Det er noe med denne rabarbra’n. Man er SÅ glad for å ha den i hagen for det er jo så GODT! Men når det kommer til stykket får man ikke utnyttet så mye av den som man ønsker. Man spiser noen stilker, tapper tenksomt på noen gigantiske blad når man går forbi og hvis man er veldig flink lager man en rabarbragrøt eller to. Og så – etter St.Hans – er den for gammel. Hvis man ikke tar den ned så den får vokse opp på ny igjen, da…
Uansett kommer St.Hans så fort! Noen ganger tenker jeg at jeg ikke har rukket å oppfatte at sommeren har kommet før rabarbra’n sier takk for seg.
Men det er jo så mye godt å bruke rabarbra til. Vin har vi ofte tenkt på, uten å få gjort noe med det. Men to andre nye bruksområder har jeg lært i år.
Rabarbra-te
Det ene lærte jeg av min venninne på Berge gård. Rabarbra-te!! Rundt St.Hans var hun så vennlig å hente masse av vår rabarbra og tørke det til oss. Den tilberedes senere i presskanne, gjerne med noe søtt til. Mmmmmm.
–
Rabarbra-jordbærsaft med en dæsj sitron
Og så fikk jeg en tanke om at «rabarbra’n må jo kunne brukes til noe nå også». Og da lå saft nærmest. Ved dampkoking gjør det ikke noe om stilkene er treaktige så lenge smaken er den sammen. Så – rabarbra sammen med noe søtt, kanskje? Og jordbær er jo ofte et rabarbrakombinasjonsbær. Jeg har fått rabarbra- og jordbær te på Berge gård og vet at det iallefall er kjempegodt.
Så jeg satte igang og saften ble også kjempegod! Jeg brukte frosne jordbær fra i fjor. Og i går da vi var hos min søster fikk jeg friske og fine stilker av hennes rarbarbra (og altså august-rabarbra) som jeg senere splittet og delte i biter.
–
Så tok jeg de frosne bæra og rabarbra’n i en dampkoker. Imellom lagene strødde jeg sukker. Ca 1 kg sukker på 3 kg rabarbra/bær. Midt i det hele la jeg en skivet sitron.
–
Dette sto og dampkokte til det ikke lenger drypte ned i kjelen. En liten tipping av kokeren og all den siste saften kom ut.
–
Det ble 3,5 liter ferdig sukret nyyyydelig saft. Jeg blander 2 deler saft og en del vann når jeg skal drikke den, så det blir litt over 5 liter ferdig saft.
Dampkokingen tok omtrent en time og 30 minutter. Saften hadde en del fruktkjøtt svevende som senere nok blir et lite bunnfall. Men det smaker bare like godt. Om man vil ha saften helt ren, kan man sikkert sile den.
–
Jeg regner med at før-St.Hans-rabarbra blir enda littegrann bedre. Så til neste år blir alt høstet til rett tid og så blir stilkene frosset frem til jeg kan sette igang med safting. Og om St.Hans kommer for fort igjen, vet jeg at jeg kan høste rabarbra’n samtidig med jorbæra om jeg vil 
.
–
Fristet? Det er jo bare å prøve . Safting er en av de bær-frukt-(og når det gjelder rabarbra) grønnsak- aktivitetene som for meg forenes best med å være syk. Jeg kan høste i porsjoner og fryse ned. Jeg trenger ikke rense vekk stilker og løv (annet enn å ta vekk slikt som ikke er rent) og oppkutting er bare grov og rask. Når vannet koker kan jeg bare gå og hvile til det hele er dampet ferdig.
Så heller jeg over på rene glassflasker (hvis jeg må sterilisere dem kan de ligge i ovnen på lav temp til saften er ferdig) eller på rene plastflasker som skal fryses. Dampkokeren er lett å rengjøre. Og restene kaster jeg i kompost eller gir til hønene.
Ingen lange arbeidsøkter. Ikke noe som haster noe sted.
Og MASSE godis som resultat.
—
PS – gamle stilker rabarbra inneholder mer oxalsyre enn unge og det er ikke bra med for store inntak av oxalsyre. Så det beste er å høste unge stengler. Når man høster eldre stilker, bør man nok ikke drikke på litersvis av saft på en gang. Spesielt nyresyke skal visst være forsiktig. Jeg mener å ha lest at jordbær demper oxsalsyren, men aner ikke hvordan. Jeg tror imidlertid at det skal mye til for at det skal bli galt, så vanlig som rabarbra tross alt er i husholdning.
Er du usikker, så hold deg til unge stilker, kanskje også «nye» arter rabarbra som visstnok inneholder mindre oxalsyre og begrens inntaket litt.
Rådyr – 30. mars. I år kan vi nesten kalle rådyrene et vårtegn. For i år har det vært så mye gaupe i nærområdet. I fjor var det flere som foret rådyrene rundt her, og vi så jevnlig 5-7 dyr. I år har det vært lite foring som vi har sett. Rådyrene har nok trukket til andre, tryggere områder og de vil kanskje helst ikke fore dem 
tilbake til rovdyrterreng. Jeg så de første rådyrene rundt gården for 4-5 dager siden. Og i går gikk fem stykker på jordene nedenfor nabogårdene.
Svarttrost – 31. mars. Og i mens jeg satt her og startet vårtegninnlegget mitt, kon årets første svarttrosthann innom 
er så sliten at alt man vil er å ligge helt stille og bare skrive litt, så dukker våren opp utenfor vinduet og sier mykt «heihei, jenta mi».
Annet enn i den varmeste skråning, i kompost og inn til bygningene. Der er det meitemark nå 
. Vi har da ett tegn på at det blir en bra sommer (linerlene) og ett tegn på at det blir en dårlig sommer (gjøken gol før det ble grønt i skogen). Så nå får vi se, da!
. Oppskriften tok jeg fra boken 
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
