Feed on
Posts
Comments

Jeg har sagt dette til Maria allerede. Hun har en tydelig stemme. Og den gjør godt langt ned i magen. Jeg anbefaler at dere leser hennes innlegg Show on, Show off – vis ansikt. Et personlig innlegg som handler om det å gi et navn og et ansikt til en stigmatiserende sykdom. Og hvorfor hun gjør det:

For meg, som lege, var hvordan denne skamfølelsen og tap av verdighet når man ble langtidsyk ganske så forstemmende å være vitne til. Hvor var tilfriskningskompetansen i dette skamfulle? Ville dette bidra til at folk kunne finne en funksjon, som et medlem av klanen,  finne seg selv, finne sin plass?

Å vise “et ansikt som ME-syk”, er ikke noe jeg har gjort fordi det er noe som helst i dette for meg på noen måte. I alle fall ikke som jeg har oversikt over. Derimot har jeg et ekteerkjent ønske om å bidra til å ta bort stigma for alle som skjuler seg. Agerer jeg uredd, blir kanskje andre og jeg selv mindre redde, tenkte jeg. Det er sånn jeg pleier å reagere, når jeg står i skremmende situasjoner.

Utdrag av posten Show on, show off – vis ansikt, av Maria Gjerpe

Jeg begynte å skrive en kommentar til henne. Men så flyttet jeg den hit fordi jeg gjerne vil ha gleden av å lenke i tillegg. Her er kommentaren slik jeg skrev den før jeg altså flyttet den hit:
 
Hei Maria
Jeg elsker det du sier her:

Det er ganske så befriende å nekte å la andre definere deg. En god del makt kan man ha over eget liv. Hvordan jeg vil forholde meg til andres tanker om meg, er en av dem. Jeg tar den makten tilbake.

Utdrag av posten Show on, show off – vis ansikt, av Maria Gjerpe

Den makten har jeg også tatt tilbake. For å være ærlig forventer jeg med større og større selvfølgelighet at folk behandler meg med respekt ettersom årene går. Hvis de ikke gjør det – fjerner jeg meg fra dem. Og jeg forventer også at folk tar meg like mye på alvor som jeg tar meg selv. Det vil si ett hundre prosent – og med en god porsjon humor :- ).

Jeg tror fullt og fast at den situasjonen samfunnet vårt står i når det gjelder syke er noe man kan jobbe med. Den viktigste jobben er å vite i hele seg hvordan det bør være. Å ha respekt for seg selv og tro på sin verdighet. Å vise i sin daglige behandling av seg selv den holdningen man ønsker at andre ska ha.

Jeg mener dessuten at det er viktig å jobbe for langtidssyke og uføre på bred basis og ikke bare i forhold til enkelte sykdommer som ME. ME gir et »godt» grunnlag å jobbe med siden forholdet mellom pasienter, helsevesen og samfunn rommer et så bredt spekter av problemstillinger. Dessverre. Derfor bruker jeg ofte mine erfaringer som MEsyk når jeg skriver. Jeg er imidlertid opptatt av at vi ikke løser stort hvis vi løser situasjonen for «bare» de MEsyke. Målet må være en holdningsendring rundt hele denne problematikken.

Jeg er enig med deg i at mulighet for anonymitet i sosiale medier er forferdelig viktig. Selv tok jeg over tid beslutningen om å stå frem med navn og ansikt. Jeg tror som deg at dette er en viktig del av det å jobbe med holdningene både mht langtidssyke, uføre og enkelte spesielt stigmatiserende sykdommer.

Jeg mener altså også at begge tilnærmingene er viktig. Det finnes tema jeg ønsker å diskutere anonymt. Da er det godt å ha slike kanaler og som du sier – vi trenger arenaer hvor vi ikke er overvåket. For langtidssyke og uføre er det kanskje spesielt viktig å beskytte denne arenaen ved å gi mulighet for anonymitet og deltagelse uten stigmatisering fordi vi allerede har mistet så mange andre trygge arenaer. Jeg har skrevet før om hvor viktig jeg mener interett er for kronisk syke/uføre: Samfunnet som forsvant og veien tilbake – om sykdom og internett.

Kan holdninger endres når så mange skal nås?
Ok – nå skal jeg komme med noe litt annet. Et eksempel på holdningsendring som er litt på siden.

Noen ganger føles det så vanskelig å få snudd en holdning som ser ut til å være både utbredt, godt forankret og på en måte «motstandsdyktig» fordi det er lettere å flyte med enn å tenke ordentlig etter for seg selv. Men på vei hjem fra sykehuset her en dag – ble jeg oppmerksom på en ting. En helt annen gigantisk holdningsendring som faktisk har fungert uten at jeg engang har tenkt så alvorlig mye over det. Det har bare blitt en selvfølge.

Husker dere den tiden da alle kastet søppel overalt? Også når man kjørte bil. Ut av vinduet med det. Det var lettest og man var jo flere kilometer unna ganske snart likevel.

Med den trafikken vi har i dag skulle det tilsi ENORME mengder søppel langs våre veier hvis folk hadde fortsatt med det. Og jada – vi har enkelte områder som fremdeles er problemområder. Hyttekontainere som flyter over. Enkelte dumpingsplasser hos en eller annen stakkars grunneier som har en tomt som ligger laglig til. For å ikke snakke om etter festivaler eller en himlende fin ettermiddag i fjæra.

Men likevel!! Bortsett fra litt her og der – har dere sett hvor greit det er langs veiene våre? Og vi er MANGE mennesker som farter mye rundt omkring! Antall flasker, bokser, potetgullposer, plastbeger, sjokoladepapir etc som fraktes rundt er sannsynligvis nesten ikke til å forestille seg.

«Vi» som en svært sammensatt befolkning har altså på et tidspunkt – eller rettere sagt OVER TID, via holdningskampanjer, lokkemidler som panting, til en viss (men liten) grad via bøter og først og fremst ved å påvirke hverandre - funnet ut at vi ikke lenger vil kaste søpla ut av bilvinduet. Og nå er det lettere for oss å la være å forsøple enn å bare slenge fra oss. Vi kjører stort sett søpla hjem. Og ikke bare det – men der sorterer mange av oss den i tillegg :-) .

Det kan sikkert sies så mangt om metoder og at vi i tillegg må betale mer og mer for å være flinkere og flinkere. Men at vi finner oss i å både gjøre jobben og få regningen viser jo bare at den «nye» holdningen om å ikke forsøple har satt seg skikkelig godt i oss. Vi får vel kanskje passe oss så det ikke blir lettere å begynne å kaste søpla ut av vinduet igjen, men jeg tror det skal bli ganske dyrt og vanskelig for oss før vi slutter å gjøre det vi nå føler er rett.

Javisst er det mulig!
Det ER mulig å stille og rolig snu store menneskemengders bevisstløse handlinger gjennom å jobbe langvarig og målbevisst med holdninger. Og en dag er jeg overbevist om at en slik holdningsendring vil ha kommet også med hensyn til de problemstillingene vi diskuterer rundt helse og diagnoser (samt yrkesaktivitet, samfunnsdeltagelse, rettigheter og verdighet).

Det er viktig at vi jobber holdningsskapende – stille og rolig med overbevisning og selvtillit. Deri ligger å informere om verdier, om trusler, om konsekvenser og alternative veier. Å både diskutere og informere om hva som er galt og rett. Å fortelle om skjebner – både anonymt og med fullt navn.

Og ikke minst vise hvordan det BØR være så tydelig at vi nesten kjenner at det allerede har blitt virkelighet.

Jeg ser bildet av en bedre verden så tydelig noen ganger at jeg blir aldeles forfjamset når alt ikke allerede er i orden. Så blir jeg kanskje skuffet og sint. Men innerst inne vet jeg med sikkerhet at vi kommer dit – og vi kommer dit snart.

Og jeg er med med hele meg – navn og ansikt (for tiden et måneansikt) – hele den rare veien vi må gå for å komme dit.

Med hilsen
Kari


Når energien er en begrenset ressurs er energiøkonomisering en av de viktigste tiltakene man igangsetter. Dette gjelder for mange tilstander og ikke bare for kronisk syke. I enhver livssituasjon der du står i fare for å bruke mer energi enn du har, kan du ha nytte av energiøkonomisering.

Jeg forvalter min energien ved å

  1. tenke praktisk så jeg ikke «sløser» med min energi. Jeg prioriterer, bruker hjelpemidler, er bevisst på hvordan jeg bruker kroppen og fjerner energityver (f.eks. støy samtidig som fysisk arbeid).
  2. være bevisst summen av energiforbruk i løpet av en dag og at en dags energiforbruk kan ha effekt for hvor mye jeg kan bruke dagen etter.
  3. passe på å ha en god balanse mellom pause og aktivitet

For MEsyke kan energiøkonomisering ha svært stor betydning for hverdagen og sykdomsforløpet. Jeg føler selv at det er det viktigste jeg gjør ved siden av aktivitetsavpasning. Og de to tingene går mye inn i hverandre.

Tre eksempler på hvordan jeg energiøkonomiserer

1. Bruke rullestolen
Jeg bruker den på dager jeg har mye begrensinger i energinivået mitt. Blant annet brukes den til transportetapper, med andre ord for at jeg ikke skal bruke unødvendig energi på å komme meg til det stedet jeg skal gjøre noe. Jeg bruker den også til å kunne delta sosialt ute og samtidig nesten hvile. Og så bruker jeg den til lengre turer. Ved å spare energi slik, kan jeg i de beste periodene mine la vær å bruke stolen. Den er virkelig min beste batterilader, og har gjort stor forskjell på hvor aktiv jeg klarer å være.

2. Bruke tørketrommel
Å bære våte, tunge klær og henge dem opp (kanskje til og med stå med armene over hodet!) for så å gå og hente dem igjen når de er tørre… Det er for meg ekstremt tungt og noe av det mest «bortkastede» jeg gjør. Tørketrommelen er ganske sikkert en av de beste verktøyene jeg har. Den brukes også om sommeren! Jeg fikk stor effekt av den allerede et par uker etter at den var kommet i hus.

3. Å hisse meg minst mulig opp over slikt det ikke er nødvendig å hisse seg opp over
Jeg prøver å:
1) ikke bli unødvendig sint, og
2) ikke blande meg i/hisse meg opp over ting jeg ikke har noe med.

Dette sparer jeg MYE energi på. Det vil ikke si at jeg er likegyldig, for all del. Men overdreven engasjement i ting som ikke egentlig fortjener slik engasjement- det stjeler mye energi! Det er enormt mye her i verden man ikke trenger å hisse seg opp over! Og enda viktigere – ikke bli sint over! For eksempel hvordan andre oppdrar barna sine, hvordan de parkerer bilene sine, hvor mye de tjener og hva de bruker pengene på, hvilken religion de tilhører, politikk, været, andres meninger, følelser…. og ikke minst tilfeldige små irritasjonsmomenter.

Det er ok å ha meninger. Og det er flott og viktig å stå for sin rett. Men det å humre hvis noen uten å mene det kræsjer med postkassa di… Vel, det er ikke så verst energiøkonomisering, faktisk.

Som oftest ordner ting seg uten at man blir opphisset. Sinne kan man prøve å spare til det er nødvendig. Og da er det nok bedre energiøkonomi å slippe den ut enn å stenge den inne ;-)

Det er ikke alltid jeg klarer det. Her en dag hadde jeg et lite raserianfall over at jeg hadde glemt å eu-kontrollere bilen. De varsler ikke lenger, vet dere. Og jeg freste over at vi skal huske på ALT!  Det kommer flere og flere regler (selv om akkurat denne er noen år gammel) og vi må huske mer og mer selv. Ja, vi må til og med lete opp informasjonen selv. Jeg tror nok jeg ble sint fordi jeg plutselig måtte gjøre noe jeg ikke hadde regnet inn i budsjettet mitt, og jeg følte meg litt hjelpeløs som ikke husket dette og som ikke egentlig orket å ta tak i det. Og så spant det avgårde til et utbrudd av slaget: «H…etes regler og urimelig og late byråkrater»! Selv om jeg godt vet at de sparer en hel masse unødvendige utgifter ved å si at vi skal følge med selv. Og det er jeg jo eeegentlig for, når jeg tenker meg om.

Etter slike ergrelser blir jeg helt utslitt. Tenk å bruke energi på noe slikt, egentlig. Dobbel panneklask!!

Hva er dine tre beste energiøkonomiseringstips?

Som en følge av SerendipityCats gode kommentar under innlegget Mer energiøkonomisering, utfordrer jeg herved MariasMetode, TiredofME og Alva i Svingen til å komme med tre konkrete energiøkonomiseringstips hver. Og dessuten vrir jeg litt på det hele og utfordrer Iskwew til å komme med tre konkrete energiøkonomiseringstips sett fra en pårørendes ståsted.

Jeg håper dere synes det er en spennende utfordring og at dere sender den videre. Vi har så mye å lære av hverandre, enten det er i forhold til ME eller andre sykdommer, tilstander eller livssituasjoner hvor det å bare bruke sin egen kropp har blitt et energispørsmål.

Alle lesere er dessuten invitert til å gi sine beste tips i kommentarfeltet her :-)

..

For å lese mer om energiøkonomisering, gå f.eks. inn på denne artikkelen: Energiøkonomisering/ arbeidsbesparende metoder, utarbeidet av ergoterapeuter i seksjon for lungerehabilitering ved Ullevål universitetssykehus. Materialet er basert på egne erfaringer med kroniske pasienter, samt erfaringer fra medlemmene i Norsk faggruppe for lungeergoterapeuter. Og det er redigert og tilpasset M.E.-syke i august 2006 av spesialergoterapeut Irma Pinxsterhuis.

Hvis jeg stresser før og under et besøk, blir jeg som en lyspære som nesten skal til å gå. De som plutselig skinner som om de er 100w istedenfor de 40W som du vitterligen satte i lampa. Og akkurat når du tenker at det var litt av ei snerten lita pære med futt i, sier det ffssst og det blir mørkt.

Til og med rundt det å være sosial er energiøkonomisering et tema ved mange kroniske sykdommer. Har man råd til å bruke energi på å treffe folk eller har man ikke? Kan man kanskje spare opp litt og investere på forhånd?

Jeg trener på energiøkonomisering og jeg jobber med å finne energityvene. Når det gjelder gjester har jeg fått noen rutiner som begynner å fungere godt.

Rent nok er rent nok!
At det er rent på synlige flater og der det bør være rent for hygienens skyld er nok før besøk. Dører kan lukkes inn til rotete rom. Jeg konsentrerer meg om de stedene der vi skal sitte, om kjøkkenbenken og toalettene. Punktrengjøring kan aldri undervurderes ;-) . Ei heller kan man undervurdere godt verktøy – som tørrmopp/våtmopp, en liten håndstøvsuger og litt godlukt. Ordentlig rengjøring er slikt man gjør for sin egen skyld. Noe man planlegger til, og gjerne ber om litt hjelp til. For gjestene er det nok at det er rent der de skal være.

Skal det rengjøres i f.eks. gjesterom, gjør det noen dager før besøket og hold døren lukket frem til de kommer, rett og slett.

Strykefritt er supert! Duker har vi i stor grad byttet ut med brikker som ikke trenger å strykes.

På kjøkken, ved toalett og på bad har jeg satt såpesprutflasker og en tørkerull eller klut som alltid står der. Ett sett ved hver vask. Dermed trenger jeg ikke å hente bøtte og utstyr for å dra det rundt og vaske litt her og litt der. Når jeg selv er på toalettet og skal vaske hendene, har jeg utstyr for hånden til å fare over vasken eller toalettet med det samme.

Planlegg servering
Vi har oppdaget at det er fint å sette frem et brett med glass, tallerkner og det bestikket vi skal ha. Dette kan gjøres dagen før eller på morgenen. Vi lar det stå på en plass hvor det får stå i fred. Jeg legger et rent kjøkkenhåndkle over så det ser litt pent ut.

Så setter vi brett med det vi vil servere klare i kjøleskapet. ALT sammen. Pålegg, smør, sukker eller hva som helst. På brettet skal det. Når gjestene har kommet, skal man slippe å tenke.

Kjeks, ost, frukt eller nøtter er plukkmat som folk setter pris på. Vafler som gjestene kan steke ved bordet er også fint hvis du klarer å slappe av med at andre gjør jobben. Røra kan man gjøre klar dagen før. Ellers så er det jo bare fantasien og utstyret (har du f.eks. fryser og microbølgeovn?) som gir begrensinger. Muffins f.eks.; lett å fryse, lett å tine. Istedet for å bake kan man ønske seg muffins eller andre egnede kaker til nedfrysning i gave ved passende anledninger. Poenget er å gjøre alt klart i veldig god tid, helst kvelden før gjestene kommer.

La gjestene hjelpe til!
Det kan godt hende at vi lar gjestene bære og hente og skru på maskiner, helle i kanner, steke…. Vi lar det være en del av den sosiale kosen. Jeg kan bortimot garantere at de fleste vil synes det er trivelig. De fleste gjester synes det er mye bedre å delta enn å vente på stua mens verten/vertinnen svetter på kjøkkenet. SPESIELT hvis de vet at verten blir sliten og kanskje syk av det!

Hvis grunnlaget er lagt (ting står klart) er det lett å fortelle folk hva de skal gjøre. Og kanskje tar de takknemlig med seg noen tips så de også får litt hjelp til serveringen ved neste selskap?

Gjesterom
Man kan godt si at smått er godt for mange kronisk syke. Blant annet MEsyke. Korte, avslappede besøk – som er avsluttet før man har brukt opp energien. Et overnattingsbesøk kan likevel gi mer rom for hvile og tid til å nyte besøket. Vi bor ganske langt unna vår nærmeste familie og våre venner. Da blir det gjerne til at en del besøk medfører overnatting, noe som fungerer veldig bra for meg.

Gjesterommet er en utfordring når man har dyr som klarer å snike seg inn over alt. Til gjestesengen vår har jeg sydd et digert sengeteppe, med en tykk dyne som polstring i midten. Nederst lot jeg det være åpning, slik at jeg kan ta ut dynen og vaske trekk og dyne hver for seg med visse mellomrom. Når jeg legger dette over sengen er det nærmest hermetisk lukket – og når jeg løfter det av før gjestene kommer: så vips – finner jeg en ren gjesteseng under. Det eneste jeg må passe på er å vaske sengeteppet med visse mellomrom, og å lufte alt godt i blant.

Ha sengetøy klart
Hver gang jeg har kommet over et tilbud på en tett pose som egner seg for klær, har jeg kjøpt det med meg. Disse bruker jeg til å legge dyner og puter i – MED rent sengetøy på.

Gjester som er her ofte, har sine egne poser med sengetøy. Navnet kan man skrive med store bokstaver på posene. Det er ikke nødvendig å vaske sengetøyet mellom hvert besøk hvis det er samme person som skal bruke det! Og så har jeg to-tre andre sett med dyner og puter. Alt sammen henger klart og luftig på loftet.

Igjen – gjestene får gleden av å hjelpe til når sengene skal res opp. Jeg vet at alt er rent og pent og lukter godt (det ordnet jeg jo for flere uker siden) så jeg kan tusle med, mens vi prater litt.

Eller jeg kan benytte anledningen til å hvile. I disse dager er gjerne gjestene også litt slitne etter arbeidsdag og hverdagsstress. Du skal ikke se bort ifra at de synes det er deilig med en rolig halvtime hvor de tusler litt og ordner på gjesterommet.

Har du et slikt loft som oss, så kan du jo krydre hverdagen deres litt med en god spøkelseshistorie før du sender dem alene opp dit.

-

Aktiviteter
Jeg kan nå være mye mer aktiv ved besøk enn tidligere, da jeg nesten ikke tålte noe i det hele tatt. Men jeg må fremdeles huske på endel ting når det gjelder energiøkonomi:

- Å være oppmerksom på dobbel aktivitet, f.eks. konversasjon med tv eller radio i bakgrunnen. Eller selvfølgelig servering samtidig med konversasjon.

- At det er viktig å slappe av. Hvis man sitter på nåler og stresser med noe man «burde ha gjort» så brukes den energien andre kan, og ganske sikkert ønsker å fylle energisparebanken vår med.

- Rutiner er allerede tilpasset. Her kan et besøk i hønsehuset med gjestene midt på dagen være mindre energikrevende enn f.eks. å sitte ved kaffebordet hele tiden – kort og godt fordi vi vanligvis går i hønsehuset midt på dagen en gang.

- Sanseopplevelser er også aktivitet. Som f.eks. støy eller at noen beveger seg mye og gir mange inntrykk. Besøk av f.eks. barn er derfor gjerne viktigere å planlegge enn besøk av rolige, voksne mennesker. Det er forskjell på – hva skal man si – energiforbruket :-) .

- Å ikke skyve alt annet til etter besøket. Må man ha mellommåltider, bør man få dem med seg selv om andre ikke spiser. Jeg passer på å smyge inn litt hvile (som ikke er en aktivitet for seg selv, men noe jeg må gjøre innimellom hele tiden). Om ikke annet så fester jeg blikket på noe annet enn gjestene og tømme tankene innimellom.

Hos oss skal blant annet dyrene ha mat til en viss tid. Dette planlegges også før gjestene kommer. Maten lages på forhånd og sett det til sides. Det samme med andre ting som skal gjøres til en viss tid. Det er et poeng å ikke la for mange ting hope seg opp til gjestene drar – for da skal det hviles!

- Å roe ned omgivelsene. Hvis vi f.eks. får besøk av småbarn som kan tenkes å begynne å bære katter, setter jeg likegodt kattene bort på et rom for seg selv med god mat og en kattedo. De liker å ligge for seg selv. Og tenk om de kanskje, potensielt, tilfeldigvis blir lei bæring og klorer? Matmamser har lett for å bekymre seg. Slik blir det roligere for kattene og mindre stressende for meg.

Er det noe som kan bli stressende? Alt fra mobiltelefon som ringer til ting som må huskes? Det som kan legges bort, legges bort. Og man kan huske ting ved hjelp av vekkerklokke og huskelapper.

- Det er gjerne små tuer som velter store lass. Når det er viktig at jeg sitter godt – passer jeg på at jeg sitter godt. Noen ganger er det slik at man setter seg på et annet sted enn vanlig når man får besøk. Det kan kreve mye energi. Og skal vi sitte der vi vanligvis oppholder oss, så kan det også kreve energi hvis jeg må sitte annerledes enn vanlig. Humre – og det er ikke tull. Jeg prøver alltid å finne de viktige små tingene, og pass på at de ikke endres hvis det strengt tatt ikke er nødvendig å endre dem.

Jaja – det er sikkert MANGE flere ting å tenke på. Og poenget er nettopp å tenke på dem! Prøve å notere ned erfaring omkring hva som er tungt, og se om det kan gjøres lettere til neste gang.

Det var en underlig lekse å lære da jeg ble syk, det der. At alt må tenkes på og sannsynligvis justeres.

Men det virker!

Har du flere tips, så blir jeg glad for å høre om dem. God energiøkonomisering kan man aldri få nok av :-) . Hvis man er frisk, betyr jo faktisk også god energiøkonomisering bare at man får ekstra tid til det ekstra morsomme.