Feed on
Posts
Comments

Løper har løpt…

På vei…

Så har den internasjonale ME-dagen gått bloggen forbi. Og så var det 17. mai som ble tilbragt her hjemme med noen andre venner som også må ta det med ro. En deilig dag, men uten noen hilsen her på bloggen. Og ikke noen tog eller barnelatter. Ei heller så grønt som i fjor.

 

Som mange av oss, klarer jeg imidleritd ikke helt å følge opp. Kroppen er for vrang og dagene går litt i tåke. Den ene dagen flott, den neste så smertefull at man ligger og gynger på gulvet. Man vakler mellom «sånn går no dagan – dette klarer vi bra» og smil - og en akutt følelse av at man burde ringe lege.

Og så tenker jeg at jeg burde skrive litt om alt dette.. Og jeg burde skrive om hva som foregår av forskning – og ikke forskning.. Om hjelpemidler og mestring og… om å leve med alle disse sidene av livet som man helst ikke ville hatt noe forhold til, egentlig.

Men så blir det ikke noe av. Jeg vil ikke – på et vis. 

Jeg putter heller noe annet inn i disse dagene.

Og det er MASSEvis av annet å putte inn i for tiden :-) . Fra hvilestol eller rullestol eller etter noe aktivitet. Mange blogginnlegg ligger på vent, men blir ikke fullført fordi kreftene ikke strekker til. Men nå skal jeg prøve å få ut litt.

Det er et yrende fugleliv. Det har slått seg ned en hel trostekoloni rett nedenfor hagen. Wow – det er lyd på gjengen. Og med visse mellomrom ranes de av skjærer, kråker eller hauk. Vi har orkesterplass og kan ikke gjøre stort. Annet enn at jeg klapper i hendene og hoier iblant, hvis jeg er ute når de slår ned i kolonien. 

Foreløpig er det nok bygge og rugetid. Vi ser de bygger og det har nok kommet endel egg. Både i går og i dag fant vi »offer» for ran på veiene lenger oppe i skogen her. Dette er nok et trosteegg, men jeg vet ikke fra hvilken av trostene. Og de ser ut til hatt innbrudd fremfor utbrudd…


Svarthvit fluensapper damen har kommet. Hun og han jakter rundt huset. Det ser ut til at en annen hann også er her og blir jaget på iblant.


Jeg har sådd i en skråning bortpå jordet. Hehe…. som om det var noen vits. Det myldrer med grønnsisik, grønnfink og bjørkefink… Bare i dette utsnitter er det 15 fugler!


Oppe ved en dam har det flyttet både stokkand og krikkand. Jeg mistenker at de ligger på rede nå, for etter mye aktivitet er det veldig stille der nå plutselig. Jeg håper ikke noen har jagd dem. Det er nesten slitsomt å være så glad i natur noen ganger. For det er så mange som tråkker rundt med robotsinn. Uten evne til å se at de ødelegger. Men jeg tror det har vært rolig der oppe.

Ser du henne også? Nede mot det glitrende vannet med en liten grønn flekk på vingen.


Knottsesongen har kommet, og Vilje har begynt med dekken. Hun dukket jublende inn i den i går. Det er rart hvor hun setter pris på dekkenene! Nå begynte vi før den aller minste hevelse og håper vi skal berge fint igjennom sesongen (jeg SKAL få ringt for å be om råd! :-) Dagene er bare litt rare..) 


Det foregår andre spennende ting på beitet. Det har kommet sandmorkler, og man ser hvor viktig det er å beholde hestenes naturlige følelse for hva som er spiselig og ikke. Sandmorkler er giftige. Vi ville aldri klart å holde beitet fritt for giftige vekster. Men hestene rører det ikke. Da Vilje var føll, passet vi imidlertid bedre på. Føll kan finne på å smake på så mangt.

 


Og forrige dagen dukket det opp en helt ny gjest på beitet. En ny fugl på listen vår. Den må nesten få sitt eget innlegg. Det samme må nesten enkelte andre ting også. Som hvordan vannliljenebladene er på vei mot overflaten. og en annen spennende fugl vi traff på i skogen dag….

Heldigvis hadde vi husket å lukke døren til hønsehuset da vi dro ut i  går. For da vi kom hjem, traff vi reven like bortenfor gården. Vi humret litt, kjørte noen meter til … og der sto det likegodt en stor elg og så etter reven også. Herlig! Da vi kom, snudde den seg og holdt våkent øye med oss.


Kort etter dukket det opp enda en elg borti skogkanten. Men den var mye mer sky og forsvant lydløst tilbake igjen da den så oss.


Trivelig. De har holdt til lenger inne i skogen lenge nå. Og jeg har savnet å se dem.

 

Populær hage

Men kanskje ikke av den grunn du tror. Vi har nemlig en hage full av hundehår! Både Umah og Kira røyter friskt i perioder. Og dette blir ikke bare til hybelkaniner her inne, men også utendørs. Kan vi kalle dem frittgående?

De er i hvertfall populære på denne tiden av året. Det er mange forskjellige fugler som ønsker å polstre redene sine med deilig ull. Og nå vet vi at vi har grønnsisik rede et sted i nærheten også :-) .

Vi har forresten minst to svarthvitfluesnapper hanner her. Vakre fugler!

- «Se!», sa jeg fra stolen min. Vi var ute på tur. 
- «Det ser ut som om elgen har tredd elgskit ned på greinene!»


Og sånn så de ut også. I hvertfall noen av dem, på avstand og fra den vinkelen jeg satt. Andre så ut som slike SuperLangbein-peanøtter som var tredd så fint innpå her og der. Atter andre var bare uformelige. Og alle var de ganske tøffe. Noen var delte, og avslørte noe som så ut som kammer inne i. Klikk på bildene for å se dem større.

 

 

En litt nærmere studie avdekket at de slettes ikke var tredd innpå, men var en del av grenene til dette unge treet.

Da vi fik sett nærmere på utvekstene, kunne det se ut som om «noe» var brutt ut av dem. Jeg gjettet meg på at det hadde noe med insekter og larver å gjøre.

Men da jeg kom hjem og så på bildene, begynte jeg å fundere på om det kunne være sopp eller virus som hadd laget disse utvekstene.

Så for sikkerhets skyld (det er lenge siden jeg har lest om slikt) sendte jeg bilder til Spør en Biolog og fikk svar i dag. Dette ER fra insekter. Det kalles galler og akkurat disse kan komme fra plantevepsen Euura amerinae. Men man kan visst ikke vite det sikkert uten å se larven. Det kan visstnok også være en eller annen gallmygg.

Jeg tok et søk for å friske opp kunnskapene. Først og fremste leste jeg om plantevepsene at de som navnet sier planteetende og ikke en stikkeveps. De har ikke brodd (hunnen har eggleder som kan se ut som en brodd, men altså ikke er det), har lange tynne antenner, er gjerne dårlige til å fly og har gjennomsiktige vinger. I Norge finnes det noe sånt som 400 arter planteveps.

Disse gallene er gamle. Fra nye galler kommer det altså etterhvert larver (det er nok de som har laget de fine hullene vi ser) som så vil leve av treet utover sommeren.

Jeg snublet over denne siden på engelsk, med en rekke bilder av forskjellige typer galler. Noen av dem kjenner vi igjen bedre enn andre.

Her er en annen type galle fra vårt nabolag. På et løv som nabogutten kom med ifjor for å spørre om hva det var. Disse kjente jeg lettere igjen, selv om jeg ikke kan arten som har laget dem. 


Det er altså forskjellige arter som lager forskjellige typer galler på forskjellige vertsplanter.  Salix (fellesbetegnelse på selje, pil og vier) er av de plantene/trærne som har flest galledannende arter knyttet til seg. Gallene lages ved at hunnen sprøyter inn et sekret samtidig som hun legger egg, som påvirker treets/plantens vekst så det praktisk talt «lager hus» til larven.

Her kan du også lese litt om bladveps: Den snille vepsen.

Et annet sted fant jeg et bilde av larven av Euura amerina. Disse gallene kan altså ha kommet fra en annen art, men det er jo morsomt å se.. (synes jeg og da trer jeg det jo ned over hodet på dere også :-)

Dette kunne jo også være galler etter en gallmygg, som er et mindre insekt og tovinget. Klikk på lenken for å lese litt om dem. Du kjenner dem nok igjen når du ser dem :-) .

 

 

 

Har du tenkt over det noen gang? At det spirer og gror også i vannene våre på denne tiden av året?

Vannplanter har også sin sommer, høst, vinter og vår. Isen forsvinner, lyset kommer til og nå kommer de opp av gjørmen på nytt.

Jeg fikk egentlig assosiasjoner til små soldater og ventet nesten å se spor i gjørmen bak dem. Som om de marsjerte…

Men disse står rotfaste de. Hvorfor skal man springe rundt omkring, når man kan stå på stedet hvil og vokse til det beste man kan bli :-) .

 

I Norge har vi i hovedsak bare fem dagsommerfuglarter som overvintrer som sommerfugl. De andre overvintrer som egg, larve eller puppe – eller noen av dem trekker. De fem som overvintrer heter: Dagpåfugløye, Neslesommerfugl, Sitronsommerfugl, Hvit C og Sørgekåpe (les mer her).

I dag traff vi på en av dem. Hvit C (Polygonia c-album). I år har jeg sett flere av disse før jeg i det hele tatt har sett den første neslesommerfuglen, som ellers er den jeg pleier å se først.

Ser du hvorfor den kalles Hvit C? Den har en liten hvit c under vingene. Ellers så er det typisk for Hvit C at de har slike veldig flikete, lekre vinger.

Det er ikke mange fuglene igjen på foringsplassen nå. Småfuglene begynner å bli travelt opptatt andre plasser og er bare såvidt innom i ny og ne. De «store» er her og rydder en del. Nøtteskrika, skjæra og til og med kråka. Hun er ikke så ofte her ellers.

Vi har hatt mye besøk av ekornet nå på tampen av foringen. Den har tømt de siste fett-bollene våre. Det er så trist når foringen er over for denne gang. Men nå er det full vår her. Fuglene jobber hardt i kassene allerede. Og vi vil ikke ha ekornbarn i hagen når vi har katter. Så nå avslutter vi foringssesongen.

Men noen dager til med besøk av denne krabaten, kommer vi vel til å ha. Dette tror jeg forresten er en liten gutt.Sjekk  bakfotstillingen. Det kan visst snus helt rundt :- ).

 


Hygiene på foringsplassen
Når man avslutter fugleforingen for sesongen, er det en god anledning til å ta ned utstyret og vaske og desinsifisere foringsautomatene. Jeg tar også inn strengene til fettbollene, gjør dem helt rene og lagrer dem til neste fettkoking.

Jeg vasker først i grønnsåpe, og så legger jeg det i Virkon S en stund. Virkon S kan du kjøpe blant annet på felleskjøpet. Jeg kjøper tablettene. Virkon S er litt dyrt, men meget drøyt. Og du kan bruke det til mye mer enn fugleforingsplassen. F.eks. til å rense fiskeutstyr, utstyr til husdyr (høns, hest, hund, katt) etc. Bare pass på å følge bruksanvisningen så virkon s virker best mulig.  

Rent foringsutstyr er veldig mye koseligere å finne igjen til høsten. Jeg pleier også å rake og rydde under trærne til sommeren.

God hygiene rundt foringsplassen bidrar til mindre sykdomsspredning fra sesong til sesong hos fuglene. 

Det reduserer også sjansen for annen smittespredning. Man skal alltid være påpasselig med hygienen når man holder på med dyr. Les gjerne denne artikkelen fra folkehelseinstituttet om enkel hygiene etter kontakten med dyr. Jeg passer alltid på å vaske hendene godt etter å ha holdt på med fugleforingen. Det er en god vane gjennom hele sesongen. Vi kan få i oss bakterier fra fugleforingsplassen som kan gi oss alvorlig sykdom, som f.eks. salmonella.

Men bare man er litt påpasselig, trenger det ikke bli noe problem. Og man kan kose seg aldeles uhemmet med trivelig besøk på foringsplassen hele den kalde sesongen :-) .

I kveld hørte vi kattugla da vi var ute hos hestene i ellevetiden. Litt av en lyd, dette. Hun var på vingene og dessverre fikk jeg ikke tatt henne opp da hun var nærmere. Så skru opp lyden på videoen.

I følge gammel overtro varslet det død om kattugla ropte kle-hvitt nært gården. Det betydde at noen i husstanden snart skulle kles i hvitt likklede. Men ropte hun to-vitt betydde det visstnok lykke.

Jeg må innrømme jeg synes det er vanskelig å høre hva hun roper her. Men jeg stemmer likegodt for to-vitt.

En helt annen ting er at jeg tilfeldigvis ikke tror på den ene spådommen. Det ville nemlig vært tynt befolket på gården om «en av oss» skulle dødd hver gang kattugle hunnen ropte. Siden vi er bare to, mener jeg. Og hun har ropt hver vår siden vi flyttet hit for fire år siden.

Men aaaldri så lite lykke har vi da vel hatt hvert et år siden vi flyttet hit.

Ergo…. to-vitt to-vitt! Den andre spådommen må være sann :-) .

Jøss – dette overtrogreiene er egentlig ganske lett å forholde seg til når man bare tenker litt logisk. Ikke sant?

Older Posts »