frykter for at enkelte må slakte ned hele eller deler av budskapen på grunn av formangel (les mer).

–

Flere steder ser det ut som om det går en elv der det ikke går noen elv.

–

Det er rapportert at det er lite skade på tekniske anlegg i Selbu. En del kommunale veier har skader. De har dessuten problemer med vannforsyningen i Nekåbjørgen og Øverbygda. Enkelte private eiendommer og kjellere (utover i landbruket) har fått skader (les mer). Selbusjøen er fremdeles stigende. Man er nå også redd for ras flere steder i Trøndelag.

All min sympati til de som har fått ødelagt mye i denne flommen, både her i Selbu og i andre områder. Jeg håper ikke konsekvensene blir for store i fremtiden og at dere får hjelp til det dere trenger hjelp til.

–

På andre siden av huset sto månen og gløttet på den samme utsikten som oss. Han sliter vel ikke så mye med vond kropp, den karen. Men når han har vondt i hodet må det være ganske intens… Det er vel da han ligger litt lavt i horisonten.

Men ikke i kveld. I kveld fløt han lett over trærne.

–

Hadde det tydelig godt.

–

Lenge etter at sola gikk ned lyste det fremdeles fra himmelen ned over Vikvarvet. Her nede på jorden tentes også lysene. Rekken til høyre i bildet er fra gatelysene langs Selbustrand. Nede i bildet glimter det fra hus og heim i Vikvarvet.

–

Månen snek seg rundt huset og speilet seg blygt i glassbordet på verandaen. Kanskje lurte han på hvor vi ble av da vi gikk inn?

–

Pass på at du får rett vinkel på skjermen din når du ser på bildene i kveld . De er mørke, men fulle av detaljer.

Jeg ønsker deg en riktig god natt – og at en blid måne våker over deg.

Selbu i høyden var ikke det samme som Selbu nede på flata i dag. Der lå nemlig tåka og lagde de vakreste sanseinntrykk langs veien. Klikk på bildene for å få dem store. Hm – ja det siste blir vel strengt tatt mindre, men….

Oppe i høyden har det imidlertid vært klarvær, sol og blå himmel. Været gjenspeiler litt hvordan jeg føler meg for tiden. Det klarner kanskje litt kring toppan, men tåka ligger fremdeles tungt rundt bena. 

Nå får vi satse på full klarning fra topp til tå om ikke så lenge! Selv om bivirkningene gjør at veien rundt meg har blitt litt lenger enn før. . Jaja – hvis man først skal prøve å være et spennende landskap, kan man jo likegodt være mye av det… Kanskje man en dag blir et hellig fjell? Skinnende lyserød i solnedgangen og med en potensiell kilde til visdom dypt der inne (ok – jeg begynner å få en følelse av at det ikke har blitt full klarning i toppen enda).

Jeg spekulerte forresten litt på hva småfuglene holdt på med nedi krattet. Og jeg tror de drikker . Vanndråper henger glitrende i sola og høster beundrende blikk og kakk fra blant annet kjøttmeisen som akkurat her vurderer om det  ikke er på tide med mat igjen.

Jepp – det var det. Mattid på hjemmelagde fettboller. Tåka ligger fremdeles nedi dalen og jeg er glad for at jeg stort sett oppholder meg oppe i toppen… Både bokstavelig og billedlig talt

Ha en riktig god kveld, folkens!

«Kjære Gud, la det ikke være folk i husa»
Jeg sovnet på sofaen i går, og midt i Poirot våknet jeg, grep fjernkontrollen og slo av tv’n. Det første jeg la merke til da det ble mørkt var det giftige lyset utenfor stuevinduene. Så snart jeg hadde reist meg opp, så jeg at boligbygningen på gården over dalen sto i lys lue. Jeg ropte på Robert, kastet meg over telefonen og ringte 110 siden jeg ikke kunne se noen utrykningsbiler der borte – og alt det forvirrende lyset gjorde det umulig å se om det var annen aktivitet der. Sentralen hadde heldigvis fått beskjed alt, og brannvesen var på vei. Mens vi skrekkslagen sto og så på kom det kjørende traktorer, biler og uttrykningsbil på uttrykningsbil.

Det er nesten så man jamrer i slike situasjoner. Jeg kjente jeg hadde spring i bena, men alt vi kunne gjøre når hjelpen alt hadde kommet dit var å be om at det skulle gå bra. «La det ikke være folk i husa!» og når ilden flammet som verst og vi ikke kunne fatte at det ikke tok fyr i driftsbygningen: «Å, vær så snill. Ikke la det være dyr som går med i natt.» Sorgen over å miste sin bolig må være enorm. Om man mister husdyr i tillegg, må det være så uendelig mye verre å bære.

Det gikk så fort. Det gikk så skremmende fort! Poirot begynte omtrent klokken halv tolv. Da tuslet vi rundt foran vinduene og la ikke merke til noenting. Midt i filmen, var det fremdeles ikke noe lys fra noen brann som vekket oppmerksomheten. Og vi ser jo ut vinduene hele tiden. I media sier de at brannen ble varslet første gang 0055. Antagelig omtrent da vi også oppdaget den. Og da var det full fyr.  På veggen mot oss var alle vinduene fremdeles mørke. Brannen hadde ikke kommet dit. Men det tok ikke mange minutter før flammene sto djevelsk ut av alle vinduene og på en times tid var hele boligen mer eller mindre borte.

Det var en trist natt, dette. Ord blir så fattigslige. Men våre tanker har vært med familien i hele natt, som de kommer til å være det i tiden fremover.