Høsten 2008 flyttet vi fra Brandhaug i Mostadmark til Berglund i Selbu. Litt lenger sørøst, litt lenger inn i landet. Omtrent i samme høyde over havet.
Jeg kaller Berglund for “Voksenhuset”. De andre ser alltid med skepsis på meg da. De mener kanskje jeg ikke er voksen nok… 
Heldigvis er jeg barnlig nok til å gå 
ut når alle sover, og fotografere gården i fullmåne. Helene danset rundt bena mine, og syntes det var det mest fornuftige jeg har gjort på lenge.
Det er et større hus, og et større småbruk enn på Brandhaug der vi bodde før. Hit flyttet vi med katter, hunder, hester, høner og Louise nymfeparakitt. Og alle trivdes umiddelbart på plassen.
Rundt oss har vi nok beiter, passe med jorder til at vi kan slå vinterfor til hestene selv, og en herlig skog som hovedsaklig er dominert av furu.
På den ene siden, mellom huset og utsiktet, ser det ut til å være en spennende hage. Vi gleder oss til å finne den frem til våren.
Vi har allerede gledet oss mye over de gilde fargene og løv- og nåleprakten i trærne som skjermer huset. Her står både lønn, lerk, furu, gran, bjørk, bærbusker og frukttrær. Og imellom står det en rekke andre løvtrær som prøver å vokse opp så fort de kan.
Vi fant steinsopp, traktkantarell, piggsopp og vanlig kantarell bare noen meter fra huset. Og blåbær! Det var blåbær så langt øyet kunne se. Vi rakk ikke å plukke den før vinteren kom, men steinsopp sikret vi oss i siste liten. Den skal bli god å finne i fryseren når vi skal kose oss med litt godteri foran peisen en kveld.
Fra stuen har vi en fantastisk utsikt over Selbusjøen, og i ryggen har vi skogen med alle de ville dyrene. På den tiden vi flyttet hit fløy det enorme mengder med gjess, ender og traner over gården. Vi følte formelig vingesusene når gjessene sneiet over takene før de samlet seg i gigantiske, dynamiske ploger høyt over Vikvarvet og satte nesen sørover.
Det er fugler av alle slag som først og fremst har preget de første månedene våre her på Berglund. Innover i skogen fant vi spor etter skogsfugl, spesielt i kanten langs et par myrdrag som går tvert over tomta. På låven ser vi spor etter hakkespett og svaler. Svalene dro tidlig sørover, og hakkespetten har kanskje spist seg mett på låvevegg? Men jeg har hørt den skrike og juble innover i skogen. Den finner nok mye god mat der også, og vi trenger strengt tatt ikke mer lufting på låven .
Nå vinterstid henger det flokker med sidensvans i buskene, og i hagen kommer det stadig flere småfugler ettersom de finner maten vi har hengt ut til dem. Nøtteskrika spretter litt hit og dit, og bruser med sin fargerike fjærdrakt. Et par ganger har vi hatt hønsehauken på besøk, men den har ikke forsynt seg med “noen” enda som vi har sett.
Men de andre dyrene er her de også. Ute på jordene dukker det opp nye spor hver dag. Etter hare, ekorn, rev, elg og rådyr. Helt opp til huset.
En morgen stod elgen rett utenfor stua og lurte. Da den oppdaget oss hoppet den ut av hagen og forsvant bortover jordet. Det var et vakkert dyr med lange, elegante ben. Fremdeles for ung til å ha fått den overdimensjonerte mulen.
Det er så stille, så stille her. Litt tilbaketrukket fra bygden, men akkurat slik at det føles behaglig sentralt og selskapelig. Vi hører folk le når de går tur. Og en mørk høstkveld før snøen kom, gikk det noen i skogen bak oss og sang. Jeg tok meg selv i å stoppe på gårdsplassen, midt mellom stall og stue. Der sto jeg stille og smilte stort. Det var flott å høre på og klang klokkeklart – sikkert mye lenger enn han eller hun forestilte seg.
Når det er mørkt og månen får snøen til å glitre, føles det som om man bor midt i 
villmarken. Det er nesten så man forventer at gaupa skal flyte forbi når som helst. Og vi har forstått det slik at det sletts ikke trenger å være usannsynlig at hun plutselig dukker opp. Vi får håpe hun ikke har lyst på shetlandsponny den dagen hun passerer . Da får vi vel tusle ut, si pst pst og forstyrre planene hennes.
Men ellers håper vi at vi bare glir stille inn i idyllen rundt oss. At ville dyr og fugler knapt merker at vi er her, og ikke bryr seg om at vi rolig begynner å drive gården. At vi får leve i fred og ro sammen, både de som er ville og de av oss som er passe temmede her på Berglund.
Noen ganger … noen ganger lurer jeg på om det er mer enn ville dyr og syngende mennesker som lever rundt oss. Da jeg krysset gårdsplassen her en dag syntes jeg at jeg så et skjevt glis i øyenkroken. Men da jeg snudde meg var det bare en skygge og en gammel traktor. Eller?
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
Så utrolig fint dere har fått det. Det ser så koselig ut og jeg får lyst til å flytte på småbruk med en gang
Ønsker deg og mannen en riktig fin jul!
Hei Tordenlill
Takk! Ønsker deg også en riktig god jul
Heh, det var litt av et sammentreff. Når jeg besøker min søster og svoger, har jeg nesten nøyaktig samme utsikt mot Selbusjøen. De bor bare et par steinkast unna. Fin plass
Nei, så morro!! Verden er ikke stor, er den vel
Så treffer jeg kanskje din søster og svoger snart. Og en gang du er innom dem, treffes vi kanskje? Det er bare å komme bortom.
(det var vel ikke du som gikk og sang, vel?)
*smiler henrykt*
I sommer kjørte vi Selbusjøen på kryss og tvers for å finne Berglund, men det var enklere sagt enn gjort. Tor som liksom skulle ha alt klart på GPS…
Nydelig sted!
Endte opp med at vi måtte spørre oss rundt og kjøre mange omveier. Men da vi kom fram – Gosh, for en utsikt dere har! Vi bare kjørte opp til huset og snudde vi, av ren nysgjerrighet.
Hihi – GPS er ikke alltid bare lett. Men morsomt, har jeg forstått
Ja, er det ikke herlig utsikt?
Du får ta turen igjen! Det hadde vært kos om dere kom innom!!
Det både ser og høres (leses
utrolig fint ut!
Håper både menneskene og dyrene på Berglund får det godt der.
Tusen takk, Tussaluso
Heisann
Henger som vanlig lang etter jeg vettu! Men, snart nytt år og nye muligheter. (gliser bredt)
Sånn det ser ut hos dere nå ja, gleder meg til å se det i levende live
Hils Onkel Robert, ha ei riktig fin jul og et godt nytt år
Hei Sarita!
Så kos å høre fra deg! Vi snakket om deg senest i dag, og gleder oss til du kommer på besøk. Jeg skal hilse til Robert så snart han kommer inn. Han gikk akkurat ut for å kjøre opp høy og halm til hestene. Ha en riktig god jul og et godt nyttår du også!
Kjempekjempekos å høre fra deg!!
Klem!
Hei,
kommer til å følge den! 
flott blogg
svartskog.wordpress.com
Hei Tyri
.
Så morro! Var inne på din side også, og skal begynne å følge med deg. Vi har masse felles interesser, ser jeg. Men dere har nok mye større gård enn oss