Feed on
Posts
Comments

Nå har den nye automatiske støvsugeren vært i hus noen dager. Foreløpig er jeg veldig fornøyd.

Den første dagen var jeg litt lang i maska. Den gikk seg bort rett som det var, og rotet seg inn mellom stolben – og kom seg ikke ut igjen… Jeg måtte fotfølge den og «hjelpe» den rett som det var. Da ble det jo ikke mye avstressende…

Men så slo jeg på funksjonen «edge» og alt endret seg. «Edge» betyr at den bumper borti kantene og ikke bare går neesten bortil. Og dermed begynte den å følge møbler og vegger mye bedre. Dessuten finner den veien ut av allverdens kriker og kroker igjen. Er det for trangt, føler den seg hele veien rundt og så fortsetter den. Dermed trenger jeg ikke å rydde unna allverden. Jeg må bare passe på ledninger og små løse ting.

Jeg kan også slå den av, løfte den over evt trinn eller andre hindringer, slå den på igjen og få den til å gå ut av stua og rundt i resten av huset. Da kan den ikke finne ladestasjonen selv, men den varsler når den må lades.

Vi må fjerne noen dørterskler for at den skal gjøre alt helt selv (det er uansett på tapeten). Men foreløpig løfter jeg den over, og så går jeg og fortsetter med mitt mens den jobber seg gjennom neste rom. Den er ikke tung.

Nymfeparakitten var hysterisk den første dagen. Hun trodde den var et nytt vilt dyr. Men hun roet seg etter noen runder. Bikkjene bryr seg ikke om den i det hele tatt. De går bare forbi eller flytter seg stille og rolig hvis den blir for nærgående. Bibbi-pus har ikke sett den ordentlig. Mens Helene-pus har fotefulgt den til hun fant ut at den verken tisser på møblene eller gulvet, og derfor ikke egentlig er noe å bry seg om :-) .

Jeg skal prøve å huske å komme med en oppfølger når jeg har fått enda mer erfaring med den.

Det jeg er mest spent på, er om den slites fort. Nå støvsuger den ganske bra. Hos oss er det mye hår, sand og rusk fra hagen etter dyrene. Støvsugeren får med seg det meste. Om det har vært mye rusk, som den første dagen da det var flere dager siden sist jeg støvsuget, satte jeg den bare på to ganger i løpet av dagen. Nå senere, har en gng dagen på stua og annenhver dag i resten av huset vært aldeles nok.

Den støvsuger imidlertid ikke så godt som den vanlige støvsugeren. Den tar ikke med seg det innbitte støvet / finsanden, selv om den tar med sand som er så storkornet at man kjenner den under føttene.. Så støvsugerposen til den vanlige støvsugeren er fullere enn den automatiske støvsugeren etter en runde. Men den tar fint med seg dyrehår og synlig rusk. Og hvis man vil vaske ofte, er det MYE lettere å dra en mopp over når rusket er borte.

Hensikten med denne automatiske støvsugeren er imidlertid å holde unna det verste jevnlig (tenk å slippe å dressere hybelkaninene til å gjemme seg når det kommer tilfeldig besøk!). Og så bruke det vanlige verktøyet på rengjøringsdager. Men da med MYE mindre opphopning gjennom uken!!

Lyst til å ta en sniktitt på den?

 –

For ordens skyld: Jeg har ikke noen forbindelse med Samsung og ingen fordel av å fortelle om mine erfaringer. Jeg har heller ikke noen forutsetning for å si noe om hvorvidt Samsung er bedre enn andre merker. Det er rett og slett bare den jeg har. For å sammenligne med andre merker, anbefaler jeg at man søker etter tester på nettet.

Her en dag leste jeg i Norsk Motorveteran 2/2012 om en kar som lager lekre miniatyrlandskap av gamler rustne biler, falleferdige skur og annet som er preget av forfall. Han liker vissnok slikt, Jan A. Rønningen. Slikt som ser gammelt ut og lukter litt støv, rust og gammel olje. Edderkopper som spant ekte spinn over dioramaene hans (det er det de heter – slike miniatyrlandskap) var veldig, veldig velkomne. Så da klapper jo jeg i hendene - han liker både forfall, historie og edderkopper! Gode mannen.

Jeg kunne ønske jeg kunne legge ut bilde, men jeg har i hvertfall tuslet ut på nett (for det er jo der jeg er og tusler rundt..) og lette opp noe jeg kunne vise dere. Her er det en filmsnutt (det starter omtrent ettter 14:45 minutter. Det tar litt tid å laste ned noen ganger, men er verdt det):

Norge Rundt kavalkaden for 2005 .

Og så koste jeg meg videre med å søke på diorama på google. Det er mye moro å se i et slikt søk!  Bare pass på å ha «bilder» på i visningen så du lettere kan se hva du vil gå inn på. Jeg fortsatte å søke ved å koble diorama og f.eks. farm eller garage – og om man søker f.eks. diorama kitchen kommer man mer inn i en verden vi jentene kjenner oss mye igjen i. Fra tiden med våre eller venninners dukkehus. Gutta kjenner seg kanskje igjen i andre søk – hvor man treffer på scener med massevis av små soldater :-)

Jeg klør ganske straks i fingrene av noen av scenene. De som forteller historier. Gjerne så ekte som mulig. Dette hadde da vært morsomt å prøvd! Jeg tror jeg kunne tenkt meg å lagd småbrukdiorama – så absolutt med gammel rust i. Og så eventyrdiorama. Tenk å illustrert sine egne barnebøker med slikt!

En av mine yndlingsbøker fra da jeg var liten, var en som hadde slike diorama i seg. Barnlige, myke scener hvor scenene er bygget opp i et tredimensjonalt landskap og med dukker – og så ble de fotografert og ble 2D igjen. Men på forsiden er det et tredimensjonalt bilde. Boken heter Snehvit og er utgitt av A/S Forlagshuset, 1968. Jeg tar sjansen på å vise et utsnitt av et bilde og forsiden, etter regler om fair use og for å reklamere for disse sjarmerende barnebøkene. Det finnes flere i samme serien. Let etter dem på QXL, hos samlere og i antikvariat.

Og jeg har da snust litt på å lage illustrasjoner til en historie selv – i eventyret om nisseunge som rant ut med badevannet (del 1, del 2 og del 3). Men det er bare dukker foreløpig, ikke scener. De er imidlertid veldig populære hos små unger som får fingre med dem samtidig som jeg forteller eventyret. Under ser du trollet som prøver å grave seg gjennom fjellet til den vettskremte nisseungen.


Men jeg må innrømme at jeg blir mye mer «voksent» i fyr og flamme over de gamle og «ekte» scenene til Rønningen.

Hva slags diorama ville du laget, om du skulle laget ett?

Det kan bli noe problemer med bilder på bloggen i tiden fremover. En rekke bilder i gamle innlegg ligger på en nettbasert bildetjeneste som nå har funnet ut at de skal skjære ned på antall bilder man får ha der uten å betale ekstra… Siden denne tjenesten aldri har fungert maksimalt (bilder kommer og går og det har til og med hent at andre bilder dukker opp istedenfor mine) har jeg ikke tenkt til å abbonere på noe utover det jeg har idag.

Så en av disse dagene vil muligens en rekke bilder bli borte. Jeg har heldigvis bildene på min egen PC, og kan legge dem inn en og en på nytt. Men å ordne alt raskt og greit har jeg ikke kapasitet til for tiden. Så snart jeg klarer skal jeg ta det bit for bit.

Dette gjelder altså gamle innlegg, men det gjelder dessverre en del populære innlegg også. Blant annet de om ull.

Jeg håper dere bærer over med en overgangsperiode der det er endel rot med bilder.

Å tegne et ekorn

Jeg kunne ikke dy meg for å tegne et ekorn, da jeg så hvor tegnbart det var.. Vips! Der var det :-)

Her om dagen kjøpte jeg katta i sekken. På en måte.

Jeg kjøpte meg en ny drill. Jeg foretrekker å skruuu istedenfor å spikre (jeg er definitivt min fars datter). Spesielt synes jeg det er viktig å skru alt som på noe som helst slags vis kanskje skal flyttes, repareres eller bygges om på en gang. Noe som skjer oftere enn man skulle tro når man har dyr. Dessuten krever det mindre krefter å skru, synes jeg. Og det gjør ikke noe om jeg roter litt, for det er lettere med «do over» når man skrur enn når man spikrer.

I utgangspunktet var jeg da også veldig fornøyd med kjøpet. Drillen var på salg. Den ligger godt i hånden og føles godt balansert. Den er mye lettere i vekt enn den gamle, så mine »dame»never og kortvarige krefter var knallblide. 

Men så var jeg så dum at jeg leste bruksanvisningen. Og nå sitter jeg her da, med en drill jeg ikke kan bruke. For i bruksanvisningen står det:

«Du må aldri bruke et elektroverktøy når du er sliten eller trett….» og «FORSIKTIG! La aldri barn eller helsesvake personer stå i nærheten. Oppbevar verktøy utilgjengelig for barn og helsesvake personer når det ikke er i bruk.»

Jeg får altså ikke engang lov til å stå i nærheten av min egen drill. Og når den ikke er i bruk, som jo blir sånn ca.. alltid, må jeg gjøre den utilgjengelig for meg selv. Humre.

Noen som vil bli med meg for å levere tilbake drillen fordi jeg -som helsesvak person med en sykdom hvor bare noen av mange relevante hovedkriterier er utmattelse, energisvikt og «markert, rask fysisk og/eller kognitiv trettbarhet som respons på anstrengelser» - ikke har lov å bruke den?

Det hadde egentlig vært littegrann morro.

Men jeg får vel heller ignorerere bruksanvisningen, akkurat som enhver god forbruker.. :-)

 

I år bygde Robert to fine plantetrapper til meg. Disse har i sommer stått på tunet med både bær og grønnsaksplanter i store potter. Plantetrappene er både trivelige og praktiske. Og slike kan du lett bygge selv!

Våre plantetrapper har målene bredde (A) 150 cm, trinndybde (B) 25 cm og  høyde på »bakbena» (C) 67 cm. De er altså ganske store.

Alt – mål og vinkler – kan du justere og vil også endre seg avhengig av dimensjonen du bruker. Man kan også sette «bakfoten» lenger inn enn på tegningen (altså bakerst på øverste trinnet, fremst på trinnet eller midt på trinnet). Dette avhengig av om man f.eks. skal skyve den inntil noe som bena kan komme i veien for, hva man synes blir penest eller hvor stabil/ustabil trappen er. Man må bare skru litt forskjellig ved de to metodene.

Våre plantetrapper er bygget med så kraftige dimensjoner at begge er stødige selv om vi har plassert bakbenet forskjellig på de to.

 

Plantetrappene får sommeren lettvint inn på tunet, uten at man trenger å tenke på om man skal ha grus eller bed, brøyting og alt det der. Jeg kan stille dem strategisk i forhold til vanning og solforhold. Og jeg kan kjøre inntil dem med rullestolen og stelle plantene. Spesielt hvis jeg setter dem fra veggen så jeg kommer til fra begge sider, noe som kan være spesielt nyttig i visse deler av vekstperioden da plantene trenger mye stell.

Og som jeg oppdaget – de er ideelle når det gjelder å ta vare på avleggere av diverse planter. Avstanden er akkurat slik at det passer å sette morplanten på ett trinn og stikke «barna» i jord på trinnet over eller under. Jeg mer enn doblet antall jordbærplanter på sesongen.

Så til neste år blir det satt ned en del jordbærplanter i åker. Og noen til mer formering på plantetrappen. På bildet ser dere at jeg hjelper «barna» til å holde seg i jorda til de har rotet seg ved å legge små avrundede steiner oppå dem.

Luftløken fikk jeg også spredd bedre i år, da jeg la ny-løkene i jord mens de fremdeles sto fast i morplanten. Morplanten har jeg hatt med meg helt siden jeg fremdeles jobbet :-) . Jeg fikk den av vaktmesteren en gang i tiden. Luftløken er til høyre i bildet.-

Nå på høsten har jeg begynt å ta inn planter som skal overvintre i kjelleren og jeg skal grave ned de som kan overvintre i jord. Ettårsplanter går til neste års kompostjord. Trappene blir satt til sides sammen med møbler og pynteting. Og så blir tunet klart til vinterbrøyting.

Kanskje jeg finner en fin plass til plantetrappene hvor de kan fungere som lystrapper i hagen på vinteren?

Eller jeg kan sette dem et sted hvor de fungerer som trapp – kun i egenskap av å være trapp.

«Det var en gang foruten dører
en trapp som ikke gikk noe sted.
Der sto den da
og ble dekket av sne.

Så var det ikke mer
Bare snipp snapp snute
Inntil sommeren kom igjen der ute.» 

Hjemmelagde bokmerker

Litt småtteri har blitt laget nå utover ettervinteren og våren også. Og når prosjektene med fordel kan være små og overkommelige, er laminering morsomt.

Resultatet ble noen bokmerker med utgangspunkt i egne bilder. Jeg lagde først et knippe i gave til min mor, med personlige bilder til henne. Det var gøy. Ikke minst å lete litt i gamle bilder og finne koselige motiv fra da hun var ung mor med små barn :-) .

Så laget jeg noen med motiv fra en tur vi hadde sammen med venner og ga bort som en liten ekstrating til en større gave.

Og et knippe har jeg beholdt selv. Dere kjenner kanskje igjen noen motiver fra bloggen?

Metode
Jeg brukte digitale bilder eller tok rett og slett bilder av gamle fotoalbumbilder med min Olympus. Jeg «klippet» først pc-bildene i bildeprogrammet mitt og overførte dem til word. Fire på høykant med maks margstørrelse passet.

Så printet jeg ut dette på fotopapir, klippet og laminerte. Knipset hull i toppen og tredde på bånd. Skinnbåndene er klippet av en gammel skinnjakke som jeg fant på et bruktmarked. Noen båndt klippet jeg av en gammel vadmelsbukse. Jeg liker at det er litt blandet struktur på ting. De glatte blanke bokmerkene og grove bånd.

Hva synes dere? Ser dere forresten frosken?

Trettende dags jul

For meg føles det alltid riktig å bære jula ut 13. dags jul. Men med pjusking denne jula, tar vi det litt stykkevis og delt. Det er fint med tradisjoner som flyter ut litt når man er pjusk. Pynt, duker og tre har kommet ut. Hjemmelagede nisser har fått stå i gammelskapet med dørene oppe så lenge. Gardiner, julestjerner og utetre får stå til 20. dags jul i år.

Helene julekatta er som vanlig med på alt som har med juletre å gjøre. 

Jeg fasineres av motivet. Er det 60-talls? 70-talls? Hva tror du? Det mangler bare de store hvite gammeldagse julelysene, som selvfølgelig finnes fremdeles. Men vi har slike små som ser ut som glitrende lysglimt blant det grønne… Hadde jeg kunne pyntet juletreet med snø og isglimt inne ville de ikke hatt lys en gang.

Trettende dags jul
De fleste av oss vet at 13. dags jul er en dag da mange tradisjonelt rydder julen ut. Noen rydder også ut 20. dags jul. I dag slutter romjula. Noen kaller det den virkelige juledagen og feirer med god mat og drikke. I kveld er det årets farligste kveld siden en vette med 13 klør farter rundt omkring. Noen sier at Åsgårsreia begynner sitt tilbaketog i kveld.

Ellers så sier dagen mye om året som kommer. Hvis en fremmed med mye skjegg kommer inn på stua til deg i dag blir det et godt ullår, og omvendt hvis han ikke har skjegg. Fra nå av begynner den kaldeste delen av vinteren. Mildvær i dag gir godt høyår. En klar stjernehimmel gir godt bærår. Og været i dag kommer til å vare i 13 uker (noen sier dager).

Og du… Det du drømmer i natt blir visstnok virkelighet.

Noen kilder:

Jeg anbefaler deg forresten å kjøpe 10-års dagboka til NOVA eller en annen tilsvarende dagbok. Vi har begynt med den i år. Og den fylles ut med vær, vind og noen kommentarer. Og om 10 år kan vi sammeligne dag for dag. Det er dessuten mye morsom informasjon i boka! Her er det høytlesning til frokost hver morgen foreløpig. Vet ikke hvor lenge DET varer, men at jeg kommer til å lese alt er i hvertfall sikkert!

Pass deg for vetter, og sov godt.

En ekte venn av nissen

En mann vi er svært glad i og stolt av å kjenne, var på Norge Rundt på selveste juleaften!

Ikke bare samler han nisser, men han er blant de mest gavmilde mennesker jeg kjenner. Vår Pippo kommer fra ham. Han har nesten alltid med seg noe godt å bite i når han kommer på besøk (og så klager han litt på meg hvis jeg har bare kjeks… :-) ) Og det drypper både nisser og julekuler til oss når han får to av det samme slaget der hjemme i nissestua.

I år har jeg funnet en nisse som jeg lurer på om han har eller ei. Har han ikke det, skal han selvfølgelig få den. Men å bare komme med en nisse til ham er det ikke mye vits i, for det er ikke ofte det er nytt for ham :-) . Men nå har jeg kjøpt den med meg hjem og er spent på om han oppdager den….

Hva tror dere? Har han en slik?  Gå inn på NRK og les artikkelen samt se filmen fra hans flotte julehus her. Og si ifra hvis dere ser en akkurat slik en!

Fortsatt god romjul!

Vi er så glad i den bilen. Men den fortjener å bli brukt og stelt med mer enn vi får tid til. Så den store beslutningen om salg er nå tatt. Det blir rart den dagen den brummer ut fra gården for siste gang.

Du finner den på Finn (kode: 23587984).

Dette er en svært spesiell bil og det finnes ikke mange av helt samme slaget i landet. Når du setter deg inn i en slik gammel amerikaner og kjører en tur en sommerdag, er liksom alt litt fest. Og den er i god stand. Den trenger bare litt småstell for å være helt på topp.

Humre – det er mer enn hva man kan si om meg som er tre år yngre…

Klikk på første bilde (og bla) for å se bildene i større format.

Older Posts »