Det har blitt lett, relativt økonomisk overkommelig og er veldig trivelig å følge med fuglene våre på kamera. Vi har ikke kommet så langt enda, rett og slett fordi vi ikke har rukket det. Men når jeg planlegger, tar jeg en titt innom retningslinjer for bruk av kamera i fuglereir. Og tenkte det kunne være greit å nevne det såvidt igjen. Det er så lett å ta hensyn 
. Bildet er fra et tidligere år.
Minner om retningslinjer for bruk av kamera i fuglereir
apr 24th, 2012 by KariVO
Storspovens rop – en av vårens deiligste lyder
apr 24th, 2012 by KariVO
I dag fikk jeg filmet storspoven – det vil si tatt opp lyden dens – der et par lå og flørtet i luftrommet over Vikvarvet.
Storspovene er trekkfugler. De ankommer hekkeplassene på sørlandet i mars/april. Det er ikke mange dagene siden jeg hørte dem for første gang i år her i Selbu. Hannene markerer store territorier med fluktspill og denne lyden kommer nå til å følge oss i flere uker siden vi bor innenfor ett av disse territoriene.
Bestandsutviklingen er usikker, selv om de kan se ut til å utvide sitt utbredelsesområde går bestanden ned. Storspoven står som Nær Truet på rødlisten. Av de største negative faktorene i bestandsutviklingen er intens jakt i enkelte land, endringer i landbruket og at de har en foruroligende lav ungeproduksjon. Les mer i Norsk Fugleatlas og se en oversikt over Trua fugler i Sør-Trøndelag på miljøstatus’ nettside.
–
Og så kom linerla.. da er det tid for å så, sies det
apr 22nd, 2012 by KariVO
Pytt på om det snødde i går . Linerlen har liksom med seg sommeren når den kommer. Og i år som i fjor så vi den først sittende i hestemøkk – det beste værtegnet, visstnok! Det blir vel snart tradisjon at jeg legger med lenke til Fuglene i norsk tradisjon.
Men allerførst ble linerla sett i lufta i år. Det var riktig morsomt, egentlig. Vi var egentlig opptatt av en annen gjest. En sanger som vi akkurat hadde fått øye på i lønna. Da jeg gikk inn etter kamera, fløy den selvfølgelig. Og jeg knipset isteden en trane som fløy forbi med sin partner – laaaangt der oppe på himmelvelvingen.
Så ble vi stående og myse mot sola og lytte til hønene til jeg sa: «Hvis vi snur oss nå og går bort til beitet, har sikkert linerla kommet». Så snudde vi oss da. Og Robert sa: «Og der kom den.» med et stort smil. For sannelig – der kom linerla flygende i fine, myke buer og vips satt hun på beitet.
Jippy!!!!!
Traner i sang og ringmerket individ
apr 21st, 2012 by KariVO
På vei hjem fra handleturen i dag, stoppet ei venninne og jeg ved Nea og tok en titt på tranene. Jeg måtte nesten ta opp en liten videosnutt til dere. Selv om kvaliteten er dårlig, hører dere trompeteringen godt. Er de ikke herlige?
Vi var på god avstand på andre siden av elva og beveget oss rolig, men de likte ikke at vi var der og ble urolige så vi trakk oss unna etter en rask titt.
Men jeg rakk da å få med meg at en av dem var merket. Mon tro hvor den kommer fra og hvor den har vært? Det er kanskje ikke umulig å finne ut. Jeg har sendt bildet til en kjenning og spurt. Tipper han alt har registrert at den er der.
Kodingen på den ene foten (rød rød svart) sier noen om hvilket land den kommer fra. På den andre foten har den en individuell kode. Spennende.
Ny fugleart på tomta – Grønnspett
apr 19th, 2012 by KariVO
Ååå – som den ropte! Den hørtes helt ut som svartspetten og sugde til seg oppmerksomheten min da jeg skulle ut for å slippe ut Blåmann. Jeg føyk inn etter kameraet og rakk to bilder før den fløy sin vei.
Da jeg gløttet på bildene i lite format og så den grønne figuren, trodde jeg først det var gråspetten som hadde tatt et fiffig atferdsstunt. Den pleier ikke egentlig å være så jodlende. Men jeg har liksom vent meg til at det er gråspett og bare gråspett som er grønn her. Men så ante jeg noe strålende rødt, og vips der var det da bildene kom opp på skjermen – rødt på issen og under øyet.
–
Men så så jeg enda nærmere på neste bilde…. Og jaiks! Det så jo ut som om noe var galt! På det første bildet var fuglen fin og ren i strekene, men på det neste så det røde ut til å renne nedover kinnet dens.
–
Som om den akkurat var blitt skadet. Vi har jo stadig haukeangrep på fuglene rundt her. Det ble en del spekulering på meg, skal jeg si. Det stemte overhodet ikke med atferden. Det er ikke akkurat vanlig for fugler å bli slått til blods og så sette seg i toppen av et tre og rope «her er jeg, her er jeg». Jeg snudde og vendte på bildene. Dempet og økte kontrast. Er det en grønnspett eller en skadet gråspett mon tro?
Og så begynte jeg å telle kvister til høyre og til venstre, og da så jeg det. Jeg forflyttet meg jo noen skritt under fotograferingen, og det er en kvist som har kommet inn i bildet. Foran fuglen. En rødgyllen, vårmoden kvist som gir inntrykk av at det røde fortsetter som et sår nedover fuglens kinn.
Phu!! Så neida! Ingen skadet gråspett, men en stolt og staselig grønnspett. En hann.
En ny art på tomta vår 
! Kjempemorro!
Ekornsnuing
apr 17th, 2012 by KariVO
Det var bare uimotståelig å snu dette bildet av ekornet i dag.
For dem er det å henge sikkert like behagelig som å ligge slik.
Så da slipper man vel unna med slik juks som å snu bildet?
Minner meg om…
apr 7th, 2012 by KariVO
Dette ekornbildet minner meg om trivelige gamle filmer med Cary Grant og James Stewart av en eller annen grunn . Det hadde vært interessant å visst hvordan hjernen lager den assosiasjonen. For alt jeg vet kan det være en scene med et ekorn i en av de gamle filmene deres.
Eller minner ekornet meg faktisk om selve skuespillerne fra dengang da?
Eller er det enda enklere. Er det lyset i bildet?
Jeg var bare jentungen da disse filmene fenget. Det er ikke godt å vite hvilke båser jeg puttet disse menn i. Jeg var nok ikke gammel nok til å fanges i det romantiske. Jeg er ganske sikker på at jeg likte filmer som var trygge og familievennlige. Og de som lekte med tullete tanker. Som denne fra filmen «Mr Hobbs Takes a Vacation«: «Now I haven’t seen a bulb like that since I was seven years old.» … «A bulb this weak. You can’t even call it a light. It’s a dark! You turn that thing on in the middle of the day, and the whole room goes black.»
Man skulle trodd ekornbildet dro tankene mer mot det komiske og skuespillere som iblant kunne ha et ekorns viltre natur, som Danny Kay, Jack Lemmon eller Jerry Lewis.
Men altså - bildet minner meg om de to andre lune humorister. Jeg aner ikke hvorfor et slikt bilde av et ekorn får meg til å tenke på dem. Eller hvorfor nettopp dette og ikke andre ekornbilder gjør det. Men det gjør det.
Så da så .
Er det ikke rart hvordan noen bilder får en til å tenke på noe helt uventet?
Når en rumpe får deg til å smile
apr 6th, 2012 by KariVO
Så er det egentlig ganske godt, ikke sant?
Men så er den da også makeløst fin denne rumpa her
En gobble om dagen er viktig for matmamsemagen
mar 29th, 2012 by KariVO
Det sner, det sner – tidelibom. Men den er ikke så farlig den varslede senvinteren ser jeg. Den legger seg ikke. Den ser egentlig ut som noe helt annet som kommer dryssende. Jeg sitter her og ønsker meg at det var plenfrø. For vi er i «sand i hundepels»-tiden. Sofaen slites vel snart aldeles bort i en blanding av sand-pusse-pelse-gniing og såpevask. Og gulvene er snart ferdig sandslipt og kunne vel nesten bare behandles aldeles på nytt. Hadde sikkert vært en ide å malt med sandfarge…
Matmams er forresten veldig glad i dag. Blåmann kalkun har avsluttet sin gobblestreik som har pågått i en god stund. I dag har han gobblet så ingen kunne ønsket seg det bedre. Og det var på tide, for nå begynte matmams å få vondt i magen. Hun vil ikke ha trist Blåmann nå rett før vårslipp og bare lutter glede!!
–
Han er i fjørfelling og er nok fornærmet fordi halen er falt av, tror jeg . Ser han ikke slik ut?
-
Nytt av dagen er ellers: enda flere bokfink og en lettere konfus gråsisik med nyyydelig rødt bryst . Vinduene sto så under vann at det ikke ble bilde. Men jeg burde jo lagt med lyd av mine begeistrede hvin.
Vi har en annen gjest på jevnlig besøk for tiden. Et vakkert lite ekorn som jeg fikk kost meg riktig med å se på i dag. Hun eller han klarte ikke riktig å holde seg tørr i dette været. Sjekk tå nummer fire (nærmest halen) på bakfoten som går rett opp! Her er det tær som er lagd etter en hensikt – å henge fast i nesten enhver stilling.
-
Spettesmie
mar 18th, 2012 by KariVO
I går var vi på en liten ekspedisjon for å se på en spettesmie. Det er flaggspetten som lager spettesmier. En spettesmie er en sprekk i treet hvor spetten kiler kongler fast så den lettere får plukket ut frøene innimellom kongleskjellene.
Robert fant denne smien for noen dager siden og jeg tok en tur for å ta bilde av den.
Da vi besøkte den igjen i går hadde konglen blitt besøkt og bespist, men den sto der fremdeles. Når konglen er helt tom for frø, vil spetten gjerne vippe den ut av smien og hente en ny en istedet. En godt brukt spettesmie kan ha fullt av tomme kongler liggende under.
De er ganske karakteristiske i utseende når de har vært gjennom hakkespettbearbeiding. Ser du hvordan konglen i spettesmien ser mye mer sprikende ut på besøk nummer to enn ved det første besøket? Fra andre vinkelen så vi at den er mer «bustete» og at skjellene er litt knekte også. Skjellene sitter fremdeles på, i motsetning til når f.eks. ekornet har jobbet med en kongle. Så hvis du ser en mengde slike kongler under et tre, kan du ta noen skritt tilbake og begynne å studere trestammen for å se om du kan få øye på smien. Kanskje står det til og med en kongle i den.
Spettesmien kan nok stå laaangt høyere i været enn denne. Denne er faktisk helt nede i knehøyde, og jentene lærte mye om spettesmie mens de lot som om de var en spett og kilte fast sine egne kongler i sprekkene rundt omkring. De hadde nok imidlertid fått mer problemer med å få frøene ut fra mellom skjellene enn hva spetten har når konglene først satt på plass ; -).
For noen uker siden fant vi en annen spettesmie som satt i en helt annen høyde på treet. Nesten i toppen av et tørt furutre (markert mer ring på bildet til venstre under. Zoomet inn på bildet til høyre.). Rundt her jobbet spetten selv om det var aktivitet i skogen rundt den. Det var slik vi fant spettesmien. Jeg knipset området der det hadde vært aktivitet, og oppdaget ikke smien før jeg kom hjem og zoomet inn på bildet. På avstand så jeg bare at det var «noe» der. Og med all snøen under treet var det heller ikke noen avslørende utspiste kongler å se.
Men spetten sladret altså selv . Klikker du på bildene blir de større.
-
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. Her finner du både fakta og fantasi. Velkommen til Kari's verden, hvor kattene lager engler i snøen :-)
-
Kattene mine lager engler i sneen
Hva skriver jeg om?
This Day Past Years
2010
2009
2008
-
E-postadresse:
post@englerisneen.com Siste kommentarer
KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
Sukkerspinnengelen på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
stubbetufsa på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
Kjersti på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
~SerendipityCat~ på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
Irene på Det spirer og det gror
Anneli på Tøffe galler på løvtre
-
Arkiv