Ingen på gården trekker på et øyebryn, for de vet jo at jeg har litt livlig fantasi. Og høyst sannsynlig er det en mus eller to, mener de. Hallo, sier jeg. Det må være store mus!

Og nånei!! HA!! Det var det ikke nei! For det var en elefant!

Jeg har bevis!!

Her en dag smatt nemlig katta opp dit. Og siden vi skulle ut og handle, lukket vi døren når hun ikke lot seg lokke ut igjen. Hun kunne jo alltids komme ut senere. Da vi kom hjem, satt hun fornærmet i vinduet og påsto hun hadde sittet der i tiiiimesvis, ja kanskje daaagesvis uten mat og drikke. For sånn er det nemlig når dører lokkes. Slettes ikke så morsomt som når de er åpne og man bare ikke gidder å gå ut.

Så jeg måtte nesten ta et bilde av henne. Hun var så søt der hun satt og var liksomfornærmet.

Men da jeg fikk se bildet etterpå, så jeg jo straks at det sto noen bak henne. Humre – det er mulig du må skakke litt på skjermen. For det er bare en skygge. Eller nesten som en tåke, egentlig. Og jeg måtte krangle lenge med samboeren for å (liksom) overbevise ham. Men det STÅR en elefant bak henne altså!! En kjempediger elefant, så stor at bare deler av hodet og halve snabelen synes.

Ser du den?

–

Med ett øye i øverste rute til høyre og en kort støttann i ruten under.

Ser du ham her da?

–

Eller når jeg viser konturene bedre?

–

Ikke rart jeg hørte skritt!! Det må jo høres når han rusler rundt der oppe og gjør sine… elefantgjøremål.

Hihi – jeg tror det må være en slags sjørøverelefant. Litt deformert over venstre øye (vår venstre) som om han har sloss med en annen sjørøverelefant. Det var sikkert den kvelden det dundret og smalt og vi ikke fant ut hvor det kom fra.

Håper ikke de har spist nissen… *forskrekkende tanke og store øyne*.

Nei, for noe tull. JEG har i hvertfall aldri hørt at sjørøverelefanter spiser låvenisser.

Har du?

Og jeg må innrømme at jeg aldri har sett kattene så overlykkelige. Etter ti minutters tid måtte jeg «gi dem pause» og henge posene opp til tørk. Jentene siklet av ren glede.

Så nå får vi ha kattemynte-kosepose tid hver dag. Jeg må nemlig passe på posene litt, for hundene er også interessert. Om enn ikke så euforisk. Resten av dagen kommer vel kattene til å tusle rundt med stjerner i øynene uansett. Det er nok ingen vei utenom å få kattemynte i hagen. 

Kattemynte (Nepeta cataria) er en urt som virker berusende og nærmest som et afrodisiakum på mange katter. Omtrent en tredjedel av kattene reagerer ikke på urten, og det synes som om reaksjonen er genetisk bestemt. Planten i hagen kan også tiltrekke katter, og en flyttet plante må gjerne beskyttes for å ikke bli ødelagt, skriver rolv.no. Katter reagerer mer på planter som flyttes enn planter som sås.

Tørkede urter kan sys inn i katteleker og dette er veldig populært hos katten. Det er det Borti Svingen har gjort her. Nydelig sydd er det! 

Kattemynte har mange urtemedisinske bruksområder og er også nyttig for mennesker. I tillegg leste jeg med stor interesse på rolv sin nettside at kattemynte også sies å ha magiske egenskaper. Blant annet at det er en urt som «inviterer til mer kjærlighet i livet, som får deg til å smile mer og som øker sjansene for godt hell. Når du strør litt tørket kattemynte rundt om i rommene i huset, vil gjestene bli gladere, noe du selv også blir. Og noen venner som du ikke har sett på lenge, vil kanskje dukke opp.» Les mer om både fakta, bruk og tradisjon her.

Det truer en del triste og vanskelige ting rundt oss for tiden, så mer hell er absolutt ikke uvelkomment!

Jeg prøvde så smått å filme de to frøknene mine. Men jeg var så sliten at jeg ikke husket å stille inn kameraet så det kom inn mer lys. Det er imidlertid lett å se den frydefulle mottagelsen av gavene. Dette er filmet et par minutter etter deres første møte med posene.

Jeg kunne ønske jeg var der. Både til morsdager, farsdager og bursdager *stooor klem*.

Om ikke lenge skal vi bli spreke nok alle sammen til å dele mange flere dager enn hva vi får til nå .

Garantert!

–
Men i dag – når det ikke var sånn, men slik – feiret vi likegodt matmors dag . Vi hadde til og med matmorsdagskake! Det er bilde av den på englerisneens facebookside. Kaken ble delt med gode naboer som også hadde kake – sånn ordentlig morsdagskake. Det ble masse deilig kake!

Men før det hadde jeg (som seg hør og bør) selskap og kos til frokost. Det er bare at jeg måtte stå for kosingen… Og noen spiste frokosten min… Og andre hadde lyst til å spise den som spiste… ja. Og alt det der som hører til dagen til en matmor.

–

–

Og så får dere også et lite glimt av hva jeg leste på morgenen. Nemlig herlige Hannes hage :-).
–

En herlig oppfordring! Planter er jeg veldig glad i. Men det er også ting man bør passe på i den anledning. Våre kjære innedyr spiser nemlig gjerne på noen av dem. Og de er ikke egentlig flinke til å skille mellom spiselige og giftige inneplanter.

Jeg har sett at Bibbi er veldig opptatt av Aloe Vera’en min. Og i dag tok jeg henne på fersk gjerning i å smake. Jeg mistenker at det er «igjen» siden jeg har sett tannmerker i den tidligere.

Den smakte tydeligvis ikke kjempegodt.

–

I utgangspunktet bruker jeg jo Aloe Vera på dyrene. Da er det imidlertid som oftest kjøpt aloe vera. Jeg bruker bladene på meg selv iblant, men da bare safta inni. Og det er noe med at det er deler av Aloe Vera som er gunstig og andre som er giftige. Jeg tror det er skinnet/safta i skinnet som ikke er så bra. Å spise det «as is» er nok ikke så smart.

Så jeg gikk inn på nett for å kikke. Og der fant jeg en liste over farlige planter for katter, hunder og hester. Der sto da også Aloe Vera med denne advarselen (fritt oversatt): Hvis din katt har spist noe av denne planten – kontakt din lokale veterinær eller giftsentralen. Symptomer på forgiftning: Oppkast, depresjon, diare, anoreksia, skjelvinger og endret farge på urinen.

Oooookay…

Siden jeg mener hun har vært borti den før, og hun ikke spiste noe særlig nå, ringte jeg ikke veterinær eller giftsentralen. Det var jo tydelig at dette ikke egentlig var noe godt og ble geipet ut igjen. Og hun har ikke vist noe symptomer. Men noe særlig smart å ha den innenfor spiserekkevidde, er det tydeligvis ikke. (Panneklask! Det burde jeg jo tenkt på før…)

Så nå har jeg satt Aloe Vera’en på et litt mindre tilgjengelig sted, og har satt noe annet ikke-giftig der hvor Bibbi liker å sitte og gumle planter. Jeg burde nok ha gjort alvor av å så kattegress til vintrene.

Lurer du på om du har noen giftige planter inne eller ute? HER finner du en liste fra Animal Poison Control Center over giftige og ikke-giftige planter for katt, hund og hest. Noen av dem er skikkelig skumle, med raske fatale symptomer.

(ps – nytt kamera!! ))) = Smiler så alle dobbelthakene stråler. Bildene skal nok bli gode etterhvert som jeg lærer meg mer om kameraet. Kjøpte det i går.)

Jeg beklager at det er en dum dur i bakgrunnen her. Jeg sto visst i vind uten å merke det. Men hvis du orker litt during så bør du ha på lyden .

–

Nå sitter hun ofte og studerer dem gjennom sprekkene. Men så snart jeg oppdager henne får hun beskjed om at hun ikke får lov. Og hun HAR skjønt tegningen… Som alle ungdommer litt ute på galeien slår hun derfor på hele uskyldsreportoaret hvis hun blir «fersket». Hihi Ha på lyd, så du får med «ferskingen».

Ps- beklager at filmen hopper slik. Jeg skjelver så kraftig på hendene med denne kroppen… En skikkelig utfordring hver dag når jeg fotograferer så mye. Men jeg får stabilisert litt på slutten.

–

Hvis du lurer på navnet hennes, så har jeg forresten måttet vende litt på det. Jeg roper så ofte på disse dyrene og gikk helt surr i Barbie-navnet. Det gikk på både engelsk og norsk til tunga krøllet seg. Og så ble det Bibbi for de to B-ene i navnet hennes i stedet.

I hvertfall.. Bibbi er en ordentlig sofakatt. Hun synes det er SÅ deilig å være inne!! Der hun bodde var det jo meningen at hun skulle jobbe litt med musefangst og sånt. Men hun snek seg visst som oftest inn for å late seg i stedet. 

Men fange mus- DET gjør hun imidlertid her. Mer enn hun sover. Hun har tatt flere mus siden hun kom enn hva de andre kattene har gjort tilsammen de siste årene, tror jeg. Og hun har sluppet halvparten av dem fri… Hun er ei flink musefanger, men en ordentlig liten museholdekløne.

Noe som igjen har bidratt til at Helene synes hun er svært underholdene. Der Bibbi jobber med musefangst, ligger gjerne Helene et stykke unna med kattesmil i kinna og ser bedagelig på. Innimellom tusler det mus rundt på gårdsplassen uten at noen av de to kattene tar den. Den ene lurer på hvor den ble av og den andre venter spent på om rømningen noengang blir oppdaget.

De musa jeg ser svime rundt seg selv eller bli lekt ublidt med, løfter jeg forsiktig opp i hånda (og vasker meg godt etterpå.. det er mye sykdom ute og går nå) og slipper på skogen et stykke unna gården. Men noen er jo ganske så håpløse tilfeller. Her en dag bar Bibbi en liten en ut, mistet den på gårdsplassen (hun påstår de går i ett med sanden, men faktum er at de gjemmer seg i pelsen hennes) ga opp å lete mer og gikk inn i hønsehuset for å finne en ny… og etter en stund gikk musa (som satt igjen ute på gården) inn igjen etter henne. Panneklask.

Tro det eller ei, men jeg tror kanskje det var en av dem jeg litt senere reddet fra Bibbi igjen og bar ut i skogen. Jeg synes jeg kjente den igjen. Så nå håper jeg den sprer ryktet om at det er kommet en rå musefanger på gården. Vi KAN ikke ha så mye mus, uansett hvor søte de er. Bildet er forresten av en mulig tipp-tipp-tipperitipp olderfar/mor til de som bor her nå - som ble sluppet ut i skogen i mars i år.

Men nå sporet jeg fullstendig av. Det var fugler det skulle handle om. De ville fuglene ser det ikke ut til at Bibbi bryr seg så mye om foreløpig. Men de som er i bur er ille greie. Hun kan sitte evigheter utenfor buret til Louise og beundre henne. Den første tiden skremte Louise vettet av henne med å frese og slå ut vingene. Da sprang Bibbi helt opp på loftet før hun turte å tenke over hva som skjedde. Men nå ser det ut til at Louise synes det er trivelig med selskap, så vi får passe godt på burdøra.

Nå om dagen er Bibbi vilt begeistret for kyllingene, selvfølgelig. Og det kan se ut som om hun begynner å fatte interesse for… Ja, dere får se filmsnutten . Det er nemlig ei som lurer på om hun har funnet løsningen på alle katters drøm:

–