En fortellerblogg
aug 6th, 2010 by KariVO
–
– Today I met a Bumblebee
– To my Surprise it Highfived Me!
–
–
–
–
–
– And when I Blinked and Looked Again
– I saw One More – it had A Friend!
–
–
–
–
–
–
–
–
– If you had Been There with me, Too
– The Other might have Highfived You
–
–
–
–
–
–
–
–
–
Se flere innlegg på Q i ABC i ord og bilder her eller klikk på bildet.
aug 4th, 2010 by KariVO
For det første glemte jeg O i ABC i ord og bilder (panneklask).
Mitt bidrag på O får bli et rødmende oooops.
–
Nå så sitter jeg her og klør meg i hodet over hva jeg skal skrive på P…. Og oppdager at jeg denne uken har skrevet om:
–
- Piller,
- Pontiac,
- Picoides tridactylus,
- Parasitt,
- Pust, og
- Penicillin
Det er seks innlegg på P det! Og det uten at det har gått et eneste lite lys opp for meg om at det finnes mye å skrive om på p.
Så nå blir mitt P innlegg et inderlig og ettertrykkelig PANNEKLASK!!!!
For å lese flere innlegg på P, klikk her eller på bildet øverst i innlegget.
jul 8th, 2010 by KariVO
Jeg sto og betraktet naboens sauer her en kveld,
da jeg hørte noen si «Hummmm».
Og så en dypere «Omm omm omm om».
Ååå det vibrerte så fint i magen – starten på en melodi.
Så falt det inn noen lysere mmm mm m mm
Og så et lavt, blidt wwwwmmm hm hm
Deretter falt de inn, den ene etter den andre.
Humm ommm wwwmm oooom humomom.
Luften ble ladet av forventning. Noe bygget seg opp.
Og så! En overraskelse som ga meg frysninger på ryggen
- en klar og jublende stemme: ………………….
–
Hva slags musikk hører du?
Jazz? blues? hiphop? country? opera? pop?
–
For meg hørtes det ut som noe slikt som dette:
-
-
–
Hvis du vil lese flere innlegg på bokstaven M, klikk på denne lenken: ABC i ord og bilder eller på bildet.
jul 1st, 2010 by KariVO
I dag har det vært mange å leke med for lille Umah. Og når alle hadde dratt, var det på tide med en lur. Og et lite lurt smil. Denne jenta er ikke noen latmark – men hun kan det der med å slappe av! Uansett vinkling så er dette en aldeles herlig stilling.
–
Hvis du vil lese flere innlegg på L kan du klikke her eller på bildet under.
jun 26th, 2010 by KariVO
I går kveld fikk jeg en merkelig følelse av at noen satt og så på meg. Og da jeg skottet til side, så jeg dette lille krypet på vinduet like ved mitt hode.
Et fasinerende lite kryp. Det så ut som om det var aldeles fillete, men en nærmere titt gir tydelige antydninger om at den rett og slett er bygget slik. Med pigger og fliser og frynser og hår.
Atter en gang må jeg bare ha sagt – det er så lett å se hvor skrekkfilmfolket finner sine skrekkelige motiv, selv om det kanskje ikke er de samme stedene som jeg finner dem. Denne fikk meg til å tenke på Jeepers Creepers. Et gammelt demonisk vesen som jakter hvert 23 år. Den dreper folk og spiser deler av dem som den gjennom fordøyelsen da klarer å bruke til å regenerere deler av sin kropp.
Iiiiihh – mon tro hvilken deler av meg dette lille krypet lystet på? Humre – jeg kunne godt ha bidratt med litt magefett 
Hvis han kunne tatt deler uten å gjøre så mye skade på meg, da. Det jo være måte på.
–
–
Vil du se hva andre har skrevet om bokstaven K i ABC i ord og bilder, klikk på bildet eller her.
Eller underjordiske. Du vet – disse som lever parallellt med oss i en usynlig verden. Under jorden eller nesten like ved. Og noen ganger krysses våre veier. Noen ganger ser du dem. Noen ganger gjør de deg tjenester og andre ganger …. andre ganger er de riktig slemme. Skumle, uforutsigbare og nesten ondskapsfullt skøyeraktige.
De har mange navn. Og spør du meg, går vi litt surr i hva som er hva og hvem som er hvem. Slik vi grupper dem sammen er det sikkert som om de sitter på sine tuer og sier at vi «overjordiske» har mange navn: hjort, menneske, ku og nordmann blant mye annet.
Men i hvertfall kalles de huldra og hulderfolk. Haugfolk og bergfolk. Småfolk. Gardvoren, gardruden, haugebonden, haugebuen haugkallen og tuftekallen. Og nissen så klart. Slik jeg oppfatter det er dette forskjellige «folk» med forskjellige «tradisjoner» og forskjellige opprinnelser. Men slår du opp på underjordiske er dette noen av de som nevnes.
Jardbu og jardbuar er oldnorske navn. Så da ble det dem denne uken. J for jardbuar.
–
Jeg har selvfølgelig klokketro på dem (visste du forresten at begrepet klokkertro kommer av at klokkerens tro gjerne var sterkere enn prestens?) Og jeg har hatt noen opplevelser med dem. Opplevelser som selvfølgelig har blitt til små eventyr.
Jeg vet om et sted hvor det bor mange nisseunger. Like mange nisseunger som det finnes oppgaver på gården. Og hver og en har sin helt spesielle soveplass og sin helt spesielle lukt – som kommer av hvilken oppgave de har. En lukter hest, en annen lukter varmt av fjør. En lukter støv og gamle, fine minner. Og på kvelden teller mamma og pappa nisse alle ungene sine ved å snuse seg frem til dem alle sammen.
Og jeg vet om et sted hvor det er noe som ikke er så bra. Et sted der kattene noen ganger reiser rygg og ikke vil gå forbi og hvor hundene knurrer. Selv har jeg alltid passet på å ikke ønske noe velkomment når jeg passerer den plassen. Det føles nemlig som om noe gjerne vil bli invitert. Noe som ikke er så bra….
Uff – la oss snakke om noe som ikke er så skummelt.
Når jeg heller ut varmt vann på bakken, så tramper jeg og roper et varsel. Det ligger i ryggraden. Gjør du ikke det kan du nemlig komme i skade for å skålde en underjordisk hvis denne tilfeldigvis passerer under jorden akkurat der akkurat da.
Men en gang gjorde jeg noe dumt. Jeg skar ljåen ned i bakken under slåtten. Det var bortimot umulig å få den opp igjen. Jeg sverger på at noen holdt den igjen der nede. Noen som var sint og erg. Det ble et eventyr av det også. Om hulderjenta som plutselig sto foran meg med skamskåret hår. Det var min skyld, sa hun. Hun var på vei til bryllup pyntet som brud da ljåen min plutselig skar ned gjennom jorden og det vakre håret hennes. Og nå ville ikke brudgommen ha henne….
Det gikk bra til slutt. Det er alt jeg kan si om den saken. Man kan ikke røpe for mye om jardbuar – eller om du vil – de underjordiske….
Bare litt. Man må nesten få fortelle litt.
-
Hvis du vil lese flere innlegg på J under ABC i ord og bilder, kan du klikke på bildet eller her.
jun 11th, 2010 by KariVO
Nå om dagen treffer Umah noe nytt i nærmiljøet. Andre hvite ullete dyr – ikke så ulike henne egentlig. Også svarte da. Og prikkete…. Veldig, veldig søte i hvert fall. Ikke så ulikt henne 
.
Det blir noen bjeff, men det går raskt over til forundret titting og plutselig tar hun det aldeles med ro. Det er jo bare sauer!
Vi tok oss god tid langs gjerdene i går. Det er fint hun legger fra seg den første forundringen. Den som kan starte springing og jaging.
Jeg har en mistanke om at Umah er en slik en som – hvis hun ser dem ofte nok – kommer til å skjønne det: Man skal ikke jage sau! En ekte gårdshund.
Kira er slik. Hun har vært på saueavvenning, men trengte det ikke. Hun tuslet rundt sammen med saueflokken og hvis de sprang, så hadde ikk det noe med henne å gjøre… Enten de sprang bort eller nesten rett over henne – hun bare smilte blidt, luktet på blomstene og sa: Jeg vet - ikke jage sau!!
Hehe – de to lammene her ser ut til at de har sett Disney’s Peter Pan og synger «I can fly, I can fly….» mens de springer og flakser alt de kan med ørene. De andre følger nøye med på om det går….
Så vi tok det med ro. Og fikk en deilig liten pause hvor tankene vandret og humla suste. Alle turer burde ha slike pustepauser, egentlig. Slike hvor man tygger et strå og bare betrakter lekne lam.
Kira gikk for sikkerhets skyld over veien og la seg i gresset. I fjor fikk hun et kjempeproblem på en tur forbi de samme jordene. Et kopplam (morløst lam) la sin elsk på henne. Den krøp ut under gjerdet og prøvde tappert å sjekke om hun hadde patter egnet til å gi et lite lam litt godis. Iaiks!!
Ikke jage sau nå heller?!! hikstet hun.
Humre.
–
Jeg oppfordrer alle hundeeiere til å sikre at hundene deres ikke jager sau.
Enten man er tilhenger eller motstander av den ene eller den andre avvennings- metoden – kontroll må man ha. 
Hunder som jager sau kan gi katastrofale følger for både sau, hund, saueeier og hundeeier.
Ha en riktig god vår, sommer og høst i bygd, skog og fjellheim – med både sau og hund
Vil du ser flere innlegg på I i ABC i ord og bilder – gå inn her.
jun 3rd, 2010 by KariVO
Hvile er viktig for oss levende vesen, enten vi er fra dyreriket eller planteriket. Nyklekkede, nyfødte, nyplantede… de aller yngste trenger hvile for å bli sterke nok til å vokse seg store. Etter en arbeidsinnsats trenger vi hvile for å bygge opp kroppen til ny aktivitet. Har vi spist trenger vi hvile for å fordøye maten. Er vi syk trenger vi hvile for å heles. Etter stress trenger vi hvile og etter store opplevelser, enten de er gode eller onde, trenger vi hvile for at følelser og sinn skal jobbe seg gjennom alle inntrykkene.
Gjennom hele livet veksler vi mellom aktivitet og hvile.
Og når vi blir gamle trenger vi mer hvile enn vi gjorde da vi var ung.
Så viktig som hvile er – er det viktig å gjøre det godt. Når jeg blir gammel håper jeg at jeg får hvile i like kjærlige, behagelig og trivelige omgivelser som Mio. Her har han ligget og malt i dag imens jeg har bakt brød og smånynnet til radioen på kjøkkenet. Det ble godt brød og god hvile til mye god musikk.
Da jeg midt på dagen en gang sto og betraktet Mio kom jeg til å tenke på disse ordene: Fremskritt, hva er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Nei, fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt er menneskets trivsel (Knut Hamsun).
Jeg tør påstå at Fremskritt er alt levende’s trivsel.
–
Der jeg sto og tenkte på så mye og mangt, fikk jeg også så mye på hjertet. Med stor glede hørte jeg det trampe i bakgangen og der kom Robert inn. Jeg begynte straks og med stor entusiasme å pludre og prate. Og ble avbrutt av Robert som sa: «ååå, der kommer det en fin sang!» (på radioen som sto på kjøkkenbenken – husker dere..).
Så snudde han på hælene, sprang ut i gangen igjen og tok på seg radioøreklokkene!!!!!
Der jeg sto igjen på kjøkkenet og så fra kjøkkenradioen til ham som sto så konsentrert og finstilte på mottagelsen ute i gangen fant jeg ut at han ikke er så verst på livsvisdom, han Robert. Han vet tydeligvis godt at «Kvinnens tunge hviler aldri.» (Adalbert von Chamisso)
Humre. Ja, en riktig klok mann er han. Da jeg konfronterte ham etterpå, påsto han hardnakket at han bare benyttet sjansen til å se om han fikk inn mottak av akkurat den radiokanalen. Han hadde ikke på seg øreklokkene for å høre på hele melodien uten avbrytelser…. Neeeida!
Men jeg er ikke så verst klok selv, jeg. Og innser at for menn som har kvinner som meg kan øreklokker med radio være fremskrittet som gir legemet nødvendig hvile og sjelen nødvendig ro .
–
Hvis du vil lese hva andre skriver på H kan du gå inn på ABC i ord og bilder eller klikk på H-en helt i begynnelsen av innlegget.
mai 28th, 2010 by KariVO
Så har vi kommet til G i ABC i ord og bilder. Min G står for Gårdsbeboere. Jeg er nemlig ganske så fasinert over alle de vesner som bor på denne gården vår.
DYRELIV, HAGE, SKOG og alt det der
Jeg er jo biolog og det er moro å henge fingrene i noe som både er trivelig og fag. Så jeg holder på med å lage oversikter over alle dyrene på gården (trykk på bildene under hvis du vil inn på de forskjellige oversiktene):
Et arbeid som nok kommer til å ta sin tid . Nye kommer stadig til, jeg skal legge inn litt informasjon om flere av dem og oppgradere bilder når det er nødvendig. Det er virkelig kos å holde på med dette.
Utenom alt det ville dyrelivet, er jo gården bebodd av våre kjæledyr:
Du finner både dem og alle som noengang har bodd sammen med oss her eller på gammelgården under siden om «Gård og dyr» og så «Dyra våre«, og for hønene: i dette innlegget.
Blant alle levende vesen telles jo selvfølgelig alle slags planter, sopp mm også. Både i hagen, på gården og i skogen. Det tar nok enda lenger tid før jeg får noe orden på de sidene. Men jeg har da begynt så vidt. Du finner sidene som er under oppbygging her (trykk på bildet for hage) og på sidene som ikke har fått sin egne knapper enda: Planter og Sopp .
–
–
DE ANDRE GÅRDSBEBOERNE
Og SÅ kommer den andre verdenen. Den herlige fantasifulle, glade verdenen som leker ved siden av oss. I jula er den jo veldig tydelig. Da kan man nesten snakke med nissen og julestjerna. Resten av året har vi en nisseseng som det bor eller ikke bor en nisse oppi. Vi er ikke sikre. Hvert år setter vi uansett ut julegrøt og litt brennevin for å se om det kommer nisse eller nåså på besøk. Ja, før i tiden satte jeg ut grøt på en og annen torsdag også, jeg… For sikkerhets skyld. Kanskje jeg bør begynne med det igjen.
Jeg er ganske så sikker på at vi også har en nisse som tar seg av gamle høner som dør i jula.
Så har vi altså Staurfolket, som dere akkurat møtte i forrige innlegg.
Det jeg ikke har fortalt enda er at det også bor noen i veggene på gården. De kalles Veggisene og er langtfra vegeterianere. Det er et helt samfunn av flere typer vesner som kjemper en kamp om noen små, magiske selunger som også finnes i veggene. Blant veggisene finner du blant annet de gamle kloke, noen som er lysbærere, bjørner, et hettefolk, noen merkelige rappere, noen som er fastlåst, et agressivt apefolk og et kattefolk fulle av intriger.
En av de mindre hyggelige beboerne på gården er monsteret i skapet. Han er for øyeblikket ufarliggjort med en sløyfe i håret. Humre – og så har jeg en villmann på soverommet. Han er for øyeblikket pakket sammen og lagt oppå skapet.
Vi har skogens konge og en dompap som er veiviser til himmelen for alle som dør på gården.
Hm – og til slutt tror jeg det er noen på gårdsplassen… Midt på natten er denne «noen» nesten på trappa. Ikke helt fornøyd og får ikke komme inn. Humre. Er ikke du mørkeredd noen ganger? Da kan man sverge på at det finnes noen slike, ikke sant?
Jeg er hundre prosent sikker på at jeg kommer til å finne flere enn jeg alt har funnet her på gården . De dukker opp overalt! Jeg husker f.eks. at på den aller første gården jeg bodde alene (leid gammel gårdshus) bodde det et alvefolk i kloakken. Tro det eller ei. Sannheten var kanskje at det gamle kloakkanlegget var eldet på et magisk vis. Når man var på toalettet og… vel, sildret… så sang det i de nydligste klokketoner nedover i hele anlegget. Det var nesten så man ble fortryllet av å sitte der og lytte til disse sprø tonene. Og er det noen som kan å fortrylle folk så er det jo alver. Ergo….
——
Vel – jeg håper du har hatt littegrann glede av min G for Gårsbeboere. Vil du lese flere innlegg på A, B, C, D, F eller G, gå til ABC i ord og bilder her.
PS – De fleste lenkene under «DE ANDRE GÅRDSBEBOERNE» ligger under temaet Eventyr Fantasi og Humor på bloggen. Vil du lese om noen av de rare vesnene som bodde på gammelgården (Brandhaug) så kan du bla deg enda lenger bakover på samme temaet.
mai 25th, 2010 by KariVO
Jeg har altså glemt å skrive et ABC innlegg på E og nå er det F. Så da må jeg rett og slett slå dem sammen… Sånn er det, man må improvisere litt når man har rotet det hele til med «En Forglemmelse».
Vel.. Bare en forglemmelse er å ta i litt. Eller å ikke ta i nok, egentlig. Det er slik at jeg jevnlig roter det til med forglemmelser. Jeg glemmer i øst og jeg glemmer i vest.
Nå glemmer jeg vel snart meg sjøl…, så mange forglemmelser er det.
Men det ble altså ikke noe innlegg på e’en. Så fikk e’en henge seg på f’en, da. For akkurat det er jo bare en forglemmelse. At jeg glemte å skrive om e’en, mener jeg.
Forglemmelser er forresten i det hele tatt blitt en altfor viktig faktor i livet. Det er litt bekymringsverdig, egentlig. Jeg sliter mer og mer med å huske enkelte ting som jeg faktisk burde huske.
Men det går vel over en vakker dag…
Og i alla fulla fall får jeg komme sterkere tilbake på G. For alt jeg vet kan jeg være riktig god på G. Jeg husker ikke helt, rett og slett… Om jeg er god på G eller bare gjennomsnittlig god på G.
H hhh h … humre.
–
Vil du lese flere innlegg på A, B, C, D E og F, så klikk deg inn på ABC i ord i bilder.
–
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag.
Her finner du både fakta og fantasi. Velkommen til Kari's verden, hvor kattene lager engler i snøen :-)
2011
2010
2009
2008
E-postadresse:
post@englerisneen.com
Sukkerspinnengelen på Løper har løpt…
KariVO på Merkedager sniker seg forbi… vi putter noe annet inn i
Lilljekonvall på Merkedager sniker seg forbi… vi putter noe annet inn i KariVO på Merkedager sniker seg forbi… vi putter noe annet inn i
Kjersti på Merkedager sniker seg forbi… vi putter noe annet inn i KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! Sukkerspinnengelen på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! Sukkerspinnengelen på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
stubbetufsa på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! Kjersti på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
~SerendipityCat~ på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Det spirer og det gror