Feed on
Posts
Comments

.. hvis alle var like tunge som denne kjøttmeisen. Vekten hans må være formidabel (noe magen da også tyder på). Han BØYER takplatene *store øyne*.

Du skulle nok hørt det om denne lille karen gikk rundt på taket med ni likemenn.

Humre – neida, jeg bare tuller. Det må da ha vært bulk der fra før (det må det, ikke sant?)  Jeg tør ikke tenke på konsekvensen hvis jeg tar feil og de lagde denne bulken for å bruke den til sklie i sola. Hva kan skje next da, liksom? At kattene låner telefonen og ringer til julenissen for å ønske seg en fugl i hånden i steden for ti på taket?

Jiiiiihaa!!

Denne kjøttmeisen og en til lekte i hvertfall på garasjetaket og i istappene på formiddagen i dag. Det var veldig morro å se på dem!

Hundeglede

Vi har hatt besøk av mine foreldre og deres vakre lille gremling dvergschnauzeren Leah på omtrent et halvt år. Det var noen kjempemorsomme dager med massevis av hundeglede.

Kira var innimellom litt lei og litt lur:

- Hei – unger! Kom og se på utsikten!
- Du må løfte på hodet, vettu’. Og ta håret ut av øya!

– Sånn ja! Har du sett så vakkert? (Kira smiler) Og så lett å komme seg dit.. Der ja, se på Umah. Dere kan bare springe rett nedover. Og nedover… og nedover. Bare fortsett litt til dere!

- Øi – matmamsen! Nå kan vi gå hjem… Kom igjen, fort deg!

Men så hadde hun ikke hjerte til å forlate dem lell, og snart var hun i oppdragerrollen igjen.

- UMAH! Hva i all verden…
- Jammen, jeg gjorde det ikke med vilje. Jeg snublet altså! Helt sant!!!

De to små herjet med hverandre:

- HEI! Følger du etter meg?!
- Nei – jeg skulle bare samme veien. Jeg kan gå en annen vei, jeg…. HEI!! Følger du etter meg eller!
- Neeeei!! Følger du etter meg eller!!!
- Nei, DU følger etter meg!
- Nei, DU!

*tumle tumle lykkelige*

Og de prøvde å lure hverandre litt:

- Kom, igjen folkens – vi stikker! Spring! Før hun kommer ut av skogen!
Ser dere den lille hunden i villt sprang inne i den stooore skogen?
Etter litt stillhet dukker Umah opp laangt der inne, lettere konfjus.
- titten på hjørne… Gi ett lite vink…! Halllllo!


Og så var det kvikk-kommentar-konkurranse:
Everybody Freeeeze!! Ingen må si «
Sitt» akkurat nå!



- HVA! Kan du gå på vannet?!!
- Selvfølgelig! Når du blir gammel nok, skjønner du alt det der…
Hihi – dere er så søte i den alderen (to hele måneder yngre)


- Vent da… Jeg skal bare hviske deg noe … BØ!!!
- **!!

- Hihi, ja vi er kjempesøte i denne alderen… Vent da! Vent!!!

- Alene er vi fantastiske

- Sammen er vi dynnnnamitt!
Og innmari, innmari søte!

Det var vi som «gjorde» hele bursdagsstemningen i huset den dagen (23. mars)
GRATULERER MED DAGEN Leah-matmamsen!!


Og gratulerer med dagen som var mamma! Jeg er så glad i dere: deg og pappa og Leah. Og så glad dere kunne komme hit så vi fikk feiret bursdag sammen :-D

Stor klem fra minstejenta di, Kari.

Ingen snert, intet budskap. Annet enn at Kira ikke er ensom mer og Umah trives. For  deg som synes det er avslappende og godt å betrakte glade dyr: Her kan du slappe av med å se på tre minutter hundeleking:-)

Vi vet jo alle hvor fort vi spiser alt for mye. Men for all del! Ikke vær så bevisstløs at du gaper over mer enn du egentlig hadde tenkt i utgangspunktet….

PS – bildet er en illusjon. Valpen har egentlig hodet under hodet til Kira. Og så så morsomt som de har hatt det i dag!!! Det er så kos med slektninger som kommer på besøk med valpen :-) .

Det er forhåpentligvis ikke så lenge til vi får en valpevenn i hus her i gården også. Kira synes det er så trist å være alenehund. Og Sylvester-katt savner Lilith. Sin vane tro banker han Miopus med visse mellomrom når han savner sine gamle venner. Mio tar det nå på strak labb. Men likevel… Alt blir liksom litt rart.

I dag strålte derfor alle sammen over valpebesøk. Både hunder og katter.

Og så gikk vi laaaang tur. Matmamsen i rullestolen sin. Jeg er så glad for at jeg kan være med når jeg har den!

Like oppi veien traff vi på et mystisk spor. Jeg lurer meg på om ikke det kan ha vært gaupe som passerte oppi veien her i dag. Tenk så flott :-) .

For å være sikker i min sak måtte jeg ha fulgt sporet et stykke. Men jeg gikk ikke så langt unna stolen i dag, så derfor sier jeg at det kanskje er gaupe som har gått der.

Dette bildet viser ikke sporet godt nok. Og det hadde snødd litt siden dyret hadde passert (i morges). Men det var veldig likt gaupespor jeg har sett tidligere. Størrelse, form, ganglag…

Noen hadde sporet dyret før oss også. Så kanskje jeg får høre noe senere? Det er trivelig å ha slike dyr rundt oss hvertfall! Vi vet jo de er her, for vi har funnet sportegn fra dem tidligere. Så om akkurat dette er naboens hund som har laget utypiske hundespor, så har de ikke noen egentlig praktisk betydning. Humre.

Vinteren er en spennende sportid, forresten. Vi koser oss med snøen som har kommet i det siste. Håper dere koser dere også! Enten det er snø eller barfrost er det en flott tid.