I år har vi funnet mange maurtuer som er endevendt i mer eller mindre grad. Og vi har funnet maurtue som var aldeles uthulet i noe som så ut til å kunne ha vært et leie/hi.
Hvem kan det være som jobber slik med tuene? Dette er noen av dem:
Rev
Rødrev kan lage hi i tomme maurtuer. Da er hullet ganske lite og gravd inn fra siden. Jeg mistenker at dette kan ha vært noe slikt, men fant ikke noen sikre tegn som hår eller avføring. Det kan nok uansett være gammelt.
Mulig gammelt rødrevhi? Med noe himateriale.
Et lite apropo, forresten. Hvis du lurer på om slike hi er bebodd kan du:
- Se etter ferske spor f.eks. avføring og lukt eller fotavtrykk på myk grunn.
- Ta en titt på edderkoppaktiviteten. Husk at edderkopper er ganske raske til å spinne. Men hvis det er et gammelt edderkoppspinn over inngangen vet du at det hvertfall ikke har gått dyr der akkurat nå.
- Ta to tynne strå/pinner og sett i kryss over inngangen og gå derfra. Ta en tur innom igjen om f.eks. ett døgn eller to. Hvis stråene/pinnene da er borte, vet du at det i hvertfall har vært aktivitet der.
- Hvis det er fast grunn foran hiet kan du drysse forsiktig noe som det vil avsettes spor i foran inngangen. Feks litt myk jord like i åpningen. Noen ganger kan man glatte litt forsiktig på myk jord som alt er der. Men pass på å ikke ordne så mye at du forstyrrer dyret. Og ikke stikk hånda inni hvis du tror at det faktisk ligger et dyr der. Da kan du få deg en liten overraskelse… Kom tilbake etter noen dager og se etter spor. Pass på været, så det ikke regner bort noe imellom.
Hjortedyr
Også hjortedyr kan visst sparke ut maurtuer, men jeg er ikke sikker på hvorfor. Det er ofte tomme maurtuer, og man kan se etter hår for å bli sikker på om det er hjortedyr som har vært der (litt grove, hule, bølgete hår). Kanskje de liker å bruke dem som markeringsplass? De jevner dem visst nesten helt ned.
Hønsefugl
Hønsefugler kan spise maur og mauregg. De kan også bruke tuene til sandbad, og da blir det groper og en slags utflating i tuene. Det kan være du finner fjær eller avføring der, og da er du jo mye mer sikker på hvem sine spor du har funnet.
Bjørn
Bjørn kan både spise i maurtuer og grave seg hi i maurtuer. Jeg fant en gang et bjørnehi i en maurtue i Budalen, og det er ikke så mye tvil når man finner et slikt. Det er stort! Bjørner kan visst grave flere hi før det får til et som det er fornøyd med. Når bjørn spiser av maurtuer graver og rufser de mye – og de kaster tuemateriale rundt. Det skal se ganske voldsomt endevendt ut, så jeg vil tro man ikke er så mye i tvil når man finner det heller. Maur og mauregg er viktige proteinkilder for bjørn.
Hakkespett som har lett etter maur og mauregg i gammel maurtue?
Hakkespett
Grønnspetten er en av fuglene som raner maurtuer. Det er flere spetter som har mer eller mindre maur på menyen. Men grønnspetten er ekspert. Den kan grave overraskende store hull, ofte også gjennom snøen og ned i tuen. Spettene kaster ikke så mye tuemateriale rundt omkring.
Menneske
Det er nok ikke til å komme unna at mennesker er en stor påvirkning av mye i naturen. Også maurtuer. Hvordan menneskeskader ser ut avhenger jo av hva som har skjedd. Om det er noen som har herjet/sparket eller om maurtuene har blitt ødelagt under skogshogst, veilbygging el. Når det gjelder mennesker og maurtuer ønsker jeg å oppfordre til å ta vare på og vise respekt for alle levende vesen og å prøve å ikke gjøre unødig skade.
–
Dette er sportegn jeg driver og lærer meg så hvis du mener noe er feil eller vet noe mer om dette temaet så er jeg veldig glad for tips om hva som er feil/rett og om evt flere dyr som endevender maurtuer 
Til slutt noen ord om grevling: Jeg tar den med siden mange ofte lurer på om det er grevling som endevender tuer. Grevlingen er nok ikke den typiske maurtue-raneren, selv om den sikkert kunne snappet opp noen maur om anledningen bød seg. Grevlingen er mest en meitemarkspesialist. Den spiser også insekter, snegler, frosk, mus (gjerne bol) og den kan godt grave opp vepsebol og humlebol. Bær og frukt er også en del av kosten. Maurtuer vil nok bare ikke være et av de første valgene til grevlinger sånn rent generelt.
Hvor sikker er man på tolkningen av det man ser?
Det ER likevel observert at grevlig spiser i maurtuer. Når man snakker om dyregrupper må man huske på at man snakker om «vanligvis» og ikke aldri/alltid. Det er så enkelt som at det vanligvis er så mye kunnskap som ligger bak «vanligvis» at man kan regne med at det rett og slett er det som er vanlig. Humre.
Det er nettopp kunnskap bygget opp over generasjoner som gjør det morsomt å spore. Man kan være ganske sikker på tolkningen av det man ser hvis man har lært «det vanlige» og så er det det lille ekstra og uvanlige som kan gjøre det ekstra spennende i tillegg. Det er alltid betryggende om man får med en god del tilleggsinformasjon på observasjonen sin. Fjør fra en tiur midt i en graveplass som ser ut som en badeplass, poteavtrykk av rev utenfor noe man tror er et revehi osv.
Men variasjon og forvekslingsmuligheter gjør så absolutt sitt til at man blir litt ydmyk
Her er for eksempel en maurtue som jeg er sikker på at et dyr har gravd i – og ganske nylig også, siden jeg mener den var hel for en liten stund siden. Det lå nevestore klumper tuemateriale et stykke nedenfor tua. Men det var ikke gravd så kraftig at det kan ha vært bjørn. Så det har kanskje vært rev. Eller kanskje det har vært en bjørn som ble avbrutt? Eller en som ikke var så interessert likevel? Kan det ha vært en svær ivrig hakkespett? Og vet du – det var tt gjenkjennelige spor fra grevling like i nærheten. Det var det med vanligvis, da…
Det er ikke så lett å vite nøyaktig hvem som har gjort hva hvis man ikke finner noen andre spor i tillegg. Noen ganger må man bare infinne seg med et «vet ikke». Men spennende er det .
Hvem har vært her og gravd?
–
Kilder:
Tags: Bjørn, Grevling, Hakkespett, Hjortedyr, Hønsefugl, Maur, Maurtue, Rødrev, Spor og sportegn
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
