Det er åpnet for avstemning i konkurransen «Hva gleder du deg til i hagen i år?» på Moseplassen.com Så nå er det bare å stemme frem en vinner :- ). Det er kjempemange flotte kandidater – så det er nok å kose seg med og glede seg til.
Som en liten ekstraglede legger jeg med en videosnutt av våre høns og hans som har kommet ut på tunet for å bedrive vårlige sysler. Litt skarpt sollys og ikke verdens beste vinkel siden fotografen måtte sitte mest på stumpen og hvile mens hun filmet. Men håper dere liker det lell.
En ekstra liten advarsel: Her er det å holde fingeren på lydvolumet på sin plass!
Moseplassen.com har en konkurranse hvor hun rett og slett spør: Hva gleder du deg til i hagen i år? Jeg elsker moseplassens konkurranser og kaster meg selvfølgelig uti det.
Og svaret er kjempeenkelt. Kyllinger!!
I år skal vi prøve å få tak i befruktede egg og legge inn under hønene etterhvert som de blir klukk utover våren. Når ei høne blir klukk er det samme som at hun legger seg til å ruge ut egg. Hun har da gjerne sanket egg i et rede en stund. Og når hun legger seg er hun forberedt på å ligge i 21 dager til klekking og så litt til i mens kyllingene tørker og begynner å utforske verden fra innunder fjøra hennes.
Det rare er at om du fjerner alle eggene under høna, ligger hun likevel og ruger. Og når det ikke kommer kyllinger etter 21 dager blir hun gjerne bare liggende en god stund enda. Det er et hardt instinkt det der. Jeg har faktisk hatt ei høne som lå klukk så hardt at hun sultet i hjel. Og det var ingenting jeg kunne gjøre for å få i henne mat. Til slutt foret og vannet jeg henne direkte i nebbet med ei lita pipette. Men enda døde hun til slutt. Hun SKULLE jo hatt kyllinger, men jeg trodde jo aldri at hun skulle «gjøre» slik!
Den klukke høna er redetilknyttet. Det vil si at hvis du flytter høna til et annet sted vil hun reise seg og tusle tilbake til der hun lå først. Hvis du flytter eggene hennes vil hun bli igjen i det opprinnelige redet likevel, med mindre det har begynt å pipe i eggene (siste par døgn). Da kan du få henne til å bli med. Ute i naturen er dette en strategi som vil gjøre det mest mulig sannsynlig at hun ruger frem sine egne barn og ikke noen andres. Med oss som styrer og tuller betyr det at vi kan putte hvilke egg vi vil i det redet høna ligger i – og slik lure henne til å ruge ut de egga vi ønsker at hun skal ruge ut. Det er veldig fint i forhold til å få nytt blod inn i hønsehuset.
Det absolutt triveligste er å la hønene ruge ut kyllingene. Og lettest er det også – for da passer høna på dem hele veien opp til de blir store. Men om vi ikke får klukkhøner har vi fått en rugemaskin av søstra mi. Da blir det å klekke dem på kjøkkenbenken.
Ok – jeg lurer på om dere skjønner hvor mye jeg gleder meg? For her popler jeg over av entusiasme…
Det er masser av innlegg om høns og kyllinger her på bloggen. Men du kan jo ta en titt på innlegget hvorfra jeg har tatt bildet jeg deltar i konkurransen med.
Og så kan jeg jo poste denne lille filmsnutten en gang til. Her kommer Lille Egg! Hører dere ham inne fra egget? Den gule kyllingen er «søstra» hans som ble klekket døgnet før. Selv er han helt mørk brun når han kommer. Jeg håpet jo det var en hønekylling, siden hanekyllinger gjerne blir slaktet når de blir stor (ellers så sloss og parrer de så mye at det går ut over helsen til hele den lille flokken). Men Lille Egg har vært så heldig på så mange vis at han fremdeles lever i beste velgående.
Og slik ser han ut som tenåring. Ingen Diana, som dere ser. Og aldri så lite redd for de skumle hønene, selv om han er dobbelt så stor som dem.
I dag er han en stor flott hane som betjener hønene som han skal og er riktig så snill med dem – i relativt jevn rang med Hvithanen. Det blir spennende å se hvordan han er med de nye kyllingene. Det er ikke sikkert han er like fantastisk som LilleHitler var.
Ivrig venter i hvertfall alle høns og hans i hønsehuset vårt på våren! Hvithanen i forgrunn, mamman til Lille Egg i midten (en av de gule) og Lille Egg bare som en gylden skygge i bakgrunnen.
—
Hva gleder du deg til i hagen i år? Jeg må bare innrømme at det meste av hagen vår utover hønsehagen er så kaotisk at jeg nesten gruer meg litt til den i år. Men det blir vel orden på det en vakker dag!!
Om du har mye å glede deg til så meld deg på konkurransen på moseplassen.com du også! Påmeldingsfrist: 13. mars kl 23.59.
–
Hurra for Tussaluso! Som eneste deltager i konkurransen var hun en selvskreven vinner så det blir ingen avstemning . Men hadde hun hatt konkurrenter hadde hun nok gjerne vunnet uansett med denne treffende teksten til tegningen:
Jasså? Ikke dau ennå? Da må du nok fortsette
å løpe rundt sånn at jeg kan plage deg enda mer.
“Staten, det er meg” vettu .
En knallgod og tidsriktig kommentar .
Gratulerer så mye, Tussaluso!! Dette var kjempemorsomt! Bok kommer i posten. Og det er meg en stooor glede å sende den. Håper du liker krim.
Etter innlegget Samfunnet som forsvant og veien tilbake – om sykdom og internett har jeg tenkt mye på hvor utsatt/eksponert man føler seg som syk og på nett. Og imens jeg satt her og tenkte, lagde jeg en skisse som skulle illustrere litt av hva jeg føler når jeg med ord og handling sier at: «Jeg har rett til å være samfunnsaktiv, jeg har rett til å være sosial, være på nett og ha hobbyer. Jeg har rett til å ha livskvalitet når jeg er ufør.»
Jeg lurer jo noen ganger på hva som kan skje hvis rette «katta» kommer. Kan konsekvensene bli svært vanskelige – tross at jeg ikke har gjort noe galt? Har andre også slik uro? Hva gjør det med kvaliteten av vår samfunnsdeltagelse via nett?
Jeg har vært litt usikker på om dette innlegget er litt vel «uhøytidelig» om et alvorlig tema. Selv synes jeg det er svært alvorlig at f.eks. leger anbefaler syke å holde seg borte fra internett, både fra arenaer med andre i samme situasjon og for å hente fakta. Jeg synes det er svært alvorlig hvis NAV nekter folk stønader på bakgrunn av at de blogger (se f.eks. her). Jeg synes også det er veldig trist hvis folk jeg snakker med ikke skjønner forskjell på å være funksjonsfrisk og det å være på nett, f.eks. blogge.
Det er så mye rart som synses rundt dette med nettdeltagelse. Og etter å ha tenkt både hit og dit og att og frem – hopper jeg i det og inviterer til meninger på både alvor og morro.
Har du en tekst til tegningen under?
Det kan være en hel utredning eller en kort tekst, alvorlig eller spøkefull, fjollete, sår eller sint. Kom med forslag her i kommentarfeltet eller på egen blogg om du vil (lenk hit så jeg vet du er med og så alle får lese). Bruk gjerne tegningen. Frist for forslag: midnatt 30. november (altså om to uker)
Leserne får stemme om beste teksten etterpå.
Selv om dette er uhøytidelig, så nærmer vi oss jo jul og da er det morro med litt gavedryss. Og så har jeg fått en del «to av samme slaget» i bokhyllene igjen. Den som har kommet med beste tekstforslag får derfor en bok: Sue Grafton «T for Troløs» (krim).
Her er tegningen:
–
Jeg er spent på å høre hva dere tenker og skriver .
Jippy!! Så morsomt! Bildet av gråspett i vind var ett av syv som kom på tredjeplass og jeg vant en kikkert . Tusen, tusen takk til dere som stemte på bildet! Og takk til juryen.
Du ser alle finalistene her. Det er vel verdt å se innom. Det var mange flotte bilder.
Og så vil jeg gratulerer så kjempemye til vinneren, Mona S. Andersen!
–
–
Dette var gøy . Håper snart det dukker opp en lignende konkurranse.
–
Moseplassen har årets Frøken Stemor igjen og jeg melder på min kandidat Frøken Påska varer helt til Jula.
I fjor hadde jeg en vill liten Frøken Fryd med på konkurransen. Men i år blir det «kjøpablomst». Saken er at denne vakre lille frøkna ble kjøpt inn til påske. Hun sto sammen med påskeliljer i en oppsats. Påskeliljene har fått kommet ned på dyras gravplass.
Frøken Påska varer helt til Jula har fått plass ved inngangspartiet til huset. I en stor svart gryte står hun og pynter opp mens sommerblomster er frø nedi jorda enda.
Der trives frøkna så godt at hun bare blomstrer og blomstrer . Kanskje hun har tenkt å stå helt til jul?
Det er tredje året Moseplassen holder en Frøken Stemor konkurranse som et fast innslag i hennes jevnlige hagekonkurranser.
Stikk innom henne og se på alle kandidatene og delta du også! Og selvfølgelig, husk å stem når den tid kommer . Fristen for deltagelse er 14. juni 2010. Avstemmingen kommer gjerne i dagene like etter at fristen har løpt ut.
Denne svulmende rabarbra-knopp vil gjerne være med i Moseplassens konkurranse Frøken Vårfryd.
Det er lite som sier så mye vår som rabarbraknopper i hagen!
Tusen takk for alle dine flotte konkurranser, Anne.
Hvis dere klikker på Frøken Vårfryd eller konkurransebildet oppe til venstre, kommer dere inn til konkurranseutlysningen hennes. Delta dere også, da vel!
Løsningen er: dette er to utsnitt av samme bilde, samme vesen. Det er en liten hund, hennes nese og hennes leppe . Jeg har rotert bildene litt.
Jeg var sikker på at noen kom til å gjette på et eller annet insekt på bilde 2! Jeg syntes det så ut som lemmene til en hårete edderkopp eller noe slikt. Humre. Men det var altså mange som var inne på løsningen, men ikke på begge bildene.
Hvem som gjettet hva, ser du på kommentarene til det første innlegget, her. Jeg fikk noen muntlige forslag også, og de var akkurat som de andre. Hestemule lå høyt, og høns lå høyt.
Tusen takk for alle forslag!! Det kommer helt sikkert flere slike gjettekonkurranser!
PS – Umahs nese kommer tydeligvis til å bli helt lys. Vakkert
Jeg fyker rundt og tar bilder av alt mellom himmel og jord. Og så dukker det opp detaljer på skjermen når jeg ser på bildene, og jeg tenker «Jøss – er det slik det ser ut når jeg zoomer innpå». Hm – litt den samme følelsen jeg får når jeg setter på lesebrillene for tiden, forresten: «Jøss – er det slik kjøkkenbenken ser ut…»
Men spøk til sides. Jeg fant disse to detaljene på noen bilder. Så ble det plutselig til en liten ny uhøytidelige spørrekonkurranse (ingen premie – denne gang er det bare for morro ).
Hva er dette?
Jeg kan gi ett hint. Det er noe levende. Men er det et pattedyr, fugl, plante, insekt eller krypdyr? Er det to forskjellige vesen, eller er det det samme? Og hvor sånn omtrentlig på vesenet eller vesnene finner du disse detaljene?
I «Tekst til bilde» konkurransen siste runde, ble resultatet som følgende: Det kom inn 11 stemmer. Bestemor Drillo fikk 5 av dem og Anna fikk 6 stemmer.
Anna vant derfor med en stemme, med denne vinnerteksten:
–
Gratulerer Anna!!! –
Premien kommer i posten (jeg sender deg en epost, så kan du sende meg adressen din)
Gratulerer med 2. plassen Bestemor Drillo! Og tusen takk for deltagelsen alle sammen!!
—
Så har jeg lært meg masse om Polldaddy.com takket være deres deltagelse. Det var lett å bruke polldaddy, og det var et morsomt verktøy.
Men det var en ting – den stengte ikke som den skulle den siste gangen. Jeg kunne derfor ikke legge ut resultatene rett fra polldaddy. Resultatet viste seg som avstemming og ikke resultat. Når jeg testet ved å legge inn en stemme, ble den telt selv om polldaddy sto som stengt/closed på min side på polldaddy. Noen som vet hvorfor?
Jeg lover imidlertid at jeg har rapportert riktig resultat til dere alle sammen . Den stemmen jeg testet med, telte jeg ikke. Jeg stemmer ikke i mine egne konkurranser . Jeg sitter jo hele tiden med fasiten, og da blir det litt feil om jeg stemmer.
Jeg lover også at det kommer til å komme flere konkurranser. Dette var morsomt! Neste gang kommer det til å bli kortere frister, og litt nye vrier. Følg med, følg med
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag.
Her finner du både fakta og fantasi. Velkommen til Kari's verden, hvor kattene lager engler i snøen :-)
Kattene mine lager engler i sneen
En dag jeg kom hjem fra arbeid var jeg forferdelig syk. Jeg hadde overanstrengt igjen, hadde sterke smerter og visste knapt hva jeg selv het. Jeg gråt da jeg gikk rundt hushjørnet mot trappen, for jeg skjønte at jeg måtte gi opp snart. Men der ble jeg stående aldeles fortryllet. Det var bittesmå sneengler over hele gården....
Bak meg klikket det plutselig mykt i kattedøren, og kattungene kom springende. De tumlet sammen i leken slossing ute i nysneen. Lå tett i tett og sparket hverandre i bakbena, pisket med halen, svaiet ryggen og småtannet etter hverandres værhår. Så spratt de opp igjen og forsvant videre på lette poter.
Da jeg sto der i den dype vinterstillheten, hilste jeg ærbødig på lykken som kom rislende tilbake. For kattene mine lager engler i sneen.
. Men hadde hun hatt konkurrenter hadde hun nok gjerne vunnet uansett med denne treffende teksten til tegningen:
.
.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
