For noen dager siden oppdaget jeg en sommerfugllarve på en høyensilasjballe i Rennebu, og en forespørsel på Spør en biolog bekreftet at dette er en larve av admiralsommerfugl (Vanessa atalanta). Vi har mange voksne admiraler her i Selbu for tiden.
Siden det har vært frostnetter, spurte jeg om ikke denne er for sent ute til å rekke å forpuppe seg og bli sommerfugl som enten tar sjansen på å prøve å overvintre eller som kan begynne å ta den lange veien til Europa før vinteren. Og det er visst ikke for sent 
.
Nå bor ikke jeg der, så jeg vet ikke jeg hvordan det har gått. Men jeg er fasinert over livskraften som får slike småtasser til å klare seg selv om det er frost om natta. Vi får satse på at den likevel rekker å gå igjennom hele den store forvandlingen til sommerfugl så den kommer seg ut av landet før selve kong vinter kommer. For admiralsommerfuglen er nemlig den norske vinteren som oftest for kald.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
