Høsten vi flyttet inn så jeg et glimt av noe jeg trodde var en munk i hagen. Men først i dag fikk vi en sikker observasjon. Vi begynte å mate fuglene i går (etter en stunds intens tigging). Foreløpig bare med nøtter og fettboller siden det er litt spennende med ny ungkatt i huset. Så det er greit å ikke ha så mange fugler på bakken inntil jeg ser hva hun gjør. Hittil har hun bare sovet seg gjennom dagene og sittet i vinduet og betraktet dem rolig innimellom.
Men altså – i dag kom en munk (Sylvia atricapilla) innom. Sikkert for å sjekke hva de andre fuglene syntes var så interessant. Den var her i bare noen sekunder og jeg rakk å knipse 
!
Munk regnes som en av de mest tallrike fugleartene i Europa, men jeg må innrømme jeg slettes ikke har sett mange av dem. De har nemlig et skjult levevis. Man kan imidlertid finne dem på grunn av sangen. De er blant våre beste sangere og kopierer gjerne også andre arter.
Vet dere at munk stort sett er monogame og at hannen bygger flere reder som hunnen kan velge mellom før han fullfører det ene som hun har falt mest for? Lekkert. Tror tilværelsen lett kunne blitt stresset hvis våre mannfolk skulle gjort det samme i sin leting etter make. Det jeg alltid synes er spennende med slik atferd er at det må lønne seg for at den skal utvikle seg. Og for munk-hannen lønner det seg altså på ett eller annet vis å bygge flere hus hvoretter hun velger ett som han fullfører.
Munken har begynt høsttrekket. De begynner alt fra midten av august og utover. Så denne er kanskje alt langt herfra allerede nå i kveld.
Les mer om munk på Fugleatlas og hør sangen her.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
