Feed on
Posts
Comments

Gratulerer med dagen, 17. mai!!

mai 17th, 2011 by

Her i gården er det en rolig dag, noe som er godt for kropp og sjel :-) . Vilje sitt øye ser ut til å endelig bli bedre, selv om hun fremdeles dryppes og får øyelapp i sterk sol. Og det er bare noen dager til det kaaanskje kommer kyllinger fra rugemaskinenen våre. Vi har hatt litt problemer med temperaturene, så det blir spennende å se. Selvfølgelig gikk den eneste klukkhøna og potensielle moren av redet i dag. Men slik er det bare. Så får vi ha kyllinger i eget bur i år, uten klukkende mamma.

Været er vekslende, fra sol til regn. Flagget snurrer seg rundt seg selv det ene øyeblikket og speiler seg i vanndammene på hagebordet i neste omgang.

–

Og som – nær sagt – vanlig, er det en spesielt stor dag for minst en liten sjel på gården. I dag har dørene blitt åpnet for Barbie. Hun ordnet det forresten selv. Vi satt stille og rolig med frokosten og planla å tusle ut med henne snart, da hun plutselig passerte på utsiden av stuevindene. Hun hadde funnet et åpent vindu. Så da vet vi altså at hun ordner «ut» selv. Humre.

Jeg dro på meg støvler og tuslet ut etter henne. Men før jeg kom særlig langt, fikk jeg øye på ei som også hadde funnet «inn».

Så da er det slutt på gjeting og følging rundt på gården :-) . Selv om vi nok kommer til å tusle rundt for å se etter henne med visse mellomrom.

Selv driver hun og «kjører» veiene ut og inn og ut og inn i dag. Katteveien er gjennom tre katteluker via kjelleren. Og hele kjelleren sjekkes jo underveis. Det er SÅ morro, sier hun.

Og rett ut på kjellergulvet, midt imellom ute og inne, viser hun sin sanne snertne natur… Jaiks… Hun klarer seg nok bra, den jenta der! Skumlingen! Men egentlig er det nok et stort, fornøyd gjesp selv om det ser ut som om hun har tenkt å spise fotografen.

Hun har forresten fått kallenavnet Bibbi (BB), siden hun responderer med både å komme og å mjaue når vi bruker den forkortelsen.

Tags: ,

Posted in Hund, katt og nymfeparakitt, Samfunn og helse | 1 Comment »

Barbie want to go to Hell- og kommer på bedre tanker

mai 11th, 2011 by

5. MAI
Barbie-pus koser seg i nytt hus. Men hun ville først ikke gå på do i kasse, så ny-matmams fant frem en gammel sele og tok henne med ut. Først prøvde vi oss på gårdsplassen. Men Barbie som er vant til høner, er ikke vant til høner som kommer springende i flokk over gårdsplassen mens de roper «Nyyyy kakakaKA KATT! Nyyyy kakakaKA KATT!» Så hun flatet ut og prøvde desperat å komme seg inn under trappa.

Jeg løftet henne opp og vi toget ut av tunet med alle hønene etter oss til de en etter en lot seg distrahere og falt av til annen matsanking enn KA-KA-KATT.

Borte ved skogkanten, nedenfor komposten, fikk Barbie endelig egnet toalettmateriale under labbene og gravde hektisk til hun fikk satt seg godt ned. Hhhhhhhhhhhhhhhhh…. Hun lettet ettertrykkelig og lenge på trykket.. om det går an å si det slik. Så konsentrert at hun nesten så sint ut. Og kanskje var hun det? For hun satt og glodde på de umulige hønene. 

Da hun var ferdig begynte hun å gå. Hun gikk i strak linje vekk vekk vekk – akkurat som jeg har sett dyr på nye plasser gjøre mange ganger før. Hvor skal de ellers gå når de ikke har forhold til noe rundt seg likevel? Men hun var jo i bånd, så jeg tok det med ro og tuslet bare etter. Helt til jeg tok en feilvurdering og hun fikk spenn på båndet og selen, vred seg løs og vips – var i fullt firsprang innover i skogen.

Med meg etter – selvfølgelig. Jeg turte ikke slippe henne med øynene et øyeblikk. Det bar over gjerdet så det sang i buksa som hang fast på en streng. Og ut på stien. Midt i bekymringen over om matmamsbein ville være med på firsprang, begynte jeg så smått å le. For vet dere hvor Barbie kommer fra? Fra Hell, Nord-Trøndelag. Og der hun vandret med stort mot langs den brede sti så det ut som om det var dit hun ville igjen.

Barbie ville tilbake til Hell!!

Langt hjemmefra var hun der på stien. Både fra det ene og det andre hjemmet. Det ble nesten så jeg hørte en dyp Cohen stemme buldre teksten: «Barbie want to go to Hell… back to Hell where she had Heaven»

Men nå har det seg slik at Barbie raskt ble distrahert av noe morsomt i lyngen ved stien. Og da matmams anpusten fortet seg å sette seg ned og si: «Heeeei :-) » snudde Barbie seg tilsynelatende gledesstrålende overrasket: «Næææ – et menneske! Heeeeei!!! :-) :-) » Og så kom hun stormende for å få kos – og bli løftet opp i gode armene igjen.

Ikke så verst tur til å være den første ikke-ordentlige turen på en ny plass, spør du meg.

Da hun kom hjem var det plutselig bare småtterier å undersøke hele det nye huset :-) . En liten spurt foran to logrende hunder var også helt greit. Sånn er det når man har smakt på den store verden. Det nære blir mye lettere å mestre. Men trøtt blir man! Snart lå hun på toppen av loftstrappa og sov.

11. MAI
Den første ordentlige ordentlige turen ut. Uten at noen ropte og uten bånd og seler og alt slikt tull. Flere kvelder har hun fått fange mus i hønsehuset, men da sov hønene. Så hun er mer vant til dem nå enn de er til henne.

Tags: ,

Posted in Hund, katt og nymfeparakitt | 3 Comments »

Jaiks!! Hår på tunga!

mai 8th, 2011 by

Barbie føyer seg rett inn i familien - med sine egne spesielle utfordringer…..
–

–

Tags: ,

Posted in Hund, katt og nymfeparakitt | 3 Comments »

Nyinflyttet!

mai 6th, 2011 by

Tenke seg til – denne vakre frøkna fikk bli med meg hjem i dag!! Vi er heldige, vi :-) !

Nå har vi en stille og rolig tilvenning til familien foran oss. Hun har bur og følger med de andre derfra sånn for sikkerhets skyld de første timene. Det synes hun er veldig greit. Innimellom har hun fått sittet på armen og jeg har tuslet litt rundt så hun har fått sett seg rundt. Både Helene og begge bikkjene har hilst aldeles udramatisk gjennom burdøra. Men nå er Barbie – som hun heter – litt sliten av alt ståheiet, så nå vil hun være i ro i buret, sier hun. Snakker vi med henne, ruller hun så blidt der inne. Men hun vil ikke ut enda.

Og da tror jeg matmams skal benytte anledningen til å ta en liten hvil. Store dager er alltid utmattende – enten man er katt eller menneske :-) .

Men jeg måtte jo vise henne frem. Er hun ikke vakker?


–

Tags: ,

Posted in Hund, katt og nymfeparakitt | 7 Comments »

Hjemme igjen tidsnok til avskjed

apr 22nd, 2011 by

Robert ringte meg da jeg ventet på utskriving fra sykehuset på tirsdag og sa at det var noe galt med Mio. Dagen før hadde han rotet litt, men var ute på tur og spiste og drakk som vanlig. Det gjorde han nå også sa Robert. Han hadde akkurat spist og vært som snarest ute igjen, men nå rotet han enda mer og snublet og gikk seg inn i hjørner. Og øynene hans var rare. Det virket som om han så og hørte dårlig, fortalte han. Hørt dårlig har han forsåvidt gjort en stund, uten å ha vært syk. Men dette var noe mer. Jeg tenkte for meg selv at han kanskje hadde hatt et lite drypp.

Da jeg kom hjem noen timer senere så jeg at pupillene hans hadde blitt kjempestore og i løpet av dagen hadde han blitt helt blind og døv. Han mol som bare det da han skjønte vi var i nærheten, men vi måtte ta på ham for at han skulle føle oss. Vi reiste til veterinærvakta med ham. Hun mente det kunne være håp fordi han virket som om han var helt tilstede, selv om han tydelig var veldig sansesvekket. Det kunne være noe som kunne behandles og hun rådet oss til å kontakte veterinærkontoret neste morgen for å ta noen tester. Han fikk penicillin og betennelsesdempende.

Jeg var så syk den natten selv så jeg var oppe hos ham mange ganger og registrerte at han ble bare slappere og slappere. Tidlig om morgenen på onsdag dro vi til veterinær igjen og da lot vi ham få gå. Vi tok den beslutningen om natten, men lot veterinæren sjekke ham for å se om hun var enig. Og det var hun. 

Hele veien i bilen, inn til dyrlegen og til han var i dyp søvn fikk han ligge i matmams sine armer. Og der slappet han tydelig av. Det føltes så godt at jeg rakk å komme hjem for å følge ham. Noen ganger løftet han hodet og så meg konsentrert inn i ansiktet med sitt blinde blikk. Han virket avslappet, men i sin egen verden. Bare så smått interessert i lys og skygger som for forbi. En sindig, gammel sjel som rett og slett tok alt med stoisk ro.

Vår alles aller beste Mio. Huset er så stille uten ham.
–

Tags: , , ,

Posted in Hund, katt og nymfeparakitt | 3 Comments »

Mio har flyttet på stua og der flyter ting litt ut..

apr 11th, 2011 by

Eller HAN flyter litt ut. Av stolen – rett og slett.
Når man er veeeldig avslappet og det plutselig blir slutt på stol
kan nemlig slikt skje :-) .

–

Og egentlig kan man jo likegodt bare fortsette å sove mens slikt skjer…

–

Åja… Og vet du hva?
Når man skal spise rømme kan dette skje…

–

Tags:

Posted in Hund, katt og nymfeparakitt | 9 Comments »

Sylvester fikk sovne inn

apr 6th, 2011 by

Min lille vakre venn var kommet til den siste dagen i dag. Han har slitt med tarmene en stund og tross mange tiltak, også operasjon, kom han seg ikke ordentlig igjen. Men noen riktig fine vårdager har vi fått helt på tampen av livet hans. Da snøen gikk fikk han kose seg i skogen i følge med matmamsen. Noen av dagene i tøff genser som sårbeskyttelse. Å, som han koste seg på denne steinen her om dagen.

Han var så rar i dag. Tydelig dårlig smilte han til matmamsen da jeg snakket om Lurven, Flippen, Thelma og Lilith. Alle de han var så sterkt knyttet til da de levde. Han rynket det lille fjeset sitt og smalnet øynene på den gode måten så værhåra blafret. Så meg blidt rett inn i øynene. Og da vi kom til veterinærkontoret begynte han å male. Han mol og mol og lå i armene mine til han sovnet inn.

Tenk så heldige vi er som har hatt alle disse flotte årene sammen. Ti år med Sylvester Godzilla O’Malley har vært en ren glede.

Takk til Strinda Smådyrklinikk for all hjelp vi har fått de siste ukene.

Tags: , ,

Posted in Hund, katt og nymfeparakitt | 20 Comments »

Rare, vakre dagene

mar 27th, 2011 by

Sylvester katt har fått tilbakefall og er svært syk. Han og matmamsen tusler rundt sammen og venter. Det ser ut til at denne kroppen hans ikke vil noe mer og vi venter på at den får bestemt seg. Imens behandler vi det vi kan, sørger for at det ikke gjør vondt, har kontakt med veterinær – og ikke minst – koser vi med hverandre.

I morges tuslet vi ut på tunet og hestene dundret rundt i snøen utpå beitet. «Hei Pippo», ropte jeg. Og så var det noen som lo av meg inne fra hagen til venstre, kakle-kakle. Jeg så meg forundret omkring uten å se noen der inne. På beitet dundret en hest til forbi. «Hei Carmen», ropte jeg blidt ut i snødrevet. Sylvester vasket seg ettertenksomt i stumpen. Og så lo noen igjen. Og jeg så hvem det var.

Kakle kakle sa en orrfugl oppe fra ei bjørk i den snøtunge hagen. Da jeg så på den, fløy den avsted.

Uten tvil med et glimt i øyet.
–

Tags: , , ,

Posted in Hund, katt og nymfeparakitt, Natur | 4 Comments »

Ekorn bedriver risikosport!!

mar 14th, 2011 by

Formen stuper og smertene akselerer. Men imens den foregår idiotiske ting i kroppen – foregår det like fiffige ting på utsiden av veggen. Og jeg er så heldig å sitte med kamera i fanget :-) . Sjekk denne galningen!

Ta gjerne videoen opp i fullskjerm. Ekornet er ikke så tydelig et stykke midt i filmsnutten, men den sitter altså bak forautomaten og spiser. Det er bra Helene er litt tung i sessen for tiden.

PS. Jeg vet at kommentarfeltet mitt kan være litt treigt på oppdatering for tiden. Hvis ikke kommentaren din vises på lenge er det fordi jeg er for pjusk til å komme innom og godkjenne den. På grunn av utrolig mye spam for tiden, vil jeg helst ikke åpne kommentarfeltet helt heller. Håper dere har tålmod.
–

Tags: , ,

Posted in Hage, Hund, katt og nymfeparakitt, Natur | 3 Comments »

Katt: Lam tarm og forstenede hårballer i tarmen

feb 21st, 2011 by

Husker dere Sylvester-katt som fikk diagnosen lam tarm for en stund siden? Formen hans har gått opp og ned en stund, og det har vært et par ganger han har vært så pjusk at jeg har vært ordentlig urolig. Men nå er han myye bedre og jeg tenkte jeg skulle fortelle litt. Bare så dere vet det… nå kommer det litt skitprat og det er sannsynligvis mest for spesielt interesserte.

Sylvester fikk medisinen afipran for å få tarmen i gang da vi var hos veterinær første gang. Og etter en stund gjorde den det, selv om det kom lite hver gang. Så fikk han endelig et par – tre dager med normal avføring. Men så stoppet alt opp igjen… Så ble det en ny runde med medisin + litt parafin etter avtale med dyrlegen. Og tarmen kom igang igjen.


En liten pause, men fremdeles vondt i magen

Heldigvis har det ikke stoppet igjen siden den siste medisinrunden. Men med jevne mellomrom har han hatt problemer med å gå på do og tydelig hatt smerter (ikke så mye, men tydelige mens han har «doet» og litt utenom).

Og så åpenbarte årsaken seg. For så begynte det å komme små pellerter med forstenede hårballe/avføringsklumper.

AHA! Så dette har sannsynligvis vært et kraftig tilfelle av hårballekatt. Etter ny kontakt med veterinær, ble vi enige om å gi ham parafin for å få ting igjennom når det er stopp og så vente ut litt til, så lenge allmenntilstanden holdt seg bedre enn den var og er på oppadgående. Alternativet er operasjon, og vi vil unngå det i det lengste så lenge det faktisk kommer ut av seg selv med litt hjelp.

Operasjon er jo en belastning for enhver kropp, Sylvester er tross alt 10 år og har en tendens til å reagere på å bli nedsøvd med å rett å slett slukne…

Og det har kommet mange slike forstende klumper. I det siste har det kommet godt med vanlig avføring også. Matlysten har kommet tilbake og han drikker godt og mye. Han har nemlig drukket lite mens han var pjusk, noe som nok har forsterket treghet i magen.

Så nå har jeg håp om at vi faktisk er på vei ut av dette. Men så bra at vi oppdaget det og gikk til veterinær med en gang! Slik forstoppelse kan få en riktig stygg utgang.

Nå har vi skiftet for. Sylvester har fått et fint lite fettlag på seg igjen. Og han er i STRÅLENDE humør for tiden :-D . Og han har fattet dette med å få litt hjelp med tarmen. Når det blir vondt, kommer han og leter meg opp. Flinke katten.

–

–

PS – husk å ikke medisinere uten å gå til veterinær først. Det kan være andre metoder enn det som beskrives her som er riktig for din katt. Og det er også viktig å ikke hjelpe dem på en måte som gir negative følger fremfor å faktisk hjelpe.
–

Tags: , , ,

Posted in Hund, katt og nymfeparakitt | 5 Comments »

« Newer Posts - Older Posts »