Det er fremdeles mulig å plukke bringebær her i høyden i Trøndelag. Selv har jeg ikke maktet så mye, men jeg har da fått inn litt til syltetøy. Og når jeg nå ser de bugnende buskene tenker jeg at det er da synd med alle disse bortkastede bærene…
For noe tull! For det første har jo bærene i seg selv en funksjon. I tillegg til rotspredning har bringebærplantene spredning med frø. Og frøene sitter i bærene.
Dessuten er det maaange flere vesen enn oss mennesker som elsker bringebær. Hestene spiser i store mengder, ser jeg. Hjortevilt har også glede av den næringsrike og lettilgjengelige maten. Mange andre ville dyr spiser også bær med glede og av nødvendighet fordi de er blant den næringen som gir mye å overvintre på. Grevling for eksempel. Ja, også bjørnen spiser bringebær selv om jeg nok ikke håper at den kommer for å spise bringebæra på beitet…. 
.
Vi vet jo at til og med Umah hund spiser bringebær. Så selv om jeg ikke direkte finner noen artikler om det, kan vi nok være ganske sikre på at reven også koser seg med bringebær. Og den koser seg nok også med noen av de andre som koser seg med bringebær… Bær som faller ned blir spist med stor glede av de som er på bakken. Musa for eksempel, som mer eller mindre er altetere.
Flere fugler koser seg også med alleslags bær. Og både de bringebærspisende fuglene og også insektspisende fugler koser seg nok med noen av de andre små vesnene som kommer for å spise bringebær. For det er også mengder av insekter som nyter disse vitaminbombene. Noen definerer vi som skadegjørere. Men det betyr jo ikke at de nyter enten rota, bladene eller bærene mindre… I fjor fant vi en liten vakker larve.
I går fikk jeg knipset et par av de vakreste bringebærelskerne.
–
Admiral suger bringebærsaft.
–
Hvit C sitter og planlegger. Like etterpå fløy den over til bærene.
–
Litt på siden fordi det handler om blomstring og ikke bær, er bringebær også veldig viktig for biene. Nektar fra bringebærblomstene er hovedingrediensen i sommerhonningen (artikkelen er fra 2008). Jeg husker ikke riktig hva slags vær det var da bringebærene blomstret i år. Men det må ha vært en fantastisk nektartilgang hvis det ikke regnet så mye at biene ikke fløy.
. Da er det et poeng å bruke rullestolen allerede i begynnelsen av den aktivitetsøkten man tror kan bli litt lang for energinivået den dagen. Og det er da man må tenke behov og ikke bare føle behov. For når jeg planlegger slik, setter jeg meg jo i stolen når jeg er på dagens høyde i energinivå. Dette må hodet mitt hjelpe til med, for kroppen er jo i humør til å gå. Men dagen hadde ikke blitt den samme om jeg hadde skippet rullestolen. Garantert! Det har jeg jo prøvd før – i årevis. Med det resultatet at jeg endte opp med å ikke komme meg ut i skogen i det hele tatt.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
