Her en dag leste jeg i Norsk Motorveteran 2/2012 om en kar som lager lekre miniatyrlandskap av gamler rustne biler, falleferdige skur og annet som er preget av forfall. Han liker vissnok slikt, Jan A. Rønningen. Slikt som ser gammelt ut og lukter litt støv, rust og gammel olje. Edderkopper som spant ekte spinn over dioramaene hans (det er det de heter – slike miniatyrlandskap) var veldig, veldig velkomne. Så da klapper jo jeg i hendene - han liker både forfall, historie og edderkopper! Gode mannen.
Jeg kunne ønske jeg kunne legge ut bilde, men jeg har i hvertfall tuslet ut på nett (for det er jo der jeg er og tusler rundt..) og lette opp noe jeg kunne vise dere. Her er det en filmsnutt (det starter omtrent ettter 14:45 minutter. Det tar litt tid å laste ned noen ganger, men er verdt det):
Norge Rundt kavalkaden for 2005 .
Og så koste jeg meg videre med å søke på diorama på google. Det er mye moro å se i et slikt søk! Bare pass på å ha «bilder» på i visningen så du lettere kan se hva du vil gå inn på. Jeg fortsatte å søke ved å koble diorama og f.eks. farm eller garage – og om man søker f.eks. diorama kitchen kommer man mer inn i en verden vi jentene kjenner oss mye igjen i. Fra tiden med våre eller venninners dukkehus. Gutta kjenner seg kanskje igjen i andre søk – hvor man treffer på scener med massevis av små soldater
.
Jeg klør ganske straks i fingrene av noen av scenene. De som forteller historier. Gjerne så ekte som mulig. Dette hadde da vært morsomt å prøvd! Jeg tror jeg kunne tenkt meg å lagd småbrukdiorama – så absolutt med gammel rust i. Og så eventyrdiorama. Tenk å illustrert sine egne barnebøker med slikt!
En av mine yndlingsbøker fra da jeg var liten, var en som hadde slike diorama i seg. Barnlige, myke scener hvor scenene er bygget opp i et tredimensjonalt landskap og med dukker – og så ble de fotografert og ble 2D igjen. Men på forsiden er det et tredimensjonalt bilde. Boken heter Snehvit og er utgitt av A/S Forlagshuset, 1968. Jeg tar sjansen på å vise et utsnitt av et bilde og forsiden, etter regler om fair use og for å reklamere for disse sjarmerende barnebøkene. Det finnes flere i samme serien. Let etter dem på QXL, hos samlere og i antikvariat.
–
Og jeg har da snust litt på å lage illustrasjoner til en historie selv – i eventyret om nisseunge som rant ut med badevannet (del 1, del 2 og del 3). Men det er bare dukker foreløpig, ikke scener. De er imidlertid veldig populære hos små unger som får fingre med dem samtidig som jeg forteller eventyret. Under ser du trollet som prøver å grave seg gjennom fjellet til den vettskremte nisseungen.
–
Men jeg må innrømme at jeg blir mye mer «voksent» i fyr og flamme over de gamle og «ekte» scenene til Rønningen.
Hva slags diorama ville du laget, om du skulle laget ett?












































Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 

