I dag ble det en stor dag for hestene her på gården.
Først fikk de åpnet en hel masse nytt beite hos naboen 
. Vi er så glade for at vi får ha beite der. Det gjør at hestene har mer mat og mer plass å bevege seg på. Og i tillegg får deres helårsbeite puste litt. Vakkert er det der også.
Det var ikke måte på hvor deilig det var med masse gress. Shettisen ble nesten borte vekk i bare grønt. Se forresten hvordan Vilje både gråner (hun er skimmel født svart og kommer til å bli lys) og har fått trivselsflekker. Man skulle tro hun har tenkt å bli omvendt Pippihest.
Og så! Vet dere hva! De fikk besøk!
Naboene våre har fått seg en nydelig nordlandshest kalt Ole. Og HAN hadde draget å damene, skal jeg fortelle dere! Carmen var så betatt at hun ikke vek fra hans side et øyeblikk. De vrinsket og hoppet og sprang - sparket og nusset.
Pippo var ikke helt sikker på dette. Hun gjetet shettisen sine vekk fra ham, men lyktes ikke akkurat så mye med det. Og med visse mellomrom gikk hun til angrep så det sang. Humre – men hun er ikke så tøff som hun vil ha det til. Hun la ørene bakover, strakte nakken og sprang mot ham i hundre kilometer i timen (minst – trodde hun selv). Men noen meter før hun nådde ordentlig frem begynte hun å hoppe og danse og sparke og hyle som om hun banket ham. Bare at han jo fremdeles var utenfor rekkevidde. Og når hun var ferdig med det gikk hun for å samle krefter til neste «omgang juling». Det mest imponerende med det hele var at hun kunne pese så mye uten å stupe i varmen… 
.
Ole tok det hele med ro. Kom hun alt for nær sparket og hvinte han også litt demonstrativt. Men ellers gjennomskuet han henne aldeles straks, så det ut til. Han er nok en vis gammel vallak som har sett slike primadonnaer før.
Men EN ting var sikkert, sa Pippo. Han fikk IKKE lov til å komme opp på det nyåpnede beitet. HENNES matfat! Hvordan skal man klare å holde seg så bred og flott om man deler matfat med alt for mange!! Et øyeblikk glemte hun imidlertid å følge med – og da lurte shettisene med seg Ole inn mellom trærne, rundt en sving og vips så var de gjennom grinden til nybeitet.
Jaiks!!!!
.
Men så ble det da bare fryd og gammen. Ole og shettisen flørtet utenfor syne. Si så dem bare såvidt drifte lykkelig forbi bak trærne en gang i blant. Og Pippo kom hjem til stallen etter godis. Den eneste som har ordentlig godisvett, tross mannfolkbesøk.
Det var ikke lett å fange inn han Ole igjen, men med Carmen som lokkemiddel fikk vi det da til. Og så håper vi alle sammen at Ole kommer på besøk igjen. For dette var morro!!
Damene har sikkert gått ned et par kilo hver i bare henrykkelse.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
