Feed on
Posts
Comments

Herr Svartsur

Akkurat da jeg skulle til å legge ut en liten hyllest til svartsurbærbusken min, satte Anne på Moseplassen igang en Herr Høst konkurranse. Så da må jo Herr Svartsur få være med.

Hans latine navn er Aronia melanocarpa. Og han har et varmt, gavmildt hjertelag.

Planten er opprinnelig fra nord-amerika. Den er lett å dyrke og trives i de fleste jordtyper, men visstnok best i ikke for tørr og litt sur jord. Svartsurbær formeres med frø, stiklinger eller rotskudd.

Fruktene og saftene av dem er kraftige antioksidanter. Av svartsurbær kan du lage saft, syltetøy, gele, vin eller likør. Den er full av pektin, så den kan brukes til å få syltetøyet til å stivne. Du kan lese mer på rolv.no.

Herr Svartsur stråler så vakkert på utsiden av mitt vindu om dagen. Jeg har forlengst besluttet at jeg vil ha flere herremenn som ham i min hage. Han er god å hvile blikket på og vingene i for de som har slike.

På vinteren står han naken med sine fristende bær og lokker til seg sultne sidensvans. Når bærene er borte byr han på plass til å sitte ned med solsikkefrø eller en liten bit brød. Det er alltid et mylder av liv i hans favn.

Han står vakker, blank og full av nektar på sommeren. Det summer og hummer av veps og humle som henger i hans små hvite blomster. Er du ikke redd for stikk, er det et eget lite sommereventyr å sette badestampen innimellom svartsurbæras sommergrener. Så kan du dovent blåse badeskum mens du prøver å få en veps på din tå.

Sin storhetstid har han  på høsten. Da stråler han rødt og bugner av svarte modne bær på røde stilker. Lokker til seg enda fler som vet å sette pris på ham. Særlig de som skal reise langt, som trost av alle slag. Men jeg har også sett hundene plukke modne, gode bær.

Her er et bilde som viser mer av dette.

Ser dere hva det er nå?

Klarer du å gjette?

Det er åpnet for avstemning i konkurransen «Hva gleder du deg til i hagen i år?» på  Moseplassen.com Så nå er det bare å stemme frem en vinner :- ). Det er kjempemange flotte kandidater – så det er nok å kose seg med og glede seg til.

Som en liten ekstraglede legger jeg med en videosnutt av våre høns og hans som har kommet ut på tunet for å bedrive vårlige sysler. Litt skarpt sollys og ikke verdens beste vinkel siden fotografen måtte sitte mest på stumpen og hvile mens hun filmet. Men håper dere liker det lell.

En ekstra liten advarsel: Her er det å holde fingeren på lydvolumet på sin plass!

God titt og god vårstemning, folkens!!

Jeg leste om hva de gleder seg til i hagen i år på Berge Gård (humre – det ble litt av en setning). Det er en kjær venninne av meg som altså gleder seg – sammen med sin familie. Og jeg ble aldeles betatt av hele innlegget. Jeg anbefaler deg å fyke inn dit for å lese.

Berge Gård: Hva jeg gleder meg til i hagen i år

Meld deg gjerne på i konkurransen til moseplassen.com du også. Her er mitt konkurransebidrag.

Moseplassen.com har en konkurranse hvor hun rett og slett spør: Hva gleder du deg til i hagen i år? Jeg elsker moseplassens konkurranser og kaster meg selvfølgelig uti det.

Og svaret er kjempeenkelt. Kyllinger!!

I år skal vi prøve å få tak i befruktede egg og legge inn under hønene etterhvert som de blir klukk utover våren. Når ei høne blir klukk er det samme som at hun legger seg til å ruge ut egg. Hun har da gjerne sanket egg i et rede en stund. Og når hun legger seg er hun forberedt på å ligge i 21 dager til klekking og så litt til i mens kyllingene tørker og begynner å utforske verden fra innunder fjøra hennes.

Det rare er at om du fjerner alle eggene under høna, ligger hun likevel og ruger. Og når det ikke kommer kyllinger etter 21 dager blir hun gjerne bare liggende en god stund enda. Det er et hardt instinkt det der. Jeg har faktisk hatt ei høne som lå klukk så hardt at hun sultet i hjel. Og det var ingenting jeg kunne gjøre for å få i henne mat. Til slutt foret og vannet jeg henne direkte i nebbet med ei lita pipette. Men enda døde hun til slutt. Hun SKULLE jo hatt kyllinger, men jeg trodde jo aldri at hun skulle «gjøre» slik!

Den klukke høna er redetilknyttet. Det vil si at hvis du flytter høna til et annet sted vil hun reise seg og tusle tilbake til der hun lå først. Hvis du flytter eggene hennes vil hun bli igjen i det opprinnelige redet likevel, med mindre det har begynt å pipe i eggene (siste par døgn). Da kan du få henne til å bli med. Ute i naturen er dette en strategi som vil gjøre det mest mulig sannsynlig at hun ruger frem sine egne barn og ikke noen andres. Med oss som styrer og tuller betyr det at vi kan putte hvilke egg vi vil i det redet høna ligger i – og slik lure henne til å ruge ut de egga vi ønsker at hun skal ruge ut. Det er veldig fint i forhold til å få nytt blod inn i hønsehuset.

Det absolutt triveligste er å la hønene ruge ut kyllingene. Og lettest er det også – for da passer høna på dem hele veien opp til de blir store. Men om vi ikke får klukkhøner har vi fått en rugemaskin av søstra mi. Da blir det å klekke dem på kjøkkenbenken.

Ok – jeg lurer på om dere skjønner hvor mye jeg gleder meg? For her popler jeg over av entusiasme…

Det er masser av innlegg om høns og kyllinger her på bloggen. Men du kan jo ta en titt på innlegget hvorfra jeg har tatt bildet jeg deltar i konkurransen med.

Kyllingene er ute.

Og så kan jeg jo poste denne lille filmsnutten en gang til. Her kommer Lille Egg! Hører dere ham inne fra egget? Den gule kyllingen er «søstra» hans som ble klekket døgnet før. Selv er han helt mørk brun når han kommer. Jeg håpet jo det var en hønekylling, siden hanekyllinger gjerne blir slaktet når de blir stor (ellers så sloss og parrer de så mye at det går ut over helsen til hele den lille flokken). Men Lille Egg har vært så heldig på så mange vis at han fremdeles lever i beste velgående.

Og slik ser han ut som tenåring. Ingen Diana, som dere ser. Og aldri så lite redd for de skumle hønene, selv om han er dobbelt så stor som dem.

I dag er han en stor flott hane som betjener hønene som han skal og er riktig så snill med dem – i relativt jevn rang med Hvithanen. Det blir spennende å se hvordan han er med de nye kyllingene. Det er ikke sikkert han er like fantastisk som LilleHitler var.

Ivrig venter i hvertfall alle høns og hans i hønsehuset vårt på våren! Hvithanen i forgrunn, mamman til Lille Egg i midten (en av de gule) og Lille Egg bare som en gylden skygge i bakgrunnen.

Hva gleder du deg til i hagen i år? Jeg må bare innrømme at det meste av hagen vår utover hønsehagen er så kaotisk at jeg nesten gruer meg litt til den i år. Men det blir vel orden på det en vakker dag!!

Om du har mye å glede deg til så meld deg på konkurransen på moseplassen.com du også! Påmeldingsfrist: 13. mars kl 23.59.

Solstripa

Vi har kommet over midtvinteren den 12. januar. Hele to dager over. Og nå skrider vi inn i DEN tiden. Tiden da solstripa plutselig har en hel masse å si. Den smyger seg inn i rommene og påpeker møkkete vinduer, hybelkaninenes beste skjulesteder, hvor mye støv som faktisk poffer opp når du setter deg tungt i sofaen….

Men aller, aller viktigst. Nå kommer selveste SOLSTRIPA og ikke bare alt den avslører! Den varme, gyldne solstripa full av løfter om kommende påskevær, kvikklunsj og appelsiner, vår og krokus – og så sommer, sommer, sommer.

Og har man vett – legger man seg ende ned og nyyyter den. Som Mio.

Trettende dags jul

For meg føles det alltid riktig å bære jula ut 13. dags jul. Men med pjusking denne jula, tar vi det litt stykkevis og delt. Det er fint med tradisjoner som flyter ut litt når man er pjusk. Pynt, duker og tre har kommet ut. Hjemmelagede nisser har fått stå i gammelskapet med dørene oppe så lenge. Gardiner, julestjerner og utetre får stå til 20. dags jul i år.

Helene julekatta er som vanlig med på alt som har med juletre å gjøre. 

Jeg fasineres av motivet. Er det 60-talls? 70-talls? Hva tror du? Det mangler bare de store hvite gammeldagse julelysene, som selvfølgelig finnes fremdeles. Men vi har slike små som ser ut som glitrende lysglimt blant det grønne… Hadde jeg kunne pyntet juletreet med snø og isglimt inne ville de ikke hatt lys en gang.

Trettende dags jul
De fleste av oss vet at 13. dags jul er en dag da mange tradisjonelt rydder julen ut. Noen rydder også ut 20. dags jul. I dag slutter romjula. Noen kaller det den virkelige juledagen og feirer med god mat og drikke. I kveld er det årets farligste kveld siden en vette med 13 klør farter rundt omkring. Noen sier at Åsgårsreia begynner sitt tilbaketog i kveld.

Ellers så sier dagen mye om året som kommer. Hvis en fremmed med mye skjegg kommer inn på stua til deg i dag blir det et godt ullår, og omvendt hvis han ikke har skjegg. Fra nå av begynner den kaldeste delen av vinteren. Mildvær i dag gir godt høyår. En klar stjernehimmel gir godt bærår. Og været i dag kommer til å vare i 13 uker (noen sier dager).

Og du… Det du drømmer i natt blir visstnok virkelighet.

Noen kilder:

Jeg anbefaler deg forresten å kjøpe 10-års dagboka til NOVA eller en annen tilsvarende dagbok. Vi har begynt med den i år. Og den fylles ut med vær, vind og noen kommentarer. Og om 10 år kan vi sammeligne dag for dag. Det er dessuten mye morsom informasjon i boka! Her er det høytlesning til frokost hver morgen foreløpig. Vet ikke hvor lenge DET varer, men at jeg kommer til å lese alt er i hvertfall sikkert!

Pass deg for vetter, og sov godt.

Godt Nytt År !!

Takk for det gamle året, og ha et riktig godt år i 2011 alle sammen!! Jeg gjentar fjorårets nyttårsønske og lar dem få følge av et bilde fra årets lune feiring:

Må det nye året bringe oss mye varme og ro.
Og må det gi styrke til de rare dagene.

Jeg ønsker for oss alle:
- visdom nok til å leve godt,
- humor nok til å leve morsomt og
- mot nok til å leve virkelig rivende lykkelige.

 

Uten en eneste nisse :-)

Fullmåne over Innset kirke

Trekryperen har funnet meisbollene

Spindelvevet er vinterstengt

Ikke en gang det duse vinterlyset kan skjule gråspettens flotte farger

« Newer Posts - Older Posts »