Min veldig gode venninne og jeg hadde en nydelig tur i dag. Det er bær og sopptid (bildet: røyksopp) og hovedmålsetningen var å komme hjem med blåbær. Og den var lett å finne. En hel masse, deilige blåbær til min blå bøtte.
. 
Etter hvert lot vi oss distrahere av alle de vakre småkrypene rundt oss. Det var et yrende liv, spesielt med sommerfugl og øyenstikkere (og en og annen klegg). Vi følte oss til slutt som sommerfugler selv der vi sprang fra blomst til blomst i et forsøk på å knipse dem som hadde satt seg der før oss. Men så snart vi nærmet oss – vips så fløy de.
Endelig fant vi en seksbent en som lot seg fotografere.
Og etter det lot det til at sommerfuglene mer villig lot seg avbilde også. De poserte så vakkert, og gned vingene i begeistring. De ville vel ikke la seg overstråle av en slik en!
Denne kalles Hvit C. Man ser hvorfor når man bare oppdager den lille hvite c-en under vingen dens.
Den var utrolig vakker iblant bjørkeløvet med den sorte skogen bak seg. Fliket i vingene på en måte som minner om løvet.
Og så kom vi over noen små blå sjeler. Den minste var toppen en cm stor.
Deretter gikk vi oss på en litt mer «firkantet» kamerat. Den var ikke så mye større, med vakre «hår» langs vingekantene. Og med litt blålige hår på kroppen. Så mye mer diskre i tegningene.
Det gikk i blått. Like ved siden av satt en enda blåere en. Den viste oss bare undersiden før den lettet og forsvant. Den minner meg om en kjole jeg prøvde en gang da jeg var student. Den vakreste blå ankelside kjole du kan tenke deg. Men alt for dyr for en studines lommebok. Åååå jeg prøvde den mange ganger.
Det fantes mange bevingede sjeler av forskjellige slag. Noen holder vingene helt annerledes enn sommerfuglene, men er på sitt vis like vakre. Det underste av disse to bildene har jeg manipulert veldig med lys og kontrast for at man skal ane mønsteret på ryggen til den som er avbildet under.
–
Det er forresten en farlig verden for småkryp!
Vi fikk øye på en gjeng maur som hadde fanget en meitemark. De holdt rene seiersdansen rundt den. Sjekk spesielt den som danser til høyre. Jeg tror den har latt seg gripe skikkelig av stunden. «Ooo yeah! We’v got it – We’v got it! Oh shake it – oh shake it…»
Og så møtte vi et merkeligere skue. Et lite insekt hadde fanget en stor edderkopp (alt er relativt når man er liten selv). Edderkoppen var tydeligvis paralysert, men levde. Den lille svarte krabaten slepte den med seg over grusen i en fenomenal fart. Bildene er derfor dessverre ganske utydelige.
Den dro med seg edderkoppen ganske langt, og så la den den fra seg under et par gresstrå – sprang ca en meter videre og satte igang med å grave seg et dypt hull. Hullet var stort nok til at hele det lille svarte insektet fikk plass nedi. Plutselig kom det stormende ut av hullet igjen, sprang bort til edderkoppen og håndterte den litt som snarest. Så sprang den tilbake til hullet igjen uten edderkoppen og så ut til å stå og spise på noe. Og så fløy den bare. Edderkoppen lå hele tiden paralysert der den var blitt plassert, men rørte seg såvidt.
Insektet springer forbi hullet sitt… Du ser det som en svart skygge i bildets nedkant.
Edderkoppen ligger paralysert og venter på… hva? Hva er rovinsektets plan?
Vi så ikke den lille svarte igjen, selv om vi satt i grusen en stund og ventet. Tilslutt lot vi edderkoppen få ligge igjen, og vi fortsatte å lete etter blåbær. Men vi undret oss veldig på «hva» vi hadde sett. Skulle edderkoppen spises? Ofres til en partner? Brukes til å legge egg i? Og var den midlertidig paralysert, eller dødelig såret? At rovdyret fløy sin vei, kunne det bety at det ga opp? Skulle det hente flere bytter? Hvorfor dro den ikke edderkoppen helt frem til hullet?
Mystifistisk…
Man opplever mye på slike turer. Vi gikk og småpratet om naturen og de store gledene man får ut av tilstedeværelse Om stadier i livet. Om hvordan man endres med årene og hvis man er heldig, kan bli så mye rikere. Vi var rett og slett glade, solvarme og sansevåkne.
Jeg kjenner ikke navnene på alle disse vakre insektene. Om du kan noen, så blir jeg veldig glad for tips! Vi har ikke rukket enda, men min venninne og jeg kommer nok til å lete litt i våre oppslagsverk også. Finner vi noe skal jeg oppgi navn i kommentarfeltet under.
Snart blir det tyttebærturer!
Tyttebæra begynner å modnes, selv om det er en del igjen før den er skikkelig god. Det var mye kart som raslet ned i blåbærbøttene og var til bry. Men tyttebæra syntes nok vi var mer til bry som stjal dens unge kart før de hadde fått rødmet ordentlig.
Mon tro hva vi treffer på i tyttebærskogen?
Kanskje den krabaten som har lagt fra seg den her skiten! Vi er ganske sikker på at det er et av de store rovdyrene, og mistenker vel gaupa mest 
. Jeg håper inderlig jeg går meg på den en dag. Store, flotte kattedyret!
–
Jeg gleder meg allerede til neste tur .
Håper dere vil være med da også.
Oppdatering 08.06.2010
Trochosa sp og veiveps
Edderkoppen en Trochosa sp (over) har blitt lammet av en veiveps som trakk den med seg. Edderkoppen lever, men beveger seg bare såvidt. Veivepsen trekker legger egg i edderkoppen, og larvene spiser den deretter opp innenfra. Les om veiveps og Trochosa sp på edderkopper.net om edderkoppens fiender, skrevet av han som tipset meg Glenn Halvor Morka. Stikk gjerne også innom Edderkoppkrokens Forum hvis du er interessert i edderkopper.
–
Tags: Bille, Blåbær, Edderkopp, Insekter, Maur, Meitemark, Rovinsekt, Sommerfugl, Sopp, Spor og sportegn, Trochosa sp, Tyttebær, Veiveps
.
Denne krabaten kom flygende og landet på meg da jeg sto og malte vedbua i dag. Se så inderlig flott den er! Den tilhører familien trebukker, men er ikke regnet som en av de som gjør skade.
Du gjenkjenner Tømmermannen på de lange antennene. Hunnen kan ha antenner som er dobbelt så lange som kroppen og hannen opp til fire ganger så lange som kroppen. Som du ser på bildet er antenneleddene tofargede. Grå på den ene enden og svart på den andre. Kroppen er ikke så hårete. Hodet er bredere enn det er langt. 
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
