Feed on
Posts
Comments

Dyr som terapi

Jeg har nylig meldt meg inn i NODAT. Her ser dere noe av hva de selv skriver på sin hjemmesiden:

Hva er NODAT?
Norsk organisasjon for dyreassistert terapi (NODAT) er en humanitær organisasjon som har som mål å spre dyreassistert terapi (DAT) i Norge. Som i andre land vil vi ha DAT inn i sykehus, sykehjem, krisesentre, skoler og så videre. Gjennom vårt arbeid sprer vi informasjon om og tilrettelegger for DAT i Norge, holder kurs i dyreassistert terapi og utplasserer frivillige med dyr. Dette gjør vi ved å samarbeide med lokale, regionale og nasjonale myndigheter, ulike fagmiljøer relatert til dyr, fysisk og psykisk helse og utdanning.

Jeg har meldt meg inn i NODAT fordi jeg:

  • har tro på at dyr kan være viktige og riktige hjelpere for mange syke, eldre og ensomme 
  • tror de rette dyrene kan trives og vokse svært godt i en slik rolle
  • ønsker å støtte dette arbeidet også økonomisk, selv om det ikke er mye jeg klarer å bidra med
  • kunne tenkt meg å jobbe med dette selv
  • synes dette er en fin måte å fokusere på både dyr og menneskers egenverdi og ikke minst verdien av samhold og samarbeid
  • ønsker å påvirke utviklingen av dyr som terapi i Norge gjennom å være en aktiv medlem (selv om det ikke kan bety at jeg er så fysisk aktiv) som deler mine erfaringer og tanker om blant anent dyr og sykdom
  • ønsker å påvirke i retning av å involvere forskjellige typer dyr så man kan få dekket forskjellige behov

 

Er du også opptatt av dyr og mennesker?
NODAT holder kurs og foredrag om dyr som terapi, foreløpig med mye fokus på hund. Har du lyst til å jobbe med dyr som terapi? Gå inn på www.nodat.no hvor du kan lese mer om dem og også melde deg inn hvis du vil. De har også en side på facebook: NODAT.

Jeg vil også oppfordre til å dele hvis du har erfaring med at dyr har bidratt til å gjøre livet lettere for deg eller noen av dine i en vanskelig situasjon. Ta også gjerne en titt på et tidligere innlegg om kjæledyr og bedre helse (med lenke til tv2 program).

Nå har jeg jo akkurat meldt meg inn, så jeg kjenner ikke NODAT som organisasjon særlig godt. Men jeg «kjenner» saken på kroppen. Og siden NODAT er en ideell, medlemsstyrt organisasjon, ser jeg at jeg som medlem kan komme til å bety noe – om det så bare er litt. Og jo flere vi er som bidrar litt, desto bedre er det :-) .

Da har jeg et tips om verktøy og metode :-) .

Mio kom gledelig nok gjennom denne harde økten også. Aldeles mot alle odds denne gangen. Penicillinkuren var ferdig i går, så jeg holder et øye med ham fremdeles. Men nå spiser han godt! Og han er på musejakt om natten :-) . En helt ny liten gammel katt.

Jeg har bestemt meg for å ta en ekstratur til veterinæren snart. Så får vi sjekket ham opp en gang til – og kanskje finne det ut hvis han trenger noko attåt nå på gammeldagene. B-vitaminer for eksempel.

Det har vært en uke med store utfordringer på grunn av medisinering. I noen dager måtte jeg til og med gi ham vannet via sprøyter i munnen. Han var så slapp og utenfor. Og så skulle han ha mageregulerende i sprøyte inn i munnen. Og så piller. Men DET ville han ikke! Så måtte jeg løse det også opp i vann…

Alt skulle sprøytes inn i munnen. Mye medisin gikk tapt fordi han begynte å kjenne trikset. Hvis man bare ikke svelger lenge nok – renner det ut mellom tennene baki munnviken. Tada!

Så det ble ny desperat telefon til veterinær. Og der visste han råd. En kort kjøretur og ett nytt hyggelig bekjentskap (det ble to nye veterinærer denne gangen. Vi blir kjent da kjent med folk…) – og så kom jeg hjem med et nytt verktøy.

Har du dyr som du sliter med å gi medisiner, så anbefaler jeg en slik tablettinngiver eller hva man kan kalle det. Det var vanskelig å finne den på nett, så du må sannsynligvis spørre veterinæren din. Men du kan søke på tablettinngiver eller pillgun og så flette derfra.

Slik ser den jeg fikk ut:

Du legger pillen inn i klypen der foran. Så fører du sprøyten bak på tungen til dyret og trykker forsiktig ned stempelet (så du ikke støter sprøyten ned i halsen og dermed får igang oppkastrefleks). Stempelet dytter pillen ut bakpå tungen og fingrene dine er trygt unna biterekkevidde.

Jeg fant ut at jeg måtte holde hodet til Mio opp så halsen hans ble utstrakt. Og så måtte jeg holde forsiktig, men fast rundt snuten hans og holde ham i den stillingen til jeg så han svelget. Hvis jeg slapp hodet hans med en gang fikk han ut pillen og spyttet den vekk. Hvis han ikke ville svelge (vi glodde hverandre sta inn i øynene) maserte jeg forsiktig på halsen hans for å stimulere svelgerefleksen.

Det var også nyttig å ha en annen liten sprøyte med vann ved siden av, så jeg ga ham litt vann inn munnviken mens han satt der og prøvde å ikke svelge. Det hjalp :-) . Det kan nok uansett være nyttig at de får i seg litt vann etter pillen.

Men pass opp for sinte klør. Det vil være veldig naturlig for et dyr å bruke bena for å få det ubehagelige bort fra seg. Og katter bruker klør. Det som ofte skjer er at det er lett å gi tabletter tidlig i kuren, for da er de for syke til å protestere. Ettersom de kommer seg, blir de tøffere i protesten. Det er et sunnhetstegn, slik jeg tolker det, men ikke mindre ett problem siden kuren må følges helt ut for å ha effekt.

Man kan bruke et håndkle til å snøre kroppen litt fast i. Eller be noen om hjelp. Vi synes det er best at pusen sitter og at hjelperen står bak og holder godt i brystkassen og øvre del av bena så pusen ikke får løftet føttene. Men man kan prøve seg frem for å se hva som er effektivt både for hjelper og pilletrilleren.

Takk til Nea Veterinærkontor for all hjelpen.

Magi, gravsted og juleved

Nede ved gravstedet til dyra – der det bor så mye – fantasi, tro og kjærlighet. Der nede foregår det magiske ting for tiden.

For det første gror det og spirer det. Vårens eget eventyr. Fjorårets påskeløker kommer opp nå – og er aldeles bedårende. Fia-grisens kirsebærtre skyter allerede skudd. Thelma sin egne staude kommer for fullt. Lurvens liljer setter bladverk. Flippen sin staude er litt mer sjenert, men titter såvidt opp. Snart skal Lilith få komme på plass. Hun har tilbragt vinteren i en urne i mitt gamle yndlingsskap.

Hønene som også begraves her har et eget skilt hvor det står «Chicken crossing». Det er greit med noe som kan flyttes litt rundt omkring på hønenes gravsted, for der vendes jorda ganske ofte. Og det er ganske passende, er det ikke det da? Chicken crossing?

Men så var det den andre magien, da. Matmamsen har begynt å lage juleveden. Husker dere den? Syv sorter skal det være. Helst magiske, som Telemarksavisa  skriver i sin artikkel Jul fra A til Å

Ved: I tidligere tider måtte juleveden ikke forveksles med alminnelig ved, som ble brukt ellers i året. Juleveden skulle tradisjonelt bestå av sju forskjellige tresorter, helst «magiske» planter som hegg, or, selje, einer, krossved, geiteved og tysbast.

Jeg har ikke alle disse magiske vedtypene. Men jeg er god på å lage litt egen magi. Så nå samler jeg opp det beste av det beste. I tillegg til det tradisjonelle furu, gran og bjørk blir det også ved av eple, syrin, lønn, solbær og mye mye mer.

Under åpen himmel, likevel i ly av skogen og gården og med utsikt over marken der hare hopper og rådyr smyger kan juleveden puste og tørke på plassen der minner hviler blidt..

Det skal vel skape godt nok grunnlag for litt julemagi når den tid kommer, tror dere ikke?

Bæsj

Er det ikke rart hvordan noe så grunnleggende og uunngåelig kan være så interessant? Fra de første seirende opplevelser på potte, til spennende bæsj man kan finne ute i skogen.

Noen har gjort karriere på konsistens, mengde og lukt av bæsj. Slik som Gillian McKeith som har en egen bæsjeanalyseposter på nett!

For et par år siden så jeg til min store morro Oprah fortelle på tv at hun hadde begått den perfekte bæsj. Den skal visst være av god konsistens og farge, og ligge i doskåla som et perfekt spørsmålstegn. I følge Oprah…. eller de som Oprah hadde snakket med….

Vel, ifølge ekspertene, da sikkert.

Inntrykk på meg gjorde den i  hvertfall, den definisjonen. Min kjære, uforutsigbare hjerne…. tenk det går du rundt og husker på, men ikke hvor gammel jeg er til enhver tid. Det må jeg telle etter på fingrene hver gang noen spør. Panneklask!

Vel, det mest interessante med dette er hvertfall at denne informasjonen kan anses som en slags måleenhet. Et kvalitetsstempel. Det tok derfor ikke mange dagene med valp i huset før vi kunne konstantere at Umah er perfekt.

Litt fritt tolket.

Men den største, litt mer voksne og atskillig mer interressante grunnen til at jeg valgte ordet bæsj på b i dag, er årstiden. På våren er det alltid mye snakk og neserynking omkring alt som dukker frem fra snøen og som man helst skulle sett at ikke dukket opp av snøen – spesielt langs populære turstier i byene. Men som den evige natur-nysgjerrigper er jeg mer opptatt av det som dukker frem som ikke har havnet der fra en hundestump eller kattestump.

Nå er det en flott tid å tolke dyrespor!
Akkurat nå som snøen enten er nylig borte eller kanskje ligger igjen i tynne lag, mens naturen er litt merkelig flattrykt enda og det ikke har begynt å komme grønt. Akkurat nå ligge bæsjen fra allverdens dyr synlige fremme i dagen.

Avhengig av dyret kan man lete under trær, på små høyder, langs bekkedrag, i tetter eller på glenner.

En snartur rundt gården avslørte i dag at en rekke småtasser har vært innom i løpet av vinteren. Rev, rådyr, skogsfugl… Aldri så lite tankevekkende var en mengde elgbæsj som lå ute på tynn is. Tenk – hvor fiffig det er at vann kan bli så hardt! Og om noen dager vil isen tine og vips – så er alt borte. Næring til allverdens små vannlevende vesen – som har tålt nettopp det at vannet har vært så hardt at en hel elg kunne stå oppå der og skite!

Vidunderlige natur!

Å skille en bæsj fra en annen…
Jeg har lett litt rundt på nett for å finne oversikter over dyreekskrementer og hvordan man kan identifisere dem, men har ikke funnet noen god oversikt (hvis noen av dere kjenner til noe slikt, så blir jeg glad for tips).

Man kan imidlertid lete på nett på de forskjellige artene. Det finnes mange bilder av elgekskrementer, avføring fra de store rovdyra og skogsfuglekskrementer. Og finner man noe man lurer på selv kan man ta bilder, merke seg hvor det ligger, størrelse etc og spørre på f.eks. Spør en biolog eller her. Eller man kan kjøpe bøker om spor og sportegn.

Visste du for eksempel at flaggermusbæsj ser ut som musebæsj, men de små lortene er mer porøse og smuldrer opp hvis du ruller dem mellom fingrene? Kanskje har du flaggermus på loftet, og ikke mus slik du trodde? Nå vet du hvordan du kan sjekke. Det kan jo være godt å vite hva det er «man har». Og om det er flaggermus er det godt å vite at de ikke gjør skade slik som musa.

Så er det en bekymring mindre ;-)

Er det ikke rart hvor interessant bæsj kan være?

Finn flere innlegg om B i 3. runde av serien ABC i ord og bilder HER.

I disse dager samler linerlene seg på hustakene. De er litt diffuse i fargene, ungfuglene. Og de jakter fluer som summer rundt på husveggene i jakt etter en overvintringssprekk i panelet. Vi hører det knaker i skogen iblant, og har såvidt sett rådyr i skogkanten. Det er en elgku med både fjorårskalv og årskalv nede på jorden bak låven. De har gått sammen i hele sommer. Kalven har mistet rødfargen nå, og feter seg fint opp mot vinteren. Det første løvet har begynt å falle til bakken, men det er hovedsaklig grønt i skogen enda. Den første frostnatten har vært. Det kommer innom flere smågrupper med familier som lurer på om de skal kjøpe gården. Trivelige folk med glad nysgjerrighet i blikket. Det er mye latter og drømmer rundt hushjørnene.

Jeg har i perioder vært flink til å skrive naturdagbok. For noen år siden fant jeg meg en koselig perm og tok jeg ett ark for hver dag, delte arket i 5 kolonner og 5 rader og satte hele bunken inn i permen.

Radene blir da til fem forskjellige år, så man kan sammenligne år for år. Om man glemmer seg en dag eller en uke, eller sågar en måned – så er det bare å sette i gang igjen. For sannsynligvis skrev man på den dagen ett eller to av de andre årene, så det blir like kos om det er noen huller her og der.

Kolonnene bestemmer man overskriften på selv. Det er bare å skrive om akkurat det man synes er viktigst. Om det er skole, hobbyer, hage, venner eller veteranbiler… (PS – husk at det er forskjellige dager på datoen hvert år, så det kan være fint å skrive ukedag under årstallet)

Her på Brandhaug blir det skrevet om været, dyr, planter og fugler . Og om diverse fine, rare, triste eller nesten-dagligdagse ting som skjer. Om vi har besøk, har noe godt til middag eller hva som helst som preger en dag.

Her er noen utdrag fra 2006 og 2007 på denne tiden. Hver dag er kanskje ikke så spennende, men etterhvert tegner det seg et bilde av livet som det leves.

Et apropo – jeg bruker kameraet flittig hele året. Og bildene dateres av seg selv på PC’n. Akkurat denne perioden var det litt lite, mens andre dager er det mange bilder. Og dermed er det bare å klippe og lime!

21. september
2006: 19,7/9.0 grader. Skikkelig ruskevær på natta. Bedre på dagen. Linerle. Elgkalv med byller [red: den hadde noe eksem] var her på morgenen. Mio kom hjem etter å ha vært  borte i over en mnd! Veldig tynn og hoppende småhysterisk glad. Han sov i sommerstuggu med selskap om natten.
2007: 13.9/4.0 grader. Varm fin dag med mye sol. Delvis skyet. Flaggermus. 6 elger (tre her og tre nede v Viken) Så hare v Jervskogen da vi kjørte tur. Mio var ute idag og kom inn på kveld. Lurven og han var ok [red: de sloss ikke]. Jeg malte andre strøk i stall og fjøs. Husvask. Jeg fikk endel vondt av å holde på for mye, og dermed ble bestefarstampen fylt med varmt godt vann på senkvelden.

23. september
2006: 21.9/8.0 Delvis skyet. Tåke morgen. Flippen er litt for god jeger for tiden, og Kira hjelper til :-( . Mio sover og sover og er bare såvidt ute på kvelden.
2007: 13.9/2.6 Noen få regndråper, ellers fint. Varmt! Mye mus i låven. Vi måtte kaste hønseforet for de sprang rundt nedi foret (museskit)! Det var en svært merkelig lyd ute på natten. Hørtes ut som dyr som kallet på ungen. Men det var muligens en elgokse som duret. Turgåing og besøk av venner på ettermiddagen.

24. september
2006: Minimumstemp 4.0. Delvis skyet. Kald kveld. Ploger med gjess og ender går sørover på himmelen. Det er mye vepseskader på eplene i trærne. Men ser bare en. HAN eller hun må være sulten! Mio går ut og inn sammen med de andre kattene [red: Mio var ny i familien og de drev og gikk seg sammen]. Mye knuffing og skriking, men det går bra. Gulrøttene i kassene er lillefingertykke [red: de ble satt sent]. Squashen blomstrer. Urtene er kjempefine nå! Myye ringblomst. Margertene er store og kjempegode. Det er bringebærkart igjen! De gule eplene er overmodne. Kantarellsesongen er nesten over, men tok inn litt til middag. Besøk på dagen. Jeg reddet en øyenstikker fra et kingelvev (edderkoppnett). Den satte seg på fingeren min med en merkelig tyngde før den fløy.
2007: 16 grader på natta. Delvis skyet, tørt og vind. Vepsen er mer eller mindre borte nå. En prøvde seg på soveromsvinduet i går. De gule eplene er forlengst høstet. Noen røde igjen, og ca 4 plommer… og de er umodne alle sammen. Det er høstlig. Løvet rives ned av vinden.

26. september
2006: Sommervær. Delvis skyet. Svalene er plutselig her! Haugevis. Linerlene sitter på sommerstuetaket og dukker når de sneier dem. Det var bikkjene som varslet på gårdsplassen, så jeg gikk ut. Svalene føyk omkring på gården og var doble fordi solen sto så lavt og skyggene ble så markerte. Og det var fullt av admiralsommerfugl i  luften. Hundene tiet igjen, storøyde og forundrede. Det var som å stå musestille i et regn av sommerfugl og svaler. Mio gikk ut på ettermiddagen, skremte vettet av hønene og så ble han borte igjen [red: stakk av en lang periode igjen. Kom først hjem da snøen kom]
2007: Litt regn en dag i denne uken, men ellers finvær [red. sikkert skrevet i etterkant]

27. september
2006: 21.9/9.8 grader. Sol, delvis skyet. Etterhvert regn. Svalene forsvant igjen igår. Linerlene og sommerfuglene er her enda. Lette etter Mio, men han var søkk borte.
2007: miniumtemp: – 2,6 grader. Klar himmel og frostnatt! Fin dag.