Feed on
Posts
Comments

Rødstjert unger: Dagbok dag 12

jul 24th, 2011 by

Dag 12: 6. juli – ONSDAG

Morgen
Ungene er enda mindre interesserte i meg i dag. De skvatrer til hverandre, men ikke til meg. De tier og blir stive når jeg kommer inn i rommet. Det er faktisk vanskelig å se dem med det samme. Men når jeg bare «er helt der» begynner de å jakte, leke og fly rundt igjen. De setter seg ikke på meg mer. Det gleder meg stort.

Det er morro å se hvordan de har utviklet flygeferdigheten. De manøverer elegant mellom trærne jeg har satt opp. Og de lander akkurat der de vil. De to siste dagene har ting gått utrolig fort!!

Jeg la også merke til at en av ungene er litt pjusk i drakta. Jeg mistenker at den har begynt å småstange litt mot persiennene og det som skal beskytte den fra å kræsje med vinduet. Det er forferdelig viktig at jeg slipper dem ut før de blir så store og ville at de begynner å skade seg selv på mennesketing!!

Jeg la merke til i går og i dag at de også kan sitte og hvile mer hver for seg enn i samlet tropp. Inntil kvelden kom. Da satt de som perler på en snor igjen. Jeg lurer på om de kommer til å holde sammen noen dager når de blir sluppet ut i skogen..

–

Dag
Nå er beslutningen tatt. Etter å ha observert hvor mye de har utviklet seg de siste to dagene og hvor lite de henvender seg til meg, har jeg funnet ut at jeg nå har blitt overflødig. Og da er det på tide å komme ut!!

Tenk så morro de kommer til å få det! Tenk for en stor stor spennende verden!!

Og til høsten skal de helt til Afrika!

Hehe. Og når beslutningen var tatt og jeg gikk opp for å gi de selvstendige ungene litt ekstramat på reisen… så tagg de. Og så ble jeg aldeles i tvil igjen. Så det nesten rev i meg.

Men da er det igjen godt å ha folk man kan spørre. Jeg spurte flere – både fugleeksperter og venner og familie. De kunne jo ikke si stort, annet enn å speile det jeg selv fortalte dem. Men det er en god måte å finne sin egen overbevisning på – å fortelle andre hva man føler - veie høyt for og imot sin egen beslutning.

Igjen – tusen takk for hjelpen til alle som har gitt råd underveis !! En av årsakene til at jeg har lagt ut denne dagboken, er at jeg vet hvor verdifull informasjon er. Jeg håper ikke det fører til at noen tar inn fugleunger som hadde klart seg bedre selv!! Ikke gjør det! Som oftest er ting helt i orden og foreldrene er i nærheten selv om du ikke ser dem!

Men OM noen havner i samme situasjon. Om du vet at foreldrene er døde og du vet at du har tid og ressurser til å prøve å fostre opp ungene - så håper jeg at denne dagboken kan gi en hjelp med på veien.

 

Og nå …

Midt på dagen – FRIHET
Da insektene summet godt der ute i sommervarmen, tok jeg med meg en eske opp til fuglenes rom. De var ikke lette å fange. Noe som jo er kjempeflott. Men omsider var de i esken alle sammen. Og jeg tok rullestolen ut i skogen. På setet skimter du såvidt den lille kassen.

Der gikk jeg godt inn i skogen til et sted hvor det var både tett skog og åpen skog, tørt og tilgang til vann. Sol og skygge. Og jeg passet på å finne meg et lite område hvor jeg hørte fugler et stykke unna, men uten at noen hang over oss og markerte at vi var i veien. Slik kunne jeg være mest sikker på at det ikke var et område som var okkupert, men likevel et område som var attraktiv for fugler.

Et myrdrag nedover, gammel granskog til høyre og flott furuskog til venstre.

–

Og så slapp jeg dem ut. Den første smatt raskt avgårde da esken ble åpnet. To ville gjerne bli løftet ut – og da føyk de avgårde. Den tredje ville ikke slippe fingeren.  Så den fikk en lykke på reisen nuss før den fløy til en gren. Bare to-tre meter bortenfor, slo alle seg ned i et kjerr av tørrgran.

Jeg satt hos dem i 30-40 minutter. Og de koste seg, pusset seg og begynte ivrig å inspisere. Til min glede var de stille og beherskede. De småknatret bittelitt til hverandre, men det var knapt hørbart. Det er nok bra i forhold til fiender. Likevel holdt de øye med hverandre og små turer endte tilbake til flokken. Da jeg gikk satt alle fire rundt i det samme tørre smågran-holtet de trakk til. Og jeg hadde alt sett dem snappe til seg insekter.

–

Men det var hardt å gå. Det var overraskende hardt, faktisk. Og etterpå gråt jeg i mengder og lenge. Nesten pinlig lenge… og faktisk litt overraskende. Som om jeg hadde mistet noe stort selv om det egentlig var noe flott som var skjedd. Fire sterke rødstjert unger slapp jeg løs. Ikke fullt så mye unger lenger.

Jeg vet jo at jeg nå ikke lenger har noen garanti for at ting går bra videre. Og på et vis føltes det plutselig som om de kunne vært tryggere med meg.

Slik er det imidlertid ikke.

Vi trenger alle å være fri.

–

–

Kveld
Jeg dro en tur ut på kvelden med mat i lommene. Sånn for sikkerhets skyld. Da jeg kom frem til ungenes utslippsted, var det ingen der. Jeg laget foringslydene mine og lyttet. Kanskje kanskje var de sultne og forvirrede et sted der ute.

Det var da jeg hørte verdens vakreste lyd fra oppimellom gran og furutoppene – der sola fremdeles streifet. Den skjøre, vakre lyden av ungene mine som svarte – slik de har svart meg mange, mange ganger de siste dagene mens de har frigjort seg fra meg og fra matingen.

«Takk, takk – vi er mett». En lyd som skilte seg fra alle de andre fuglelydene. Tenk at en slik lyd skulle bli så kjent. Og så – så jeg kjente det sildre lykkelig i magen - fikk jeg et ørlite glimt av to av dem der oppe i solstrålene.

Med sine lykkelige vippende stjerter.

–

Hvis du vil gjenoppleve noen av dagene med rødtjertungene, kan du lese igjen her:

Tidligere innlegg om samme:

Hvis du ikke har fått med deg alle videoene som følger denne serien, så gå inn på http://www.youtube.com/user/KariVOlsen hvor alle mine videoer ligger.

–

Vær varsom!

Tags: , , ,

Posted in Natur | 8 Comments »

Rødstjert dagbok: Videoer fra dag 10 og 11

jul 23rd, 2011 by

Jeg har funnet problemet jeg hadde med youtube. Det var et annet program jeg har lastet opp som klusset. Så nå har det ordnet seg og her er videoene fra dag 10 og 11 :-).

Unge som «selvtørker» etter etter et bad. En riktig fiffig atferd hvor den rett og slett ser ut til å vibrere seg tørrere.

–
På dag 11 ser det ut til at ungene fremdeles trenger litt ekstra med mating. Men de har stort sett sluttet å tigge.

–
Og de jakter intens :-)

——————-
Følg med videre i morgen.
Tidligere innlegg om samme:

–

Vær varsom!

Tags: , , ,

Posted in Natur | 1 Comment »

Rødstjert unger: Dagbok dag 11

jul 23rd, 2011 by

Dag 11: 5. juli – TIRSDAG

Det begynner å bli lett å være fuglemor nå :-) . Jeg fanger ett nett med fluer, klemmer forsiktig på nettet og slipper dem svimeslåtte ut på gulvet til ungene. Og ungene flyr ikke til meg engang nå. I morges var de stuptrøtte klokken halv syv. De satt på pinnen sin, strakte seg, smattet litt og bestemte seg en etter en for å hoppe ned og jakte litt. Ingen tigging eller skvatring.

Ved neste foring var det litt skvatring innenfor døra da jeg kom opp. Men da jeg åpnet døren fløy de vekk fra meg. De satte seg der jeg pleier å tømme nettet og ventet. Og straks fluene kom, begynte de fornøyd å hoppe rundt og nappe i seg fluer. En spesielt stor flue ble gjenstand for en drakamp, som endte med at den ene fikk hele steika. Det er nok ikke lett å dele en flue.

Det er bedre å ha to – helt for seg selv. Tror dere flue nummer to er nervøs her?

–

Men i går kveld var de sultne på «masse mat». De fikk vel i seg et par sprøyter hver, tror jeg. Så jeg skal nok ta med meg noen sprøyter eggeblanding ved siden av noen ganger i dag også. Spørre om de ikke trenger noko attåt. Det er kanskje litt for tidlig å slippe dem når de fremdeles har en eller to tiggeperioder om dagen. Men jeg regner med at den tiggingen bare forsvinner straks. 

Og så blir kanskje den største utfordringen å fange dem for å slippe dem ut? :-D . De hopper unna meg når de er på det livligste på dagen nå. Men på kvisten sin er de blide. De sitter jo gjerne der når de er enten mette eller trøtte. Og da er de som alle unger mest ungete.

–

Det viste seg å bli en stor utfordring å få tak i mer melorm. Jeg tenkte liksom ikke på at de kunne bli utsolgt. Melormene var gode å ha, siden det er så mye mat i dem. De 200 jeg kjøpte ble borte på 3 dager. Jaiks – de spiser mye de små! Men nå blir det altså ikke mer melorm så jeg får ha det i mente når jeg forer dem med annet. Det må nødvendigvis bli mye fluer for å matche noen og seksti melorm om dagen delt på 4 unger!

Men det skal ikke stå på ungene!! Det er svært oppmerksom på at det er «mat i lufta». Og de vet å gjøre noe med det… Tenk for en utvikling de har hatt siden jeg satt insekter inn i buret deres for 9-10 dager siden og de bare trykket seg sammen og såååå på den.

–

Mat jeg setter frem forsvinner også, ser jeg. Selv om det ikke er rødstjertmat. Utfordringen nå er å passe på å bytte maten hele tiden, så det som ikke blir spist ikke blir dårlig i sommervarmen. For selv om det er kjedelig regnsommer er det varmt nok til at maten fort blir fordervet. Det hadde jo vært dumt å miste fugleungene i siste liten fordi de får dårlig mat!

Ettermiddag
Jeg tømmer og tømmer insekter inn i rommet. Og etter en stund er det bortimot tomt :-) . Så i dag har jeg kost meg med å fange dem på film – under jakta. Jeg beklager så mye, men jeg har problemer med youtube opplastingen av videoer så dere må visst vente med å se filmene.

–

Jeg skulle ha sluppet dem ut den dag i dag, hadde det ikke vært for at de fremdeles tigger bittelitt. Og at det er meldt dårlig vær i morgen. Men værvarselet endres fra time til time. Og det gjør ungene også. Så her kan det skje ting snart.

Imens er det bare å kose seg med dem alt man kan!

Jeg føler meg så heldig :-) .  Tenk jeg fikk sitte helt i nærheten da en av dem la seg ned og solbadet.

–

Kveld
De har jaktet godt i hele dag. Og de er herlig uinteressert i meg. Stort sett…. Jeg har matet dem tre ganger i dag og da har de spist MYE. Det betyr jo at de fremdeles er litt avhengig av mating. Spesielt siden det i kveld var litt fluer igjen når de tagg. Så jeg synes fremdeles det er litt for tidlig å overlate dem helt til seg selv. Det betyr nok at det ikke blir slipp i morgen. Eller?

På nett skriver de at rødstjert løsriver seg fra foreldrene 2-3 uker etter utflyging. Vi må regne med at de fløy ut litt før tid siden de var veldig sultne og foreldrene var borte. Og de har altså vært her i 11 dager. Vi ligger på vippen av hva som er helt riktig for slipp.

–

Samtidig begynner de å bli så store at de kan rote seg opp i problemer i menneskemiljø nå. I dag oppdaget vi at en hadde rotet seg bak persiennene. Siden vi satt på verandaen, så vi det straks. Og den var veldig opptatt av alle fluene, så den hadde ikke panikk på noe vis. Men da jeg kom opp ble den mer urolig bak persiennene og plutselig stakk det ut både vinger og ben her og der. Det er bra vi så den raskt og den tross alt er trygg på meg så jeg fikk plukket den fort ut. Ellers så kunne den nok ha skadet seg etterhvert. Nå er persiennene bedre lukket.

Denne opplevelsen gjorde meg mer ivrig på å få sluppet dem. De begynner å bli store, aktive fugler nå. Og da er fangenskap mot sin hensikt, selv om de kanskje har litt igjen å lære.

–

Følg med videre i morgen.
Tidligere innlegg om samme:

–

Vær varsom!

Tags: , , ,

Posted in Natur | No Comments »

Rødstjert unger: Dagbok dag 10

jul 21st, 2011 by

NÅ begynner det å skje ting! :-) Ungene blir mindre og mindre unger og mer og mer Fugl med stor F. Jeg har brukt mye tid inne hos dem det siste døgnet – utenom å gi dem mat. Jeg har observert (og kost meg) for å se om de jakter. Og nå har jeg funnet forklaringen på at de ikke har vært så sulte de siste dagene. De jakter, ja! Intens. Og de forsyner seg av skålene med frø og egg. Ja, de spiser også meisboller :-) .

Og de bader mer og mer intens.

I går fikk jeg aldeles slidresjokket på kvelden. Jeg kom opp på rommet til fuglene og der satt det to søkkvåte unger på gulvet og skalv! De kunne nesten ikke gå og da jeg løftet på dem trillet de bare rundt… Jeg trodde de nesten var på dødens rand igjen. Og jeg tuller ikke. Jeg plukket opp de to dryppende byltene og hylte på Robert. Jepp – spesielt når jeg er sliten er det drama i den lille energien jeg har igjen *rødme*. Det er nok fordi jeg tror det verste fordi jeg er redd jeg ikke kan takle det… Sånn er det nå bare. Men jeg hadde jo blitt så lei meg hvis det døde noen igjen nå – så nære målet.

Men det viste seg at fugleungene bare hadde feilberegnet temperaturen i rommet. De hadde badet inderlig og lykkelig – og nå var de trøtte og så våte at all isolasjon og flygeevne var søkk borte. Så de frøs nok. Sammen med noe som tydeligvis er en skjelve-atferd for å selvtørke ble det hele så kraftig at de tumlet rundt omkring. Humre. Jeg har aldri sett slik skjelving, så det er ikke rart jeg trodde det var noe riv ruskende galt. Jeg har en video hvor man ser den rare selvtørkingen. Jeg skal se om jeg får til å legge den ute senere. Alt klusser seg visst med teknologien i dag.  

Jeg må nesten legge med et bilde fra i går. Her står de to og blir fønet med god deilig varm luft. De nøøøøt – selv om de ser ut som noe tatt ut av en skrekkfilm. Og her er de ikke på det verste en gang -de har alt blitt fønet en stund. Da de følte seg tørre nok, fløy de bort på en av pinnene sine og begynte å pusse seg *pustet lettet ut. Ok så dør ikke fugleunger av vann heller….*

–

I dag ble det også bad, og de var søkkvåte igjen da jeg kom opp. Men det var varmere i rommet – og i dag fikk jeg jo ikke samme sjokket som i går så jeg fikk tatt noen flere bilder. Når de var SÅ våte var det deilig å sitte på matmamsen (mon tro om de etterlyste føneren?). Uansett- litt baby er de enda. Men det tok ikke lang tid før de flyttet seg til litt mer fotovennlige steder.

–

Jeg tar håven ut, fyller den med fluer og tømmer det inn på rommet deres med visse mellomrom. De plukker insektene fra gulvet, både de døde og de levende. En (eller to?) av dem jakter til og med i luftrommet. Det siste døgnet har de i tillegg fått mating med sprøyter av sukkervann og egg. Men de vil ha mindre og mindre av det. Og er det masse fluer i rommet, vil bare to av dem ha noe med meg å gjøre. De andre to er bare interessert hvis det er tomt for summing.

(jeg får litt av en vaske og støvsugerjobb der inne etter slipp)

For bare et par dager siden måtte jeg passe på når jeg åpnet døra. Da kom de flygende og hang seg på meg alle sammen. I ettermiddag er det helt omvendt. De spretter innover i rommet og ser vaktsomt på meg. Men når jeg har vært der en stund, er alle fire fremdeles bortpå meg og prater litt… bare det ikke summer så fristende rundt dem.

De har forresten også fått en ny lyd. En «takk jeg er mett» lyd. Den vakreste, fineste skjøre kvitring. En helt annen lyd enn skvatringen de har hatt hittil. Å – det er en lyd jeg har sikret godt i hjertet. Å få den på film/lyd er ikke så lett. Det får bli mitt minne.

Det er plutselig atskillig lettere å være fuglemamma. I dag har det nesten ikke vært noen mating, annet enn å plassere (tømme) god nok mat inn til dem. Et av årets vakre eventyr er visst snart over. Og det gjør meg glad :-) .

Jeg studerer dem og venter og venter på den fullstendige frigjøring og tror den kommer snart. Så i år leses ikke værvarslet bare med tanke på slåtten, men også på utslipp av Fugler med stor F – ikke lenger «bare fugleunger».


–

Følg med videre i morgen.
Tidligere innlegg om samme:

–

Vær varsom!

Tags: , , ,

Posted in Natur | 5 Comments »

Rødstjert unger: Dagbok dag 9

jul 20th, 2011 by

Dag 9: 3. juli – SØNDAG

Morgen
En av ungene er litt slappe i dag og vil ikke spise noe særlig melorm. Det er den samme som har vært litt slapp tidligere og som er mest knipen på å spise om morgenen. Den vil imidlertid ha sukkervann – masse sukkervann. Det er spennende å se hvordan de velger etter et slags indre behov. I dag er det fint vær, så jeg har alt fanget flere fluer som jeg har sluppet inn i rommet. Og fluer spiste den.

Litt mer urovekkende – og rørende – var det at den ville sitte helt inntil meg så lenge jeg var inne på rommet. Søkte den varme?

Så nå lager jeg igjen litt eggeplomme og sukkervannløsning for å få litt mer energi i den. Jeg tror ikke egentlig det er noe problem, siden den har vist seg å være litt treg tidligere, og så er den i toppform plutselig et par timer senere. Jeg har forresten litt frø og litt oppsmuldret meisbolle stående der inne. Og noen er der og spiser, ser jeg. Tross at de er insektsetende. Kanskje den rett og slett er litt mett?

De andre spiser glupskt, men faktisk litt mindre av min mat enn før de også. Alle fire plukker nå gjerne maten selv så de blir både matet og forsyner seg selv om hverandre. Det er mulig de nå ikke har det voldsomme vekst-nærings-behovet eller at melormene metter bedre enn annen mat?

Det er mye å undres over. Det er ikke mange svar å finne. Og hele tiden er resultater litt usikkert.

Dag:
Å – det var godt med eggevelling og sukkervann igjen! De var helt ville. Og alle spiste godt. Men alle blir også raskere mette. Og det har forsvunnet en del av meisbollen.

Det er visst ordentlig nedtelling nå. Det er meldt greit vær fra tirsdag (altså om to dager), så det blir kanskje dagen?


–

Følg med videre i morgen.
Tidligere innlegg om samme:

–

Vær varsom!

Tags: , , ,

Posted in Natur | 1 Comment »

Rødstjert unger: Dagbok dag 8

jul 18th, 2011 by

Dag 8: 2. juli – LØRDAG
Morgen
Det nærmer seg nok tid for å slippe ut ungene. En av dem liker nå best å plukke maten sin selv, enn om den aller nådigst tigger litt iblant. Den har også fått mye mer «fugleform» enn da andre – med slank, spenstig kropp. Nummer 2 har også begynt så smått å foretrekke å plukke opp maten selv. Men DEN tigger ganske intens i tillegg. De to andre tigger mest, og er bare litt frempå for å plukke selv.

To (den ene var den tøffeste som jeg nevner over) stakk ut av døra da jeg åpnet den for foring på formiddagen. Jeg har en gardin på utsiden av døra, men med en sprekk nederst. Når jeg åpner, står jeg inni gardina slik at hvis de kommer flygende er det stengt bak meg. Men i dag tok den som flyr best elegant sikte på sprekken under og føyk ut i 2. etasjen. Nummer to benyttet seg av forvirringen til å hoppe på gulvet ut og så flakse klønete etter.

Noen som tror jeg fikk panikk? Tre hunder (vi har besøk) og to katter potensielt i nærheten, selv om ingen av dem heldigvis var i 2. etasje. Etter ett minutts vill jakt fikk jeg imidlertid fanget fugleungene. Men det var ikke lett! På null komma niks har de blitt noe annet enn små fjørdotter som bare lar seg plukke opp :-) . Det er kjempeflott!

Den ene er kanskje klar til å slippes nå. Men jeg vil nok prøve å strekke det et par dager til så de tre andre «er med» i utviklingen også. Jeg vil helst slippe dem sammen siden de holder seg såpass til hverandre fremdeles. De kan være selvstendige og ha egne agendaer nå. SÅ søte med sitt ungegap – lange nedtrukne munnviker.

–

Men etter hvert måltid vagler de seg tett tett og sover med nebbene inni sine egne og nesten inne i sine søsknes fjør.

–

Ettermiddag og kveld
Foring har vært mye lettere enn på lenge. De elsker melormene. Jeg har latt dem spise en del av dem levende. Men nå knerter jeg etter tips hodet av ormene så de ikke skal kunne bite. Jeg trodde 200 ++ melorm skulle vare en stund, men det blir nok tomt alt i morgen.

–

Ungene er raske! Og den ene oppdaget «kilden» i kveld. Humre. Den tenkte nok den var kommet til paradis.

–

Ungene er sprelske og lekne, og veldig kosete. Jeg håper de snart tar litt avstand til meg. De hører meg alt når jeg er nede i trappa. Jeg satte kameraet på filming etter et måltid mens jeg gikk for å hente litt nytt sukkervann. Det var morro å se på den etterpå – hvordan de våknet opp da de hørte meg der ute. Jeg blir nok nødt til å flytte dem et stykke unna gården når jeg slipper dem, så de ikke sporer meg opp.

Nå reagerer de i hvertfall på den minste lyd fra matmams :-) .

– 

 
–

Følg med videre i morgen.
Tidligere innlegg om samme:

–

Vær varsom!

Tags: , , ,

Posted in Natur | 2 Comments »

Rødstjert unger: Dagbok dag 7

jul 17th, 2011 by

Dag 7: 1. juli – FREDAG
Ungene var vanskelige å fore på morgenen i morges også. De er ingen morgenfugler, rett og slett. Spesielt den ene er vrang. Den vil ikke lenger ha maten ned i gapet og jeg må lure lenge. Den hopper delvis over måltider. Samtidig er det den som er mest interessert i insekter.

De fikk neslesommerfugllarver og DET var populært. De fikk velge selv siden jeg var litt usikker på hvor bra mat det var for slike små. Jeg hadde spurt meg for, men ikke fått noen svar enda. Ungene var i hvertfall henrykte. Etter måltidet syntes jeg imidlertid de blåste seg mye opp, så jeg er ikke sikker på hvor optimalt det var med slike larver.

Jeg fikk tak i andre insekter som jeg også ga dem som levende treningsmat. Det ble litt morsomt da den ene svelget unna flere levende insekter OG levende neslelarver. Etter måltidet begynte den plutselig å hoppe og danse, klø seg på halsen og bite seg i brystfjøra – til den nesten trillet rundt. På meg virket det som om den for første gang rett og slett kjente på hvordan levende mat rørte seg i kråsen dens :-) .

Neslesommerfugllarver er hårete larver og når jeg sjekket opp litt mer fikk jeg høre på Fugleforum at en hadde hørt at fugleunger helst ikke skulle ha hårete larver. På Spør en biolog mente de også man godt kunne holde seg unna slike. Så da lot jeg være å gi dem mer av neslesommerfugllarver (tusen takk til begge forum for svar!!).

De har sand inne hos seg – men jeg vet ikke om de spiser sand til kråsarbeidet. Men jeg sørger i hvertfall for at de har tilgang.

Ungene er nesten skumle med at de hører meg når jeg kommer opp trappa nå – og så flyr de til døra og venter på meg på gulvet rett innenfor. Jeg må være svært forsiktig når jeg åpner så jeg ikke skader dem med døra – eller de hopper ut under gardina jeg har hengt på utsiden. Så snart de ser meg, flyr de opp til meg og tigger.

I dag ga jeg opp å finne mat til dem selv. Og min erstatningsmat begynner å bli så upopulær at de snart ikke vil ha den. Så jeg kjørte helt inn til Trondheim, Lade og kjøpte over 200 melormer. Jaiks hvor de stinket. Men de var enda mer populære enn alt annet jeg har prøvd.

Så i kveld har ungene svelget så mange melormer at de nesten ble sittende på rumpen etterpå fordi kråsen ble så stor. De både snapper selv og vil bli matet. Til og med den tregeste «gaperen», altså den som har kommet lengst i utviklingen og frigjort seg mest nå, gapet henrykt og skrek. Til slutt var de så mette at de svelget ormer – satt og tenkte litt og så åpnet de nebbet og ormen krabbet nærmest ut igjen. Humre. Jeg fikk dessverre ikke fanget det på film, siden de hele tiden svelget den raskt ned igjen.

Jeg fant ut at jeg nok burde klemme av hodet på ormene før jeg foret dem.

De begynner å bli flotte røde nå. Og brystfjøra endrer seg gradvis til mørkere på noen av dem. Jeg lurer på om jeg kommer til å være sikker på kjønnene på alle før jeg slipper dem ut?

 

–

Følg med videre i morgen.
Tidligere innlegg om samme:

–

Vær varsom!

Tags: , , ,

Posted in Natur | 2 Comments »

Rødstjert unger: Dagbok dag 6

jul 16th, 2011 by

Dag 6: 30. juni – TORSDAG
Det var nesten skummelt å stå opp til ungene i dag. Jeg var så urolig for at det kunne være noe mer galt – noe som gjorde også de gjenlevende svake. Og jeg syntes faktisk at en av dem virket litt svakere enn de andre da jeg kom inn i rommet klokken seks på morgenen. Den hadde blåst seg opp og ville ikke spise. Men på morgenen trosser de veldig angående spisingen alle sammen for tiden.

Jeg har begynt å lure på om det ville vært bedre å slippe dem ut. Tenk om jeg ikke klarer å gi dem riktig nok mat? Er det bedre å få dem ut i naturen - da har i alle fall alle en sjanse.. eller er det fremdeles best at de er her hos meg? Når har de størst sjanse?

Og så lurte jeg på om jeg var feig som tenker slik. Er det bare at jeg vil unngå å se det gå galt? For jeg tror ikke de har store sjansen ute enda. De fanger kanskje flere insekter i noen timer. Kanskje. En stund. Og hva med flygning? Predatorer? Ly? De ender vel opp nedi lyngen. Og de har både behov for å trykke seg til hverandre og til å tigge mat fremdeles.

Vel…

Men insekter ville de i hvertfall ha når de våknet opp litt mer! Så på formiddagen ble det avgårde til min venninnes fjøs hvor jeg viftet hov over hodet til kalvene så de sikkert kommer til å begynne å melke et halvår senere enn de ellers ville gjort (etter at jeg skrev dette oppdaget jeg at de var oksekalver, så det tar vel en stund før de begynner å melke….). I tillegg ringte jeg Fuglehjelpen igjen. Der fikk jeg nye tips om hva jeg kan gjøre.

Å fange insekter nok er nesten håpløst. Så jeg forer fremdeles i hovedsak med kokte egg (veksler mellom hvite og plomme siden de blir lei hvis ting er likt over tid), samt litt undulatfrø (ser egentlig ikke at det går ned noe særlig), solsikke og meisboller. Poenget her er ikke at de ikke er frøspisere – men at de får i seg nok energi.

Det jeg har gjort feil er at jeg det siste døgnet har latt dem drikke av egne vannkilder med bare vanlig vann. Jeg fikk tips om å begynne med sukkervann igjen – som jeg dryppet inn i nebbet deres jevnlig. I tillegg skal jeg fortsette å slippe løs insekter til dem så de både får mer insektmat og mer trening (de har begynt å jakte, men helst på gulvet). I tillegg skal jeg prøve å finne larver og annet matnyttig som mauregg (et tips jeg ble glad for – for det vet jeg hvordan jeg skal få tak i uten å ødelegge for mye for mauren engang. Særlig på soldager… Ok, så regner det da.). 

Så snart jeg kom hjem laget jeg en god blanding sukkervann. Da jeg kom inn på rommet deres, så jeg til min henrykkelse at de hadde badet i «vanlig»vannet :-) . Det vil si de tre sprekeste hadde badet. De var søkkvåte og i kjempehumør. Den svakeste sturet fremdeles på en gren. Men nå var den SULTEN!! Så jeg trykte i den mat før den ombestemte seg. Sultne var forsåvidt alle sammen, men den pjuske spesielt. Jippy!! Så ble det sukkervann til slutt og en times tid senere så jeg tydelig formstigning.

Har badet:

 

Det har skjedd en stor utvikling i dag:

  • De har sovet sin første natt på en gren og de slår seg ofte ned på grenene og sover i rekke og rad på dagen også.
  • De flyr bedre, selv om de er mye på bakkenivå fremdeles.
  • De fanger insekter på gulvet (ikke i lufta eller grenene enda).
  • De virker med selvrådende mht om de vil spise og hva de vil spise.
  • De har badet og de leker en del :-) .
  • De kommer flygende til meg for å få mat istedenfor at jeg må gå dit de er.
  • Og de har gjort et nesten bevisst valg ang sukkervannet. Nå tigger de først mat og når de har klappet igjen fordi de er mette (det er HELT umulig å lure dem til å åpne munnene for mat igjen). Så blir de helt ville når sukkervannsprøyta kommer. Da drikker de godt og ber gjerne om mer.

I løpet av dagen har de fått dobbelt så mye energi alle sammen og det synes ikke noen forskjell på atferd på noen av dem igjen. Og jeg er veldig lettet :-) !!

Plutselig trøtte etter maten:

–

I samråd med Fuglehjelpen har jeg tatt den beslutning at jeg beholder dem i flere døgn til – så jeg er helt sikker på at de klarer seg best mulig når de slippes. Jeg vet jo at det er det rette.

Dette er nok et av de beste minnene jeg fikk :-) :

 

–

Følg med videre i morgen.
Tidligere innlegg om samme:

–

Vær varsom!

Tags: , , ,

Posted in Natur | 8 Comments »

Rødstjert unger: Dagbok dag 5

jul 15th, 2011 by

Dag 5: 29. juni – ONSDAG
Morgen: I dag ville ikke ungene spise på morgenen klokken seks. Det var ikke snakk om!! Og jeg kjente jeg ble skikkelig urolig. Men i stedet for å mase gikk jeg og la meg. Jeg ville ikke at foringssituasjonen skulle bli en stress situasjon siden jeg fremdeles tror de trenger å mates (husk at de har mat stående hos seg også). Og da jeg kom neste gang var de sultne, gitt! De spiste villig og masse alle sammen :-) . Og da spiste de med jevne mellomrom i over en times tid også! Her fikk matmams jammen ta igjen det tapte. Humre.

Ettermiddag:
Og SÅ ble det en stor dag, skal jeg si dere. Et rom skal tapetseres. Så i dag heiv jeg ut alt utenom tremøblene. Bandt opp et «tre» i hvert hjørne av sengen og vips – hadde jeg et helt eget rom til rødstjertungene for flygetrening!

Tror du det var morro!! Og litt skummelt…. Først fløy de mot vegger og tak (finnes ikke koder for slikt i deres hode). Persiennene fikk også testet seg. Det visste jeg jo kom til å skje, så jeg hadde stilt dem på nedoverskli-posisjon. Dette lærte ungene fort. Og det tok ikke lang tid før de skjønte det med vegger og tak også. De har jo dessuten ikke mye krefter i flygingen, så de slo seg tydeligvis ikke da de flakset opp mot ting.

Gulvet var ganske morsomt, egentlig. Og det var jo greit for de som ikke fløy noe særlig enda. De måtte løftes oppover hvis de skulle opp. Vinduet var aller aller best. Snart traff de flinkeste vinduskarmen uten å kræsje med persiennene.

–

–

Litt senere:
Så har de testet og testet flygeegenskapene. Det er stoooor forskjell på dem. Et par kan fly noen runder og lande noenlunde kontrollert. De tre andre flakser mye rundt på gulvet enda. Men med kraftanstrengelser og konsentrasjon kommer de seg opp i grenene i blant. De lokaliserte også buret sitt og var innom der iblant.

De koser seg!! Prater, hopper oppå hverandre, napper i omgivelsene og hopper opp og ned så de vipper fra topp til tå. Spesielt er det morsomt å hoppe på avispapirene for det lager masse lyd :-) .

–

Da de ble sulte, sa de ifra. For de var veldig oppmerksomme på at matmamsen var tilstede. Noen begynte å vibrere og varsle mot meg. Andre begynte å skvatre da de hørte noen av søsknene vibrere. Og den smarteste av dem fløy bort på skuldra mi og begynte å tigge…. *smelt*.

Heldigvis skal de visst bli «ville» med et blunk når tiggeatferden er over. For det kan jo bli problematisk hvis de flyr bort til folk ute i det fri. Nå er jeg bare takknemlig for at de er interessert i meg, for i de timene de ikke er det (og det er noen slike igjennom døgnet nå) får jeg heller ikke i dem mat. Da tigger de, men ser bare fornærmet ut når jeg kommer.

I morgen (unnskyld soveroms-eier….) skal jeg ut med hoven og fange masser av insekter som jeg rett og slett har tenkt å slippe ut i rommet der oppe. Det blir spennende å se om de begynner å jakte. Jeg tror nok det er litt tidlig til så mye effektivitet. Men interesserte blir de nok :-) .

–

Kveld:
Ungene har nå vært i rommet i flere timer og var mer «husvarme». Jeg ser til dem hele tiden.

Men så skjedde plutselig noe veldig leit med den ene ungen. Jeg vet ikke hva. Jeg var akkurat kommet inn i rommet og hadde begynt å fore. De var løse i rommet alle sammen. De fløy rundt og sprang også rundt på gulvet. Jeg matet dem der de var. Jeg hadde gitt alle mat hver sin gang så i det ene øyeblikket var alle ok og det neste….

… fikk jeg se den ene ligge på rygg og sprelle på gulvet. Uten at jeg hørte eller så at noe spesielt skjedde. Da jeg løftet den, lå den bare og vred seg og gispet. Bena strakt rett fremover og vingene spredt, halen rett opp og øynene lukket. Jeg satte meg med den i hånden. Den la seg på siden og bare nærmest «tikket».

Etter å ha holdt den lenge (for å gi støtte og varme) gikk den ut av denne sideliggende tikkingen. Den gløttet, ristet på hodet og skvatret svar til de andre. Men den var fremdeles stiv og klarte ikke sitte.

Jeg la den trygt i buret (som var full av myke kluter så den ikke skulle skade seg) og etter kanskje en liten halvtime hadde den sluttet å være så stiv og kom seg opp på bena. En time etterpå flakset og hoppet den litt forsiktig omkring i buret. Mest sov den. Innimellom så den ut til plutselig å bli forvirret og veivet med hodet. Andre ganger prøvde den å legge seg i sovestilling.

–

Den skvatret mer og mer interessert til omgivelsene. Og da den hørte matlyder, tagg den selv om den ikke ville spise. Interessen var imidlertid positiv. Den drakk noen dråper sukkervann fra en sprøyte da jeg «hang» dråpene foran den. Den virket etter en stund rolig og la seg normalt ned inne i buret og tittet på de andre. Kort tid etter døde den stille og rolig.

Det kan hende den hadde skadet seg, falt forkjært eller truffet noe? Den oppførte seg veldig slik jeg har sett vinduspåflydde fugler te seg. Men jeg verken hørte noe lite pang eller så noe. Ikke var det egentlig noe å treffe der den var heller. På gulvet. Den var liksom bare i orden i ene øyeblikket og på rygg i neste. Fikk den kanskje rett og slett et hjerneslag? Det kan visst skje med fugler. Men hvorfor skulle den fått det? Når man føler seg ansvarlig får man tusen spørsmål i hodet. Og jeg finner dessverre ingen svar.

Jeg har imidlertid sett den sitte med hodet skarpt hevet /nakken bakover rett som det er. Dette har den gjort siden den kom i hus. Ingen av de andre gjør det. All annen atferd samt matlyst har vært lik de andres selv om den var den siste som fløy ut av buret – og den roligste av dem. Det kan hende den har hatt en skade/sykdom lenge? Det er umulig å vite. Jeg håper i hvertfall inderlig at det ikke er noe smittsom sykdom som rammet den.

–

De andre ungene spiste et par måltider på denne tiden. Og de koste seg og sov sammen på pinne. Og fløy :-) . Bare i løpet av dagen har de begynt å fly bedre og lander mer selvsikkert. Iblant lander de plask på gulvet – og iblant får de bare såvidt tak i en gren og blir hengende opp ned. Alle synes det er gøy å fly bort på meg og hoppe rundt på meg.

Det blir vanskelig å legge seg i kveld. De fire andre sitter nå på en gren og skal for første gang ikke være i fuglekasse eller bur gjennom natten. De sitter tett i tett på en gren alle sammen. Jeg håper imorgen blir en dag med bare morro for dem.

Er det ikke rart hvordan omsorg ofte kaller frem tanker om bomull? Pakke inn i så mye bomull at man er sikker på at de ikke kan skade seg – så de nesten ikke kan røre seg. Men slik kan jo ikke livet leves. Alle må få prøve vingene, selv om det er en sjanse for at det går galt. Selv om vi vet at for noen går det galt.

Jeg trodde de var trygge nå som vi hadde kommet så langt. Men selvfølgelig er det ikke slik. Uhell og sykdom kan ramme når som helst.

Jeg tror ikke det hadde lyktes å fore opp noen av disse ungene hvis jeg ikke var ordentlig engasjert. Når formen ikke er god, er bare det tette tidsskjemaet tungt. For å ikke snakke om å ta til meg så mye ny kunnskap, lage mat om igjen og om igjen så det ikke har blitt dårlig i varmen, skifte bur, vaske bur og utstyr, mate, rengjøre fugleunger, ordne bur og rom til hvert utviklingstrinn…. og ta en masse beslutninger. Dessuten må jeg vaske meg grundig og sprite hendene hver gang jeg har holdt på med disse små – før jeg går til noen av de andre fuglene (og det samme når jeg går inn til fugleungene). Det har jeg for sikkerhets skyld gjort fra dag en.

Så selvfølgelig ble jeg lei meg når det nå gikk galt. Jeg har lagt mye energi og følelser i dette.

Men belønningen om bare noe går bra, overskrider alle sorger.

Dagen i dag var en flott dag i disse ungenes liv. Også den som døde hadde en fin dag inntil altså noe skjedde.

Det liv som leves mellom begynnelse og slutt er viktig.

–

Følg med videre i morgen.
Tidligere innlegg om samme:

–

Vær varsom!

Tags: , , ,

Posted in Natur | 7 Comments »

Rødstjert unger: Dagbok dag 4

jul 14th, 2011 by

Dag 4: 28. juni – TIRSDAG
Morgen: Jeg begynte morgenen klokken seks i morges. Og det var ikke noe problem med alt for sulte unger. De fikk mat siste gang i 11 tiden i går kveld. Ellers så er døgnrytmen som sagt ca mellom 4-5 morgen og 8 kveld, men for min egen del har jeg fått til å forskyve den forsiktig.

De er mer interessert i også andre ting enn å bli foret nå. De fortet seg å slukke verste sulten og slukte en halv sprøyte av gangen hver på morgenen. Og så begynte de å vurdere buråpningen. Jeg fikk fanget en slapp flue og gitt dem. Den ble veldig populær en stund. Det var gøy, siden de ikke har vist noen interesse for selv å sjekke ut insekter inntil i dag.

De voktet flua, nappet den opp og bar rundt på den, la den ned igjen og studerte den… Men jeg så ikke at de spiste den. Interessen for å plukke opp insekter fra bakken selv er imidlertid et godt fremskritt. Og de er i et stadium hvor jeg regner med endringer i denne atferden over bare noen timer.

De har hele tiden hatt vann, men jeg har ikke sett dem drikke. Det er mulig de gjør det når jeg ikke ser dem eller at maten til nå har inneholdt nok fuktighet (det siste er mest sannsynlig).

–

Ettermiddag:
Nå prøver jeg meg med fastere føde så det blir viktigere å følge med på vanninntak. De får litt sukkervann med sprøyte iblant. Som mellommåltid har de fått solsikkefrø i dag. Hele, ferske solsikkefrø ned i gapet med enten fingrene eller pinsett. De spyttet ut noen frø og studerte dem. Og etter å ha nappet litt og vurdert litt tok de alle sammen i mot de neste fra fingrene mine. Den ene, viltreste ville ha det ned med pinsett for den ville ikke gape for fingrene. Den driver og reduserer på «gapingen» og er mer interessert i selvplukk etterhvert. Jeg har derfor lagt litt undulatfrø og litt kokt eggehvite inn til dem. Til min store glede plukker de i det!

–

Nå er de insektsetere og ikke frøetere. Sånn sett er dette «feil» mat. Men det er næringsrikt og foreløpig er poenget å få dem plukkeinteressert og å holde opp formen deres til utslipp om noen dager. PS – de har tilgang på sand til kråsen. Det burde vært med i utstyrslista.

Det er morro å se at de er så spreke og sprelske.

Midt på dagen sydde jeg meg en stor fluehov, tok rullestolen og duret avgårde på insektsjakt. Kjempemorro for meg. Hysterisk skummelt for hestene :-) . Og nå fikk jeg flere av ungene til å ta insektet fra pinsetten (ikke bli matet ned i gapet), smake litt og så svelge etter eget valg. Når går det fremover med stormskritt!

 

–

Pippo synes hoven er noe tull (du bør slå av lyden, for det er bare vind)

 

–

Det var lett å finne insekter ute på beitet, men det ble mye smått og mye forskjellig som jeg ikke var trygg på å fore til ungene. Men i granskogen fant jeg mange store fluer. Alt dette har fått ungene mer interessert i all slags mat.

–
Ettermiddag/kveld:
Sprøytene er mindre i bruk. Nå bruker jeg pinsett med a) insekter (men det er ikke nok til å gjøre dem mett - er til opplæring), b) små rullede seige «marker» med eggeplomme, moset solsikke og meisbolle, c) små rullede «klumper/marker» med egg og moset solsikke og d) sprellende «filler» med eggehvite.

Jeg tuller også litt mer med dem ved å ikke legge alle biter helt ned i gapet, men holder den rett foran dem til de selv biter tak og kaster maten ned siste biten. Mange biter blir også forkastet, så dette tar tid når jeg skal forsikre meg om at de blir mette.

Den ene ungen smetter fremdeles ut hvis det får det til. Og den kommer seg høyt opp på meg ved å hoppe langs armen. Men ellers er det fremdeles mye nedoverflyging… Det er ikke vanskelig å skjønne at det kan by på problemer – også ute i naturen der det ikke finnes vaskemaskiner.

–

Jeg har satt litt vann inn til dem og det hopper de mest oppi. Vips så var alle våte igjen *panneklask* ;-) .

Jeg har også satt enda flere insekter inn i buret av den typen som «går litt rundt». Dette for å få ungene interesserte i å plukke. Blant annet en åme (stakkar… dumme meg synes jo synd på dem også). Fugleungene følger mest etter insektene uten å gjøre stort, men de er i hvertfall interesserte. Åmen gikk visst forresten ut av buret til slutt…

Nå på kvelden har jeg også satt inn et par bjørkegrener med løv på. Så får de tulle litt med det når de blir sultne. Det er da de hopper mest omkring. Resten av tiden sover og koser de seg mest.

–

Ingen av de fem peker seg ut som spesielt svak. En virker litt «lenger fremme» enn de andre. Den hopper og flyr mest og den kan godt trosse matingen ved å spankulerer demonstrativt rundt eller sette igang tiggeatferd og så bare gå stolt avgårde når maten kommer. Men plutselig gaper den og spiser godt.

–

Følg med videre i morgen.
Tidligere innlegg om samme:

–

Vær varsom!

Tags: , , ,

Posted in Natur | 5 Comments »

Older Posts »