En fortellerblogg
I dag fant vi skall fra svalenes gamle rede på gulvet i låven. Jeg tror faktisk aldri jeg har sett svaleegg. De ligger jo alltid høøøøyt der oppe! Men vakre er de.
Nå venter vi i spenning på paret som fremdeles jobber med å få frem et kull til. Det ligger nok flere slike vakre egg der oppe. Med små unger krøllet sammen inne i. Jeg slutter aldri å fasineres over hvor trangt det er inni der!
–
jul 19th, 2010 by KariVO
Ja, for jeg kan jo ikke si at det har kommet i hus når det er lagt i baller.
Det ble tolv traktoregg i år også. I rekke og rad ligger de i skogkanten og venter på vinteren. I tillegg ble det vel omtrent en balle med løshøy som … Ja, det har jo kommet i hus. Da ble jo ikke alt bare ball… 
Vi ble ferdige på to dager. Slått på onsdag 14. juli og pakking på fredag 16. juli.
Det ble en god tid. Det duftet og det raslet i tørt gress. Det duret i traktorer og måkene skrek begeistret. Trosten bølget over de kortklipte åkrene og skjærungene boltrer seg. På kvelden kom reven luskende på leting etter godbiter. Det er mye mus, frosk og meitemark som blir blottlagt ved slik slått. Den enes død den andres brød. Men det er mange unge dyr som får rikelig med mat nå.
Og man føler seg SÅ fornøyd. Takk til dere som sendte hjelpetanker som holdt finværet på plass over oss i et par dager. Det holdt nesten ett døgn mer enn vi trengte. Men så begynte det å regne igjen. Det var ikke store “vinduet”, men stort nok! PS – minn meg på at jeg skal vaske vinduer, forresten. Sola var svært avslørende…
Her kommer en liten høysommerbildekavalkade fra gården. Klikk på det første bildet for å få dem større.
jul 14th, 2010 by KariVO
I fjor slo vi på begynnelsen av juli og da vi var helt ferdig den 5. juli skrev jeg:
På førsteslåtten fikk vi sannsynligvis nok høyensilasje til hestene for hele vinteren. Vi er spent på om 2. slåtten blir god. Da må det vel helst regne snart. Vi får håpe det gjør det, for jeg kunne godt tenkt meg noen baller som buffer. En balle holder omtrent tre uker og blir vinteren tidlig, våren sen eller noen av ballene dårlig – trenger vi gjerne plutselig mer enn “akkurat”.
Men vi er veldig takknemlig for at det ikke regnet fra onsdag til i dag!
Det har ikke vært en byge i sikte!
Jippy!
Og så begynte det å regne. Og det regnet og regnet og regnet…. Nesten frem til jul.
Det ble aldri noen 2. slått, men det stemte heldigvis at vi hadde nok for til hele vinteren av de 12 ballene. Med halm i tillegg.
I år har det vært mye bedre vær, men ikke antydning til stabilitet noe sted. Det har vært litt sol nesten hver dag, men også litt regn nesten hver dag. Og vi har gått her og tvinnet i et forsøk på å spå været langt nok fremover til å forutse to til tre finværsdager til høytørk.
Heldigvis er alt litt sent i år. Se forskjell på blomstringen av liljene våre. 5. juli i fjor vs 14. juli i år:
Så det har ikke gjort noe å vente litt. Likevel – vi vil jo ikke vente for lenge.. I går pøsregnet det tross fin værmelding. I dag har det vært truende det meste av dagen. Men i dag tok vi sjansen. Vi later som om vi tror på finværsmeldingen frem til lørdag. Tross alt som ikke har stemt hittil i år…
Først ble det slått med innleid hjelp. Så ble kantene slått og raket inn med gårdens verktøy. De neste dagene skal høyet vendes og bakketørkes før det kommer innleid hjelp til å lage baller/egg. Hvis alt går som det skal.
Phu – det er nervepinende med grasproduksjon når graset må være relativt tørt for å duge til fór.
Etter slåtten tok jeg rullestolen utpå og dro unna det verste av hundekjeksen. Go-verktøyet mitt! Den er god å ha så jeg får holdt på litt uten å bruke opp energien på å gå frem og tilbake. Det er godt å være nyttig .
Så blir det et par spennende dager, nå da. Regn eller ikke regn… Pakking eller ikke pakking tidsnok… Nok eller ikke nok gras til vinterfóring.
Og så: blir det eller blir det ikke en annen slått?
Jeg skal i hvertfall ikke si noe om hva jeg ønsker meg fremover. Med mindre det går an å ønske at det “blir rett”. Ønsker jeg meg regn, regner det vel frem til jul igjen. Og ønsker jeg meg tørrvær blir det vel stopp på veksten i rene ørkentemperaturen…
Det mumles litt i krokene om at det kan bli fórmangel i år. Det er mange som er svært sen med førsteslåtten. Også blant de som bor så de noen ganger har tre slåtter.
Jeg er i hvertfall veldig glad for at jeg slapp å være den som fikk oppgaven med å styre været… Det er visst ikke engang lett å være en av dem som har fått oppgaven med å melde været 
.
jun 15th, 2010 by KariVO
Jeg jobber fremdeles med å trutne bestefarstampen. Kresen, jeg vet du. Som vil ha dufter og rent vann. Men så må jeg også finne meg i å vente til badet er klart.
Om man ikke er kresen eller er ute etter noe som er enda mer eksotisk enn en bestefarstamp – så er det det fineste badevær og plenty fine badedammer rundtomkring nå for tiden.
Det veksler mellom regn og strålende sol.
Det er linerlebadevær.
Det fine brune vannet og den åpenbare gleden over å senke sin kropp og ikke minst bløyte sitt hode får meg til å tenke at vi kanskje burde begynt med en attåtnæring:
Gårdsplasspyttspa!
…..*tenke tenke*….
Det er nok en grunn til at det ikke finnes så mange gårdsplasspyttspa’er rundt omkring. Si det tolv ganger i en reklamesnutt, du!
jun 11th, 2010 by KariVO
Vi har bestemt oss for å bygge opp en grillplass i hagen. Som dere kanskje har sett på bilder av fugleplassen, har grillplassen foreløpig stått nede ved gjerdet. Men nå har vi flyttet den opp i den lille skogbiten på nordsiden av huset. Der har vi sikt til begge sider av huset, det er både ly og utsikt.
Men hovedsakelig er grillplassen flyttet dit fordi det gjerne er slik at man planlegger å bruke en del av hagen, men hver gang man går ut så ender man opp på en annen plass. Og om benkene står et annet sted, så setter man seg på bakken. Det er nemlig der det er godt å være – sånn er det bare.
Og med mer respekt for atferd enn plan på papir, flytter vi derfor benkene etter baken.
–
Den nye grillplassen
For å sikre oss mot krypende varme som kan slå opp som flammer et helt annet sted når det er tørt, har jeg gravd et stykke ned i bakken under grillen og til noen cm utenfor panna. Der har jeg fylt opp godt med stein og så sand. Og til slutt lagt ned noen gamle takskiferplater. Det ser litt rotete ut akkurat nå, men når jeg får steinene godt på plass skal det nok bli fint.
Grillen er kjøpt på Felleskjøpet for 3-4 år siden. Det er en Espegaard.
Benkene har Robert laget av tømmerstokker fra et gammelt tømmerhus som vi var så heldige å få deler av siden det likevel ikke var fullstendig nok til å kunne settes opp igjen. Disse stokkene har blitt høvlet og pusset og så oljet for ca 3 år siden. De har stått ute i alt slags vær siden, så i år skal de pusses og oljes på nytt.
Det grove bordet er passende lavt til å plassere bort til benkene hvis man vil sitte og spise ved det. Eller det kan stå der det er for plassering av maten og så kan man tusle litt att og frem. Jeg fant det nede i en kjeller på en av de plassene vi har bodd. Det er foreløpig ubehandlet, så jeg må nok vurdere å olje det.
Vi har saltstampen stående her for sommeren. Den er satt på en diger gammel kjelke for at det skal være luft under den. Dette kommer til å bli et trivelig lite vannreservoar for bikkjene, med litt pynt omkring. Jeg må bare finne en metode for å sette opp pynt som ikke “går sin vei” sammen med bikkjene. Umah er i bære, teste, gnage alderen og Kira har vel egentlig aldri kommet over den alderen .
Nede ved husveggen har jeg satt våre fine gamle vedkasser og en kiste. De er nå fyllt med det samme som kurven oppå: tørr bark til å tenne opp med.
Jeg mistenker at det kunne vært smart å sette opp et lite søtt skilt hvor det står “Røyking forbudt” over vedkassene. Jeg kan godt se attraksjonen med å sitte der og dingle mens en tar en blås når det småregner. De står nemlig under tak. Men det må vel være noe av det dummeste en kan gjøre. For dette er jo som skapt for antenning .
Videre planer
Grillplassen er langt fra ferdig. Vi skal få opp en mekanisme for å slå opp impregnert presenning over som et tak på et blunk. For er det noe man kan være sikker på her i Trøndelag, så er det at det vil begynne å regne når man har planlagt å grille. I hvertfall en liten regnskur må man regne med…. no fun intended.
Rundt grillplassen skal vi rydde vekk de siste grantrærne så det blir lett og luftig med mest bjørk. Det er også i dette arealet jeg har lyst til å flytte/sette avleggere av noen hagebusker. Syriner skal hit. Det samme skal sannsynligvis svartsurbær og skjermleddved. De skal settes litt mot garasjebygget dere ser i bakgrunnen så det blir et teppe med lette busker og blomster mot den røde bakgrunnen.
Det skal også settes opp et tregjerde i stedet for nettingen mellom parkeringen og grillplassen. Denne skal lages av bakved og jeg har lyst til at den skal se ut noe slikt som det Lailas lille rede har her: Gjerde og port. Det gjenstår å se hva vi får til med det materialet vi har. Det vil nok bli en lokal variant.
En gang litt lenger fremme i fremtiden
Det kan se ut som om det er mye som skal gjøres allerede. Men vi har jo det meste så det er mest en tilpasning og plasseringen som skal til. Vi har imidlertid planer om litt bygging også. Sånne “en gang i fremtiden langt der fremme fremtidsplaner”. Vel har jeg god effekt av prednisolon foreløpig, men det kan jo lønne seg å ikke ta seg helt ut den første sommermåneden…
Men altså: I fremtiden en gang har vi lyst til å sette opp en liten arbeidsplass hvor man kan stå og tilberede litt av maten. Og ikke minst lagre utstyr.
Deretter skal det opp en vedplass. Der har jeg noen planer…. Ideene kommer hovedsaklig fra Frilandshaven.
En rask skisse, inkl “takpressenningen”:
Og til slutt kunne vi tenkt oss å bygge et langbord som står ute året rundt litt nedenfor grillen. Vi har samlet opp materiale for flere år siden. Og vi har skissen klar i hodet. Det blir stående i litt skrånende terreng så man kan velge mellom flere forskjellige sittehøyder.
En gang i fremtiden blir det kanskje ferdig. Og det er nettopp det som er sjarmen med det hele. Dette er et flereårsprosjekt og mens man holder på skal man bare nyte, nyte, nyte og nyte. Med en liten piff på grillen, en kald boks med noe god drikke og i hverandres og gode venners selskap.
Prikken over i-en
Tør dere høre flere planer? Ser dere det lille røde huset oppe i bakken?
–
Det er liksom bare et lite hus. Men det kan se ut som om det har blitt brukt til røking av kjøtt eller fisk en gang i tiden. Så vi tenkte å gå videre på den ideen. Derfor er det også en drøm å bygge en ovn et stykke nedi bakken og lede rør opp til bua så røyken kommer dit. Og vips har vi et morsomt lite matlagingsredskap der også . Ovnen nedi bakken kan med litt planlegging også brukes til matlaging og kanskje brødbaking/steking.
Jada- vi har det meste av utstyret til det også *rødme*. Vi har vel tatt vare på omtrent alt vi har kommet over som “kan bli godt å ha en vakker dag”. Og vi har mange venner og familiemedlemmer med erfaring på hvert sitt felt som har gitt oss ideer opp gjennom årene.
Alle disse varmekildene skal forresten også få komme godt med til andre hobbyer. Ullfarving f.eks. Når alt dette er på plass kan det hende at jeg har kommet igang med det også..
Om noen år
mai 28th, 2010 by KariVO
Så har vi kommet til G i ABC i ord og bilder. Min G står for Gårdsbeboere. Jeg er nemlig ganske så fasinert over alle de vesner som bor på denne gården vår.
DYRELIV, HAGE, SKOG og alt det der
Jeg er jo biolog og det er moro å henge fingrene i noe som både er trivelig og fag. Så jeg holder på med å lage oversikter over alle dyrene på gården (trykk på bildene under hvis du vil inn på de forskjellige oversiktene):
Et arbeid som nok kommer til å ta sin tid . Nye kommer stadig til, jeg skal legge inn litt informasjon om flere av dem og oppgradere bilder når det er nødvendig. Det er virkelig kos å holde på med dette.
Utenom alt det ville dyrelivet, er jo gården bebodd av våre kjæledyr:
Du finner både dem og alle som noengang har bodd sammen med oss her eller på gammelgården under siden om “Gård og dyr” og så “Dyra våre“, og for hønene: i dette innlegget.
Blant alle levende vesen telles jo selvfølgelig alle slags planter, sopp mm også. Både i hagen, på gården og i skogen. Det tar nok enda lenger tid før jeg får noe orden på de sidene. Men jeg har da begynt så vidt. Du finner sidene som er under oppbygging her (trykk på bildet for hage) og på sidene som ikke har fått sin egne knapper enda: Planter og Sopp .
–
–
DE ANDRE GÅRDSBEBOERNE
Og SÅ kommer den andre verdenen. Den herlige fantasifulle, glade verdenen som leker ved siden av oss. I jula er den jo veldig tydelig. Da kan man nesten snakke med nissen og julestjerna. Resten av året har vi en nisseseng som det bor eller ikke bor en nisse oppi. Vi er ikke sikre. Hvert år setter vi uansett ut julegrøt og litt brennevin for å se om det kommer nisse eller nåså på besøk. Ja, før i tiden satte jeg ut grøt på en og annen torsdag også, jeg… For sikkerhets skyld. Kanskje jeg bør begynne med det igjen.
Jeg er ganske så sikker på at vi også har en nisse som tar seg av gamle høner som dør i jula.
Så har vi altså Staurfolket, som dere akkurat møtte i forrige innlegg.
Det jeg ikke har fortalt enda er at det også bor noen i veggene på gården. De kalles Veggisene og er langtfra vegeterianere. Det er et helt samfunn av flere typer vesner som kjemper en kamp om noen små, magiske selunger som også finnes i veggene. Blant veggisene finner du blant annet de gamle kloke, noen som er lysbærere, bjørner, et hettefolk, noen merkelige rappere, noen som er fastlåst, et agressivt apefolk og et kattefolk fulle av intriger.
En av de mindre hyggelige beboerne på gården er monsteret i skapet. Han er for øyeblikket ufarliggjort med en sløyfe i håret. Humre – og så har jeg en villmann på soverommet. Han er for øyeblikket pakket sammen og lagt oppå skapet.
Vi har skogens konge og en dompap som er veiviser til himmelen for alle som dør på gården.
Hm – og til slutt tror jeg det er noen på gårdsplassen… Midt på natten er denne “noen” nesten på trappa. Ikke helt fornøyd og får ikke komme inn. Humre. Er ikke du mørkeredd noen ganger? Da kan man sverge på at det finnes noen slike, ikke sant?
Jeg er hundre prosent sikker på at jeg kommer til å finne flere enn jeg alt har funnet her på gården . De dukker opp overalt! Jeg husker f.eks. at på den aller første gården jeg bodde alene (leid gammel gårdshus) bodde det et alvefolk i kloakken. Tro det eller ei. Sannheten var kanskje at det gamle kloakkanlegget var eldet på et magisk vis. Når man var på toalettet og… vel, sildret… så sang det i de nydligste klokketoner nedover i hele anlegget. Det var nesten så man ble fortryllet av å sitte der og lytte til disse sprø tonene. Og er det noen som kan å fortrylle folk så er det jo alver. Ergo….
——
Vel – jeg håper du har hatt littegrann glede av min G for Gårsbeboere. Vil du lese flere innlegg på A, B, C, D, F eller G, gå til ABC i ord og bilder her.
PS – De fleste lenkene under “DE ANDRE GÅRDSBEBOERNE” ligger under temaet Eventyr Fantasi og Humor på bloggen. Vil du lese om noen av de rare vesnene som bodde på gammelgården (Brandhaug) så kan du bla deg enda lenger bakover på samme temaet.
mai 26th, 2010 by KariVO
Da jeg satt på toalettet i halvsøvnen og strakte meg distre etter papir i morges, fikk jeg se noe lite og mørkt som hadde frosset i en “hun-ser-meg-vel-ikke” positur på toalettpapiret. En særdeles dårlig strategi når du er en liten bille på en flik toalettpapir som om et øyeblikk skal benyttes på min stump.
Det kunne nok blitt en sjokkartet toalett- opplevelse. Ikke for meg, som nok knapt hadde merket noe fra eller til, men for billen.
Tenk deg selv …..
Og når du da etterpå endelig landet i vann og tenker: “Gudskjelov – så får jeg da vasket av meg denne skiten” så hører du en merkelig susende lyd og vannet begynner å gå rundt og rundt og rundt og du aner at en gylden glød i enden av akkurat denne tunnelen ikke nødvendigvis kommer til å vise seg å være noe godt nytt.
ææææææoooou oooo skitt skitt skitt…
Heldigvis for denne lille krabaten ble den oppdaget, og fikk lov å komme ut i den store verden igjen.
–
Egentlig er dette et lite skadedyr. Grunnen til at den har trukket til huset i disse dager, er nok veden og materialet vi har hentet inn. Den lukter nemlig ferskt ved på lang avstand og blir tiltrukket av dette.
Finner du en slik en inne i huset eller hytta, er det bare å ta det med ro. I skogen er dette imidlertid en av de største skadegjørende på bartrær. Den foretrekker egentlig furutrær, så navnet er noe misvisende. Hils på gransnutebillen (Hylobius abictis).
Den har en lang snute med kølleformede antenner ytterst, og er mørk med gule flekker (les mer her). Og les litt mer om skogskadene her.
Kort fortalt legger den helst larver på stubber (mellom barken og veden) på hogstfelt. Larvene tar i nordlige strøk (her) to år på å modnes. De voksne billene gjør stor skade på ungplanter i plantefelt, ved at de gnager på barken.
Arten finnes i gran og furuskog i hele landet. Norsk skognæring ønsker en tettere oppfølging av bestandene av gransnutebiller og av skadene den gjør (Tettere på gransnutebillen). I 2009 ble 50 flater i kystfylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag undersøkt for snutebilleskader. Det ble funnet svært varierende skadeomfang fra flate til flate, og også noe variasjon mellom fylkene. I Møre og Romsdal var det mest og i Trøndelagsfylkene var det minst. Skade avtok over 250 m.o.h og det var størst skader i de mellomstore flatene. Les rapporten her.
Jeg tror ikke vi bor i et spesielt utsatt område. Denne krabaten var nok derfor bare “en av de som bor her til vanlig” og ikke et tegn på noe alvorlig angrep i skogen.
Men nå er jo ikke jeg noen skogekspert. Jeg lærer bare av det jeg leser på skognettsider. Og siden man vil følge billen tettere, har man jo også litt for liten informasjon i utgangspunktet. Det kan hende jeg tar helt feil, og vi bør uansett være våkne når vi skal plante ut ungplanter om en stund. Det blir spennende å se hvordan utviklingen blir.
Vel – for meg var dette i hvertfall dagens kunnskapsøkning – med utgangspunkt i et møte ved morgentoalettet . Og uansett hvilken skade eller ikke skade den gjør, synes jeg i ekte biomangfold-ånd at den er en flott liten krabat! Og jeg er ikke den eneste med den meningen. Enkelte hakkespetter (bla hvitryggspetten) spiser visst gjerne snutebillene – men om akkurat det må jeg lese litt til før jeg sier så mye mer…..
mai 19th, 2010 by KariVO
I går hadde jeg en flott dag, med mestring og glede som dundret godt i magen!
I tømmerhoggersammenheng er det liiiitt i småskala. I heli-hogst sammenheng er det mikroskala. I min hverdagssammenheng er det gigantisk.
Jeg kjørte ut med ATV’n og hengeren for å rydde litt tørrkvist og sanke inn vårved. Det er så godt med en lunk på peisen på kvelden. Hengeren ble fyllt med kvist, som ble kappet og pakket i vedsekker. Av meg . Åtte fulle sekker med tørr ved.
Og FOR en deilig dag i skogen. Jeg har et verktøy som fungerer, en god arbeidshøyde og kan ta lange deilige pauser i lyngen. 
På ryggen hadde jeg kameraet, og rundt meg sprutet det med våryre fugler og fuglesang. Etter et par timer kom min elskede og sjekket om jeg hadde det bra, for det er uvant med en kjæreste som er så i slaget at hun forsvinner til skogs så lenge av gangen.
Da jeg kom hjem og ville ta saga selv, kom han tuslende med øreklokker 
med radio og beskyttelsesbriller som jeg skulle ta på. Han var litt streng da…
Etter ett kvarters tid måtte jeg konstentrere meg intens for å ikke begynne å synge gamle slagere så hele bygda fikk høre: Her oppe sto jenta i formstigning!
Jeg glemte å ta bilder av ATV’n underveis. Men her er den foran trappa, der jeg pakket vedsekkene. Se min flotte, lille arbeidsplass
apr 28th, 2010 by KariVO
Det er tusen farer for små vesen i den store verden. I går satte en liten sanger seg fast i en skikkelig dum fuglefelle. Da den ble funnet hadde den rotet seg inni et gammelt dobbeltvindu. Der ville den nok ikke overlevd lenge uten mat eller vann, spesielt ikke hvis sola hadde begynt å steke på glassene.
På låven har vi gamle sprossevinduer. De ytre vinduene har to fag og seks ruter og er murt fast i låveveggen, så de kan ikke åpnes. På høsten skrur vi opp to fag til på innsiden, så vi får doble vinduer og dermed en viss isolasjonseffekt. Et par steder har det knust en rute i yttervinduene. Og det er der det nå ble en fuglefelle. Sangeren (det er nok en gransanger) hadde flydd inn der det var en åpning, og så jaget fluer oppover mellom fagene – dit det var vindu på begge sider. Vips så satt den i fella. En tørr, varm og stygg felle.
Redningsaksjon med demontering av vindu og tilbakeføring til det fri ble straks iverksatt. Imens det ble skrudd og nedmontert rammer satt den vettskremte lille sjelen mellom glassene og så svært bekymret ut.
Siden vi helst ikke ville at den skulle fly inn i låven for deretter å fly seg fast et annet sted eller i verste fall fly seg på et annet vindu, ble den forsiktig ført ned mot det tomme hullet der den kom inn. Og vips – så var den ute av fella igjen.
Etterpå tettet vi det hullet den hadde kommet inn i. Det er flere slike små feller i låven, men nå holder vi daglig øye med dem inntil vi får tettet alt og det blir helt trygt for små, vakre fugler igjen.
Straks den lille krabaten slapp ut, gikk den i gang med ny jakt utenfor låveveggen. Den fantes ikke sky etter sin noe skremmende opplevelse.
apr 5th, 2010 by KariVO
Vi skal bygge et nytt hønsehus en vakker dag og jeg har tegnet og fundert en del uten å komme i mål. Det er så mange ting jeg skulle hatt på plass på en gang. I tillegg er det snakk om økonomi, selvfølgelig. Hva er realistisk og ikke mht vann, avløp og størrelse. Hva må det søkes om. Skal/skal ikke holde seg under søknadskrav…
Alle som har planlagt bygg i hagen, vet sikkert hvordan det er. Man begynner med 15kvm, planlegger seg opp til like over 50kvm og begynner så å krype nedover på skalaen igjen.
Her er en av vinterens tegninger hvor noen elementer ville fungert, mens jeg savner andre. Foreløpig tegnes det etter rene drømme-hønsehus-prinsippet. For det er en ting jeg har lært – man trenger ikke legge restriksjoner på sine drømmer! Man kommer uansett til å måtte justere underveis.
Tenk stort – realiser realistisk
Bortkjøring av strø
Jeg kan jo begynne med det som mangler på tegningene under – et godt grunnlag for bortkjøring av strø.
Mye gjøres for rengjøring med enkle tiltak:
Men jeg har tenkt at denne gangen vil jeg ha det maksimalt lettvint og det innebærer en viktig ting til som jeg ikke har fått inn i tegningen. Hva som skjer når strøet skal ut av huset og kjøres bort. Her er det maksimalt tungvint, hvor strøet må ut døren. Det er ikke ønskelig! Da må man jobbe med spade.
Det jeg ønsker er derfor
… Utnyttelse av hønseskiten
Dessuten kunne jeg ønske meg en mulighet for å utnytte hønseskiten i hagen. Under vaglene samler det seg mest hønseskit, og denne kunne vært fin å samle. Iblandet spon er den imidlertid ikke så grei å bruke. Og jeg liker ikke å ikke bruke godt med strø under vaglene siden det utvikles mye lukt og urensligheter med ren skit.
Jeg har derfor en ide om å bruke Felleskjøpets strøtorv akkurat under vaglene. Strøtorven består av litt flis og mye torv, og jeg ser for meg at dette kan administreres omtrent som en mulldo. Hvis man begynner med et lag strøtorv og strør over med visse mellomrom gjennom sesongen, så får man en tørr fin, ferdiggjødslet jord.
Jeg må derfor finne en god måte å fradele arealet under vaglene, uten å gi merarbeid mht rengjøring (betyr nok rett og slett runde kanter). I tillegg til at det må være lett å ta ut akkurat denne torven (m hønseskit) må det være slik at ikke hønene har tilgang til det (de vil nok grave det opp og benytte det til sandbad vinterstid i såfall). Det må dessuten være en god ventilering som ikke medfører trekk. Jepp – man må like utfordringer for å holde på med dyr…
Drømmehønsehusets foreløpige tegning
Jeg har altså skisset opp et hønsehus som jeg skal jobbe litt videre med. Foreløpig ser det slik ut:
Ute og inneareal
Jeg ønsker meg et lite, men stort nok inneareal – men også et uteareal som fungerer også vinterstid. I hovedsak ønsker jeg frittgående høns, men de må uansett ha et uteareal som er mulig å stenge av til perioder hvor det f.eks. er uteforbud, hvis vi plutselig får mye besøk av rev, til dager da vi ikke er hjemme osv. Det er derfor mulig jeg kunne tenkt meg å trekke ut taket mer. Men oi – da blir det mye bygg .
Jeg har også vurdert å sette huset på pæler, så det blir et stort uteareal under huset. Dette vil også løse utfordringen med fall til en vogn for møkk.
Andre viktige uteelementer er
“To rom og kjøkken”….
Jeg har delt opp hønsehuset i to rom. Det ene skal hønene ha helt og holdent. Det andre er for utstyr mm. Andre elementer i utstyrsrommet er:
Utstyrsrommet (alt som heter skaper er ikke tegnet inn), ca 2 x 4,5 m.
–
Hønserommet, ca 20 kvm
–
Verpekasser
En viktig ting i hønserommet er tilknyttet verpekassene. Merk at de stikker inn i rommet. Dette skal rettes opp, ved å la øvre tak på de øverste kassene gå helt opp til taket. Dette for at hønene ikke skal kunne sitte oppå og skite i dem.
Det er også et poeng at man skal kunne stenge av rommene og åpne opp inni så to og to slås sammen. Dette fordi klukkhøner jo legger seg klukk der de verper. I dagene rundt verping kan det være en fordel å stenge høna inne der hun ligger, så ikke hun blir forstyrret og så ikke kyllingene kan falle ut. Åpningen på utsiden bør derfor kunne deles så man åpner kun deler av verpekassene av gangen.
Tegningen under viser et eksempel, fra begge sider. Løsningen må være en slags skyvevegger, har jeg tenkt. Igjen må man planlegge for god rengjøring.
Når kyllingene er litt større, kan familien flyttes til det andre rommet.
Tidtrøyte
I et slikt nakent rom er det fullt mulig å putte inn masse elementer for trivsel. Merk at jeg ikke har sandbad inne. Dette fordi jeg vil ha en mulighet for tilgang på sandbad ute uansett årstid. Sandbadet lager mye støv, og jeg vil gjerne ha det utenfor oppholdsrommet deres. I strengeste kulden kan man sette inn midlertidige sandkasser. Disse må klargjøres på sommeren, og settes tørt (sand er jo også frosset utendørs på vinteren).
Man kan også sette inn pinner/drivved/trær etc rundt omkring for alternative vagler. Men erfaringsmessig er det greit at disse er løse så de kan tas ut og vaskes el byttes iblant. Andre tips jeg har lest om er å ha kroker i taket for å henge nek, grønnsakskurver etc i på vinteren, gjerne så hønene må jobbe litt for å få tak i det.
Hovedpoenget er at ting er lett å ta ut og inn, og at hovedinteriøret er lettrenholdbart.
–
Som sagt så er jeg langtfra i mål. Det skal nok inn mange kompromiss, og noen flere ting jeg har glemt til nå. Men jeg lovte å komme med et innlegg under planleggingen og her er det . Mer kommer når jeg har jobbet mer med det. Og forhåpentligvis kommer det et innlegg til slutt med hvordan fasiten ble. Vi har f.eks. spekulert litt på å ikke dele huset i to rom, men bygge to hus… Da er det lettere å komme under søknads-mål, og vi kan lage et slags lite tun.
Vi får se hvordan det blir
Noen som har hønsehus og gode løsninger? Legg gjerne igjen en lenke til bilder etc, så får vi se hvordan dere har det
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag.
Her finner du både fakta og fantasi. Velkommen til Kari's verden, hvor kattene lager engler i snøen :-)
2008
KariVO på Bringebærsyltetøy med litt rips
Kjersti på Bringebærsyltetøy med litt rips KariVO på Eventyrlig på fjellet KariVO på Ingen borrelia hos Kira
Mio på Ingen borrelia hos Kira
Stjernesøkeren på Eventyrlig på fjellet Mio på Fremtid
~SerendipityCat~ på Eventyrlig på fjellet KariVO på Fremtid
Kira på Fremtid Mio på Eventyrlig på fjellet KariVO på Trodde du sommeren var over? KariVO på Eventyrlig på fjellet KariVO på Eventyrlig på fjellet KariVO på Fremtid
Janet Evanovich serien om Stephanie Plum. På engelsk.
Varm, lattervekkende og småsexy krim fra et helsprøtt Trenton, New Jersey.
Jeg har kjøpt serien rimelig over nett på Capris.no
Jeg anbefaler også forfatterens bok How I write.
Klikk på bildene for å komme direkte til noen av bloggens spesialsider:
