Feed on
Posts
Comments

Men til DET er formen altfor lav. Men å høste epler og sette på saft er mer kos enn arbeid.

Imens de venter på å bli skåret i biter, ligger eplene på bordet og renner av seg dagens regnvær.

Vi burde så absolutt dekket til eplefest.

Så kunne vi spist duken til slutt :-)

Og det er fremdeles nok epler igjen til å høste inn for bakst. Men nå modnes de fort!

Her om dagen fant vi en mengde traktkantarell og noen andre som jeg syntes ikke var helt det samme… Det ble min første opplevelse av å føle meg aldri så lite usikker på sopp som hadde kjente hovedtrekk, men hvor enkelte detaljer ikke stemte.

Jeg er riktig sliten for tiden. Så om jeg bare trodde det var et lite gjenkjenningshikkopp ville jeg sjekke det opp.

Enhver usikkerhet når det gjelder sopp gir en ekkel magefølelse. Spesielt når det kommer til de små og kanskje utypiske. Man vil være 100% sikker i sin sak før man spiser.

Jeg sørget derfor for å få bekreftet at alt var god, deilig matsopp hos en lokal soppkjenner og på forumet for Sopp og nyttevekster som også har pratet litt rundt soppene vi fant (lenker til trådene her og her).

VAKRE SKATTER I SKOGEN
Å lete traktkantarell i skogen er en av høstens herligste opplevelser. Å gå på måfå etter den er ikke lenger innenfor min rekkevidde. Men med rullestolen følger jeg stier og veier og tar små avstikkere til fots inn i skogen. Spennende!

Denne gangen hadde min kjære funnet et egnet sted og sett noen hatter i skogbunnen noen dager før meg. Så jeg forventet å finne noe. Å finne så store mengder alt nå i sesongen, ventet jeg imidlertid ikke :-) .

Men den største overraskelsen var altså at det var ganske mye som ikke så helt ut som traktkantarellen her. Ikke når man så nærmere etter i hvertfall. Jeg mistenkte at vi hadde funnet trompetkantarell i tillegg til trakten. Trompetkantarell som jo også er en delikatesse. En jeg ikke har funnet før.

 –

USIKKERHET VED KJØKKENBENKEN
Da soppen kom hjem ble det enda mer åpenbart at det var forskjeller mellom soppene som var større enn hva jeg kjenner hos traktkantarellen.

Du kan lese om traktkantarellen her. Den er en av våre gode matsopper. Trompetkantarellen er svært lik, men skiller seg i farge, lukt og i ribbene.

Når det gjelder forvekslingsarter, er det i følge soppkjennerne ikke noen som er veldig lik disse når man har kunnskap om sopp. MEN det skjer en god del alvorlige soppforgiftninger blant folk som er ute etter trakt- eller trompetsopp. Enten fordi man ikke har lært soppen godt nok og rett og slett plukker annen sopp. Eller fordi de vokser mange sammen og gjerne i samme område som spiss giftslørsopp. Hvis man da plukker litt slurvete, kan man få giftslørsoppen i kurven. Denne er så giftig at man da må kaste all soppen for sikkerhets skyld. Så man bør være sikker på hver enkelt sopp man legger i kurven!

Men dette var altså ikke en slik type forveksling. Det var isteden snakk om to beslektede sopper – og hva som var hva. Det var stor variasjon blant soppene vi fant, men alle hadde de samme viktige kjennetegnene; størrelse og farge (selv om det er fargeforskjell på trakt- og trompetkantarell), dyp navle (hull i midten), hul stilk, nedadrettede ribber under hatten (ikke skiver), glatt stilk gjerne flat, tynn hatt (obs – ikke bruk dette som identifikasjon, men lær deg selve soppen «live»).

Men så delte det seg altså i to «grupper» hvor den ene hadde mindre tydelige ribber enn jeg var vant med, en annen farge og litt annen lukt. For meg var forskjellene så store at jeg syntes det var en litt annen sopp. 

Her ser dere traktkantarell til høyre og trompetkantarell til venstre.

Det hadde vært moro å høre om mange av dere har plukket begge typene uten å se forskjell og hvor mange som kjenner begge to godt :-) .

TØRKING AV SOPP
Etter å ha gått denne bekreftelsesrunden, tørket jeg soppen. Jeg fordelte alt på fire rister, satte det i ovnen med vifte og på 50 grader med døra på gløtt og lot det stå over natten.

Ble det ikke lekkert? De skal brukes til sauser, gryter og tilsetning i sjy ved siden av kjøttretter utover vinteren.

Og det ble sannelig ikke mye igjen av all den soppen! Det ble et knapt fullt norgesglass av den store typen. Men jeg mistenker at det er mer enn nok siden en sopp i munnen ga en fantastisk soppsmak som varte lenge :-) .

 

 –

Ikke gjør deg kjent med sopp på internett eller fra bok. Så bruk med andre ord ikke disse bildene som utgangspunkt for å plukke sopp hvis du er amatør. Sørg for at du lærer sopp (og nye sopper) av folk som virkelig kan det og som tar deg med ut i skogen hvor du kan få «hands on» opplæring.

 

 

 

 

Det er noe med denne rabarbra’n. Man er SÅ glad for å ha den i hagen for det er jo så GODT! Men når det kommer til stykket får man ikke utnyttet så mye av den som man ønsker. Man spiser noen stilker, tapper tenksomt på noen gigantiske blad når man går forbi og hvis man er veldig flink lager man en rabarbragrøt eller to. Og så – etter St.Hans – er den for gammel. Hvis man ikke tar den ned så den får vokse opp på ny igjen, da…

Uansett kommer St.Hans så fort! Noen ganger tenker jeg at jeg ikke har rukket å oppfatte at sommeren har kommet før rabarbra’n sier takk for seg.

Men det er jo så mye godt å bruke rabarbra til. Vin har vi ofte tenkt på, uten å få gjort noe med det. Men to andre nye bruksområder har jeg lært i år.

Rabarbra-te
Det ene lærte jeg av min venninne på Berge gård. Rabarbra-te!! Rundt St.Hans var hun så vennlig å hente masse av vår rabarbra og tørke det til oss. Den tilberedes senere i presskanne, gjerne med noe søtt til. Mmmmmm.

Rabarbra-jordbærsaft med en dæsj sitron
Og så fikk jeg en tanke om at «rabarbra’n må jo kunne brukes til noe nå også». Og da lå saft nærmest. Ved dampkoking gjør det ikke noe om stilkene er treaktige så lenge smaken er den sammen. Så – rabarbra sammen med noe søtt, kanskje? Og jordbær er jo ofte et rabarbrakombinasjonsbær. Jeg har fått rabarbra- og jordbær te på Berge gård og vet at det iallefall er kjempegodt.

Så jeg satte igang og saften ble også kjempegod! Jeg brukte frosne jordbær fra i fjor. Og i går da vi var hos min søster fikk jeg friske og fine stilker av hennes rarbarbra (og altså august-rabarbra) som jeg senere splittet og delte i biter.

Så tok jeg de frosne bæra og rabarbra’n i en dampkoker. Imellom lagene strødde jeg sukker. Ca 1 kg sukker på 3 kg rabarbra/bær. Midt i det hele la jeg en skivet sitron.

Dette sto og dampkokte til det ikke lenger drypte ned i kjelen. En liten tipping av kokeren og all den siste saften kom ut. 

 

Det ble 3,5 liter ferdig sukret nyyyydelig saft. Jeg blander 2 deler saft og en del vann når jeg skal drikke den, så det blir litt over 5 liter ferdig saft.

Dampkokingen tok omtrent en time og 30 minutter. Saften hadde en del fruktkjøtt svevende som senere nok blir et lite bunnfall. Men det smaker bare like godt. Om man vil ha saften helt ren, kan man sikkert sile den.

 

Jeg regner med at før-St.Hans-rabarbra blir enda littegrann bedre. Så til neste år blir alt høstet til rett tid og så blir stilkene frosset frem til jeg kan sette igang med safting. Og om St.Hans kommer for fort igjen, vet jeg at jeg kan høste rabarbra’n samtidig med jorbæra om jeg vil :-)

Fristet? Det er jo bare å prøve :-) . Safting er en av de bær-frukt-(og når det gjelder rabarbra) grønnsak- aktivitetene som for meg forenes best med å være syk. Jeg kan høste i porsjoner og fryse ned. Jeg trenger ikke rense vekk stilker og løv (annet enn å ta vekk slikt som ikke er rent) og oppkutting er bare grov og rask. Når vannet koker kan jeg bare gå og hvile til det hele er dampet ferdig.

Så heller jeg over på rene glassflasker (hvis jeg må sterilisere dem kan de ligge i ovnen på lav temp til saften er ferdig) eller på rene plastflasker som skal fryses. Dampkokeren er lett å rengjøre. Og restene kaster jeg i kompost eller gir til hønene.

Ingen lange arbeidsøkter. Ikke noe som haster noe sted.

Og MASSE godis som resultat.

 —

PS – gamle stilker rabarbra inneholder mer oxalsyre enn unge og det er ikke bra med for store inntak av oxalsyre. Så det beste er å høste unge stengler. Når man høster eldre stilker, bør man nok ikke drikke på litersvis av saft på en gang. Spesielt nyresyke skal visst være forsiktig. Jeg mener å ha lest at jordbær demper oxsalsyren, men aner ikke hvordan. Jeg tror imidlertid at det skal mye til for at det skal bli galt, så vanlig som rabarbra tross alt er i husholdning.

Er du usikker, så hold deg til unge stilker, kanskje også «nye» arter rabarbra som visstnok inneholder mindre oxalsyre og begrens inntaket litt.

Ripstips

Et uimotståelig ord. Et lite ripstips kommer altså herved. De aller fleste gjør det kanskje slik allerede. Men en gang har vi alle lært, så jeg tipser i vei likevel :-) .

Høst inn ripsen på stilk. Rens den deretter ved å holde stilken i riktig retning og dra den gjennom en gaffel. Eneste du må passe på er å holde gaffelen og bærstilken litt nedi bøtta så bæra ikke spretter alle veier.

Og vips – er bæra renset :-)

Det ble en liten tur ut i dag også. Og det er tydeligvis et godt kantarellår i år, ja! Det er mange år siden jeg har sett slike mengder. Vi måtte gå ifra en hel masse. Er du glad i sopp, så opp og hopp! Man trenger ikke gå langt inn i skogen om man bare går på rette plassen.

Sett bort fra de tre store soppene bak Umah, som ikke er kantarell, er ALT det andre rent gull! Og slike tepper bare fortsatte og fortsatte innover i skogen.

Kantareller inneholder få kalorier. Den er ifølge bama en kilde til B-vitaminet niacin, kalium og sporstoffet kobber.  De skriver også:

B-vitaminet niacin spiller en viktig rolle i omsetningen av de energigivende næringsstoffene fett, protein og karbohydrater. Niacin aktiverer nemlig noen enzymer som sørger for at energimolekylene brytes ned og omdannes til energi på en form som kroppen kan bruke. Spormineralet kobber har mange funksjoner i kroppen, bl.a. spiller kobber en viktig rolle i energiproduksjonev i cellenes energifabrikker, de såkalte mitokondriene. Kobber er viktig for et sterkt og fleksibelt bindevev, omsetningen av jern i kroppen og sist men ikke minst er kobber en antioksidant. Kalium er et mineral som virker blodtrykksenkende og er med på å regulere vannbalansen i kroppen.

Jeg vet ikke riktig hvilke kilder bama har, men det er interessant å lese. De skriver også om en rekke andre matvarer.

Vi plukker nok kantarellen mest for smakens skyld. Stekt i smør med godt krydder er den nyyydelig. Og vakker der den står ute i skogen er den virkelig.

Det har såvidt begynt med traktkantarell også. Noe overraskende siden det gjerne er en senere sopp. Obs obs – ikke plukk traktkantarell uten å ha lært den godt!! Det gjelder ALL sopp. De må læres ordentlig – så man vet hva som er de viktige forskjellene. Sopp er ikke noe man som amatør plukker etter bilde og heller ikke etter bok. Hvis man ikke har noen til å lære seg det viktigste både i skogen hvor man lærer voksested og går gjennom viktige trekk, mulige forvekslinger osv mens man har soppen foran seg OG som lærer en hvordan man skal plukke den og behandle den etterpå - så vil jeg råde til å ta kurs.

Hjemme må man bare trekke pusten dypt når man får det hele hjem på benken. Heldigvis var det store sopper og lett å rense. Men det tar likevel tid. Verdt å huske på når man står midt i en slik drømmesoppskog :-) .

Det er bærtid her i Trøndelag. Og jeg minner om denne lille godbiten som det er rikelig av i år. I hvertfall litt oppe i høyden som her. Markjordbær (Fragaria vesca).

Den står i alle stadier fra fullmoden til blomst, så det blir ikke slutt på denne i morgen. Og kanskje noen klarer få til et lite syltetøyglass i år?

Markjordbær er ikke bare bare bær
Bæret, bladene og røttene er brukt urtemedisinsk opp gjennom årene. Bæret er jo nydelig å spise. De har dessuten vært brukt til å fjerne tannstein og misfarging på tennene. Til og med kosmetisk har bærene blitt brukt for blant annet å motvirke rynker. Bladene kan trekkes til en velsmakende te. Det er visstnok vanlig at det er litt markjordbærblad også idag i blodrensende teer. Te av markjordbærblad kan virke krampeløsende ved smertefulle menstruasjoner (obs – skal ikke brukes av gravide) og på mye mer.

Markjordbær egner seg best til å spise fersk, røres rå (ikke kokt) eller fryses hele. Man kan også lage markjordbærvin, men… jups det må kreve en del plukking?

les mye mer på rolv.no som er kilden til det jeg her skriver om urtemedisin.

Har dere fått med dere Camilla Plum sine programmer om alt fra hage til matlaging? Du kan lese og se mye inne på hennes side Fuglebjerggard. Hun er en av våre helt store favoritter. En dame som er både kunnskapsrik og fasinererende.

I et program viste hun hvordan mye elting av deigen gir lange, seige proteintråder (gjelder ikke alle hvetesorter, se hennes progrem Hvedesorter). Jeg har slitt mye med at brødene mine har vært smuldrete. Men nå som jeg elter leeenge  har brødene blitt mye bedre! Jeg lar det stå på lengst med litt våt deig så ikke maskinen jobber for tungt og så jukser jeg litt og tar i litt mer mel på slutten. Det melet får jeg jo ikke jobbet ut proteiner av, men det fungerer.

Ser dere trådene?

Jeg har også funnet meg former som fungerer kjempegodt (kjøpt på Europris). De runde kantene ser ut til å gjøre det lettere å løsne brødene etterpå. Jeg måtte lage litt mer deig for fire brød enn før, siden de er litt større enn mine gamle former. PS – jeg vasker dem ikke i maskin.


Et annet verktøy jeg har kjøpt etter å ha sett Camilla Plum, er dette bakeredskapet. Ypperlig til litt bløte deiger, da jeg kan bruke den til å bearbeide deigen på benken uten å bli så sølete på fingrene.

Og etter tips fra Plum bretter jeg deigen istedenfor å elte den. Slik bretter man luft inn i deigen istedenfor å kna den ut av deigen.


Brødene blir deilige. Jeg har ikke noen ordentlig oppskrift, siden jeg dæsjer og de blir litt forskjellige hver gang. Men denne gangen besto deigen av:

Frokostjuice
Vann
Gjær
Rapsolje
Salt
Linfrø
Solsikkefrø
Havrekli
Havregryn
Fin sammalt hvete
Grov sammalt hvete
Hvetemel

Ingen dryss, plenty å sette tennene i og god smak. Nyyydelig med honning på!

Noe av det aller, aller beste jeg vet er denne raske og enkle retten med masser av herlig smak.

Du trenger:
400-500 g Svinekjøtt
Cashewnøtter
Purreløk
2 Bananer
Salt, pepper, ingefær
Sweet Chili Saus

Ris og evt rømme ved siden av

Stek strimlet svinekjøtt med bare litt krydder (salt og pepper). Stek så for seg et par never med cashewnøtter. Pass på – de brenner seg fort. Ryst det raskt i godt varm panne. Sett på lavere varme – ha kjøtt og nøtter sammen. Krydre med litt ingefær og ta oppi to ss sweet chili saus. Til slutt har du oppi en god neve med strimlet purreløk og skiver av to bananer. La det surre litt.

Svinet kan erstattes med kylling. Server f.eks. med jasminris og en rømmeklatt. Et lite tips er å sette på risen først siden resten av retten er raskt ferdig.


Til jula hører julegodter. Og i dag lagde vi brente mandler etter denne oppskriften:

250 gram mandler
250 gram sukker
2 dl vann
litt nøytral olje
kilde: klikk.no

Vi hadde mandler, sukker og vann i en kjele og kokte opp (vi rørte hele tiden gjennom hele prosessen). Det kokte helt til vannet var fordampet.

Da krystalliserte sukkeret seg og ble hvitt og tørt.

Vi fortsatte å ha det på varmen mens vi rørte godt til det  begynte å smelte igjen.

Så snart det så fint, brunt og «glasert» helte vi det over på matpapir som var smurt med litt olje.

Da var mandlene sammenklistrede og virkelig, virkelig glovarme! (man må passe seg her!). Men det var også da vi gjorde en feil. Vi skilte dem ikke på papiret, men tenkte vi skulle gjøre det da de var nedkjølte. Men DET var ikke så lett. Derfor ble det virkelig knekk-knekk til slutt. Noen mandler fikk vi skilt ut, og andre må serveres på et «brett med knekk».

Et tips på klikk.no var forresten at man kan kjøre brente mandler i kjøkkenmaskinen til krokan – og ha i isen. Noe å tenke på!

Godt var det med brente mandler, hvertfall!! Og nå har vi masse godt å servere ved kaffen når vi får besøk.

Til vår store morro fant vi tre glassboller til godis i en kasse her i huset da vi flyttet inn. Disse fikk være juleknekkgodteboller. Jeg jobber litt med å lage pynteduk til toppene som er litt pjuske i dekoren, men har ikke riktig fått det til. Jeg får se om det blir noe ordentlig etterhvert. Imens får dere få et glimt av «råvarene»: rød nervøs fløyel og julebånd.

Ha en smakelig 3. desember, alle sammen!



Det er ingen grunn til å begrense seg til å putte bare hamburgere i hamburgerbrødet. Et smakfullt alternativ er for eksempel skiver av juleskinke, godt stekt og med salat, dressing og litt fetaost.

Et måltid som egner seg til en lunsj eller en lett middag. Jeg kjøpte juleskinken for noenogførti kr kiloen i går, så det er ikke så verst pris heller. Det blir mange skiver av en kilo.

Ser det godt ut?
Godt måltid!



Older Posts »