Feed on
Posts
Comments

Jeg har ofte veldig smerte i føttene, og har veldig lyst på fotbad rett og slett fordi varme gir smertelindring. Ofte er imidlertid smertene kombinert med andre symptomer, noe som gjør at det ikke er så god mestring å igangsette massevis av «mekking» for å få igang et fotbad. 

For det er da gjerne noe styr! Enten er bøttene for små eller for trange. Og man har fylt dem for mye så de skvulper over eller for lite så man sitter der søkk våt på bena og savner noen liter når man først har dumpet nedpå… Og slike elektriske fotbad er så grunne, synes jeg. Vibrasjon/massasje blir jeg bare kvalm av lell. Og så blir det søl og styr. Og gjerne sitter man vondt mens man konsentrerer seg om at føttene skal ha det godt, for man får ikke baljene helt inntil stolen. I verste fall ender man på badet på en hard krakk.

Men disse baljene er ideelle! Denne er stor, av den mykeste typen og lett å bære. Jeg kan skyve den helt inntil stolen så jeg sitter godt. Jeg kan slenge ullteppet over så jeg blir varm oppover hele underkroppen av vanndampen hvis jeg er frossen. Jeg kan røre føttene og slappe av. Det er så godt at sist sovnet jeg faktisk :-) . Denne baljen velter man heller ikke om man rykker litt på en fot i drømme!

Hvis man vil ha mer vann i en slik balje enn hva man klarer å bære, er de så store at det er lett å putte en bøtte nedi for å «ta toppen av» vannet når man skal bære ut etterpå.

Jeg fylte baljen i dusjen og hadde den ikke fullere enn at det var lett å bære med en hånd (håndtakene slås jo sammen, så myk er disse baljene). Likevel sto vannet godt oppå leggene. Neste gang har jeg tenkt jeg skal prøve å sette den på en lite puff, så jeg i tillegg får den opp såpass at jeg får en liten knekk i knærne der jeg sitter. Da kan jeg nesten «legge» leggene litt nedi.

Det er de små ting som gjerne teller. Å spare energi teller. Og varmt vann gjør definintivt en forskjell på fotsmertene.

Jeg ønsker de som blir inspirert et godt fotbad!
Med mye nyt, god energiøkonomisering og god mestring :-) .

PS – baljene er ypperlige til f.eks. skittentøyoppbevaring imellom badene.

Er du en av dem som blir aldeles utslitt av å skifte dynetrekk? Det er noe av det verste jeg vet. Og så er jeg så glad i ren seng at det også er noe av det jeg gjør ofte. I tillegg har vi ekstra store dyner i senga.

Å stå og bale med dem når det er tungt nok bare å holde dynen i været, er noe som iblant har fått meg til å ta til tårene. Laken, putevar… det er bare småtteri. Men disse dynetrekkene som IKKE vil på plass! Etter å ha fått tre hjørner på plass, viser det seg gjerne at man har snodd dynen og at hjørne nummer 3 skulle vært i hjørne nummer 2 og 1 i nummer 4 eller aldeles omvendt.

*snufs*

Her er et lite triks.

Sørg for at alle dynetrekkene dine har en bred åpning NEDE på trekket, og ikke på siden. Ha gjerne knapper eller solide snorer for å stenge den, slik at åpningen nesten kan være fra nedre hjørne til nedre hjørne. Sy om selv, lever det til sying hos noen som driver profesjonelt eller få en snill venn eller slektning til å hjelpe deg.

Når du skal skifte sengetøy vrenger du halve dynetrekket ved å stikke de øverste hjørnen «inn i seg selv», tar tak i dynen nedi vrangen og rister trekker på plass på nedover dynen.

Om du ikke orker å riste vil det fremdeles være lettere å trekke dynen nedover på den måten.

Et tilleggstips vil da være å finne en måte å klype trekket på de øvre hjørnene fast til dynen før du legger det ned og trekker lakenet nedover (så ikke dynen sklir ut av hjørnene igjen).

Man kan bruke alt fra en sterk strikk som man surrer rundt hjørnene som er «på plass» til sterke støvleklyper (slike som støvlene henger etter på butikken), sveistenger (som klyper fast og har utløsningsmekanisme for å slippe) eller buksekleshengerne i tre (av den typen som klyper på plass buksen).

Bare fantasien setter grenser. Poenget er at det skal være lettvint. Det er ikke så mange av oss damer som har sveisetenger i nærheten, kanskje. Men dere skjønner tegningen? Man tager hvad man haver :-)

Når energien er en begrenset ressurs er energiøkonomisering en av de viktigste tiltakene man igangsetter. Dette gjelder for mange tilstander og ikke bare for kronisk syke. I enhver livssituasjon der du står i fare for å bruke mer energi enn du har, kan du ha nytte av energiøkonomisering.

Jeg forvalter min energien ved å

  1. tenke praktisk så jeg ikke «sløser» med min energi. Jeg prioriterer, bruker hjelpemidler, er bevisst på hvordan jeg bruker kroppen og fjerner energityver (f.eks. støy samtidig som fysisk arbeid).
  2. være bevisst summen av energiforbruk i løpet av en dag og at en dags energiforbruk kan ha effekt for hvor mye jeg kan bruke dagen etter.
  3. passe på å ha en god balanse mellom pause og aktivitet

For MEsyke kan energiøkonomisering ha svært stor betydning for hverdagen og sykdomsforløpet. Jeg føler selv at det er det viktigste jeg gjør ved siden av aktivitetsavpasning. Og de to tingene går mye inn i hverandre.

Tre eksempler på hvordan jeg energiøkonomiserer

1. Bruke rullestolen
Jeg bruker den på dager jeg har mye begrensinger i energinivået mitt. Blant annet brukes den til transportetapper, med andre ord for at jeg ikke skal bruke unødvendig energi på å komme meg til det stedet jeg skal gjøre noe. Jeg bruker den også til å kunne delta sosialt ute og samtidig nesten hvile. Og så bruker jeg den til lengre turer. Ved å spare energi slik, kan jeg i de beste periodene mine la vær å bruke stolen. Den er virkelig min beste batterilader, og har gjort stor forskjell på hvor aktiv jeg klarer å være.

2. Bruke tørketrommel
Å bære våte, tunge klær og henge dem opp (kanskje til og med stå med armene over hodet!) for så å gå og hente dem igjen når de er tørre… Det er for meg ekstremt tungt og noe av det mest «bortkastede» jeg gjør. Tørketrommelen er ganske sikkert en av de beste verktøyene jeg har. Den brukes også om sommeren! Jeg fikk stor effekt av den allerede et par uker etter at den var kommet i hus.

3. Å hisse meg minst mulig opp over slikt det ikke er nødvendig å hisse seg opp over
Jeg prøver å:
1) ikke bli unødvendig sint, og
2) ikke blande meg i/hisse meg opp over ting jeg ikke har noe med.

Dette sparer jeg MYE energi på. Det vil ikke si at jeg er likegyldig, for all del. Men overdreven engasjement i ting som ikke egentlig fortjener slik engasjement- det stjeler mye energi! Det er enormt mye her i verden man ikke trenger å hisse seg opp over! Og enda viktigere – ikke bli sint over! For eksempel hvordan andre oppdrar barna sine, hvordan de parkerer bilene sine, hvor mye de tjener og hva de bruker pengene på, hvilken religion de tilhører, politikk, været, andres meninger, følelser…. og ikke minst tilfeldige små irritasjonsmomenter.

Det er ok å ha meninger. Og det er flott og viktig å stå for sin rett. Men det å humre hvis noen uten å mene det kræsjer med postkassa di… Vel, det er ikke så verst energiøkonomisering, faktisk.

Som oftest ordner ting seg uten at man blir opphisset. Sinne kan man prøve å spare til det er nødvendig. Og da er det nok bedre energiøkonomi å slippe den ut enn å stenge den inne ;-)

Det er ikke alltid jeg klarer det. Her en dag hadde jeg et lite raserianfall over at jeg hadde glemt å eu-kontrollere bilen. De varsler ikke lenger, vet dere. Og jeg freste over at vi skal huske på ALT!  Det kommer flere og flere regler (selv om akkurat denne er noen år gammel) og vi må huske mer og mer selv. Ja, vi må til og med lete opp informasjonen selv. Jeg tror nok jeg ble sint fordi jeg plutselig måtte gjøre noe jeg ikke hadde regnet inn i budsjettet mitt, og jeg følte meg litt hjelpeløs som ikke husket dette og som ikke egentlig orket å ta tak i det. Og så spant det avgårde til et utbrudd av slaget: «H…etes regler og urimelig og late byråkrater»! Selv om jeg godt vet at de sparer en hel masse unødvendige utgifter ved å si at vi skal følge med selv. Og det er jeg jo eeegentlig for, når jeg tenker meg om.

Etter slike ergrelser blir jeg helt utslitt. Tenk å bruke energi på noe slikt, egentlig. Dobbel panneklask!!

Hva er dine tre beste energiøkonomiseringstips?

Som en følge av SerendipityCats gode kommentar under innlegget Mer energiøkonomisering, utfordrer jeg herved MariasMetode, TiredofME og Alva i Svingen til å komme med tre konkrete energiøkonomiseringstips hver. Og dessuten vrir jeg litt på det hele og utfordrer Iskwew til å komme med tre konkrete energiøkonomiseringstips sett fra en pårørendes ståsted.

Jeg håper dere synes det er en spennende utfordring og at dere sender den videre. Vi har så mye å lære av hverandre, enten det er i forhold til ME eller andre sykdommer, tilstander eller livssituasjoner hvor det å bare bruke sin egen kropp har blitt et energispørsmål.

Alle lesere er dessuten invitert til å gi sine beste tips i kommentarfeltet her :-)

..

For å lese mer om energiøkonomisering, gå f.eks. inn på denne artikkelen: Energiøkonomisering/ arbeidsbesparende metoder, utarbeidet av ergoterapeuter i seksjon for lungerehabilitering ved Ullevål universitetssykehus. Materialet er basert på egne erfaringer med kroniske pasienter, samt erfaringer fra medlemmene i Norsk faggruppe for lungeergoterapeuter. Og det er redigert og tilpasset M.E.-syke i august 2006 av spesialergoterapeut Irma Pinxsterhuis.

Jeg anbefaler dette innlegget av SerendipityCat: Møteglede og energiøkonomisering. Hun beskriver her veldig godt hvilke forberedelser og all planleggingen som ligger forut for et møte på jobben når man er MEsyk. Og ikke minst beskriver hun hva som er slitsomt, hvilken effekt det har og hva som kreves etter møtet.

Et kjempeflott innlegg og et viktig bidrag når det gjelder å få til en realistisk arbeidsrehabilitering av MEsyke. Det er viktig at NAV (og selvfølgelig lege og arbeidsgiver – og ikke minst den syke selv) har god kunnskap om hva som krever energi, hvor mye som kreves i forkant og etterkant av en aktivitet og hvor viktig det er med god nok/langvarig nok hvile i mellom.

Da jeg prøvde å holde meg i arbeide, ble det gradvis krevd mer og mer av meg fra NAV. Selv når både lege, arbeidsgiver og jeg argumenterte for at målet måtte være å finne en holdbar plattform, ble det insistert på at hele «poenget» med rehabilitering var at aktiviteten skulle økes. Uten økning kunne det bli stopp på midler. Dette resulterte rett og slett i stadig overanstrengelse, en nedadgående energispiral og til slutt full uføregrad.

Og jeg var ikke den beste energiforvalteren oppi det hele. Jeg ville så gjerne!! Nå vet jeg mye mer om hva som kunne stabilisert meg på en atskillig bedre plass enn husbundet og ufør. Jeg kunne ønske jeg kunne begynt på nytt. Men det kan jeg ikke.

Det er imidlertid viktig at vi deler informasjon og erfaringer med hverandre! Slik kan vi unngå at slikt skjer om og om igjen. Takk SerendipityCat!

Jeg har registrert bloggen hos Bloggurat ( http://bloggurat.net/minblogg/registrere/ecc5ae9df5412636b3fcc7cd71746355651d3dc2)

Valpen har akkurat tygget over ledningen til PC’n og etter ditt lille raseriutbrudd ligger den nå utenfor rekkevidde langt under sofaen og tygger på noe du ikke vet hva er. I forrige uke en gang skulle den vært vaksinert, men du har ikke sovet om natten på en måned så du har rett og slett ikke klart reisen, trappa er full av matter som skal vaskes, du er usikker på om du husket å gi valpen måltid nummer to og du finner ikke tuben med markkur (og nå er det på resept, så akkurat det er virkelig ergelig). Du begynner å bli ganske lei av det hele egentlig…. O’ herlige valpetid.

Slik trenger det ikke være! Vel, litt slik blir det i perioder. Valpetid kan ikke energiøkonomiseres bort. Og det er vel ikke heller ønskelig :-) . Kira var helt umulig og hun tygde faktisk over ledningen til PCn. Men det er om å gjøre å ha energi til å nyte også den tiden! Når valpen kommer blir det mye nytt og flere ting man skal huske på.

Her er noen tips for hvordan denne tiden kan energiøkonomiseres, illustrert med bilder fra da Kira var valp.

Forbered deg
Ha riktig mat til valpen klar alt før valpen kommer. Hva gjør du med at en hund (et dyr) skal ha en type mat og et annet noe annet? Tenk gjennom det allerede på forhånd. Hos oss får for eksempel kattene mat i høyden så ikke hundene spiser opp alt.

Trenger du ny matskål og litt annet småtteri? Det er flere som tilbyr gratis valpepakker, blant annet Felleskjøpet og Eukanuba. Valpepakkene består gjerne av vareprøver og så noe attåt. Noe kan bestilles over nett og kommer hjem til deg i posten og noe må man møte opp for å få. Hvis du ikke kommer deg så mye ut av huset, send noen andre.

Ha også et halsbånd, en lenke og en refleks klar selv om valpen kanskje ikke trenger dette med det første.

Reduser irritasjonsmomenter
Valper tisser og bæsjer og valper spiser gjerne opp den ene tingen du er veldig glad i. Kira klarte å ta knekken på den gamle, fine skuvsenga mi…. Men de SKAL teste sine omgivelser, de ER ikke ferdig utviklet og når de både er ferdigvokst og hjemmevant så kommer gjerne trassalderen.

- Fjern matter som du strengt tatt ikke trenger å ha liggende den første tiden.
- Legg deilige spis-bare pyntegjenstander og yndlingsbøker utenfor rekkevidde så du slipper å springer rundt å si neineineinei. Du kan sette ting tilbake når du er sikker på at valpen ikke lenger bryr seg om å tygge på alt slikt herlig.
- Sjekk løse ledninger etc i arelaer hvor valpen skal oppholde seg mye.
- Noen valper liker blomsterpotter… Små potter kan settes så den ikke får tak i dem. I store potter kan du bruke noe som gjør at det ikke blir attraktivt å grave dem opp. Jeg har en gang brukt aluminiumsfolie med suksess. Man må bare prøve seg frem.

Huske(stue)
Hvis du har problemer med å huske ting, bruk notatbok, alarmen på mobilen eller andre metoder for å huske! Det tar energi å sette seg inn i nye rutiner, å gå ”og huske” og ikke minst å komme på noe man har glemt…

- måltider
- markkurer
- vaksiner
- innsending av papirer (hvis dette ikke allerede er gjort)
- innmelding i relevante klubber
- skal du har forsikring?

Når det gjelder mat, kan du gjerne ordne dagens måltider på morgenen så du slipper å gjøre alt på nytt hver gang. Bare pass på at du ikke energiøkonomiserer for mye med våtfor. Det kan ikke lages f.eks. noen dager på forhånd fordi det kan mugne. Vi lærer våre relativt raskt at de har fri tilgang på tørrfor, og så får de våtfor som måltider. Det er ulemper med fri tilgang på tørrfor, blant annet mht fedme og tannhelse. Så du må vurdere hvordan du vil gjøre det utifra den situasjonen du er i.

Gi valpen det den trenger, så blir det færre problemer
Hunden skal aktiviseres fysisk og psykisk. Legg opp rutiner som er slik at du behersker dem med en gang. Jeg har rullestol for turgåing, det jeg ikke får til er det andre som gjør. Vi er heldige og har hage og en annen hund som valpen kan leke med. Andre tips er lekekasse. Da Kira var liten hadde hun en plastsøppelbøtte med pedallokk for lekene sine. Ryddes det jevnlig er det masse aktivisering bare å få lekene ut igjen. Og så sliten som man kan bli av slikt!

En like viktig ting som aktivisering er hvile og ro. La valpen sove når den trenger det, og benytt sjansen til å hvile selv (eller til å gjøre slike småting du ikke har rukket enda den dagen). Bare være oppmerksom på at valpen gjerne må tisse straks den våkner, så vær klar til aksjon så snart valpen gjør det ;-) . Men ta noen pauser, for som sagt – du kommer til å trenge dem. Du må snart nok opp på bena igjen. Plutselig er imidlertid valpetiden over, og det er stor sannsynlighet for at du kommer til å savne den. Så nyt det mens du kan.

Vær fantasifull (uten å lære valpen uvaner). Har du liten hage? En stolpe med et roterende hjul oppå, en lang tråd med en ball i enden. Vips så har du et aldeles fenomenalt fasinerende leketøy for en liten energisk valp. Og det kreves ikke så mye plass.

Ha fottøy og varm jakke som er lett å ta på seg hengende klart ved ytterdøra så du kan bli med valpen ut uten at det blir kaldt, vått eller stressende for deg. Den skal helst ut straks den har spist, drukket og lekt også.

Kos deg med å lære hunden litt hverdagsdressur. Innkalling er viktig. Er valpen allerede preget på innkalling så fortsett å oppmuntre det. Trassalderen kommer snart nok. Lær den gjerne også å sitte, gå på plassen sin, å bli og å oppføre seg pent når det kommer besøk eller lignende. Og tren litt på ikke-bjeff når det skjer noe. Det er mange spennende bøker om hundedressur. I lys av energiøkonomisering er det basisen som er viktig, så du ikke er utslitt av å springe etter valpen allerede før du skal gjøre noe som helst. Å lære valpen noen små viktige ting betyr ikke at du legger bånd på den. Det betyr bare at den kan disse enkle tingene når det er nødvendig. Og hvis du får disse enkel øvelsene til å bli lystbetonte og trygge, har du et godt verktøy på plass!

Ha tillit til at ting gjerne går bra. La valpen få møte omgivelsene og andre dyr uten at du overbeskytter den.

Bare vær realistisk. Hvis katta vanligvis er snill, spiser den sannsynligvis ikke valpen. Et lite advarende dask har ikke valpen vondt av, men sannsynligvis blir det ikke det en gang. Har katta derimot en historie med valpespising, så beskytt valpen inntil den er gammel nok til å ta en støyt. Men prøv å ikke skille dem så mye at de er fremmede for hverandre når de treffes.

Og nyt at valpen finner sine egne veier og sine egne venner!

Begynn å trene valpen til å være alene ganske tidlig. Det er bare minutter som skal til i den første tiden, og så trapper du opp. Tren i det miljøet den skal være i senere. Vær forutseende i forhold til hva den kan finne på når den begynner å kjede seg, men ikke gjør miljøet sterilt heller. Den skal lære å føle seg trygg. Å trene i små bolker, begynne tidlig og ta ting pø om pø er både sunt for valpen og god energiøkonomisering for deg.

Bilde: Ikke gjør det slik…

Finn ut hvor valpen skal sove og prøv å holde på det hvis du vil ha en fast plass. Det kan hende du må sove i nærheten av den i den første tiden. Her i huset må det innrømmes at de bestemmer selv, og det hender ikke sjeldent at de kommer opp i senga. Det krever mye mer sengetøyskift! Så vurder dette nøye.

Begynn tidlig å venne valpen til basis stell som den senere skal kunne. Kloklipping (du trenger ikke klippe hvis det ikke er nødvendig, men gå gjennom rutinen), vask (hvis det er nødvendig), tannpuss hvis du vil det (jeg får det aldri til), børsting, helsesjekk (munn, øyne, stump..). Dette er ren oppsparing av energikvoter for senere anledning!

Vær enige i familien om hvordan ting skal gjøres
Diskusjoner og uenighet stjeler energi. Hva gjør dere når valpen tisser inne? Kjefter? Leder den bare blidt ut? Lar den tisse på avispapir? Jeg snapper den gjerne bare blidt opp og blir med den ut. Tiss og bæsj tørker jeg rolig opp med tørkerull og vasker med spraysåpe etterpå. Dette bør stå lett tilgjengelig i valpe perioden. Jeg vil helst ikke at de skal tisse på avispapir, men prøver å forutse når valpen skal tisse så jeg får den ut før det skjer noe inne. Men med Kira måtte vi legge plast på gulvet og ordne innetissested på natten fordi hun fikk blærekatarr.

Hva med tigging? Bjeffing? Bli enige og prøv å hjelpe hverandre.

Og prøv å ikke bli sint eller lei deg når noe går galt. Det krever også energi. Noen ganger er akkurat dette vanskelig, men andre ganger kan du bare hente kameraet og glede deg til å ta frem bildene senere når hunden har blitt voksen.

Ha fottøy og varm jakke som er lett å ta på seg hengende klart ved ytterdøra så du kan bli med valpen ut uten at det blir kaldt, vått eller stressende for deg.

Hvis jeg stresser før og under et besøk, blir jeg som en lyspære som nesten skal til å gå. De som plutselig skinner som om de er 100w istedenfor de 40W som du vitterligen satte i lampa. Og akkurat når du tenker at det var litt av ei snerten lita pære med futt i, sier det ffssst og det blir mørkt.

Til og med rundt det å være sosial er energiøkonomisering et tema ved mange kroniske sykdommer. Har man råd til å bruke energi på å treffe folk eller har man ikke? Kan man kanskje spare opp litt og investere på forhånd?

Jeg trener på energiøkonomisering og jeg jobber med å finne energityvene. Når det gjelder gjester har jeg fått noen rutiner som begynner å fungere godt.

Rent nok er rent nok!
At det er rent på synlige flater og der det bør være rent for hygienens skyld er nok før besøk. Dører kan lukkes inn til rotete rom. Jeg konsentrerer meg om de stedene der vi skal sitte, om kjøkkenbenken og toalettene. Punktrengjøring kan aldri undervurderes ;-) . Ei heller kan man undervurdere godt verktøy – som tørrmopp/våtmopp, en liten håndstøvsuger og litt godlukt. Ordentlig rengjøring er slikt man gjør for sin egen skyld. Noe man planlegger til, og gjerne ber om litt hjelp til. For gjestene er det nok at det er rent der de skal være.

Skal det rengjøres i f.eks. gjesterom, gjør det noen dager før besøket og hold døren lukket frem til de kommer, rett og slett.

Strykefritt er supert! Duker har vi i stor grad byttet ut med brikker som ikke trenger å strykes.

På kjøkken, ved toalett og på bad har jeg satt såpesprutflasker og en tørkerull eller klut som alltid står der. Ett sett ved hver vask. Dermed trenger jeg ikke å hente bøtte og utstyr for å dra det rundt og vaske litt her og litt der. Når jeg selv er på toalettet og skal vaske hendene, har jeg utstyr for hånden til å fare over vasken eller toalettet med det samme.

Planlegg servering
Vi har oppdaget at det er fint å sette frem et brett med glass, tallerkner og det bestikket vi skal ha. Dette kan gjøres dagen før eller på morgenen. Vi lar det stå på en plass hvor det får stå i fred. Jeg legger et rent kjøkkenhåndkle over så det ser litt pent ut.

Så setter vi brett med det vi vil servere klare i kjøleskapet. ALT sammen. Pålegg, smør, sukker eller hva som helst. På brettet skal det. Når gjestene har kommet, skal man slippe å tenke.

Kjeks, ost, frukt eller nøtter er plukkmat som folk setter pris på. Vafler som gjestene kan steke ved bordet er også fint hvis du klarer å slappe av med at andre gjør jobben. Røra kan man gjøre klar dagen før. Ellers så er det jo bare fantasien og utstyret (har du f.eks. fryser og microbølgeovn?) som gir begrensinger. Muffins f.eks.; lett å fryse, lett å tine. Istedet for å bake kan man ønske seg muffins eller andre egnede kaker til nedfrysning i gave ved passende anledninger. Poenget er å gjøre alt klart i veldig god tid, helst kvelden før gjestene kommer.

La gjestene hjelpe til!
Det kan godt hende at vi lar gjestene bære og hente og skru på maskiner, helle i kanner, steke…. Vi lar det være en del av den sosiale kosen. Jeg kan bortimot garantere at de fleste vil synes det er trivelig. De fleste gjester synes det er mye bedre å delta enn å vente på stua mens verten/vertinnen svetter på kjøkkenet. SPESIELT hvis de vet at verten blir sliten og kanskje syk av det!

Hvis grunnlaget er lagt (ting står klart) er det lett å fortelle folk hva de skal gjøre. Og kanskje tar de takknemlig med seg noen tips så de også får litt hjelp til serveringen ved neste selskap?

Gjesterom
Man kan godt si at smått er godt for mange kronisk syke. Blant annet MEsyke. Korte, avslappede besøk – som er avsluttet før man har brukt opp energien. Et overnattingsbesøk kan likevel gi mer rom for hvile og tid til å nyte besøket. Vi bor ganske langt unna vår nærmeste familie og våre venner. Da blir det gjerne til at en del besøk medfører overnatting, noe som fungerer veldig bra for meg.

Gjesterommet er en utfordring når man har dyr som klarer å snike seg inn over alt. Til gjestesengen vår har jeg sydd et digert sengeteppe, med en tykk dyne som polstring i midten. Nederst lot jeg det være åpning, slik at jeg kan ta ut dynen og vaske trekk og dyne hver for seg med visse mellomrom. Når jeg legger dette over sengen er det nærmest hermetisk lukket – og når jeg løfter det av før gjestene kommer: så vips – finner jeg en ren gjesteseng under. Det eneste jeg må passe på er å vaske sengeteppet med visse mellomrom, og å lufte alt godt i blant.

Ha sengetøy klart
Hver gang jeg har kommet over et tilbud på en tett pose som egner seg for klær, har jeg kjøpt det med meg. Disse bruker jeg til å legge dyner og puter i – MED rent sengetøy på.

Gjester som er her ofte, har sine egne poser med sengetøy. Navnet kan man skrive med store bokstaver på posene. Det er ikke nødvendig å vaske sengetøyet mellom hvert besøk hvis det er samme person som skal bruke det! Og så har jeg to-tre andre sett med dyner og puter. Alt sammen henger klart og luftig på loftet.

Igjen – gjestene får gleden av å hjelpe til når sengene skal res opp. Jeg vet at alt er rent og pent og lukter godt (det ordnet jeg jo for flere uker siden) så jeg kan tusle med, mens vi prater litt.

Eller jeg kan benytte anledningen til å hvile. I disse dager er gjerne gjestene også litt slitne etter arbeidsdag og hverdagsstress. Du skal ikke se bort ifra at de synes det er deilig med en rolig halvtime hvor de tusler litt og ordner på gjesterommet.

Har du et slikt loft som oss, så kan du jo krydre hverdagen deres litt med en god spøkelseshistorie før du sender dem alene opp dit.

-

Aktiviteter
Jeg kan nå være mye mer aktiv ved besøk enn tidligere, da jeg nesten ikke tålte noe i det hele tatt. Men jeg må fremdeles huske på endel ting når det gjelder energiøkonomi:

- Å være oppmerksom på dobbel aktivitet, f.eks. konversasjon med tv eller radio i bakgrunnen. Eller selvfølgelig servering samtidig med konversasjon.

- At det er viktig å slappe av. Hvis man sitter på nåler og stresser med noe man «burde ha gjort» så brukes den energien andre kan, og ganske sikkert ønsker å fylle energisparebanken vår med.

- Rutiner er allerede tilpasset. Her kan et besøk i hønsehuset med gjestene midt på dagen være mindre energikrevende enn f.eks. å sitte ved kaffebordet hele tiden – kort og godt fordi vi vanligvis går i hønsehuset midt på dagen en gang.

- Sanseopplevelser er også aktivitet. Som f.eks. støy eller at noen beveger seg mye og gir mange inntrykk. Besøk av f.eks. barn er derfor gjerne viktigere å planlegge enn besøk av rolige, voksne mennesker. Det er forskjell på – hva skal man si – energiforbruket :-) .

- Å ikke skyve alt annet til etter besøket. Må man ha mellommåltider, bør man få dem med seg selv om andre ikke spiser. Jeg passer på å smyge inn litt hvile (som ikke er en aktivitet for seg selv, men noe jeg må gjøre innimellom hele tiden). Om ikke annet så fester jeg blikket på noe annet enn gjestene og tømme tankene innimellom.

Hos oss skal blant annet dyrene ha mat til en viss tid. Dette planlegges også før gjestene kommer. Maten lages på forhånd og sett det til sides. Det samme med andre ting som skal gjøres til en viss tid. Det er et poeng å ikke la for mange ting hope seg opp til gjestene drar – for da skal det hviles!

- Å roe ned omgivelsene. Hvis vi f.eks. får besøk av småbarn som kan tenkes å begynne å bære katter, setter jeg likegodt kattene bort på et rom for seg selv med god mat og en kattedo. De liker å ligge for seg selv. Og tenk om de kanskje, potensielt, tilfeldigvis blir lei bæring og klorer? Matmamser har lett for å bekymre seg. Slik blir det roligere for kattene og mindre stressende for meg.

Er det noe som kan bli stressende? Alt fra mobiltelefon som ringer til ting som må huskes? Det som kan legges bort, legges bort. Og man kan huske ting ved hjelp av vekkerklokke og huskelapper.

- Det er gjerne små tuer som velter store lass. Når det er viktig at jeg sitter godt – passer jeg på at jeg sitter godt. Noen ganger er det slik at man setter seg på et annet sted enn vanlig når man får besøk. Det kan kreve mye energi. Og skal vi sitte der vi vanligvis oppholder oss, så kan det også kreve energi hvis jeg må sitte annerledes enn vanlig. Humre – og det er ikke tull. Jeg prøver alltid å finne de viktige små tingene, og pass på at de ikke endres hvis det strengt tatt ikke er nødvendig å endre dem.

Jaja – det er sikkert MANGE flere ting å tenke på. Og poenget er nettopp å tenke på dem! Prøve å notere ned erfaring omkring hva som er tungt, og se om det kan gjøres lettere til neste gang.

Det var en underlig lekse å lære da jeg ble syk, det der. At alt må tenkes på og sannsynligvis justeres.

Men det virker!

Har du flere tips, så blir jeg glad for å høre om dem. God energiøkonomisering kan man aldri få nok av :-) . Hvis man er frisk, betyr jo faktisk også god energiøkonomisering bare at man får ekstra tid til det ekstra morsomme.