Feed on
Posts
Comments

Deilig tid for hestene

I går tuslet jeg meg en tur ute på beitet til hestene. Denne kroppen fungerer litt bedre hjemme enn på sykehuset. Men den syntes kanskje jeg overdrev litt da jeg gikk rundt på beitet. Det tok ikke lang tid før det begynte å skorte på kreftene.

Så jeg prøvde å få Pippo doktorhest til å komme frem for å støtte matmamsen mens vi gikk (lenken fører til en historie som viser for god doktorhest Pippo kan være…). Men Pippo påsto at matmamsen har sagt hun er en uhøflig hest når hun trenger seg på, så hun ville bare gå bak og mumle varm mule inn i nakken hennes. Men da det etter hvert ble nesten heeelt tomt for energi fikk jeg en lang stund lov til å stå og lene meg godt inn mot bryskassa hennes mens hun støttet litt ekstra med den lange halsen og vi så på utsikten.

Det er alltid så godt med slike lune stunder. Å bli omfavnet av hest. Både kroppslig og sjelelig.

Så var det springetid og rulletid og tulletid og latter. Carmen startet som vanlig. Hun er den mest lekne av hestene, og får alltid de andre med seg. Rundt beitet bar det. 

Men matmams rakk ikke å gå så langt mellom hvert stemningsskift. For så var det plutselig ro og omsorgsstund. Vilje på tre hele år – en anelse større enn sin mamma - får fremdeles melk. Og Pippo holder seg litt i bakgrunnen. Hvis hun kommer nære, går Carmen unna. Dette vet Pippo og forstyrrer som oftest ikke kosetiden. Selv om Pippo ellers ikke tar to øre for å terge Carmen og «flytte henne rundt». 

Men mest var det godt å rulle.
Pippo klemte bakken og så ut til å tenke:
«Velkommen tilbake – fine, fine jorden!!»

Vilje var omhyggelig og passet på å få rullet over alle bauger og kanter.
Mulen krøllet seg i fryd. Etterpå ristet hun seg inderlig og fornøyd.

Og over oss fløy tranene.


Vilje er nysgjerrig

Da Robert ryddet vekk takras fra uterommet deres, kom hun styrtende for å se. Ops…. mye snø.

Og når traktoren var behørig undersøkt, var det matmams og kameraets tur. Ops… dugg på linsa. Vent – så skal jeg fikse….

Ingen borrelia hos Kira

Det var heldigvis ikke noe borrelia hos Kira. Hun har virket kjekk og grei i de siste dagene, med unntak av en liten halting iblant. Noe rart er det, men nå skal vi vel ha utelukket det verste håper jeg. Det som kan gå fort.

Vi funderer på om det «bare» var en midlertidig forstoppelse som ga så dårlig form forrige helg. Stakkar – det må ha vært vondt! Men så er da heller ikke tarmproblemer noe å kimse av – det vet jo alle som har hatt en periode eller to med enten full stopp eller fullt firsprang… Det er så noen og enhver er fristet til å både halte, helst bare ligge still, nekte å hoppe og svikte litt i bakkroppen.

Litt urolig for ledd og rygg er jeg fremdeles, men som sagt – vi finner ikke noen smerter. Vi får holde et øye med henne.

En liten oppdatering om Mio også. Han har vel blitt omtrent dobbel så stor. Pelsen vokser seg også mye bedre enn før han ble syk. Og han er kjælen og leken. Så HAN har det virkelig mye bedre!

I dag lekte han jungelkatt, men var ikke helt overbevisende bak blonde-gardinene. Omtrent som om han var et menneske tok han gardinen i labben, dro den inn under haken og gløttet ut vinduet: «Mmmm- er det noe som foregår der ute i bøgden mot tro?»

Vi får satse på at han holder seg kvikk og rask en stund nå. Det er så herlig!

Men tror du ikke at en av hestene er litt pjusk nå *panneklask*. Vel, det går alltids bra til slutt. Og fordelen er at de får seg en generell helsesjekk på kjøpet, alle de som må ha litt ekstrasørvis :-) . Sånt får man nok finne seg i når man har slik en flokk som vi har.

Jeg tror forresten jeg får gå opp på låven og vekke nissen, jeg. Kanskje han sover litt for godt igjen?

Mørkeredd?

Ikke?

Nå da?

Å trene hestene er noe av det vanskeligste jeg gjør siden jeg ikke er god på denne gåingen. Og heller ikke er god på lange arbeidsøkter. Og har du en hest i en treningssituasjon er det ikke lett å sette seg ende ned for å ta pause.

Her om dagen tok Carmen og jeg oss imidlertid en langtur med rullestol. Åååå, det er trivelig. Hun er så flink! Hun travet så fint ved siden av. Og jeg tenkte: «Nei, nå får jeg få denne vognen bak henne…!» Men jeg gruer slik til tømmekjøring! Jeg vet jo ikke helt hvordan jeg skal få gjort det. Det virker så vanskelig, det der.

Men noen ganger legger alt seg til rette for læring. Like etter at Carmen var vel ute på beitet igjen, kom Vilje tuslende til stallen og jeg åpnet bare døra inn til høyrommet. Og så tuslet hun bort til seletøyet og snuste på det.

Så jeg tok det bare på.

Og så åpnet vi døra til gårdsplassen.

Så gikk vi bare dit.

Hun snuste litt på alt dette som slang rundt kroppen hennes.

Og når hun ville gå videre..

så gikk jeg bare bak :-)

Jordene var jo slått (jippy!) så vi hadde mye å gå på. Hun svinget og hun stoppet og hun rygget littegrann. Hun lyttet godt til tømmene. Og jeg fikk også «skjønt» litt av det der. Vi lærte av hverandre, kan man si.

Etter omtrent så lang tid som man kunne regne med på en ung hest, syntes hun ikke det var morsomt lenger. Så før vi rotet oss inn i masse tau- og manøvreringsproblemer, tok jeg av tømmene og lagde vanlig leietau. Så tuslet vi hjemover igjen.

Midt oppå jordet fikk ei lita jente masse energi og slo seg spinnvill. På bare morro. Hun hoppet og bukket og steilet og sprang – som en liten villhest. Og til slutt slapp hun seg ned og rullet og rullet. Bestemt på å bli kvitt den der selen over ryggen.

Siden jeg hadde så langt tau på henne, lot jeg henne få løpe litt av seg. Det var kjempegøy :-) .

Like før beitet, tok vi en ny bittelitt tømme-økt. Og nå som hun hadde sprellet fra seg så var det helt ok å trene litt igjen.

Det var kanskje et lite skritt for menneskeheten – men et stort skritt i retning av at Carmen og jeg kommer oss ut med vogn en dag! For nå har datra hennes vist meg at det er jo ikke noe vanskelig det der!

Man gjør bare sånn.

Og så gjør man sånn.

Og ti minutter er en god arbeidsøkt. Sånn er det bare! Så vips – er jeg kanskje på hjul bak Carmen istedenfor ved siden av.

Åh, forresten! Sjekk hvor lys vår lille Vilje begynner å bli :-) .

Fra nuss til tiss?

Carmen har vært ridehest i dag. Og da ble hun så stolt at hun kunne nusse på stooore Pippo.

Men så ble Pippo frekk, og Carmen hoppet rundt for å sparke etter den store tullejenta. Det var først da jeg kom inn og så nærmere på bildene at jeg oppdaget at Carmen gjorde mer enn å sparke. Det ser da vitterligen ut som om hun tisser også!

Hvorfor det? Noen som vet? Carmen er under Pippo i rang.

Eller – aha – er det skvetting fordi Carmen kanskje er i brunst? Jeg har ikke merket noe, men det kan jo godt være slik likevel.

Vilje har fått gå sammen med moren sin, Carmen, hele livet.
Den 16. mai i år (2010) blir Vilje to år gammel.

Det pruster vi bare i…. Hun får melk av mamma’n sin fremdeles :-) .

Det er ikke store tåren og mest for kosens skyld, tror jeg. Mamma Carmen nyter det tydelig (på bildet er hun noe beklemt bare fordi Pippo står for nære). Hvis de blir opprørt på noe vis eller er ordentlig i kosehumør – så byr hun seg frem til Vilje.

I går klarte jeg å fanget dem med mobilkameraet mens Vilje slikker seg fornøyd rundt mulen etter en liten tår.

Noen som har eldre mammadalter enn Vilje?

Foto-tid

Det er rett og slett et herlig fotovær og en herlig fotoårstid.

Her kommer noen smakebiter (høyreklikk og trykk på «vis bilde» så kommer det i stort format)

Og når jeg «går inn i» bildet er det herlig klart :-)

Da jeg begynte å blogge, var Vilje ganske så nyfødt. Selv om det ikke er noe jubileum for tiden, fikk jeg lyst til å komme med et lite tilbakeblikk. Selv om denne filmen også ligger som et av de første innleggene på bloggen legger jeg den derfor ut en gang til.

Her er Vilje ute for aller første gang, 18. mai 2008.


Jeg har forresten oppdatert en videosnutt under dette innlegget i dag: Vannkalv lever ikke på bjørk. Gå gjerne dit for å ta en titt på en som er langt utenfor sitt hjemmemiljø.

Salstøv

Under måneder med støv, finnes nydelig skinn…

En vakker dag kommer sikkert alt i orden så det blir rett forhold for alle små detaljer. Imens får man «nyte» å koste, vifte, tørke, blåse og pusse støvet av alt man har med visse mellomrom.

« Newer Posts - Older Posts »