Vi fikk minst tre kull kjøttmeis, ett kull svarthvit, ett kull blåmeis og med masse hjelp et halvt kull rødstjert fra kasser i år.
Og i tillegg tok linerlene opp et kull iblant veden bak låven i år. Foreldrene var veldig opphisset på slutten, og vi voktet oss vel for å ødelegge. Men så vips var de borte, og det var jo bare å håpe at det hadde gått bra. Forrige dagen fikk vi bekreftet at det gjorde nettopp det. Robert fant det tomme redet inne i veden. Og i dag dukket en unge opp. Om dette er en av dem, vet jeg ikke. Det er nesten vanskelig å forstå at de skal bli så store så fort. Men en ung fin fugl er det i hvertfall.
På låven tok svalene opp et kull på fire unger. De fløy ut av låven for første gang for fem, seks dager siden. Og så forsvant de i omtrent tre dager slik svaler har for vane når ungene er flygedyktige ser det ut til? De gjør i hvertfall det her. I dag kom de tilbake igjen. Og alle fire ungene var med 
. Så godt å se at de klarte den første testen.
Rådyr – 30. mars. I år kan vi nesten kalle rådyrene et vårtegn. For i år har det vært så mye gaupe i nærområdet. I fjor var det flere som foret rådyrene rundt her, og vi så jevnlig 5-7 dyr. I år har det vært lite foring som vi har sett. Rådyrene har nok trukket til andre, tryggere områder og de vil kanskje helst ikke fore dem 
tilbake til rovdyrterreng. Jeg så de første rådyrene rundt gården for 4-5 dager siden. Og i går gikk fem stykker på jordene nedenfor nabogårdene.
Svarttrost – 31. mars. Og i mens jeg satt her og startet vårtegninnlegget mitt, kon årets første svarttrosthann innom 
er så sliten at alt man vil er å ligge helt stille og bare skrive litt, så dukker våren opp utenfor vinduet og sier mykt «heihei, jenta mi».
Annet enn i den varmeste skråning, i kompost og inn til bygningene. Der er det meitemark nå 
. Vi har da ett tegn på at det blir en bra sommer (linerlene) og ett tegn på at det blir en dårlig sommer (gjøken gol før det ble grønt i skogen). Så nå får vi se, da!
I dag tok jeg meg en tur ned til elva Nea for å se etter tranene. Vi hører dem regelmessig oppe fra gården, så jeg visste sånn nogenlunde hvor jeg skulle se etter dem.
Mostadmark har kommet frem dit de pleier å være over sommeren nå. Men de har antagelig hatt mellomstasjoner andre steder i landet først. Så fugler som har hatt en mellomstasjon her, kan godt ha flydd videre.
og fanget en traneunge for ringmerking i Mostadmark. Dere kan lese mer om det 
Da jeg kom hjem sto partneren min på gårdsplassen. Og rundt omkring hoppet en lykkelig liten linerle. Da vi sto og småpratet og kikket på dette ultimate vårtegnet tenkte jeg at det ikke er så ille å være menneske heller. Partnerskap, trivsel og lykke er ikke bare biologi. Det handler mye om valg også.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
