Jeg får visst komme tilbake til detaljer senere. Men et avslag på et viktig hjelpemiddel (ikke løftestolen. Den søknaden er inne enda) gjør at det fremdeles vil være mye som er vanskelig og veldig mye som er umulig for meg. Mest trist blir jeg av å føle meg som om jeg ikke er verdt noe for samfunnet der ute. Å bidra til at jeg kan delta er tydeligvis ikke ønskelig.
Men midt oppi denne triste dagen smilte altså naturen. Og det er ikke måte på hvordan den smilte i dag. Igjen kan jeg bare konstantere at noen visst vet når det trengs.
Først kom disse to tuslende langs jordet. Jeg lar bildene få snakke for seg. De tuslet langs gjerdet og sjekket etter et lett sted å krysse, mens de snappet litt mat her og der.
–
–
Gjerde på begge siden av gjerdestolpen
uansett hvor fort man beveget seg…
–
Jeg måtte ut for å kjøpe spesialfor til Sylvester i dag. Han er fremdeles ikke frisk. Da jeg kom tilbake var de to rådyrene på andre siden av veien rett nedenfor huset. Det ene sto så nært at jeg følte jeg kunne ta på den. Men da jeg strakte meg forsiktig etter kameraet, sprang det.
Og så sprang det seg rett på en orrfugl!!! Og den orrfuglen jaget opp en annen orrfugl!! Jeg fikk ikke noen gode bilder. Men MÅ jo bare legge med «dokumentasjonsbilde». Her rett før den fløy litt lenger og jagde opp kameraten sin.
To strakser senere var jeg inne hos Robert og skulle fortelle….., men ble avbrutt av at han sa: «Gjett om jeg har lett etter kamera!». For mens jeg var borte hadde spurvehauken kommet og satt seg i en busk rett utenfor stolen min! Den satt der lenge
.
DET hadde blitt bilder det!
Her ser dere forresten hvor jeg tilbringer det meste av mine dager. Kjekk stol, men jeg blir veldig sliten og får vondt i den. Jeg håper inderlig ikke de fortsetter avslagene sine. Da vet jeg rett og slett ikke helt hva jeg gjør.
Bildet er litt blekt, men krysset står i busken spurvehauken satt i. Det er ikke stort mer enn ca tre meter fra der jeg pleier å sitte.

























Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
