Vi har laget fettboller til småfuglene nesten fra basis. Det vil si at vi har laget dem av fett fra slakt og ikke kjøpt i butikk. Frøene er imidlertid innkjøpte. Vi har alt laget en porsjon, som fuglene har elsket. Nå har vi laget mer og jeg har tatt bilder.
Det hele begynte altså med en død ku og en død gris… Under prosessen med å partere, sortere og pakke kjøtt til oss selv – fjernet vi overflødig talg og fett. Dette kvernet vi og frøs det ned for å ta det opp ved en senere anledning.
I dag tok vi opp blokkene med fett og satte det på lav varme for smelting og senere koking.
Da alt som smeltet av seg selv hadde smeltet, hadde vi fått en gryte med smeltet fett, kokt fett og litt kokt kjøtt i en herlig smørje. Dette skilte vi fra hverandre med en stor sil.
En del av det kokte, mest dildrete fettet tok vi i en hurtigmikser og helte den smørjen vi da lagde tilbake sammen med det smeltede fettet.
Det faste fettet og kjøttet la vi til side til hundemat.
Fettet kjølte vi ned og helte frø oppi mens det var flytende. Vi brukte fuglefrøblanding, ekstra havre og ekstra solsikkefrø fra Felleskjøpet.
Vi fant frem litt tykkplastede bokser i litt forskjellige former etter hva vi hadde. Så tok vi hesjetråd, klipte av passende lengder, snurret den ene enden og satte en tråd i hver kopp med surrenden nede i bunnen.
Og så var det bare å helle frøfettet oppi og la det stivne. Vi var litt rask ute så fettet var ganske varmt enda. Det burde nok stivnet litt mer i kjelen først. Nå så jeg at det skilte seg i koppene.
Jeg skrev meg bak øret at jeg skulle gå ut og røre i det før det stivnet helt.
Men man kan jo ikke lese det skrevne ord som står bak øret!!
Så det glemte jeg.
Nå har vi fine stripete fettboller til fuglene – noe som strengt tatt bare betyr at de blir dobbelt spennende for fuglene?
En smak på toppen og en smak på bunnen 
.
Og hvis det viser seg at de ryr fra hverandre får vi bare smelte det forsiktig som snarest igjen og røre godt.
Alle boksene står nå i kjøleskapet og skal henges ut snart.
Det er ikke så mye igjen av de vi har ute. Og jeg tenker at blant annet denne krabaten blir glad når det kommer nytt!
–
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
