En fortellerblogg
nov 10th, 2010 by KariVO
Det er ingen grunn til å begrense seg til å putte bare hamburgere i hamburgerbrødet. Et smakfullt alternativ er for eksempel skiver av juleskinke, godt stekt og med salat, dressing og litt fetaost.
Et måltid som egner seg til en lunsj eller en lett middag. Jeg kjøpte juleskinken for noenogførti kr kiloen i går, så det er ikke så verst pris heller. Det blir mange skiver av en kilo.
Ser det godt ut?
Godt måltid!
–
okt 3rd, 2010 by KariVO
Når jeg slipper hestene ut på beitet passerer jeg en masse geitrams som nå står så vakkert og sprer sine frø i disse dager.
Geitrams (Epilobium angustifolium) er en plante som jeg husker med stor glede fra barndommen. De var vakre når de blomstret og morsomme når de sto i frø. Når vi løp rundt i det unge boligfeltet, strøk vi ofte nevene over geitramsen i grøftene da vi passerte. Løvet var langt og slankt, blomstene strålende og frøkapslene som så ut som belger, var fullstappet med frø og føltes modne og frodige inntil de sprakk og tørket. Da ble planten en herlig blanding av fluffy flygende og sprøtt tørt.
Sommer som høst var geitramsen flott å gjemme seg inni når vi lekte. Så satt vi der ettertenksomt og ventet på å bli funnet, mens vi flettet underlige kreasjoner av lange blad eller blåste flosset frø fra nesen og håpet vi ikke ville røpe oss med et nys.
Så mye opplevelse i bare en plante.
–
Og lite ante vi da at disse plantene hadde mye, mye mer å by på!
For litt leting på nettet – og vips så har jeg noe nytt jeg må prøve til neste sommer! Geitramsen brukes medisinsk for (eller mot) så mangt. Den har virkning på gjærsoppen Candida albicans, på astma, sår som ikke vil gro, ryggsmerter, kviser, hodepine, migrene og mye mer. Hvis du sliter med at du må ofte opp for å tisse om natten, kan det lønne seg å drikke geitramste på kvelden. Men geitrams kan visst også hjelpe mot forstoppelse og hvis man får i seg for mye må kan kanskje springe likevel…
Du kan også lage geitramssaft, noe jeg definitivt må prøve meg på til neste år. Les hvordan – med oppskrift og inspirerende bilder – på bloggen Min lille verden. Saften skal visst være god.
Nye skudd kan brukes som asbargeserstatning, oppmalte røtter til mel til bakst og blader til søt og relativt (jepp, rolv.no skriver «relativt» *humre*) velsmakende te. Frøene kan brukes som gnistfanger når du skal slå ild og som isoleringsmateriale i sko og votter! Geitramsen kan også brukes som fór til gris, geiter og kyr.
Så skal vi vel applaudere at en plante kan spre i snitt 20 000 frø i løpet av en sesong! Hvis alle finner rett og riktig grobunn blir det mange nyttige nye planter for den som vet å utnytte det 
. Jeg har henvist til denne siden om frøspredning før, og fristes til å henvise en gang til. Geitrams har altså ullhår på sine frø, og frøene kan spres med vinden over store avstander.
Rett og riktig grobunn blir det når frøene for eksempel finner hogstflater, brannflater, veigrøfter, skogkanter og bålplasser. Eller som her jeg finner dem – på gammel jordbruksmark/nesten svart jord «bak låven». Og som der vi fant dem da vi var små – på tomter som var delvis klarlagt og ble liggende en stund før det ble husbygging. Med andre ord mange av de områdene hvor annen vegetasjon er forstyrret eller fjernet eller det er åpent av andre årsaker. Plantene vil ha mye lys og er nitratkrevende.
Det står mye om geitrams på nett. Du kan les mye mer på blant annet rolv.no sin side og på Skog og landskap.
–
sept 28th, 2010 by KariVO
Eplene er modne og kjempegode! Men vi har jo ikke en sjanse til å spise alle
I fjor prøvde jeg å dele opp en del epler i båter for så å fryse dem ned til senere bruk. Det fungerte egentlig ikke så bra. Straks de ble tint ble de rett og slett ubehagelige i fargen selv om smak og lukt var ok (det gikk rett til hønene – som ble veldig begeistret). En annen trivelig ting å gjøre ville vært å bake en god del eplekake, for å fryse ned eplene slik. Men det har jeg ikke energi til i år. Jeg kan jo heller gjøre det senere med kjøpte epler – eller til neste år.
–
Så i år blir det eplesaft av alle selvdyrkede epler.
I den siste tiden har vi høstet inn i flere økter og det er en økt igjen. I dette vakre været er dette rett og slett en kjempekoselig liten jobb. Resten gjør seg nesten selv og det blir kjempegodt!
Jeg bruker det jeg har av utstyr – en dampkoker. Jeg deler opp eplene i biter, har ca 400 g sukker oppi og dampkoker i vei. Det blir over 3 liter rå eplesaft av en slik kjele. Jeg fant ut at jeg likte best å blande fiftyfifty vann og saft i glasset når jeg går for å forsyne meg. Så da blir det altså ca 6 liter ferdigblandet saft.
–
Saft med herlig smak og en farge som jeg ikke helt klarte å fange på film, men..
–
Epletrærne våre var ikke så veldig eplerike i år. Men det blir nok likevel omtrent 3 slike kjeler – altså ca 9 liter råsaft / 18 liter ferdig utblandet saft med en del epler til overs. Jeg prøver å lagre all saft kjølig og mørkt, og ikke fryse ned noe. Siden det ble såpass mye saft blander jeg i litt sitronsyre for at det skal holde litt lenger uten å mugne. Jeg tilsetter 2 ts sitronsyre pr 3 lite råsaft. Jeg har ikke brukt sitronsyre noen gang, så det blir spennende.
Så nå kan bare vinteren komme. Vel… ikke helt enda, men dere skjønner hva jeg mener. Peisvarme. Et stort, dampende krus te. Og en søt, søt liten smak av eplesaft ved side av. Godtegodtegodt!
sept 18th, 2010 by KariVO
I går lagde vi saft. En omgang med solbær-, rips-, stikkelsbær- og epleblanding. Den ble nydelig. Blandingen gjorde at det ikke ble så sterk solbærsmak.
–
Og så en omgang med ren stikkelsbærsaft som også ble aldeles deilig. Tre liter blandetsaft og litt over to liter stikkelsbærsaft ble det til sammen. I et godt bærår kan man nok få til atskillig mer . Gleder meg alt til neste år.
–
Hvis du ikke har kokt saft slik før, så gjør du det slik:
Saften som kommer ut er ferdig til bruk. Vi blander den ut med vann når den skal drikkes, som vanlig saft. Fordelingen vann/saft i glasset må man prøve seg frem med. Det kan være veldig varierende. Jeg synes det er godt med mindre vann enn på kjøpesaft.
Saften skal oppbevares mørkt og kjølig. Vi setter det nok i kjøleskapet. Jeg hadde kjøpt sitronsyre, men brukte den ikke siden jeg tror vi drikker det meste av saften ganske raskt. Det ble litt mye sukker, så de holder forhåpentligvis godt en stund.
Restebæra gikk til hønene. Men hvis de skulle fått mer, måtte vi nok dampkokt uten sukker. Jeg mistenker at galingen ble litt ekstra intens en stund.
–
Gammel likør
Riktig spennende hadde vi det da vi hentet frem et par glass med solbær som har stått avglemt på sprit i minst seks år. Vi silte det godt av og tilsatte sukkerlake (sukker oppløst i vann). Mmmmmm. Jeg vet ikke riktig hvordan jeg skal beskrive det – annet enn at det ble likørsøtt og myyyyyye smak!
Det blir nok et poeng å holde orden på hva som er saft og hva som er likør 
.
–
Ny likør
I år prøver vi oss på stikkelsbærlikør. Stikkelsbærene var renset og skylt og hadde vært frosset siden jeg ikke klarte alle øktene på en gang her om dagen(plukking og rensing og tilbereding).
Vi følger denne oppskriften:
Vi hadde 1 liter bær og 35 cl brennevin i glass så brennevinen dekket bærene akkurat. Vi tinte ikke bærene først. Det kunne se ut som om det var for lite brennevin til å dekke bærene når de var frosne, men så snart de tinte sank de ned. Dette skal nå stå mørkt og i romtemperatur i 2-4 uker. Så skal vi ha i sukkerlake og sette det tilsides i noen måneder igjen.
Spennende!
–
Storrengjøring
Jeg benyttet også anledningen i går til å få vasket opp og kokt alle glass, strikker, korker osv som jeg har. Alt overflødig ble satt på lagring i kjelleren. Korket eller på hodet så ingen mus kan ende sine dager i det. Det må riktignok steriliseres på nytt når jeg skal bruke det. Men utgangspunktet er nå så rent som mulig, noe som gjør det mye triveligere neste gang man skal i gang.
–
Og – unnskyld meg – men er det noe som er lekrere enn masse, blanke, rene norgesglass? Får lyst på flere… Og de kan jo brukes til så mangt. Se her på fjorårets innlegg om norgesglass med kommentarer som gir tips om bruk av norgesglass fra a til å hos Et glimt av M
–
sept 8th, 2010 by KariVO
I går tok jeg rullestolen opp i skogen for å plukke bær. Vi gikk en tur med Carmen og hundene her en dag, og da passerte vi en hel masse flott bringebær. Så sesongen er fremdeles på høyden!
Hjelpemiddel
Jeg hadde med med det vanlige – bøtte og bærplukker i tilfelle jeg fant blåbær. De hang så fint og vaiet i vinden bakpå rullestolen. Da jeg summet meg oppover veien satt jeg og tenkte på hvor lett det er å ta noen hjelpemiddler for gitt når de virker. Her om dagen gikk jeg altså en tur. Nå tok jeg rullestolen, fordi jeg når jeg kom frem skulle stå lenge å plukke. Og når jeg kom hjem skulle jeg fortsatt gjøre de vanlige daglige småting – og i tillegg rense bær og koke syltetøy. Målet er jo hele tiden å bruke den energien jeg trygt kan bruke, ikke bruke for mye og å føle meg tilfreds og i så god helse som mulig hver dag.
Denne fine balansen er det godt å endelig ha lært litt om. En dårlig dag skal være så positiv som mulig, og ikke bli verre. En god dag skal være en god dag, og ikke gi en dårlig dag etterpå . Da er det et poeng å bruke rullestolen allerede i begynnelsen av den aktivitetsøkten man tror kan bli litt lang for energinivået den dagen. Og det er da man må tenke behov og ikke bare føle behov. For når jeg planlegger slik, setter jeg meg jo i stolen når jeg er på dagens høyde i energinivå. Dette må hodet mitt hjelpe til med, for kroppen er jo i humør til å gå. Men dagen hadde ikke blitt den samme om jeg hadde skippet rullestolen. Garantert! Det har jeg jo prøvd før – i årevis. Med det resultatet at jeg endte opp med å ikke komme meg ut i skogen i det hele tatt.
Og på slutten av dagen plukket jeg bær fra busker som var tilgjengelige fra sittende stilling. Da var jeg altså sliten. Å gå hjem ville vippet meg langt over grensen. Men det slapp jeg jo. Kvelden og andre gjøremål gikk fint, så jeg var ikke for sliten. Slik fungerer et hjelpemiddel når det er optimalt.
Det er lett å glemme at det er på grunn av hjelpemidlet at man fungerer som om man ikke trengte hjelpemidlet
Bær(re) lekkert
Men tilbake til bringebærene. Det var en herlig dag, som rommet store flotte bær!
Noen hang så høyt at jeg måtte strekke meg for å hente dem ned fra inni grantrærne. Det duftet nydelig av bær og skog.
Det ble to kilo bær på meg, fra bare to kratt. Og omtrent ingenting å rense bort. Midt inne i skogen snublet jeg over en ripsbærbusk i blant andre buskevekster. Så da plukket jeg ripsbær også – og blandet det opp i.
Vel hjemme kokte jeg opp bærene, hadde i en pose Jam og lot det koke i noen minutter mens jeg rørte hele tiden. Jeg tok bærene av varmen og blandet i sukker (mellom 1/2 og 1 kg sukker). Oppskrift og fremgangsmåten sto på Jam posen. Jeg har ikke egentlig laget så mye syltetøy i mitt liv, men har akkurat fått et lite oppfriskningskurs av Roberst vennlige mamma . Og det er virkelig enkelt!
Så frøys jeg ned syltetøyet i små porsjoner. Jeg liker å fryse det meste, siden jeg fremdeles føler at tilværelsen er så ustabil at jeg ikke vet når jeg får nydt ting jeg tilbereder. Jeg kunne ha brukt frysejam, men brukte den vanlige.
Ikke de store mengder, men det blir nok herlig å finne til vinteren. Jeg drømmer om å ta opp en boks, varme opp syltetøyet og helle det over en skål hjemmelaget is til vinteren. Mmmmmm!
–
Jeg fikk litt blod på tann. Kanskje blir det noen flere turer. Litt om gangen gir jo en del til slutt. Hvordan går det med din bærhøst?
–
mar 16th, 2010 by KariVO
Kok opp en pk gele. Ta et beger frosne jordbær og hell bæra oppi geleen. Sett til kjøling over natten. Når geleen er stivnet – ta det ut og nyyyt. Gjerne med vaniljesaus (nesten enda bedre er det med frosne rips i bringebærgele!).
Det hender en sjelden gang at geleen ikke stivner, og jeg vet ikke hvorfor. Er det ikke stivnet, så er det bare å se det som bær med saus – det er nemlig like godt.
Men 99% av jordbærgeleen stivner flott og er en veldig populær voksen-gele. Jeg lagde det gjerne til fredagskaffen på jobb når det var «min tur». Etter den første skepsisen og de lange håpefulle blikkene som sa «hvor har hun gjemt kaken» ble det populært hos de fleste. Spesielt midtvinters, når folk savner den gode mette sommerfølelsen.
mar 15th, 2010 by KariVO
Lyst på blåbærpasta til middag i dag?
Ikke vi heller . Gårdsdagens rester ble den herligste hønsemat og hønene ble kjempeglade! Bare synd det ikke virker slik at det blir blå egg i morgen…
mar 14th, 2010 by KariVO
Her forleden tilbrakte vi en trivelig kveld hos noen venner og vertinnen skjemte oss bort med blåbærsaft til deilige rundstykker. Det ga mersmak, så i går tok vi opp 5 kg blåbær fra fryseren. Bæra har fått tint sakte over natten og i dag har vi også laget blåbærsaft. Helt utrolig godt ble det. Vi la lag på lag med bær og sukker i saftkokeren, 600g sukker til 5 kg bær. Og så dampet vi i vei (mens det sto en sjokoladekake i ovnen… Tror dere vi koste oss?).
Da saften var ferdig helte vi den over i noen gamle ølflasker jeg har fra en gang for lenge siden da jeg var på ølfestival i Sverige. De er nydelige, disse flaskene, og jeg er så glad i dem. Velegnet var de også – til blåbærsaftflasker.
Inne var det sommerduft og sommersmak. Utenfor vinduet satt det mange små og observerte oss med alvorlig blikk. De så nok gjerne at sommeren var kommet. Men ute var det snøstorm. Hønene skal få restene av bæra. Vi får ta og legge ut litt til småfuglene også, selv om kanskje ikke alle artene setter like mye pris på det. Denne karen forer vi med havre. Det er saker det, kvitrer han.
Resten av dagen ble bare hyggelig, med god «mat» og drikke. Og besøk. Kira og Umah fikk to hundebesøk, først kom en venninne med sin amerikanske cocker. Da de to hadde dratt kom to andre venner av oss med sin store vorsterblanding. Det er første gangen Umah treffer ham, og hun falt like pladask som hun gjør for alle andre hun møter. Og han – han syntes hun var bare søt. Med unntak av et lite øyeblikk da hun satte alle tennene i halen hans. «Jaiks!» sa han da og så bebreidende på henne. Så la han seg ned og tygde bort et par centimeter av tyggebenet hennes som hevn. Hun lå ved siden av og var bare nær. Hun liker å være bare nær, hun Umah.
Matmamsen fikk røde roser *klapper begeistret i hendene* enda det ikke var noen spesiell dag! Å, det er kos med besøk.
des 10th, 2009 by KariVO
Jeg har funnet noe bakeutstyr som jeg ikke vet hvordan jeg skal bruke. Hva er egentlig dette, hvordan brukes det og har noen en trivelig oppskrift til meg?
Vakkert er det jo uansett, men det hadde vært gøy å prøve å bruke det slik det er ment å skulle brukes. På esken står det:
Gefu (merket, tenker jeg)
Waffelbäckerei
- dreiteiling
Kirsie (som sannsynligvis er produsenten)
Jeg lurer på om det har noe med vafler å gjøre. Men skjønner ikke hvordan. Og jeg finner ikke noe på nett, annet enn at det er en del av dem til salgs på eBay.
nov 15th, 2009 by KariVO
Det er noe galt med mennesker som ikke skjønner at fisk er kattemat.
Egentlig er det mat for bare katt. Helt sant. Og en stakkar katt skjønner ingenting når en matmams har kjøpt nettboller som settes over fatene der fisken venter på å tilberedes.
- «Hvorfor… Hvafforno’?»
Jo du skjønner, matmamsen og matpapsen er veldig smarte matmamsepapser. Fisk uten nettbolle på ville vært uimotståelig for liten katt. Alle forsto jo det! Nydelig, nydelig fisk fra Selbusjøen. Takk til gode venner som kom på døren med slik lekkerbisken!
Tålmodig katt satt på kjøkkenbenken og fulgte med. På at fisken kom frem fra under nettbollen, ble rullet i hvetemel, salt og pepper og lagt på varm stekepanne i godt med smør.
Matpapsen var kokk. Matmams, svigermor (matpapsmoren, altså) og Mio hang på kjøkkenbenken og mol i kor: – «Mmmmmmbrbrrrbrrrbrrr molemal….. godtgodtgodt!» Og alle akket seg i glede da rømmesausen kokte opp.
Men så ble det dekket på bordet! Hvorfor det? Katter kan godt spise hvor som helst, de. Trengs ikke dekket bord til det? Og så begynte de å SPISE! All kattematen forsvant sakte, men sikkert! Et bedrøvelig syn som kan få en hvilken som helst katt til å snurpe sammen snuten i ren skrekk.
Kanskje det hjelper å gi labb?
- «Pliiiiiiiiiis gi meg stekt ørret med rømmesaus. Pliiiiiiiiiiiiiis.»
Og jada, han fikk. Han fikk minst 5 ganger under middagen. Borte på katteskåla…. hvor han kastet i seg det han fikk før han sprang lynraskt gjennom kjøkkenet til spisebordet og mumlet truende: – «Jeg går ut ifra at du renser bort ben og kutter opp den maten der til meg……ikke sant?!»
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag.
Her finner du både fakta og fantasi. Velkommen til Kari's verden, hvor kattene lager engler i snøen :-)
2010
2009
2008
E-postadresse:
post@englerisneen.com
KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
Sukkerspinnengelen på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! Sukkerspinnengelen på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
stubbetufsa på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
Kjersti på Automatisk støvsuger – ny hushjelp!
~SerendipityCat~ på Automatisk støvsuger – ny hushjelp! KariVO på Det spirer og det gror
Irene på Det spirer og det gror KariVO på Tøffe galler på løvtre
Anneli på Tøffe galler på løvtre KariVO på Det spirer og gror – også under overflaten KariVO på I år avbestiller vi knotten