En fortellerblogg
jun 30th, 2011 by KariVO
Igjen er det bilder som ikke er egnet for dere med edderkoppskrekk. For dere andre – klikk på bildene så blir de store.
Jeg så masse rusk på ytterveggen i går. Siden jeg sto der med hage slangen, tenke jeg å spyle det vekk. Men så så jeg at noe rørte seg. Og tenk – det var klynger med små lykketroll som satt der! For edderkopper bringer jo lykke, vet dere 
.
Jeg er imidlertid glad de er så små at hele klyngene bare var noen millimeter store.
apr 13th, 2011 by KariVO
Jeg har havnet på sykehuset igjen. Men denne gangen fikk jeg låne et tastatur og har skjerm over sengen. Så da blir det kanskje ikke helt stille her inne på bloggen denne gangen .
Det første jeg gjør er å benytte meg av anledningen til å fortelle en av de historiene jeg ikke har fått fortalt.
Nemlig om denne lille edderkoppen, som hadde en helt utrolig overlevelsesevne. Eller flaks…..
Den hadde nemlig – noget uklokt – funnet seg til rette i middagstallerknen til en av bikkjene her om dagen. Selvfølgelig hadde vi ikke sett den. Da hadde vi jo reddet den ut med en gang. Edderkopper betraktes som lykkedyr i huset vårt .
Men nå hadde vi altså ikke sett den…. så der satt den. Og Kira åt…
Jeg regner med at edderkoppen kunne hatt mye å si om opplevelsen. Slik det nå er må historien fortelles via meg som tilskuer… helt sikkert ikke like godt.
Men fra stolen min ble jeg altså oppmerksom på at det lå igjen en liten svart flekk midt på tallerkenen da Kira hadde glefset i seg maten og nå slikket opp enhver liten rest.
Hun rullet den lille svarte omhyggelig rundt på den glatte flaten noen ganger med sin lange smidige tunge, men lot den like omhyggelig bli liggende igjen etter hvert vask.
Mystisk.
Umah kom også bortom for å se om det var noen rester igjen – uten at hun heller fant den lille svarte flekken nevneverdig spisverdig. Nysgjerrig som jeg er reiste jeg meg opp for å studere dette nærmere.
Selvfølgelig. Ville ikke du?
Først fantes det ikke noe fornuftig å få ut av den svarte lille flekken. Så jeg dyttet forsiktig borti den med en finger. Da dukket det plutselig frem et lite ben. Og ett til.. og enda ett…
Åtte små meget renvaskede ben foldet seg ut. Og selv om jeg slettes ikke så det, fikk jeg fornemmelsen av at den lille kroppen som dukket opp i sentrum av disse åtte ben ristet seg og gyste.
Så spaserte den stille og rolig ut av tallerkenen.
Jeg satte meg ende ned i dyp beundring (og inderlig latter) på gulvet der ved siden av den rene, hvite og nå tomme skålen og betraktet edderkoppens noe sjanglende og helt sikkert indignerte ferd over gulvet og bort til nærmeste potteplante.
Tenk å ha overlevelsesevnen til en edderkopp!!!
Eller like mye flaks.
DET var i hvertfall min mestringshistorie for i dag .
Ha en fortsatt god kveld, alle sammen.
aug 31st, 2010 by KariVO
En liten tur opp til vatnet her om dagen ga noen flere bilder. Motivene er jo uimotståelige
Jeg fikk tak i et par blader av den gule nøkkerosen, og det var ikke noen dun under bladene. De var aldeles glatte. Så da er vel dette en Gul nøkkerose.
–
Og her ser dere forskjell på bladene til hvit (små og runde) og gul nøkkerose (store og lange).
–
Et høstpyntet nøkkeroseblad hviler i vannflaten under noen bukkeblad.
–
Det er ikke bare flyteblad som kan flyte – hvis man kan si det slik. Innimellom strå og blader sto en edderkopp og hvilte på vannflaten.
–
Vannløpere fantes det også mange av. De jaktet på enda mindre dyr på overflaten. Et rovdyr det også. Det ble et dårlig bilde. De er små disse tassene som står og «lytter» til bevegelser på vannflatene med bena. Men tross dårlig bilde måtte den liksom med. For den er jo et viktig innslag i dette vatn.
–
Og øyenstikkerne var fremdeles like vakre. Dette er vanlig metallvannymfe (Lestes sponsa). Trøndelag er nordgrensen for vanlig metallvannymfe, men den er observert i flere områder rundt her (sjekket ut med Spør en biolog. Takk til Finn for svar). Jeg må ta meg selv i nakken og gå inn på Rapporteringssystemet for småkryp for å registrere mine egne funn.
–
Det var også rikelig med tjønnaks (potamogeton) i vatnet. En vanlig vannplante over hele landet.
–
aug 11th, 2010 by KariVO
Er du redd for edderkopper er nemlig ikke dette et bilde for deg . For å være snill mot de som skal bla rundt på bloggen, har jeg lagt det i lite format i teksten her. Klikk på det hvis du vil se det stort.
Jeg var heldig med dette bildet av en korsedderkopp (Araneus diadematus) som jobber med sitt bytte. Her ser du at den drar ut giftkloa som sitter ytterst på kjevene for å stikke den inn igjen et annet sted på byttets kropp. Den har to, men vi ser bare den ene på bildet.
Jeg kunne se den jobbe med byttet på bevegelsene i både edderkoppen og byttet. Enten pumpet den fordøyelsesvæske inn i byttet eller den sugde i seg ferdig fordøyd mat fra byttet.
Se noen gode illustrasjoner av edderkoppens anatomi her.
–
–
Ps – jeg tester ut «liker» knapp. Den var kjekk! Men vet ikke om man skal ha med bilde eller ikke? Hm – tenke, tenke.
jun 11th, 2010 by KariVO
Denne lille edderkoppen var aldeles herlig oppslukt av kameraet i dag. Det meste av tiden jeg prøvde å få knipset den, sto den og veivet mot linseglasset. Til tider forventet jeg neste å se en liten lighter eller seks dukke opp i edderkoppføttene mens den vugget att og frem på to føtter og nynnet til en imaginær topplåt. En ordentlig linselus: «Se, nå filmer hun meg!»
Men selvfølgelig var det ikke slik. Jeg har alt for mye fantasi. Edderkopper gjør jo ikke slikt!
Og plutselig slapp den seg ned på alle åtte og gikk sin vei.
Og sa:
«Hei du!! Du der! Følg meg bortover her…»
«SE! Samme landskapet over alt! Og ikke en flue i sikte. Helt tomt! Det burde ligget en flue her!» *strekker ut forbena som om den bærer en diiiiger flue*
–
Er den ikke nydelig? Jeg får det til å bli en krabbeedderkopp (Thomisidae)? Men jeg er ikke sikker på hvilken, i såfall . Klikk på bildene for å få dem store.
jun 7th, 2010 by KariVO
Da jeg kom inn på stua i går hang det en edderkopp ned fra taket i en tråd. Den slapp seg nedover og nedover og nedover.
Da den neeesten var kommet ned til gulvet, begynte den å klatre oppover sin egen tråd igjen, mens den ballet sammen ekstratråden mellom bakbena.
Hvorfor? Jeg blir så nysgjerrig på slikt. Umiddelbart tenker jeg at den skal bruke det til noe. Kanskje til å legge egg i? Men det var da en underlig måte å gjøre det på? Hvorfor ikke bare stå på ett sted og spinne rundt og rundt i en ball?
Vel, det er sikkert mye morsommere å slippe seg ned i tråden for så å klatre opp, samle tråd, sprelle og dingle enn å stå stille… Og egentlig – hvor mange ganger har man ikke gjort slikt selv når tråden, fiskesnøret, hageslangen eller for den saks skyld tauet er så langt at man risikerer å gå i surr. Å strekke det helt ut for så å haspe det inn igjen er lettere enn å stå og kave med det på samme sted.
Kanskje det ikke er så stor forskjell på oss? Edderkopper og folk…
Dårlige bilder, men jeg fikk så lyst til å vise dem frem lell. Vakre veversken.
Oppe igjen. Men hvor ble det av all tråden? Den er vel kanskje klistret til taket et sted.
Og ble det til noe mer enn bare tråd på veien? Plutselig en dag vrimler det kanskje av små vakre åttebenede barn der oppe .
–
Oppdatering
VampBea foreslår (se kommentarer under) at dette er en Steatoda bipunctata, en brun husedderkopp. Og det tror jeg hun har helt rett i. Tusen takk VampBea . Jeg har søkt på den og ser at kjennetegnene er:
Den glinser og ser «oljete» ut. Fargen varierer fra nesten svart til lysebrun. På undersiden av buken har den et mørkt 8-tall på lys bunn. Den hvite stripen fremst på bakkroppen, er et karakteristisk kjennetegn for denne arten (sitat fra Edderkoppkroken, se langt nede på siden du kommer til).
Se på bilde nr 3, der ser det vel ut som et åttetegn. Og på bilde nummer 5 ser du den lyse stripen i forkant av bakkroppen.
For å dobbeltsjekke og ikke minst for å høre litt om denne atferden, har jeg lagt ut et spørsmål i Edderkoppkrokens forum. Et spennende forum for edderkoppinteresserte. Direktelink til innlegget Kjennetegn på norsk husedderkopp (Steatoda bipunctata).
Gå inn og les svarene som har kommet! Tusen takk til forumdeltagerne .
aug 27th, 2009 by KariVO
Vi holdt på en liten stund borte ved høyballene igår, og jeg fant ut at jeg skulle sjekke om det var noen ballebeboere der. Og det var det! Plenty! Jeg fikk tatt bilde av tre av dem, før jeg måtte avgårde igjen. Vi holdt jo på med noe helt annet… Men det er så morro med disse småkrypene! Så lett å la seg distrahere.
Jeg presenterer herved ballebeboer 1, 2 og 3!
Og dette lille innlegget bør få en prosentandel av befolkningen til å springe vekk fra høyballer, traktoregg eller hva man vil kalle det. Og en annen prosentandel til å springe mot dem – med kameraet i nevene
aug 18th, 2009 by KariVO
… edderkopper feller sitt gamle skall etter som den vokser? Rundt omkring ligger det altså små tomme skall etter edderkopper som har vokst seg ut av dem. Og under hamskiftet er edderkoppen sårbar for skader, for rovdyr og for den fysiske anstrengelsen skiftet medfører. Ikke alle klarer seg.
Jeg anbefaler dere å ta en tur innom bloggen til Phalloides og lese om hans opplevelse da han tilfeldigvis ble vitne til at en myredderkopp skiftet skallet sitt: litt av hvert: hamskifte.
aug 9th, 2009 by KariVO
I går kveld traff jeg på den største Nattveveren jeg har truffet der ute til nå. Hun var ikke akkurat to meter mellom øynene, men stor var’a. Der hun sprang langs gelenderet stakk bena over kanten på begge sider. På smalenden, altså (heldigvis:-)). I dag gikk jeg ut og målte gelenderet. Det var 27 mm. Så jeg vil gjette på at edderkoppen var minst 30 mm fra høyre til venstre. Nydelig størrelse!
(Etterpåkommentar: Jeg har når lært meg at dette er en hann – ikke en hunn. Phalloides forteller: «Det ser du på palpene (de små “beina” under hodet). Hunnens er tynne helt ut til spissen, mens hannens ender i en kule.» Se kommentarene under innlegget )
Hø .. så denne ville ikke sitte på bare en finger hvis man inviterte den, men to.
Nå finnes det jo større edderkopper rundt omkring, og dere får sikkert høre det når jeg treffer på en.
Det koseligste med hele greiene var forresten målet jeg brukte. Er det ikke tøft? En gammel meterstokk, brettet helt annerledes enn hva man er vant til. Og jeg synes å skimte en bitteliten løve trykket på den. Midt mellom 98 og 99 cm. Hva tror dere? En tilfeldig slitasje som ligner en liten løve?
aug 8th, 2009 by KariVO
Min veldig gode venninne og jeg hadde en nydelig tur i dag. Det er bær og sopptid (bildet: røyksopp) og hovedmålsetningen var å komme hjem med blåbær. Og den var lett å finne. En hel masse, deilige blåbær til min blå bøtte.
. 
Etter hvert lot vi oss distrahere av alle de vakre småkrypene rundt oss. Det var et yrende liv, spesielt med sommerfugl og øyenstikkere (og en og annen klegg). Vi følte oss til slutt som sommerfugler selv der vi sprang fra blomst til blomst i et forsøk på å knipse dem som hadde satt seg der før oss. Men så snart vi nærmet oss – vips så fløy de.
Endelig fant vi en seksbent en som lot seg fotografere.
Og etter det lot det til at sommerfuglene mer villig lot seg avbilde også. De poserte så vakkert, og gned vingene i begeistring. De ville vel ikke la seg overstråle av en slik en!
Denne kalles Hvit C. Man ser hvorfor når man bare oppdager den lille hvite c-en under vingen dens.
Den var utrolig vakker iblant bjørkeløvet med den sorte skogen bak seg. Fliket i vingene på en måte som minner om løvet.
Og så kom vi over noen små blå sjeler. Den minste var toppen en cm stor.
Deretter gikk vi oss på en litt mer «firkantet» kamerat. Den var ikke så mye større, med vakre «hår» langs vingekantene. Og med litt blålige hår på kroppen. Så mye mer diskre i tegningene.
Det gikk i blått. Like ved siden av satt en enda blåere en. Den viste oss bare undersiden før den lettet og forsvant. Den minner meg om en kjole jeg prøvde en gang da jeg var student. Den vakreste blå ankelside kjole du kan tenke deg. Men alt for dyr for en studines lommebok. Åååå jeg prøvde den mange ganger.
Det fantes mange bevingede sjeler av forskjellige slag. Noen holder vingene helt annerledes enn sommerfuglene, men er på sitt vis like vakre. Det underste av disse to bildene har jeg manipulert veldig med lys og kontrast for at man skal ane mønsteret på ryggen til den som er avbildet under.
–
Det er forresten en farlig verden for småkryp!
Vi fikk øye på en gjeng maur som hadde fanget en meitemark. De holdt rene seiersdansen rundt den. Sjekk spesielt den som danser til høyre. Jeg tror den har latt seg gripe skikkelig av stunden. «Ooo yeah! We’v got it – We’v got it! Oh shake it – oh shake it…»
Og så møtte vi et merkeligere skue. Et lite insekt hadde fanget en stor edderkopp (alt er relativt når man er liten selv). Edderkoppen var tydeligvis paralysert, men levde. Den lille svarte krabaten slepte den med seg over grusen i en fenomenal fart. Bildene er derfor dessverre ganske utydelige.
Den dro med seg edderkoppen ganske langt, og så la den den fra seg under et par gresstrå – sprang ca en meter videre og satte igang med å grave seg et dypt hull. Hullet var stort nok til at hele det lille svarte insektet fikk plass nedi. Plutselig kom det stormende ut av hullet igjen, sprang bort til edderkoppen og håndterte den litt som snarest. Så sprang den tilbake til hullet igjen uten edderkoppen og så ut til å stå og spise på noe. Og så fløy den bare. Edderkoppen lå hele tiden paralysert der den var blitt plassert, men rørte seg såvidt.
Insektet springer forbi hullet sitt… Du ser det som en svart skygge i bildets nedkant.
Edderkoppen ligger paralysert og venter på… hva? Hva er rovinsektets plan?
Vi så ikke den lille svarte igjen, selv om vi satt i grusen en stund og ventet. Tilslutt lot vi edderkoppen få ligge igjen, og vi fortsatte å lete etter blåbær. Men vi undret oss veldig på «hva» vi hadde sett. Skulle edderkoppen spises? Ofres til en partner? Brukes til å legge egg i? Og var den midlertidig paralysert, eller dødelig såret? At rovdyret fløy sin vei, kunne det bety at det ga opp? Skulle det hente flere bytter? Hvorfor dro den ikke edderkoppen helt frem til hullet?
Mystifistisk…
Man opplever mye på slike turer. Vi gikk og småpratet om naturen og de store gledene man får ut av tilstedeværelse Om stadier i livet. Om hvordan man endres med årene og hvis man er heldig, kan bli så mye rikere. Vi var rett og slett glade, solvarme og sansevåkne.
Jeg kjenner ikke navnene på alle disse vakre insektene. Om du kan noen, så blir jeg veldig glad for tips! Vi har ikke rukket enda, men min venninne og jeg kommer nok til å lete litt i våre oppslagsverk også. Finner vi noe skal jeg oppgi navn i kommentarfeltet under.
Snart blir det tyttebærturer!
Tyttebæra begynner å modnes, selv om det er en del igjen før den er skikkelig god. Det var mye kart som raslet ned i blåbærbøttene og var til bry. Men tyttebæra syntes nok vi var mer til bry som stjal dens unge kart før de hadde fått rødmet ordentlig.
Mon tro hva vi treffer på i tyttebærskogen?
Kanskje den krabaten som har lagt fra seg den her skiten! Vi er ganske sikker på at det er et av de store rovdyrene, og mistenker vel gaupa mest . Jeg håper inderlig jeg går meg på den en dag. Store, flotte kattedyret!
–
Jeg gleder meg allerede til neste tur .
Håper dere vil være med da også.
Oppdatering 08.06.2010
Trochosa sp og veiveps
Edderkoppen en Trochosa sp (over) har blitt lammet av en veiveps som trakk den med seg. Edderkoppen lever, men beveger seg bare såvidt. Veivepsen trekker legger egg i edderkoppen, og larvene spiser den deretter opp innenfra. Les om veiveps og Trochosa sp på edderkopper.net om edderkoppens fiender, skrevet av han som tipset meg Glenn Halvor Morka. Stikk gjerne også innom Edderkoppkrokens Forum hvis du er interessert i edderkopper.
–
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag.
Her finner du både fakta og fantasi. Velkommen til Kari's verden, hvor kattene lager engler i snøen :-)
2011
2010
2009
2008
E-postadresse:
post@englerisneen.com
Sukkerspinnengelen på Løper har løpt…
KariVO på Merkedager sniker seg forbi… vi putter noe annet inn i
Lilljekonvall på Merkedager sniker seg forbi… vi putter noe annet inn i KariVO på Merkedager sniker seg forbi… vi putter noe annet inn i
Kjersti på Merkedager sniker seg forbi… vi putter noe annet inn i KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! Sukkerspinnengelen på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! Sukkerspinnengelen på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
stubbetufsa på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! Kjersti på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
~SerendipityCat~ på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Det spirer og det gror