Feed on
Posts
Comments

Å tegne en katt

Noen ganger «ser» man bare hvor lett det er å tegne en katt :-)

En slik liten kropp er veldig tydelig i sine streker.

Og så – vips:

Pen pus?

Litt søtere enn det orginale uttrykket egentlig er. Hvis man spisser linjene rundt hodet litt, vil uttrykket også bli litt skarpere slik Sylvester vitterligen er på dette bildet. Han lytter etter noe han synes kaaaanskje er litt skummelt. Men siden han er avslappet i kroppen, rører jeg ikke den for å endre uttrykket.

Her har jeg overdrevet litt for demonstrasjonens skyld. Jeg har struuuukket hodet og nakken, spisset ørene, smalnet snuten og gjort øynene rundere.

Vips – igjen. En mer forskrekket katt, som ikke har begynt å bli stram i kroppen enda :-)

Har du et litt markert bilde av en av dine kjære puser eller hunder?

Da ser du hvor lett det kan være, selv om du ikke har tegnet stort før. Bruk sirkler, kanter, se etter streker og kladd oppå bildet – og så finner du din kjæres strek :-)

Her har jeg ikke brukt tegnebrett el., men funnet frem maskinens lille ekstraprogram «Paint». På min PC ligger det under «Alle Programmer» og «Tilbehør». Så kopierer jeg over orginalbildet, endrer størrelsen til noe som er håndterbart, legger mange kopier av bildet bortover arket og kladder ivei oppå og oppå – og så visker jeg ut streker jeg ikke vil ha. Ta gjerne mellom-lagringer (versjon 1, 2, 3 osv) så mister du ikke noe du vil ha.

Gammelmetoden med bilde på papir og matpapir oppå fungerer bedre hvis du ikke er vant til å tegne med musen :-) .  Og vil du ha resultatet inn på PC etterpå, så legg tegningen i godt lys og ta bilde av den med digitalkameraet. Hvis du ikke har scanner da. Jeg har scanner, men bruker likevel helst kameraet.

Enkel dame, kanskje… Jeg bruker det jeg har foran nesen sånn til daglig. Det hadde sikkert vært morro med tegnebrett. Men den ville ikke blitt brukt ofte nok til at det lønte seg her i huset.

Flere som blir frustrert over uferdige prosjekter? Dette skal bli en postkasse. Hanen het Oker, og var en av mine første haner. Siluetten er brent inn i treverket med svipenn og jeg kommer sannsynligvis bare til å legge inn noen antydninger til farger og så lakke det som det er. Den blir kanskje ferdig om noen år… (panneklask).

Slike papir-»spå’er»  laget vi mange av da vi var små. Vi oppbevarte dem ofte inni de papirbrettede boksene. Våre tema var ganske uskyldige spådommer som f.eks.: «Du er forelska i xxx» eller «du kommer til å få syv barn».

Men temaene på spåen kan være så mangt. Det kan være en reell spå: «Du kommer til å vinne på lotto neste uke» osv. En oppgaveplanlegger: «Det er din tur til å vaske gulvet». Eller for kjærester kan det være en frekk liten lek….? Hva vet jeg *lurt smil*.

Og som grønn julegave er ikke denne så verst. Har du en slekting eller venn/venninne som trenger noe ekstra hjelp? Hva med å fylle spåen med ting du kunne tenkt deg å gjøre for vedkommende? Og så må denne stryke det når det er valgt og oppfylt.

F.eks. kan det stå bak luke:

  1. Hjelpe til å planlegge og handle inn gave når vedkommende skal gi bort noe til andre. Eldre og syke klarer ikke alltid å ordne slikt selv, men kan ha et sterkt ønske om det, feks til dåp, bryllupp, konfirmasjon etc i slekten. Eller (grøss og gru hvis man er husbundet) til jul.
  2. Hjelp til vindusvask
  3. Bake grovbrød eller kake, det som passer vedkommende best.
  4. Handle basisvarene for en måned (ikke spandere, altså. Men gjøre det praktiske og bringe til huset sånt som vaskemiddel, dopapir, tørkerull, såper, shampoo, hvetemel, kaffepulver etc etc)
  5. Sørge for at vedkommende får treffe noen venner en kveld, uten å måtte anstrenge seg eller planlegge annet enn å være ledig den dagen.
  6. Administrere en hjemmehårklipp eller fotmassasje eller noe annet som er ønsket.
  7. Bytte gardiner (vaske, stryke, henge opp og legge bort) til en årstid.
  8. Hjelp til en rundvask, enten vår eller jul.

Slik gjør du det: Først tar du et firkantet ark og bretter det diagonalt begge veier. Så bretter du alle hjørnene inn mot midten.

Snu den og brett alle hjørner inn mot midten igjen.

Du får nå todelte fliker på den ene siden, og enkle papir»flapper» på den andre siden. Stikk fingrene inn i disse flappene og samle spåen.

På flappene farger du med fire forskjellige farger. Inni, på de doble flikene, skriver du tall. To tall per flik. Når du nå blar med spåen, åpner du den på tvers så du titter ned på fire tall og de andre er stengt. Og så åpner du den på langs så du ser de fire andre tallene mens de første er stengt.

For å «spå» noen, skal de velge farge. F.eks. blå. Da blar du tre ganger, en for hver bokstav. Nedi der det nå er åpent, skal vedkommende velge mellom de fire tallene som synes (husk å ha både partall og oddetall). Du blar så mange tall som de har valgt. Noen åpner da på neste valgte tall og leser hva som står bakpå. Andre velger å bla en gang til før de åpner tallet som velges.

Her er det jeg har valgt å skrive på baksiden denne gangen. Kloke ord for dagen:

I dag er dobbelt så mye verd som i morgen.
Benjamin Franklin

Kunsten å være lykkelig består i at man gjør sine gleder enkle.
Kinesisk ordspråk

Lykksalig er den mann, som glemmer med forstand, hva han ei endre kan.
Gammelt ordspråk

Godt gjort er bedre enn godt sagt.
Benjamin Franklin

Følg alltid din innskytelse når det gjelder å glede andre.
Hanna Winsnes

Går en sol ned for deg, så stå ikke og se mot vest. Se mot øst.
Ukjent

Folk kan aldri vite nok om andre til å dømme rettferdig.
Sigrid Undset

Mist aldri troen på mennesket. Mennesket er som et hav. Selv om noen få dråper er skitne, blir ikke havet skitten.
Gandhi

Islykter

I helgen hadde vi selskap, og før dagen frøs vi ned en rekke islykter som vi skulle bruke til pynt på bordet.

Vi brukte denne islyktformen (fra Merete Lien) som gir en stjerneformet islykt. I tillegg lagde vi noen i bøtter (se kommentarfeltet under) siden vi skulle ha ganske mange og vi begynte planleggingen liiitt lovlig sent til å rekke å fryse ned nok i former. Lyktene stilte vi i store fat fra Ikea, som var store nok til alt smeltevannet. I bunnen la vi godt med granbar, så lyktene skulle stå støtt.

Før vi frøs ned formene puttet vi pynt i vannet. De to typene lykter smeltet på hvert sitt dekorative vis i løpet av kvelden. Siden vi holdt selskapet hadde jeg ikke åndsnærværelse nok til å ta bilder av formene når de var nytente. Men til gjengjeld tok jeg mange bilder når de var halvtinte og på sitt vakreste.

Man blir fortrollet av å sitte og se inn i slike islykter.

Bildene er fra flere forskjellige lykter. Og som dere ser er det ett stort PS! her. Ikke forlat lyktene mens de brenner ned med så mye fin pynt inni. Først er jo all pynten inni isen og man tenker ikke over at det opprinnelig er brannfarlige saker. Men som dere ser kommer pynten frem i dagen og det blir etterhvert brannfarlig, spesielt hvis pynten kollapser inn i lykten :-) . Man kan fint lage lykter uten pynt også. Eller pynt som ikke er brannfarlig.

Jeg har bestilt meg to nye lykteformer siden min begynner å bli så gammel at den nok trenger å erstattes :-) . Og så er det fint å ha to-tre stykker i tilfelle man raskt vil ha noen lykter. De trenger jo endel timer i frysen før de er klar. Det var kjekt med bøtte-form også, men stjernen ga et enda flottere skue når det smeltet, så de kan anbefales!

Husk å begynne i god tid hvis du skal ha mange lykter til en spesiell anledning.

Jula nærmer seg, og selv om det er godt tid igjen er det kanskje noen som tenker på julegaver? Her er et tips. Laminering av egne bilder.

Du kan f.eks. lage kortleken MEMORY. Husker dere den? Der man har to av hvert bilde, og så legger man alle med siden ned. Deretter skal en og en av spillerne snu to bilder og prøve å matche dem. Mellom hver sin tur skal alle kortene legges med bildet ned igjen. Så er det etterhvert om å gjøre å huske hvor matchen til bildet du snur først ligger hen…*klø seg i hodet, jeg så det jo ista’ *

En god barnelek som også er en god lek for oss som sliter litt med hukommelsen. Kremt.

For noen år siden kjøpte jeg meg en lamineringsmaskin hos Clas Ohlson (jeg kjøpte A3′ern). Så printet jeg ut en rekke dyrebilder – to av hver – i små format. Ca 6 bilder på et A4 ark. De små bildene klippet jeg pent ut, og la i lamineringsplasten. Denne plasten kommer i doble lag. Når bildene legges mellom lagene og hele greia kjøres gjennom lamineringsmaskinen, smelter plasten så det blir tette, stive plaskort av hvert bilde. Bare husk at det skal være plast mot plast rundt hele bildet, så det ikke kommer inn luft.

Så er det bare å klippe bildene fra hverandre en gang til – og vips – du har en «kortstokk» med plastlaminerte egenkomponerte bilder.

Jeg skal laminere en del bilder av hestene for å stifte opp på stallveggene, og så skal jeg laminere bilder av hønene til hønsehuset :-) . Da lager jeg bildene i hvilket format jeg vil – avhengig av hva som passer – helt opp til A4. Det største formatet printeren min klarer. Slike laminerte bilder tåler støv, fuktig luft og en nødvendig vask i ny og ne. Og de gjør mye for trivselen.

Har du små barn i familien? Da kan du jo lage kort til å leke med.
Har du besteforeldre som liker å leke med barnebarna? Da passer det samme til dem også.
Bestefar i garasjen? Hva med laminerte turbilder av minstemann i yndlingsbilen?
Bestemor i baksterhus? Hva med laminerte bilder av forrige jentedag med flatbrødbakst?

Eller hva med laminerte bilder av barnehagegjengen i gapahuken?
Bilder på båten, på hytte-utedassen, i verkstedet….

Det er bare fantasien som setter grenser, hvis du bare har bildene, en printer, en lamineringsmaskin og lamineringsark.

Sånn sett er det et godt julegavetips å kjøpe lamineringsmaskin til folk som har lyst til å lage laminerte julegaver til folk til neste år også…. Humre.

Å bygge bakerovn ute

Jeg har så lyst til å bygge meg en utekjøkkenplass. Langvarig planlegging er en del av planen ;-) Det er jo halve kosen, og nå for tiden er det så mye annet som skal gjøre at det er om å gjøre å ikke stresse seg opp med flere straks-planer.

Men da jeg satt her og drømte og søkte litt på nettet fant jeg en fantastisk flott side hvor en svært dyktig kar ved navn Øyvind har blogget om oppbyggingen av sin bakerovn. Masse bilder og flott dokumentering av prosjektet! Se selv ved å klikke her: Prosjekt bakerovn.

Her er en annen flott side om hvordan man bygger jordovn, av Viggo Ballo.

Du finner også litt om ferdigelementer her på gustavsenas.no

Flere lenker:

- Gl. Rye Mølle og Træskomuseum

- FÄLLA-HÄLLA Tunnbrødsbakugn

- Gillastugan

- Sprossa (Lillesand)

Det var så mye morsomt å finne på nett, at jeg slutter å lete der. Jeg har plenty å drømme om nå :-) Hvis noen av dere drømmer og det samme, eller er igang med et slikt prosjekt, så fortell da vel! Fortell gjerne om andre gode linker også.

I disse dager samler linerlene seg på hustakene. De er litt diffuse i fargene, ungfuglene. Og de jakter fluer som summer rundt på husveggene i jakt etter en overvintringssprekk i panelet. Vi hører det knaker i skogen iblant, og har såvidt sett rådyr i skogkanten. Det er en elgku med både fjorårskalv og årskalv nede på jorden bak låven. De har gått sammen i hele sommer. Kalven har mistet rødfargen nå, og feter seg fint opp mot vinteren. Det første løvet har begynt å falle til bakken, men det er hovedsaklig grønt i skogen enda. Den første frostnatten har vært. Det kommer innom flere smågrupper med familier som lurer på om de skal kjøpe gården. Trivelige folk med glad nysgjerrighet i blikket. Det er mye latter og drømmer rundt hushjørnene.

Jeg har i perioder vært flink til å skrive naturdagbok. For noen år siden fant jeg meg en koselig perm og tok jeg ett ark for hver dag, delte arket i 5 kolonner og 5 rader og satte hele bunken inn i permen.

Radene blir da til fem forskjellige år, så man kan sammenligne år for år. Om man glemmer seg en dag eller en uke, eller sågar en måned – så er det bare å sette i gang igjen. For sannsynligvis skrev man på den dagen ett eller to av de andre årene, så det blir like kos om det er noen huller her og der.

Kolonnene bestemmer man overskriften på selv. Det er bare å skrive om akkurat det man synes er viktigst. Om det er skole, hobbyer, hage, venner eller veteranbiler… (PS – husk at det er forskjellige dager på datoen hvert år, så det kan være fint å skrive ukedag under årstallet)

Her på Brandhaug blir det skrevet om været, dyr, planter og fugler . Og om diverse fine, rare, triste eller nesten-dagligdagse ting som skjer. Om vi har besøk, har noe godt til middag eller hva som helst som preger en dag.

Her er noen utdrag fra 2006 og 2007 på denne tiden. Hver dag er kanskje ikke så spennende, men etterhvert tegner det seg et bilde av livet som det leves.

Et apropo – jeg bruker kameraet flittig hele året. Og bildene dateres av seg selv på PC’n. Akkurat denne perioden var det litt lite, mens andre dager er det mange bilder. Og dermed er det bare å klippe og lime!

21. september
2006: 19,7/9.0 grader. Skikkelig ruskevær på natta. Bedre på dagen. Linerle. Elgkalv med byller [red: den hadde noe eksem] var her på morgenen. Mio kom hjem etter å ha vært  borte i over en mnd! Veldig tynn og hoppende småhysterisk glad. Han sov i sommerstuggu med selskap om natten.
2007: 13.9/4.0 grader. Varm fin dag med mye sol. Delvis skyet. Flaggermus. 6 elger (tre her og tre nede v Viken) Så hare v Jervskogen da vi kjørte tur. Mio var ute idag og kom inn på kveld. Lurven og han var ok [red: de sloss ikke]. Jeg malte andre strøk i stall og fjøs. Husvask. Jeg fikk endel vondt av å holde på for mye, og dermed ble bestefarstampen fylt med varmt godt vann på senkvelden.

23. september
2006: 21.9/8.0 Delvis skyet. Tåke morgen. Flippen er litt for god jeger for tiden, og Kira hjelper til :-( . Mio sover og sover og er bare såvidt ute på kvelden.
2007: 13.9/2.6 Noen få regndråper, ellers fint. Varmt! Mye mus i låven. Vi måtte kaste hønseforet for de sprang rundt nedi foret (museskit)! Det var en svært merkelig lyd ute på natten. Hørtes ut som dyr som kallet på ungen. Men det var muligens en elgokse som duret. Turgåing og besøk av venner på ettermiddagen.

24. september
2006: Minimumstemp 4.0. Delvis skyet. Kald kveld. Ploger med gjess og ender går sørover på himmelen. Det er mye vepseskader på eplene i trærne. Men ser bare en. HAN eller hun må være sulten! Mio går ut og inn sammen med de andre kattene [red: Mio var ny i familien og de drev og gikk seg sammen]. Mye knuffing og skriking, men det går bra. Gulrøttene i kassene er lillefingertykke [red: de ble satt sent]. Squashen blomstrer. Urtene er kjempefine nå! Myye ringblomst. Margertene er store og kjempegode. Det er bringebærkart igjen! De gule eplene er overmodne. Kantarellsesongen er nesten over, men tok inn litt til middag. Besøk på dagen. Jeg reddet en øyenstikker fra et kingelvev (edderkoppnett). Den satte seg på fingeren min med en merkelig tyngde før den fløy.
2007: 16 grader på natta. Delvis skyet, tørt og vind. Vepsen er mer eller mindre borte nå. En prøvde seg på soveromsvinduet i går. De gule eplene er forlengst høstet. Noen røde igjen, og ca 4 plommer… og de er umodne alle sammen. Det er høstlig. Løvet rives ned av vinden.

26. september
2006: Sommervær. Delvis skyet. Svalene er plutselig her! Haugevis. Linerlene sitter på sommerstuetaket og dukker når de sneier dem. Det var bikkjene som varslet på gårdsplassen, så jeg gikk ut. Svalene føyk omkring på gården og var doble fordi solen sto så lavt og skyggene ble så markerte. Og det var fullt av admiralsommerfugl i  luften. Hundene tiet igjen, storøyde og forundrede. Det var som å stå musestille i et regn av sommerfugl og svaler. Mio gikk ut på ettermiddagen, skremte vettet av hønene og så ble han borte igjen [red: stakk av en lang periode igjen. Kom først hjem da snøen kom]
2007: Litt regn en dag i denne uken, men ellers finvær [red. sikkert skrevet i etterkant]

27. september
2006: 21.9/9.8 grader. Sol, delvis skyet. Etterhvert regn. Svalene forsvant igjen igår. Linerlene og sommerfuglene er her enda. Lette etter Mio, men han var søkk borte.
2007: miniumtemp: – 2,6 grader. Klar himmel og frostnatt! Fin dag.

« Newer Posts