I dag så jeg noe jeg ikke kan si med sikkerhet hva var. Jeg var litt nedi bakkene her da jeg oppdaget en gjeng kjøttmeis som var sint på noen. Denne noen fløy over veien foran meg og jeg så et glimt av farger. Da jeg fikk stoppet og summet meg så jeg denne «noen» hadde satt seg i et tre et stykke unna. Imens jeg famlet etter kameraet, observerte jeg følgende:
Det var en fugl som var litt større enn kjøttmeisen, eller større enn enn stor fink som jeg av en eller annen grunn tenkte. Den virket også kraftigere. Den ga et mørkt inntrykk, noe lysere langs vingekant – som kan ha vært vage striper/lyse felter på vingen eller at jeg såvidt så en lysere front. Den satt med ryggen til meg, litt sidevendt. Ikke noe på fuglen var lyst-lyst. Nakken så ut til å være kort/tett. I det hele tatt en relativt kompakt, mørk liten fugl. Mot brunt/grått og ikke svart tror jeg.
Og den hadde et lemen i klørne. Lemenet hang ned i nesten hele sin lengde og var da i omtrent samme størrelse som fuglen.
Det var en del avstand mellom meg og fuglen og ting gikk fort. Men… her satt den.
–
Det er altså den ene av dagens naturfotografiske frustrasjoner. Hadde jeg knipset et brøkdel sekund tidligere hadde vi sett hva det var. Dette er nok ikke et av de bildene man pleier å vise frem. Men altså - den satt inntil stammen, lemenet hang nedover denne koppen og fuglen var bare noe større enn koppen. Så da så - bildet illustrerer ihvertfall noe.
Og som en kuriositet - dette sier noe om at man ikke alltid kan vite hva en slik kopp har vært utsatt for når man finner den igjen en dag… De færreste ville vel gjettet at det har hengt et dødt lemen på det - langt der oppe i treet.
Og så kommer naturfotografiske frustrasjon nummer 2. For den fløy ikke langt. Den fløy rett inn … vel i disse buskene her. Så jeg bare knipset uten å se hvor den var. Tenkte jeg kanskje var så heldig at jeg traff. Men jeg bommet AKKURAT *høylydt teateralsk gråt*. Ser du øverst i venstre hjørne? Der henger det en lemenstump og man ser antydning av en fot. Du snakker om….
–
Nå er det jo slik at det ikke finnes allverdens fugler i den størrelsen som tar lemen og som andre små fugler blir innmari sinna på når de ser dem. Lavskrike-lemen-spiser har vi jo på gården. Den ville jeg kjent igjen, spesielt da den fløy videre. Og denne var mye mindre og langt fra noen lavskrike.
Så selv om jeg ikke der og da tenkte ugle – har jeg kommet til at det må ha vært en liten spurveugle (Glaucidium passerinum). Denne ga et mørkere inntrykk enn jeg ville forventet, men det kan ha vært en ung fugl.
Spurveugla er gjerne dagaktiv (dette var i 12-tiden på dagen) og den er 15-19 cm stor. Til sammenligning er kjøttmeisen er 13,5-15 cm stor og lavskrike er 26-29 cm stor. Dessuten er spurveugla en formidabel jeger som godt kan ta bytte større enn seg.
Jeg vil vel aldri få det helt bekreftet og tar gjerne imot synspunkter på om noen tror det kan ha vært noe annet?
Uansett var det en morsom opplevelse.
Tags: Foto, fugl, Lemen
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
