Feed on
Posts
Comments

Umah er litt av en engel i sneen hun også.

Umah vokser og trives

Hun er over året nå, og ei riktig vakker jente synes den uhildede matmoren… ;-) . Tenk at vi snart har hatt henne et helt år! Ett helt år med myk lys pels, et helt år med tisseturer om natta (jepp – hun holder på litt enda), et helt år med disse snille øynene. Et helt år til å bli kjent, og enda har vi sikkert mye igjen å finne ut av hos hverandre. Heldige er vi!!

Og hun på sin side har hatt et helt år til å utvikle sin helt egne sofateknikk.

… en riktig stor munnfull hår.

Og som hun kan smile!!

Eller være litt blyg…

Merkelige fenomener

Umah er slettes ikke alltid kremfarget. Noen ganger er hun svart/grå/sølefarget. Det rare er at ti minutter etter at hun har kommet inn i huset, er hun like ren og pen og kremfarget igjen.

Huset har den samme egenskapen til fargeskifte. Når Umah skifter fra svart/grått/sølefarget til krem – skifter huset til svart… svartgrå… eh – sølefarget. Det er et skikkelig merkelig fenomen.

Jeg er ikke sikker på om det er Umah eller huset som er magisk.

En favn :-)

Så mye vokser altså en valp på et par måneder.

Litt nærmere bestemt, ni uker og en dag og noen timer (fra bilde til bilde).

Det er da man ser at man må nyte hvert øyeblikk!

For her går det fort  :-)

Hundeglede

Vi har hatt besøk av mine foreldre og deres vakre lille gremling dvergschnauzeren Leah på omtrent et halvt år. Det var noen kjempemorsomme dager med massevis av hundeglede.

Kira var innimellom litt lei og litt lur:

- Hei – unger! Kom og se på utsikten!
- Du må løfte på hodet, vettu’. Og ta håret ut av øya!

– Sånn ja! Har du sett så vakkert? (Kira smiler) Og så lett å komme seg dit.. Der ja, se på Umah. Dere kan bare springe rett nedover. Og nedover… og nedover. Bare fortsett litt til dere!

- Øi – matmamsen! Nå kan vi gå hjem… Kom igjen, fort deg!

Men så hadde hun ikke hjerte til å forlate dem lell, og snart var hun i oppdragerrollen igjen.

- UMAH! Hva i all verden…
- Jammen, jeg gjorde det ikke med vilje. Jeg snublet altså! Helt sant!!!

De to små herjet med hverandre:

- HEI! Følger du etter meg?!
- Nei – jeg skulle bare samme veien. Jeg kan gå en annen vei, jeg…. HEI!! Følger du etter meg eller!
- Neeeei!! Følger du etter meg eller!!!
- Nei, DU følger etter meg!
- Nei, DU!

*tumle tumle lykkelige*

Og de prøvde å lure hverandre litt:

- Kom, igjen folkens – vi stikker! Spring! Før hun kommer ut av skogen!
Ser dere den lille hunden i villt sprang inne i den stooore skogen?
Etter litt stillhet dukker Umah opp laangt der inne, lettere konfjus.
- titten på hjørne… Gi ett lite vink…! Halllllo!


Og så var det kvikk-kommentar-konkurranse:
Everybody Freeeeze!! Ingen må si «
Sitt» akkurat nå!



- HVA! Kan du gå på vannet?!!
- Selvfølgelig! Når du blir gammel nok, skjønner du alt det der…
Hihi – dere er så søte i den alderen (to hele måneder yngre)


- Vent da… Jeg skal bare hviske deg noe … BØ!!!
- **!!

- Hihi, ja vi er kjempesøte i denne alderen… Vent da! Vent!!!

- Alene er vi fantastiske

- Sammen er vi dynnnnamitt!
Og innmari, innmari søte!

Det var vi som «gjorde» hele bursdagsstemningen i huset den dagen (23. mars)
GRATULERER MED DAGEN Leah-matmamsen!!


Og gratulerer med dagen som var mamma! Jeg er så glad i dere: deg og pappa og Leah. Og så glad dere kunne komme hit så vi fikk feiret bursdag sammen :-D

Stor klem fra minstejenta di, Kari.

Hovhund spiser hestehov

I går trimmet vi hovene til Pippo og ingenting smaker så godt som hestehov. Hvem skulle trodd det… :-)

Og tenk at et låvegulv, litt høy og lyset fra senvinteren kan gi slik en nydelig ramme rundt et måltid for en hovhund.

Jeg har forresten hatt veldig glede av The Happy Hoof’s Channel for trimming av hovene til hestene (se på uploads på høyresiden).

Et lite portrett

Utedo

Husker du hvordan det føltes som om noe skummelt lusket i skogen bak utedoen?

Lita trengende jente så også bittelittegrann bekymret ut i dag da hun for første gang satt på do med de store skoger bak ryggen. Helt alene der på utedo, i skogen, alene…. Hvertfall flere meter unna Kira og matmenneskene sine.

Tross fargen fikk jeg litt Ronja Røverdatter assosiasjoner. Det er nesten sånn at jeg ser noe gli fremover mot henne mellom stammene. Uuuuummmmah Uuuuumaaaah – kom og leeeek med oss.

Mon tro om firbente (og bevingede) skapninger har like vill fantasi som oss?

Older Posts »