Feed on
Posts
Comments

Ripstips

Et uimotståelig ord. Et lite ripstips kommer altså herved. De aller fleste gjør det kanskje slik allerede. Men en gang har vi alle lært, så jeg tipser i vei likevel :-) .

Høst inn ripsen på stilk. Rens den deretter ved å holde stilken i riktig retning og dra den gjennom en gaffel. Eneste du må passe på er å holde gaffelen og bærstilken litt nedi bøtta så bæra ikke spretter alle veier.

Og vips – er bæra renset :-)

I går lagde vi saft. En omgang med solbær-, rips-, stikkelsbær- og epleblanding. Den ble nydelig. Blandingen gjorde at det ikke ble så sterk solbærsmak.

Og så en omgang med ren stikkelsbærsaft som også ble aldeles deilig. Tre liter blandetsaft og litt over to liter stikkelsbærsaft ble det til sammen. I et godt bærår kan man nok få til atskillig mer :-) . Gleder meg alt til neste år.

Hvis du ikke har kokt saft slik før, så gjør du det slik:

  • Fyll en vanlig kjele med vann (til ca 3 cm under kanten) og kok opp.
  • Sett dampkokeren oppå med klype på slangen. Dampkokeren består av to kjeler inni hverandre. Den innerste er full av små hull. I denne legger du bæra/frukten. Det er ikke nødvendig å rense bort stilker og blad mm, men pass på at det ikke ligger noe dårlig bær/frukt oppi for det kan gi vond smak.
  • Jeg målte opp mengden sukker (100-150 g pr kilo bær) og la dette lagvis med bæra (så det var bær øverst og underst). Å ha sukkeret i dampkokeren skal bidra til større saftmengde. Du kan også koke uten sukker og ha det i etterpå. Ca 200-400 g  pr. liter saft. Husk at du alltids kan ta mindre enn anbefalt hvis du liker det.
  • Ved hjelp av dampen, kokes bærsaften ut og drypper nedi ytterkjelen hvorfra den kan tappes ut til en passende beholder via slangen. Vannet må koke hele tiden.
  • Når saften er ferdig, ha den straks oppi varme flasker som er steriliserte. Brukt gjerne trakt. Sett på sterilisert kork med en gang.

Saften som kommer ut er ferdig til bruk. Vi blander den ut med vann når den skal drikkes, som vanlig saft. Fordelingen vann/saft i glasset må man prøve seg frem med. Det kan være veldig varierende. Jeg synes det er godt med mindre vann enn på kjøpesaft.

Saften skal oppbevares mørkt og kjølig. Vi setter det nok i kjøleskapet. Jeg hadde kjøpt sitronsyre, men brukte den ikke siden jeg tror vi drikker det meste av saften ganske raskt. Det ble litt mye sukker, så de holder forhåpentligvis godt en stund.

Restebæra gikk til hønene. Men hvis de skulle fått mer, måtte vi nok dampkokt uten sukker. Jeg mistenker at galingen ble litt ekstra intens en stund.

Gammel likør
Riktig spennende hadde vi det da vi hentet frem et par glass med solbær som har stått avglemt på sprit i minst seks år. Vi silte det godt av og tilsatte sukkerlake (sukker oppløst i vann). Mmmmmm. Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal beskrive det – annet enn at det ble likørsøtt og myyyyyye smak!

Det blir nok et poeng å holde orden på hva som er saft og hva som er likør ;-) .

Ny likør
I år prøver vi oss på stikkelsbærlikør. Stikkelsbærene var renset og skylt og hadde vært frosset siden jeg ikke klarte alle øktene på en gang her om dagen(plukking og rensing og tilbereding).

Vi følger denne oppskriften:

Vi hadde 1 liter bær og 35 cl brennevin i glass så brennevinen dekket bærene akkurat. Vi tinte ikke bærene først. Det kunne se ut som om det var for lite brennevin til å dekke bærene når de var frosne, men så snart de tinte sank de ned. Dette skal nå stå mørkt og i romtemperatur i 2-4 uker. Så skal vi ha i sukkerlake og sette det tilsides i noen måneder igjen.

Spennende!

Storrengjøring
Jeg benyttet også anledningen i går til å få vasket opp og kokt alle glass, strikker, korker osv som jeg har. Alt overflødig ble satt på lagring i kjelleren. Korket eller på hodet så ingen mus kan ende sine dager i det. Det må riktignok steriliseres på nytt når jeg skal bruke det. Men utgangspunktet er nå så rent som mulig, noe som gjør det mye triveligere neste gang man skal i gang.

Og – unnskyld meg – men er det noe som er lekrere enn masse, blanke, rene norgesglass? Får lyst på flere… Og de kan jo brukes til så mangt. Se her på fjorårets innlegg om norgesglass med kommentarer som gir tips om bruk av norgesglass fra a til å hos Et glimt av M



I går tok jeg rullestolen opp i skogen for å plukke bær. Vi gikk en tur med Carmen og hundene her en dag, og da passerte vi en hel masse flott bringebær. Så sesongen er fremdeles på høyden!

Hjelpemiddel
Jeg hadde med med det vanlige – bøtte og bærplukker i tilfelle jeg fant blåbær. De hang så fint og vaiet i vinden bakpå rullestolen. Da jeg summet meg oppover veien satt jeg og tenkte på hvor lett det er å ta noen hjelpemiddler for gitt når de virker. Her om dagen gikk jeg altså en tur. Nå tok jeg rullestolen, fordi jeg når jeg kom frem skulle stå lenge å plukke. Og når jeg kom hjem skulle jeg fortsatt gjøre de vanlige daglige småting – og i tillegg rense bær og koke syltetøy. Målet er jo hele tiden å bruke den energien jeg trygt kan bruke, ikke bruke for mye og å føle meg tilfreds og i så god helse som mulig hver dag.

Denne fine balansen er det godt å endelig ha lært litt om. En dårlig dag skal være så positiv som mulig, og ikke bli verre. En god dag skal være en god dag, og ikke gi en dårlig dag etterpå :-) . Da er det et poeng å bruke rullestolen allerede i begynnelsen av den aktivitetsøkten man tror kan bli litt lang for energinivået den dagen. Og det er da man må tenke behov og ikke bare føle behov. For når jeg planlegger slik, setter jeg meg jo i stolen når jeg er på dagens høyde i energinivå. Dette må hodet mitt hjelpe til med, for kroppen er jo i humør til å gå. Men dagen hadde ikke blitt den samme om jeg hadde skippet rullestolen. Garantert! Det har jeg jo prøvd før – i årevis. Med det resultatet at jeg endte opp med å ikke komme meg ut i skogen i det hele tatt.

Og på slutten av dagen plukket jeg bær fra busker som var tilgjengelige fra sittende stilling. Da var jeg altså sliten. Å gå hjem ville vippet meg langt over grensen. Men det slapp jeg jo. Kvelden og andre gjøremål gikk fint, så jeg var ikke for sliten. Slik fungerer et hjelpemiddel når det er optimalt.

Det er lett å glemme at det er på grunn av hjelpemidlet at man fungerer som om man ikke trengte hjelpemidlet :-)

Bær(re) lekkert
Men tilbake til bringebærene. Det var en herlig dag, som rommet store flotte bær!

Noen hang så høyt at jeg måtte strekke meg for å hente dem ned fra inni grantrærne. Det duftet nydelig av bær og skog.

Det ble to kilo bær på meg, fra bare to kratt. Og omtrent ingenting å rense bort. Midt inne i skogen snublet jeg over en ripsbærbusk i blant andre buskevekster. Så da plukket jeg ripsbær også – og blandet det opp i.

Vel hjemme kokte jeg opp bærene, hadde i en pose Jam og lot det koke i noen minutter mens jeg rørte hele tiden. Jeg tok bærene av varmen og blandet i sukker (mellom 1/2 og 1 kg sukker). Oppskrift og fremgangsmåten sto på Jam posen. Jeg har ikke egentlig laget så mye syltetøy i mitt liv, men har akkurat fått et lite oppfriskningskurs av Roberst vennlige mamma :-) . Og det er virkelig enkelt!

Så frøys jeg ned syltetøyet i små porsjoner. Jeg liker å fryse det meste, siden jeg fremdeles føler at tilværelsen er så ustabil at jeg ikke vet når jeg får nydt ting jeg tilbereder. Jeg kunne ha brukt frysejam, men brukte den vanlige.

Ikke de store mengder, men det blir nok herlig å finne til vinteren. Jeg drømmer om å ta opp en boks, varme opp syltetøyet og helle det over en skål hjemmelaget is til vinteren. Mmmmmm!

Jeg fikk litt blod på tann. Kanskje blir det noen flere turer. Litt om gangen gir jo en del til slutt. Hvordan går det med din bærhøst?

Jeg har plukket inn våre stikkelsbær. Søte var de og vondt stakk de. Piggene var ikke akkurat tilfeldig plassert. Noen har beregnet akkurat hvor fingrene kommer opp for å gripe om bæra.

Det tok ikke lang tid før jeg tittet med stor lengsel bort på den søte (neida – jeg tenkte ikke et øyeblikk at de var sure) ripsbæra.

Det var da…

Da var det…

(Ja, det er fremdeles vondt å tenke på det.)

Da var det Sylvester kom…

Søte, snille, gode og veeeeldig vennlige Sylvester. Han hadde sittet lenge i hagen og observert matmamsen som rotet rundt i buskene. Og det er rett og slett begrenset hvor lenge det er interessant å observere matmamser rotende rundt i busker. Nå syntes han det var på tide å snakke sammen. Kanskje kose litt..

Og ville ikke Muhtter’n komme til fjellet, så kunne da fjellet godt nedlate seg til å komme til Matmuhtter’n.

Så uten et mjau eller et pust smøg han seg inn på matmamsen, reiste seg på to med et mykt kattesmil – og satte alle åtte fremklør akkurat dypt nok inn matmamsens lår til at det kunne bære ham den korte stunden det tok ham å heise seg opp og sette fire-seks bakklør sånn omtrent ett sted rundt knehasene hennes ….

Og oppover gikk det, i akkurat ikke-nok-fykende-fart til at han fikk sjansen til å se matmamsen hypnotiserende inn i øynene før hun satte i tidenes største matmamsenbrøl.

Sylvester gikk…

Og satte seg med ryggen til. Og der satt han til matmamsen hadde fått igjen pusten og humøret, og hadde snakket mykt til ham akkurat lenge nok til at han tilga henne. Tilga litt… vel og merke. Det får være måte på. Han fikk jo nesten slag (han påstår fremdeles at brølet ikke var forutsigbart – selv om han har gjort det samme mange ganger før. Og da må jo bare matmamsen tro ham, stakkars pusen).

.

Da matmamsen etterhvert forflyttet seg over til ripsbærbusker og andre buskevekster, oppførte hun seg til alle dyras store morro omtrent som en gaselle i høyt gress på savannene (om enn en småfet gaselle): årvåken og stadig med strak hals speidende etter luskende kattedyr. Men ingen gjentagelser ble… eh … gjentatt. Det kan virke som om Sylvester har en slags syklus på sine katteattakk, og dermed rett og slett var ferdig med sin gjentagelse for denne gang.

Kanskje han trenger dette kikket i ny og ne?
(matmamser trenger det egentlig ikke)

Stakkar Selbyggen fikk nok forresten også dagens kikk, siden gården har en høy fin beliggenhet. Du vet, en slik beliggenhet som gjør at lyden bærer godt. Men det er ikke stort å gjøre med det… Dagens jungelordtak: når de store kattedyrene jakter må Selbyggen bare holde for ørene.

Dagens fangst ble hvertfall ganske tilfredsstillende for begge parter. Kattedyret fikk nesten nedlagt en matmamsen, og matmamsen fikk nedplukket både rips og stikkelsbær. Men grøss- for et arbeid det er å rense stikkelsbær!! At ikke katta kan gjøre noe nyttig med alle sine klør. Han kunne sikkert snippsnappet noe sånt som 8 bær om gangen, hvis han bare la to (og to) klør i kryss for matmamsen sin isteden for å stikke dem inn i matmamsen sin…

Elskede katten :-)