En fortellerblogg
apr 27th, 2012 by KariVO
Tenk – så har paddene kommet frem også. Da er det i hvertfall slutt på vinteren. Det er bare å begynne å følge med når man beveger seg rundtomkring, nå er det liv overalt. Denne var virkelig ikke lett å se i sanda.
Du ser forresten skyggen av meg i profil mot himmelen i øyet dens. Det må jo være nesten like bra som å kysse en frosk? Å speile seg i en padde, mener jeg?
apr 19th, 2012 by KariVO
Ååå – som den ropte! Den hørtes helt ut som svartspetten og sugde til seg oppmerksomheten min da jeg skulle ut for å slippe ut Blåmann. Jeg føyk inn etter kameraet og rakk to bilder før den fløy sin vei.
Da jeg gløttet på bildene i lite format og så den grønne figuren, trodde jeg først det var gråspetten som hadde tatt et fiffig atferdsstunt. Den pleier ikke egentlig å være så jodlende. Men jeg har liksom vent meg til at det er gråspett og bare gråspett som er grønn her. Men så ante jeg noe strålende rødt, og vips der var det da bildene kom opp på skjermen – rødt på issen og under øyet.
–
Men så så jeg enda nærmere på neste bilde…. Og jaiks! Det så jo ut som om noe var galt! På det første bildet var fuglen fin og ren i strekene, men på det neste så det røde ut til å renne nedover kinnet dens.
–
Som om den akkurat var blitt skadet. Vi har jo stadig haukeangrep på fuglene rundt her. Det ble en del spekulering på meg, skal jeg si. Det stemte overhodet ikke med atferden. Det er ikke akkurat vanlig for fugler å bli slått til blods og så sette seg i toppen av et tre og rope «her er jeg, her er jeg». Jeg snudde og vendte på bildene. Dempet og økte kontrast. Er det en grønnspett eller en skadet gråspett mon tro?
Og så begynte jeg å telle kvister til høyre og til venstre, og da så jeg det. Jeg forflyttet meg jo noen skritt under fotograferingen, og det er en kvist som har kommet inn i bildet. Foran fuglen. En rødgyllen, vårmoden kvist som gir inntrykk av at det røde fortsetter som et sår nedover fuglens kinn.
Phu!! Så neida! Ingen skadet gråspett, men en stolt og staselig grønnspett. En hann.
En ny art på tomta vår 
! Kjempemorro!
apr 17th, 2012 by KariVO
Det var bare uimotståelig å snu dette bildet av ekornet i dag.
For dem er det å henge sikkert like behagelig som å ligge slik.
Så da slipper man vel unna med slik juks som å snu bildet?
apr 14th, 2012 by KariVO
apr 12th, 2012 by KariVO
Hvem sa at enhjørningene er borte?
Eventyrlige skikkelser skifter jo bare form.
Magisk!
apr 7th, 2012 by KariVO
Dette ekornbildet minner meg om trivelige gamle filmer med Cary Grant og James Stewart av en eller annen grunn 
. Det hadde vært interessant å visst hvordan hjernen lager den assosiasjonen. For alt jeg vet kan det være en scene med et ekorn i en av de gamle filmene deres.
Eller minner ekornet meg faktisk om selve skuespillerne fra dengang da?
Eller er det enda enklere. Er det lyset i bildet?
Jeg var bare jentungen da disse filmene fenget. Det er ikke godt å vite hvilke båser jeg puttet disse menn i. Jeg var nok ikke gammel nok til å fanges i det romantiske. Jeg er ganske sikker på at jeg likte filmer som var trygge og familievennlige. Og de som lekte med tullete tanker. Som denne fra filmen «Mr Hobbs Takes a Vacation«: «Now I haven’t seen a bulb like that since I was seven years old.» … «A bulb this weak. You can’t even call it a light. It’s a dark! You turn that thing on in the middle of the day, and the whole room goes black.»
Man skulle trodd ekornbildet dro tankene mer mot det komiske og skuespillere som iblant kunne ha et ekorns viltre natur, som Danny Kay, Jack Lemmon eller Jerry Lewis.
Men altså - bildet minner meg om de to andre lune humorister. Jeg aner ikke hvorfor et slikt bilde av et ekorn får meg til å tenke på dem. Eller hvorfor nettopp dette og ikke andre ekornbilder gjør det. Men det gjør det.
Så da så .
Er det ikke rart hvordan noen bilder får en til å tenke på noe helt uventet?
apr 6th, 2012 by KariVO
Så er det egentlig ganske godt, ikke sant?
Men så er den da også makeløst fin denne rumpa her
feb 20th, 2012 by KariVO
feb 13th, 2012 by KariVO
Det er så absolutt tiden for bål, enten det er i ovn, skog eller hage. Trivelige februar med snø, soldager og mørke kvelder. Villmarkshjerte oppfordrer til deling av flammebilder og jeg deler så gjerne.
Pølsegrilling i skogen med gode naboer
–
Når kvelden er lang er det godt å få strukket litt på bena iblant.
Og så komme inn igjen til lyset fra bålet…
feb 4th, 2012 by KariVO
Umah er litt av en engel i sneen hun også.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag.
Her finner du både fakta og fantasi. Velkommen til Kari's verden, hvor kattene lager engler i snøen :-)
2011
2010
2009
2008
E-postadresse:
post@englerisneen.com
Sukkerspinnengelen på Løper har løpt…
KariVO på Merkedager sniker seg forbi… vi putter noe annet inn i
Lilljekonvall på Merkedager sniker seg forbi… vi putter noe annet inn i KariVO på Merkedager sniker seg forbi… vi putter noe annet inn i
Kjersti på Merkedager sniker seg forbi… vi putter noe annet inn i KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! Sukkerspinnengelen på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! Sukkerspinnengelen på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
stubbetufsa på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! Kjersti på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
~SerendipityCat~ på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Det spirer og det gror