Feed on
Posts
Comments

Diorama – miniatyrscener

mar 11th, 2012 by

Her en dag leste jeg i Norsk Motorveteran 2/2012 om en kar som lager lekre miniatyrlandskap av gamler rustne biler, falleferdige skur og annet som er preget av forfall. Han liker vissnok slikt, Jan A. Rønningen. Slikt som ser gammelt ut og lukter litt støv, rust og gammel olje. Edderkopper som spant ekte spinn over dioramaene hans (det er det de heter – slike miniatyrlandskap) var veldig, veldig velkomne. Så da klapper jo jeg i hendene - han liker både forfall, historie og edderkopper! Gode mannen.

Jeg kunne ønske jeg kunne legge ut bilde, men jeg har i hvertfall tuslet ut på nett (for det er jo der jeg er og tusler rundt..) og lette opp noe jeg kunne vise dere. Her er det en filmsnutt (det starter omtrent ettter 14:45 minutter. Det tar litt tid å laste ned noen ganger, men er verdt det):

Norge Rundt kavalkaden for 2005 .

Og så koste jeg meg videre med å søke på diorama på google. Det er mye moro å se i et slikt søk!  Bare pass på å ha «bilder» på i visningen så du lettere kan se hva du vil gå inn på. Jeg fortsatte å søke ved å koble diorama og f.eks. farm eller garage – og om man søker f.eks. diorama kitchen kommer man mer inn i en verden vi jentene kjenner oss mye igjen i. Fra tiden med våre eller venninners dukkehus. Gutta kjenner seg kanskje igjen i andre søk – hvor man treffer på scener med massevis av små soldater :-) . 

Jeg klør ganske straks i fingrene av noen av scenene. De som forteller historier. Gjerne så ekte som mulig. Dette hadde da vært morsomt å prøvd! Jeg tror jeg kunne tenkt meg å lagd småbrukdiorama – så absolutt med gammel rust i. Og så eventyrdiorama. Tenk å illustrert sine egne barnebøker med slikt!

En av mine yndlingsbøker fra da jeg var liten, var en som hadde slike diorama i seg. Barnlige, myke scener hvor scenene er bygget opp i et tredimensjonalt landskap og med dukker – og så ble de fotografert og ble 2D igjen. Men på forsiden er det et tredimensjonalt bilde. Boken heter Snehvit og er utgitt av A/S Forlagshuset, 1968. Jeg tar sjansen på å vise et utsnitt av et bilde og forsiden, etter regler om fair use og for å reklamere for disse sjarmerende barnebøkene. Det finnes flere i samme serien. Let etter dem på QXL, hos samlere og i antikvariat.

–

Og jeg har da snust litt på å lage illustrasjoner til en historie selv – i eventyret om nisseunge som rant ut med badevannet (del 1, del 2 og del 3). Men det er bare dukker foreløpig, ikke scener. De er imidlertid veldig populære hos små unger som får fingre med dem samtidig som jeg forteller eventyret. Under ser du trollet som prøver å grave seg gjennom fjellet til den vettskremte nisseungen.

–
Men jeg må innrømme at jeg blir mye mer «voksent» i fyr og flamme over de gamle og «ekte» scenene til Rønningen.

Hva slags diorama ville du laget, om du skulle laget ett?

Tags:

Posted in Annet hobbyrelatert, Antikviteter, veteraner, andre gamle ting og historier, Eventyr, fantasi og morsomme historier, Fra da jeg var liten | 6 Comments »

Morsomme fargerike bærplukkere

mar 1st, 2012 by

Her en dag fant jeg to herlige bærplukkere i en bruktbutikk. Og de fikk så absolutt bli med hjem. 75 kroner stykket og to riktige fargeklatter. Jeg har vasket dem skikkelig og har allerede varslet at de skal brukes under sommerens bærplukking. Om det så bare er en eneste gang…

–
Det var sikkert en kjempemodernisering fra de trivelige bærplukkerne i tre (som jeg er veldig glad i).

–
Den har nok blitt brukt sammen med bærkassen som vi nå bruker til hansker og votter. Den skal ha blitt tøff på ryggen når den var full av bær, firkantet som den er. Men den har noen trivelig enkle detaljer. At den ser ut til å ha ben, er kun fordi den står på to hylleknekter så den ikke blir hengende så tungt på treriva.

–
Jeg må jo også ta med den lettvaskede og mer moderne bærplukkeren i plast. Det er jo den som pleier å være med på tur.

Og vanligvis ender det med at jeg plukker for hånd :-D . Opp i ei lita plastbøtte med lokk. Så lita at det føles som om man plukker myyyyye!

–

Tags: , ,

Posted in Antikviteter, veteraner, andre gamle ting og historier, Årstider | 3 Comments »

Heingruving’ene

jul 30th, 2011 by

Langt inne i de Trønderske skoger - nærmere bestemt i Lånke allmenning – ligger det en gammel gruve. Et tidligere dagbrudd. Heingruva fremstår nesten som en litt mystisk plass dere inne i skogen. Du kommer nesten helt frem med bil, men med litt fantasi er du langt fra nåtid og sivilisasjon så snart du har tatt de få stegene inn i blant trærne og står med tærne ved det kullsvarte vannet som nå fyller gruva.

 

–

Vanntunge mosegrodde stokker med spor av at de har blitt formet til å passe hverandre en gang flyter i vannet. Fjellet, lyngen og skogen speiler seg så perfekt at man nesten blir lurt til å tro det er bunn like under det gamle treverket. Vi vet at her er det dypt. Vi så Heingruva da den ble tømt for noen år siden. Stokkene som nå flyter fredelig i vannet sto den gang fremdeles stolt ut av steinbunnen og vitnet om fordums aktivitet. Jeg undres på om de kommer til å forsvinne fortere nå som de har blitt lurt opp til overflaten.

–

Heingruva er en av de eldste gruvene i Mostadmark. Den ble i alle fall drevet allerede på 1600 tallet (første gang nevnt i en rapport i 1686 iflg Malvik kommunes tidligere nettsider). Heingruva var også den siste gruven som var i drift i området. Det ble utvunnet jernmalm her, men man vet ikke om det var så mye. Navnet har den etter utvinningen av heiner. En hein er brynestein som er velegnet til kvessing av kniv, ljå etc. NGU skriver i Natursteinsdatabasen: «Brynene ble pakket i esker og eksportert til både Europa og visstnok også Cuba. Brynet var kjent for god kvalitet og gikk under navnet Never-hein etter elva Nevra som renner like forbi gruven. Bergarten er en lavmetamorf fylittskifer i grønnskifer facies.»

En myte sier at det skal finnes en sølvåre i gruven, men dette har aldri blitt bekreftet. I 1891 ble gruven tømt, men man fant bare den gamle tømmerkonstruksjonen. I 2006 ble den tømt en gang til og den største «skatten» man fant var ett og annet sannsynlig tyvgods som var dumpet uti vannet. På lenken til NGU (over) finner du noen bilder fra da gruven var tømt. Vi var også der på den tiden, men jeg tok film som jeg ikke har fått lagt inn på pc’n enda.

–

I går tok jeg flere bilder. Men sommerkvelden var akkurat så mørk at jeg slet med å fokusere. Intet annet enn oss kunne forstyrre vannspeilet og det mest fristende motivet var de mystiske omgivelsene som speilet seg.

Akkurat da vi skulle gå, knipset jeg gruven en siste gang. Et siste forsøk på å fange noe spennende.

Og der – i vannspeilet – kunne jeg se dem jeg ikke så da jeg løftet blikket mot skogen. De ekte Heingruving’ene som sto helt stille og betraktet oss. Litt bekymrede, litt forskrekkede.

Litt søkende.

Ser du dem?
I speilbildet nede i vannet

–

Speilbildet snudd «rettveien».
Ser du dem nå?

–

Ser du dem nå da?

 

Tags: , ,

Posted in Antikviteter, veteraner, andre gamle ting og historier, Eventyr, fantasi og morsomme historier | 2 Comments »

En liten tur på hjul på Selbumartna’n

jul 3rd, 2011 by

I år ble det bare en liten Selbumartna-tur. Jeg fikk en manuell rullestol på fredagen. En jeg skal kunne bruke på asfalterte områder og inneområder så jeg kan komme meg mer ut. Den er foreløpig uten hjelpemotor, men det skal komme senere. Så på lørdag dro vi avgårde for å prøve ut hvordan det gikk.

Den første følelsen er at det ikke var så veldig vellykket. Det tok ikke lang tid (ikke over parkeringsplassen engang) før jeg var sliten i armene. Og så måtte jeg trilles. Trangt var det og noen snublet faktisk over rullestolen uten å be om unnskyldning. Dessuten var det ikke lett å få med seg handelsbuene. Da måtte jeg sette fra meg stolen og gå inn, og da gikk jeg urolig og gløttet etter at ingen skulle stikke av med stolen.

Jeg var raskere mer sliten enn om jeg skulle gått. I hverfall hvis vi bare skulle gått en liten tur, slik det vanligvis er fordi det er det eneste jeg orker. MEN – så var stolen kjempegod å sitte i. Jeg fikk også en fiffig ro over meg når vi bare sto og så oss omkring på folkelivet. Det pleier jo å være det verste av alt – å bare stå og suge inntrykk. Men nå var ikke det energikrevende.

Det var faktisk … riktig kos :-) .
Så det var da litt vellykket lell når tankene bare klarer å kommer rundt det hele :-D .

For det er nemlig blant annet det jeg har savnet – følelsen av tilstedeværelse. Ute blant folk. 

Så selv om det i går var tungvint og rart, tror jeg at en slik rullestol med hjelpemotor kan åpne enkelte arenaer for meg igjen. Jeg må bare tenke ut hva slags utstyr jeg trenger for å gjøre det lettere for meg. Jeg må ha veske eller kurv til varer, ser jeg. Om det så bare er en brus. Og ha lommeboken på meg. Ikke i hånden så jeg plutselig glemmer meg og legger den ubevoktet i stolen. Og så må jeg finne ut av hvordan man forholder seg til det å måtte gå fra stolen iblant. Parkering av bilen…. jeg kan jo ikke parkere langt unna på gressmark *notere notere*.

Jeg skal få tilpasset stolen litt hos ergoterapeuten. Og så ser jeg frem å finne de rette arenaene så snart hjelpemotoren kommer.

Men jeg tror nok dette hovedsaklig er en innestol og flatmark-med-asfalt-stol. Det er nok den elektriske som fungerer best så snart det er gresskledde områder, grus, brostein osv - selv om den er stor. Og den kan jeg parkere uten at noen stikker av med den. Så jeg trenger sårt en henger til å frakte den med.

I går kjente jeg hvordan jeg savner det å kunne være der ute. I de siste årene har jeg vent meg til å stupdykke. Jeg parkerer nærmest mulig - går rett inn – ordner det jeg må – og kommer meg tilbake til bilen igjen før det er for sent. Må jeg på toalett blir det ett ærend mindre. Handlingen er planlagt. Kafeen, det å stå å prate, sitte på en benk, ta en is.. bare det å titte på klær og gå til neste butikk fordi de første ikke har det jeg ville ha…. alt det er nesten ukjent for meg nå. Og jeg vil ha det tilbake.

Nå er ett skritt tatt :-) .

Det ble ikke så mye handling på Selbumartna’n i år. Alt det andre krevde for mye energi, tross alt. Men jeg fant en fin liten ting: en glassmugge full av barndom.

–

Nå håper jeg at jeg snart hører fra NAV om resten av det vi søkte om … tidlig i vår….

Tags: , ,

Posted in Antikviteter, veteraner, andre gamle ting og historier, Energiøkonomisering, AAA og hjelpemidler | 13 Comments »

Trettende dags jul

jan 6th, 2011 by

For meg føles det alltid riktig å bære jula ut 13. dags jul. Men med pjusking denne jula, tar vi det litt stykkevis og delt. Det er fint med tradisjoner som flyter ut litt når man er pjusk. Pynt, duker og tre har kommet ut. Hjemmelagede nisser har fått stå i gammelskapet med dørene oppe så lenge. Gardiner, julestjerner og utetre får stå til 20. dags jul i år.

Helene julekatta er som vanlig med på alt som har med juletre å gjøre. 

Jeg fasineres av motivet. Er det 60-talls? 70-talls? Hva tror du? Det mangler bare de store hvite gammeldagse julelysene, som selvfølgelig finnes fremdeles. Men vi har slike små som ser ut som glitrende lysglimt blant det grønne… Hadde jeg kunne pyntet juletreet med snø og isglimt inne ville de ikke hatt lys en gang.

Trettende dags jul
De fleste av oss vet at 13. dags jul er en dag da mange tradisjonelt rydder julen ut. Noen rydder også ut 20. dags jul. I dag slutter romjula. Noen kaller det den virkelige juledagen og feirer med god mat og drikke. I kveld er det årets farligste kveld siden en vette med 13 klør farter rundt omkring. Noen sier at Åsgårsreia begynner sitt tilbaketog i kveld.

Ellers så sier dagen mye om året som kommer. Hvis en fremmed med mye skjegg kommer inn på stua til deg i dag blir det et godt ullår, og omvendt hvis han ikke har skjegg. Fra nå av begynner den kaldeste delen av vinteren. Mildvær i dag gir godt høyår. En klar stjernehimmel gir godt bærår. Og været i dag kommer til å vare i 13 uker (noen sier dager).

Og du… Det du drømmer i natt blir visstnok virkelighet.

Noen kilder:

–

Jeg anbefaler deg forresten å kjøpe 10-års dagboka til NOVA eller en annen tilsvarende dagbok. Vi har begynt med den i år. Og den fylles ut med vær, vind og noen kommentarer. Og om 10 år kan vi sammeligne dag for dag. Det er dessuten mye morsom informasjon i boka! Her er det høytlesning til frokost hver morgen foreløpig. Vet ikke hvor lenge DET varer, men at jeg kommer til å lese alt er i hvertfall sikkert!

Pass deg for vetter, og sov godt.

Tags: , , , ,

Posted in Annet hobbyrelatert, Antikviteter, veteraner, andre gamle ting og historier, Stort og smått | 4 Comments »

Morsomme detaljer reddet

nov 10th, 2010 by

Vi kastet en gammel kjøkkenbenk i dag, og like før den for avgårde gjorde Robert meg oppmerksom på de fine håndtakene og slåene. Seks av det første og to slåer. Dermed kom skruhjernet frem.

De skal nå bli renset og stelt – og så er det bare å finne et spennende møbel å sette dem på. De kommer til å bli prikken over i’en ett eller annet sted :-)

Så flott at Robert så dem før vi kastet hele greiene! *veldig fornøyd fjes*


–

Tags: , ,

Posted in Antikviteter, veteraner, andre gamle ting og historier | 2 Comments »

Gammel ukjent sykkel

okt 30th, 2010 by

Nyervervelsen TRYGG skal få stå sammen med min kjære gamle herresykkel som jeg fikk med på kjøpet av Brandhaug en gang i tiden.

I de siste dagene har jeg surfet en god del på nett for å finne ut av hva slags sykkel dette er. Det er ikke noen merker på den, men formen sier jo en del for sykkelkjennere? Dessuten har den ett fint lyst mønster som kanskje er typisk..

..og to striper i lyst og rødt som detalj.

–

Det er mulig dette ikke er orginalssetet. Jeg har ett annet sete også.
Men lekkert er det med sitt store smil :-) .

–

Sykkelen er enkel, men med veldig morsomme detaljer.
Som de hjemmelagde festene til vaierne.

–

Det rustne pumpefestet.

–

Det grove bagasjebrettet.

–

Og ikke minst de velbrukte trehåndtakene.

–

Og ringeklokka med en liten sol på.

–

Det hadde vært veldig morsomt om noen vet hvilket merke det er, og historien til dette merket. Sykkelen har trillet i Mostadmarka tidligere. Jeg falt pladask for den alt første gang jeg så den – og er veldig glad i den.  Jeg gleder meg til vi finner en ordentlig plass for både denne, TRYGGsykkelen og en morsom DBS guttesykkel som vi også har tatt vare på.
–

Tags:

Posted in Antikviteter, veteraner, andre gamle ting og historier | 2 Comments »

Dodge WC54 – en ambulanse fra 1943

okt 28th, 2010 by

Dodge WC54 ambulansen ble produsert i perioden 1942-1944. Dette er en 1943 modell, ombygd i 1952 i  Schwäbisch Gmünd (schw.gmuend ord reb.shop). Den har hatt to private eiere før oss. Før den kom i privat eie var den i den norske hæren.

Disse ambulansene ble brukt av amerikanerne under 2. verdenskrig og i Koreakrigen (frem til 1953). Helt opp i 1960 årene har den dessuten blitt brukt av andre land i kriger i Europa. Denne kan altså potensielt ha vært med i krig, f.eks. ved Normandie på de alliertes side før den kom til Norge. Men vi kjenner ikke historien dens.

Det ble produsert 26002 slike. I tillegg til å være ambulanser, var noen også radiobiler og propagandabiler. Den første WC54 kom muligens til Norge i 1945, men i hovedsak kom de med våpenhjelpen på 50-tallet. Norske styrker brukte også denne typen ambulanse i Koreakrigen og de fikk kallenavnet «Korea-ambulanse». Hæren i Norge har brukt denne ambulansen som standard feltambulanse helt opp til 1990 (kilde: motoriserte militærkjøretøy i Norge, bind 1. Forsvarsmuseet Oslo)

Og den ble bygget for å redde liv. Ambulansen har plass til 4 sårede på båre eller 6 sittende sårede. Det var gjerne et mannskap på to.

–

En slik dodge WC54 ble brukt i innspillingen av M*A*S*H (trailer). Den står nå nær Malibu, California og ruster der serien om det amerikanske felthospitalet under Koreakrigen ble innspilt. Den – og det meste av resten av utstyret – ble ødelagt i en stor buskbrann akkurat da de skulle til å avslutte filmingen i 1982. Brannen ble skrevet inn i avslutningen av M*A*S*H.

Apropo: Har du forresten hørt myten om at kloakksystemet i New York brøt sammen i pausen da de sendte den siste episoden i M*A*S*H? De hadde visst aldri registrert større vannforbruk enn da alle skulle forte seg på toalettet samtidig.

Dodge WC54 har også vært med i filmene The Thin Red Line (1998), Battle of the Bulge (1965), Band of Brothers (2001), Memphis Belle (1990) og Patton (1970) (kilde: Wikipedia).

–

Når jeg setter meg inn i historien til slike gamle ting, får jeg nærmest ufrivillig også en vag opplevelse av hvordan det var.

Når jeg står slik og ser inn i denne metallkassen tenker jeg: hva om det var meg? Hva om jeg var der?

Om det var meg som tviholdt i denne trestokken som holdt båren oppe. Klemte fingrene når det humpet. Tenk om det var jeg som lå der inne og så dørene gå igjen – og som var avhengig av at fienden respekterte det røde korset. Håpet skrekkslagent at det tynne blekket rundt meg skulle holde krigen ute en stund til. Nå som jeg lå der hjelpeløs og ikke kunne ta igjen. Ikke kunne forsvare meg. Ikke holde livet i egne hender, men bare lytte til  motorens grove brumming i håp om at den skulle bringe meg hele veien til sikkerhet.

Kan du tenke deg det? Hvordan det var å bli humpet gjennom krigssone og så bak linjene til nærmeste feltsykehus i denne store, tunge firhjulstrekkeren? Redd, skadet og med smerter. På en dinglende båre. Sannsynligvis med svært begrensede medisiner og andre hjelpemidler. Kanskje med din sårede kamerat – eller en fremmed – på en båre ved din skulder og andre skremte sårede under.

Det var noe helt annet enn hva vi opplever når vi blir syk i fredstid her i landet og hentet i komfortable, fullt utstyrte ambulanser med direkte internettforbindelse til nærmeste velutstyrte sykehus.

Denne bilen er verdt en liten hyllest. Akkurat som alt helsepersonell som jobbet rundt den i sin tid. Kanskje har den vært i krig – kanskje ikke. Kanskje har noen du eller jeg kjenner stiftet bekjentskap med den i militæret i Norge – kanskje ikke. Men nå skal den i hvertfall få godt stell her :-) .
–

Tags: , , , ,

Posted in Antikviteter, veteraner, andre gamle ting og historier | 3 Comments »

TRYGG sykkel fra P.T.Helleberg

okt 24th, 2010 by

Robert fikk en gave av min søster her om dagen. En gammel og godt bevart Trygg sykkel fra P.T. Helleberg i Lillehammer. En vakker sykkel som har det orginale preget fremdeles.

–

Min vane tro smøg jeg inn på internett for å lese litt historie om Trygg sykkel. Og jeg fant mye spennende.

P.T. Hellebergs Cykelfabrik og Reparasjonsverksted
Denne sykkelen kommer altså fra fabrikken P.T. Helleberg i Lillehammer. Grunnleggeren Peter Torgersen Helleberg kom opprinnelig fra Vestre Gausdal. Han emigrerte til Amerika da han var i 20-årene, men kom tilbake etter noen få år. Da med midler nok til å kjøpe seg et helt hotell. Ettter en stund solgte han imidlertid hotellet og etablerte en sportsforretning. I bakgården starten han opp sykkelfabrikk (1901). I 1906 kjøpte han Ormsrud Hotell og gjorde den om til sykkelverksted.

Det var i hovedsak Trygg Sykkel som var firmaet Hellebergs varemerke. Men det var mye mer rundt denne bedriften enn som så. Rundt 1915 produserte de også hickoryski og da Arne Rustadstuen fikk OLmedalje i langrenn var det på nettopp Helleberg ski. Helleberg forhandlet også Ford T da den var populær. Den kom i deler i kasser og ble satt sammen i Hellebergs Bilverksted like ved Sykkelfabrikken. Da Ford ikke lenger hadde sin høytid, gikk de over til Chevrolet. Under krigen ble det visstnok utført en god del «dårlig arbeid» på tyskernes bilder. Firmaet Helleberg eide også en bensinstasjon med «en håndpumpe og to fylleglass hver på 10 liter».

Under merket TRYGG finner du også mopeder. Les mer om f.eks. Sachs Moped «Comfort» 1957. Helleberg var en del av Tempohistorien og solgte Tempo under merket Trygg (se mange fine Tempo modeller på Norsk Tempomuseum). Helleberg forhandlet også motorsykler (GM) (Lillehammer veteranvognklubb).

P.T. Helleberg drev i mange år sammen med Einar Haugen. Da Helleberg døde i 1936 kom Arne Øglænd inn som medeier. Firma Helleberg ble aksjeselskap i 1967 og ble da Helleberg A/S.

I 1915 jobbet 38 menn for P.T. Helleberg. I 1943 var det 80 ansatte i sykkelfabrikken og det ble produsert 5000 sykler i året. Det vil si – jeg finner litt motstridende opplysninger om akkurat det. Det er mulig den årlige produksjonen på det meste lå mellom 1000 og 2000 sykler.

Dette var nok en veldig rask og sikkert ikke fyldig nok sammendrag av historien om P.T.Helleberg. Men hvis nysgjerrigheten din ble pirret så kan du lese mer om Helleberg her og her (blant kildene til det jeg skriver her). Og så kan du nok finne mer ved å google :-)

Vår TRYGG
Jeg vet ikke hvilken årsmodell Roberts sykkel er eller hvor den ble kjøpt. Tips mottas med stor glede :-) . Den har tidligere trillet på Innset i Rennebu og nå skal den få nye dekk og en fin plass her på gården.

Da snøen kom for noen dager siden, var den en nydelig liten detalj borte ved låveveggen (ps setet er rødt på sitteflaten og hvitt på sidene).

–

Trygg var «Merket for kvalitet» og hadde også et flott merke med dovregubben på sykkel.

–

Og på forskjermen står et annet merke – en pegasus (klør meg i hodet).

–

Denne er i tillegg utstyrt med en sykkel klokke fra Oppdal.

–

PS – jeg tar forbehold om at noen fakta kan være feil. Om noen vet mer eller finner feil – blir jeg takknemlig for tips :-)

–

Tags: ,

Posted in Antikviteter, veteraner, andre gamle ting og historier | 13 Comments »

Stakk innom Fretex som snarest her om dagen…

okt 7th, 2010 by

… og forelsket meg fullstendig. Til den nette sum av 29 kroner totalt, kapret jeg et sett av 6 fargede glasskrus med fat i en fenomenal grønnfarge.

En farge som står helt i stil med Grolsch ølflasker. Noe som passer bra siden jeg bruker disse ølflaskene til hjemmelaget søte drikker. Så nå kan jeg for eksempel servere te med en ørliten smak likør ved siden av. Eller hva med varm solbærsaft eller eplesaft?

Les mer om Fretex her.
–

Tags: , ,

Posted in Antikviteter, veteraner, andre gamle ting og historier | 12 Comments »

Older Posts »