Feed on
Posts
Comments

I fjor var det slik i hagen på denne tiden:


Nå er det helt bart og det gror nesten urovekkende mye.
Løkene er de eneste som har vett til å gro sakte.
Nå bør det ikke komme hard frost igjen.
Trykk på bildene for å få dem store (slides).

Akeleie

Bergknapp

Brudespirea

Eurikler

Nype – ypperlig som hundekam…

Eple

Skogskjegg

Stemor

Stikkelsbær

Svartsurbær

Syrin

Snart eplehøst

Det blir rikelig med epler i år også. Vi beskar jo epletrærne kraftig i vår. Og det har om mulig gitt mer epler. Det ene treet har nesten blitt fri for skurv. Det andre er imidlertid mer angrepet nå enn noengang… Det er nok fremdeles for tett og i år har det jo også vært fuktig.

Vi får nok tynne enda mer (dette er jo et flerårsprosjekt). Vi beskjærer tydeligvis i et greit tempo for trærne. Det er få vannskudd. Men vi burde vært mye flinkere til å fjerne epler som kart så vi får litt færre frukter som heller er litt større ;-) . Vi knep av store mengder i år, men tydeligvis langt fra nok.

Nydelig er det i hvertfall. Sure er de nok også enda en stund.

I dag har jeg helt ut gammel saft som står igjen i skvetter fra i fjor. Det er snart tid for fornying. Safta fra i fjor har holdt godt, men flaskene som har blitt åpnet ofte hadde nå fått litt mugg på overflaten. Vi skulle nok ha drukket litt fortere. Det som var best, var eplesaft m kanel på sene vinterkvelder og varm solbærsaft med på tur :-) . Jeg tror jeg skal fryse ned saften i småflasker neste gang så den er mer fristende og «fersk» hele året.

Vi skulle forresten fått inn blåbær til blåbærsaft. Men der stopper visst kreftene mine i år. Jeg kunne ønske det var lett å kjøpe blåbær i bøtter. Sukk.

 

Eplesaft fra dampkoking

Eplene er modne og kjempegode! Men vi har jo ikke en sjanse til å spise alle :-)

I fjor prøvde jeg å dele opp en del epler i båter for så å fryse dem ned til senere bruk. Det fungerte egentlig ikke så bra. Straks de ble tint ble de rett og slett ubehagelige i fargen selv om smak og lukt var ok (det gikk rett til hønene – som ble veldig begeistret). En annen trivelig ting å gjøre ville vært å bake en god del eplekake, for å fryse ned eplene slik. Men det har jeg ikke energi til i år. Jeg kan jo heller gjøre det senere med kjøpte epler – eller til neste år.

Så i år blir det eplesaft av alle selvdyrkede epler.

I den siste tiden har vi høstet inn i flere økter og det er en økt igjen. I dette vakre været er dette rett og slett en kjempekoselig liten jobb. Resten gjør seg nesten selv og det blir kjempegodt!

Jeg bruker det jeg har av utstyr – en dampkoker. Jeg deler opp eplene i biter, har ca 400 g sukker oppi og dampkoker i vei. Det blir over 3 liter rå eplesaft av en slik kjele. Jeg fant ut at jeg likte best å blande fiftyfifty vann og saft i glasset når jeg går for å forsyne meg. Så da blir det altså ca 6 liter ferdigblandet saft.

Saft med herlig smak og en farge som jeg ikke helt klarte å fange på film, men..

Epletrærne våre var ikke så veldig eplerike i år. Men det blir nok likevel omtrent 3 slike kjeler – altså ca 9 liter råsaft / 18 liter ferdig utblandet saft med en del epler til overs. Jeg prøver å lagre all saft kjølig og mørkt, og ikke fryse ned noe. Siden det ble såpass mye saft blander jeg i litt sitronsyre for at det skal holde litt lenger uten å mugne. Jeg tilsetter 2 ts sitronsyre pr 3 lite råsaft. Jeg har ikke brukt sitronsyre noen gang, så det blir spennende.

Så nå kan bare vinteren komme. Vel… ikke helt enda, men dere skjønner hva jeg mener. Peisvarme. Et stort, dampende krus te. Og en søt, søt liten smak av eplesaft ved side av. Godtegodtegodt!

I går lagde vi saft. En omgang med solbær-, rips-, stikkelsbær- og epleblanding. Den ble nydelig. Blandingen gjorde at det ikke ble så sterk solbærsmak.

Og så en omgang med ren stikkelsbærsaft som også ble aldeles deilig. Tre liter blandetsaft og litt over to liter stikkelsbærsaft ble det til sammen. I et godt bærår kan man nok få til atskillig mer :-) . Gleder meg alt til neste år.

Hvis du ikke har kokt saft slik før, så gjør du det slik:

  • Fyll en vanlig kjele med vann (til ca 3 cm under kanten) og kok opp.
  • Sett dampkokeren oppå med klype på slangen. Dampkokeren består av to kjeler inni hverandre. Den innerste er full av små hull. I denne legger du bæra/frukten. Det er ikke nødvendig å rense bort stilker og blad mm, men pass på at det ikke ligger noe dårlig bær/frukt oppi for det kan gi vond smak.
  • Jeg målte opp mengden sukker (100-150 g pr kilo bær) og la dette lagvis med bæra (så det var bær øverst og underst). Å ha sukkeret i dampkokeren skal bidra til større saftmengde. Du kan også koke uten sukker og ha det i etterpå. Ca 200-400 g  pr. liter saft. Husk at du alltids kan ta mindre enn anbefalt hvis du liker det.
  • Ved hjelp av dampen, kokes bærsaften ut og drypper nedi ytterkjelen hvorfra den kan tappes ut til en passende beholder via slangen. Vannet må koke hele tiden.
  • Når saften er ferdig, ha den straks oppi varme flasker som er steriliserte. Brukt gjerne trakt. Sett på sterilisert kork med en gang.

Saften som kommer ut er ferdig til bruk. Vi blander den ut med vann når den skal drikkes, som vanlig saft. Fordelingen vann/saft i glasset må man prøve seg frem med. Det kan være veldig varierende. Jeg synes det er godt med mindre vann enn på kjøpesaft.

Saften skal oppbevares mørkt og kjølig. Vi setter det nok i kjøleskapet. Jeg hadde kjøpt sitronsyre, men brukte den ikke siden jeg tror vi drikker det meste av saften ganske raskt. Det ble litt mye sukker, så de holder forhåpentligvis godt en stund.

Restebæra gikk til hønene. Men hvis de skulle fått mer, måtte vi nok dampkokt uten sukker. Jeg mistenker at galingen ble litt ekstra intens en stund.

Gammel likør
Riktig spennende hadde vi det da vi hentet frem et par glass med solbær som har stått avglemt på sprit i minst seks år. Vi silte det godt av og tilsatte sukkerlake (sukker oppløst i vann). Mmmmmm. Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal beskrive det – annet enn at det ble likørsøtt og myyyyyye smak!

Det blir nok et poeng å holde orden på hva som er saft og hva som er likør ;-) .

Ny likør
I år prøver vi oss på stikkelsbærlikør. Stikkelsbærene var renset og skylt og hadde vært frosset siden jeg ikke klarte alle øktene på en gang her om dagen(plukking og rensing og tilbereding).

Vi følger denne oppskriften:

Vi hadde 1 liter bær og 35 cl brennevin i glass så brennevinen dekket bærene akkurat. Vi tinte ikke bærene først. Det kunne se ut som om det var for lite brennevin til å dekke bærene når de var frosne, men så snart de tinte sank de ned. Dette skal nå stå mørkt og i romtemperatur i 2-4 uker. Så skal vi ha i sukkerlake og sette det tilsides i noen måneder igjen.

Spennende!

Storrengjøring
Jeg benyttet også anledningen i går til å få vasket opp og kokt alle glass, strikker, korker osv som jeg har. Alt overflødig ble satt på lagring i kjelleren. Korket eller på hodet så ingen mus kan ende sine dager i det. Det må riktignok steriliseres på nytt når jeg skal bruke det. Men utgangspunktet er nå så rent som mulig, noe som gjør det mye triveligere neste gang man skal i gang.

Og – unnskyld meg – men er det noe som er lekrere enn masse, blanke, rene norgesglass? Får lyst på flere… Og de kan jo brukes til så mangt. Se her på fjorårets innlegg om norgesglass med kommentarer som gir tips om bruk av norgesglass fra a til å hos Et glimt av M



I fjor oppdaget vi at vi har skurv på epletrærne våre. Disse epletrærne hadde fått vokst seg høye og tette før vi flyttet hit. Skurv (sopp) blir gjerne verre når trærne er så tette at bladverket ikke tørker opp etter regn/dugg og det dannes et fuktig miljø i trærnes krone.

Så ett av tiltakene mot skurv er beskjæring. Vi beskar mye i høst, men fremdeles omtrent bare halvparten av hva vi ønsker. Siden trærne er så store, tok vi beslutningen om å gjøre dette over flere år/sesonger.

I år har vi fremdeles skurv på trærne, men atskillig mindre enn i fjor! Så jeg er ganske fornøyd med jobben så langt. Det er langt mer friske grener/løvverk og flere friske epler. At vi beskar såpass forsiktig som vi gjorde, har også medført at vi har fått få vannskudd.

Midt på sommeren tok jeg en del smågrener på det ene treet – da det fikk blader der som så ut til å være angrepet igjen. Jeg klippet av alt jeg så som var brunt, vissent, krøllete osv. Dette kan nok ha bidratt til at det er mindre skurv nå.

Uansett er jo jobben aldeles ikke ferdig. Disse trærne skal ned på halve høyden og fremdeles tynnes mye så bladverket blir enda luftigere.

En viktig grunn til å få ned høyden er også at det nå er ganske umulig å tynne eplekartene over alt. Se bare på dette bildet fra oppe i høyden, der jeg ikke når opp. Dette er både bortkastet energi for treet, og for meg siden det ene eplet som kommer er mindre enn det kunne vært. Det er visst en god regel at man skal tynne så det er minst en god neve mellom eplene. Kanskje litt mer.

En plan
Vi har laget en skisse av hvor vi vil ha kronen til slutt. Jeg vil minne om at dette er noe vi holder på å lære oss, vi er ikke gartnere! Så hvis du skal gjøre en tilsvarende jobb og ikke vil ta sjansen på å gjøre noe feil, må du ikke ta noe av dette som en fasit!

Men altså – her er planen til en ikkegartner:

I høst (etter frukten) skal vi ta noen av de grove oppadrettede grenene. Så skal vi ta noen av de myke oppadrettede og se om vi får bøyd dem nedover. Etter at vi har bøyd ned det vi vil må vi se hvordan vi skal tynne ut innimellom. Det er først da vi ser hvor det blir tett. Og da er det også alt oppadrettet og slikt som krysser og sliter på hverandre som skal bort. Og alt gammelt eller skadet, selvfølgelig.

Utover høsten er det om å gjøre å fortsette jobben med å holde rent rundt trærne. Skurv kan visst bli med over til neste sesong i løvverk og gammelt organisk materiale som blir liggende under trærne. Men der hjelper hønene til ganske mye.

Til våren – før sevja stiger – skal vi ta noen flere av de store oppadrettede så vi komme ned på den høyden vi vil.

Insekter
Noen insektskader ser det forresten også ut til at vi har på eplene i år. Det får bare være, siden det er lite. Og siden våre epletrær er de eneste vi vet om i området, er det ikke så farlig å forebygge og bekjempe for «andres skyld». Vi får la biologisk mangfold være biologisk mangfold så lenge det ikke blir så galt at det tar livet av sitt eget lille system. Først da får vi vurdere om det er noe vi skal gjøre :-) .

Tiltak mot insektsangrep er såvidt jeg kan se tildekking for oss hobbyepletreeiere.

Forslag til gjødling?
Først og fremst skal jeg nå begynne å vurdere et gjørdslingsprogram for alle mine frukt og bærtrær. Det er rart hvordan sunne trær og busker er en god bekjempelse i seg selv. Noen forslag til et godt gjødslingsprogram? Alle tips tas i mot med takk. Det er i hvertfall et par ting jeg har rikelig av, og det er hestegjødsel og hønsegjødsel!