–
Det er lett å bli bortskjemt på maten. Kanskje man må være ny på matfatet, som denne vakre pilfinken, for å bli overveldet av begeistring fremdeles?
Denne nydelige fuglen ligner litt på gråspurven. Du skiller dem lettest ved at pilfinken (Passer montanus) har en flekk på kinnet. Den er også litt mindre enn gråspurven. Pilfinkbestanden i Norge går opp, mens gråspurvbestanden går ned.
Pilfinken har vært innom hagen vår en gang iblant, men er slettes ingen vanlig gjest. Når jeg leser i Norsk Fuglatlas, står det også at den ikke egentlig er så vanlig i Trøndelags-fylkene. Det er mest pilfink i lavlandet og på Østlandet. Men den finnes over store deler av landet. Helt i nord ser den ut til å komme tilbake etter å ha vært borte en stund.
Det er sannsynligvis maks 100.000 par pilfink i Norge.
Pilfink er hovedsaklig en standfugl, hekker i hulrom i bygninger eller hulrom i trær og helst i kolonier. Forsøk med å henge opp fuglekasser har gitt bestandsøkning og varig etablering i områder der den ikke var før.
Og her er helgens tall – sammen med de foregående årene. Blåmeisen var årets absolutte «vinner» her i gården.
Bildene i dag er tatt med både det gamle og det nye kameraet. Jeg elsker mitt nye kamera og leker mye med det om dagen. Bildene får en helt annen dypde, skarphet, fargesannhet og lysutnyttelse enn olympusen. Men olympusen er på sin side virkelig et herlig lite kamera med sin kraftige zoom.
Så olympusen kommer nok aldri til å være langt unna meg tross at nikonen er kvalitetsmessig bedre. Dobbelt glede :- ).
Fire bilder tatt med olympus:
–
Resten av bildene tatt med nikon:
–
Det var nydelig tellevær i helgen, spesielt i dag. Og det var rikelig med meis.
–
Liten sabotør telte også.. Men hun telte visst jordnøtter.
–
Etter tellingen ble det en liten tur. Kveldslyset spilte på furustammene langs jordene våre.
–
Jeg visste jo at det kom til å bli en fin dag da jeg fikk Thumbs Up og et stort glis av ekornet i morges.
Hagefugltellingen foregår ved at du noterer alle fuglearter du ser, og hvor mange av hver art i løpet av helgen 28.-29. januar. Fortrinnsvis på din fòringsplass, i din hage eller ved ditt hus eller hytte. Du kan telle en eller begge dager. Du skal notere det høyeste antall du ser på en gang av hver fugleart, og registrere dette etterpå. Er du forhindret fra å delta akkurat på tellehelgen, så kan du telle i uka før eller etter.
Les mer ved å følge lenkene over.
–
Jeg hører til min store glede at vinden har løyet. Så da er det håp om mye fugl i helgen. I dag hadde vi til og med sjeldne gjester, pilfinker. Det er vel 2.- 3. gangen vi ser dem her på foringsplassen. Men de er nok ikke så sjeldne i området generelt.
De så ut til å synes de mer husvarme meisene var litt merkelige. Men ellers så de fornøyde ut sålenge de hold seg sammen med gulspurven, så vi håper de kommer innom og «blir telt» i helgen.
–
Det har vært utrolig mye fugl her i dag. Jeg prøvde å fange mylderet, men det er ikke lett. Her er imidlertid et lite utsnitt med i hvertfall 16 meis…
I sommer fortalte jeg om kjempetrevepsen som kan dukke opp i stua på vinteren fordi egg har blitt med veden inn. Jeg har ikke sett den inne enda, men her like etter nyttår dukket det opp en annen liten bevinget sjel (ukjent hvilken) på stua vår. Jeg tipper den har kommet inn på omtrent samme måten. Med veden. Det var en virkelig nydelig en, ikke så kraftig som kjempetrevepsen på langtnær, men ganske imponerende i størrelse den også.
Dessverre gjorde jeg den en bjørnetjeneste. Det var mildt i været og siden jeg ikke ville ha den inne (der dør den nok likevel, vil jeg tro), lot jeg den slippe ut så den kunne finne ly i noe gammelt material. Det er ikke sikkert den ville overlevd uansett, men det føltes bedre enn å bare ta livet av den.
Men… jeg tenkte ikke på at det er flere enn meg som er nysgjerrige her i verden. Umah fikk øye på den der den landet og tuslet bort for å kikke. «Ikke rør», sa jeg og da løftet hun labben og dasket den meget bestemt og fatalt midt i planeten. Og det var takk og farvel til akkurat den sjelen.
Det er da man tenker at om sjelevandring er sant, var det vel meningen at denne sjelen skulle videre fra insektstadiet ganske raskt. For Umah sin skyld får man håpe den ikke kommer tilbake som en nysgjerrig elefant…
Det kom en spurveugle (Glaucidium passerinum) på fugleforingsplassen i dag… og jeg er dypt og inderlig forelsket. Den var her i sikkert bortimot en time, og jeg mistenker at jeg holdt pusten halve tiden og peste overbegeistret den andre halvdelen. Noe så nydelig! Livlig, våken og uredd satt den rett utenfor vinduet og lot seg både fotografere og filme (klikk på bildene så blir de større).
Så lenge den satt akkurat der, holdt småfuglene seg borte (et par timer tidligere hadde de dessuten blitt jaget intens av en spurvehauk, så de syntes vel det begynte å bli vel mye rovfugltrafikk). Men da spurveugla flyttet seg til ei furu litt nedenfor foringsplassen, kom småfuglene tilbake. Etter en stund glemte de hele ugla og noen av dem fløy og satt seg i samme furutreet. Kremt… da jeg blunket forskrekket over dristigheten deres gikk jeg akkurat glipp av at spurveugla stupte. Og borte var både den og småfuglene igjen. Jeg har en liiiiten mistanke om at den fikk tak i noen, selv om jeg ikke så det. Det er sikkert smart å være tilstede så lenge at de du skal spise helt glemmer at du er der…
Bildene jeg fikk tatt viser den på ingen måte godt nok. Det var relativt mørkt allerede, sterk vind så knapt ei fjør lå stille og det føyk fin snø i luften. Filmen bærer også preg av de samme dårlige forholdene. Men likevel – du ser godt hvor inderlig søt den er!
–
Spurveuglen er en spennende liten krabat. Den er vår minste ugle, 15-19 cm liten. Til sammenligning er stæren 19-22 cm stor og dompap er 15,5-17,5 cm stor. Spurveugla finnes på Østlandet og nordover til Nord-Trøndelag, mer spredt enda lenger nord. Og den er ikke vanlig på Vestlandet. Den kan være så uredd at man kan lokke den til å komme ved å spille spurveuglelyder.
Den lille ugla har et såkalt falskt ansikt i nakken, så de som kan tenkes å angripe den ikke er sikker på om den sitter med hodet vendt mot eller fra den. Spurveuglas viktigste fiender er hubro, hønsehauk og kongeørn (BioFokus, ref fra Fauna, vol 44, nr 1, 1991 (Små og middels store predatorer i barskog: hvordan påvirkes predatorsamfunnets struktur og funksjon av bestandsskogbruket. Forfatter Sonerud G A.))
Spurveugla trives godt der man finner en mosaikk av kulturlandskap og barskog med løvskoginnblanding. Så det er ikke rart den dukket opp her. Voksne spurveugler er ganske stasjonære, så det kan godt hende vi får se den igjen. Mon tro om det forresten var denne jeg så i høst? Den bruker små hakkespetters reirhull og kan også hekke i fuglekasser. Den foretrekker små inngangshull (som stærkassen, under 5 cm i diameter).
Den jakter hovedsaklig i morgengryen eller skumringen, men også på dagen. Den tar hovedsaklig smågnagere og småfugl. I smågangerår kan den holde seg helt til smågnagere. Men den er en svært god fuglejeger, og tar fugler som er større enn den selv. Den kan ta spettene og stær i reirhull eller fuglekasser.
Den hamstrer byttene sine, og i gode smågnagerår kan den visstnok hamster opp mot 200 småpattedyr på en hamstringsplass (ref. Solheim 1984b, se Norsk Fugleatlas hvor mye av informasjonen om spurveuglen er hentet fra).
(note to self: vi må nok sjekke fuglekassen godt før hekkesesongen).
Hagefugltellingen gjennomføres i år lørdagen 28. og søndagen 29. januar, altså om mindre enn to uker. Jeg begynner så smått å minne om det allerede nå. For du er vel med?
Det blir mitt tredje hagefugltelleår.
Bilde: Ånei ånei, nå telte hun meg også..-
Min hagefugltelling 2011 med 2010 i parantes:
Blåmeis 10 (2010: 12stk)
Kjøttmeis 7 (2010: 14stk)
Dompap 16 (2010: 10stk)
Gulspurv 13 (2010: 30stk)
Løvmeis 1 (ikke med i 2010)
Granmeis 2 (2010: 4stk)
Gråsisik 21 (ikke med i 2010)
Grønnfink 3 (2010: 10stk)
Spurvehauk 1 (ikke med i 2010)
(mangler svartmeis, nøtteskrike og skjære – som var med i 2010)
Litt om landsresultat 2011 m lenker finner du her.
Og litt om landsresultat 2010 m lenker videre finner du her.
Jeg håper det blir en fin helg den helgen vi skal telle i år. Så vi slipper at fuglene blåser bort med stormen igjen. Humre. På siden Fuglevennen.no kan du finne ut hvordan du skal telle og rapportere.
Endelig kommer lyset. Vi ser ikke lenger bare små grå skygger som fyker rundt mellom stormkastene utenfor stuevinduene, men kan glede oss over strålende fargerike små gledespredere som nok også nyter at vi har vippet over midtvinteren.
I går var spurvehauken innom igjen. Jeg er så glad i småfuglene mine, men får nesten vondt av den for den lykkes aldri stakkar.
Den satte seg i toppen av et tre et stykke nedenfor oss. Jeg fikk ikke noe særlig gode bilder, men de var interessante lell. Ser du de svake antydningene til brunt i kinnene og under vingene? Det viser at den sannsynligvis er en voksen hann. Ungfugler er sjelden brune. Ellers ble jeg overrasket over at den har såpass med flekker. Jeg trodde det var ungfuglene som hadde flekker og at de voksne var jevnt grå over og lyse under (med brunt, altså).
Det er frustrerende å stå og se en slik flott fugl sitte innenfor godt rekkevidde for bedre kamera enn mitt, uten å klare å fange bildene. Jeg vurderer alvorlig å skaffe meg nytt kamera, men blir aldels konfus over alle valgene. Tror jeg havner på en canon eos 550D og at jeg putter litt i objektiver. Men jeg er usikker mht om nikon er bedre, og i såfall hvilken som gir meg mer i omtrent samme prisklassen…
Hvis noen har noen gode tips, gi meg gjerne vink :- ) –
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag.
Her finner du både fakta og fantasi. Velkommen til Kari's verden, hvor kattene lager engler i snøen :-)
Kattene mine lager engler i sneen
En dag jeg kom hjem fra arbeid var jeg forferdelig syk. Jeg hadde overanstrengt igjen, hadde sterke smerter og visste knapt hva jeg selv het. Jeg gråt da jeg gikk rundt hushjørnet mot trappen, for jeg skjønte at jeg måtte gi opp snart. Men der ble jeg stående aldeles fortryllet. Det var bittesmå sneengler over hele gården....
Bak meg klikket det plutselig mykt i kattedøren, og kattungene kom springende. De tumlet sammen i leken slossing ute i nysneen. Lå tett i tett og sparket hverandre i bakbena, pisket med halen, svaiet ryggen og småtannet etter hverandres værhår. Så spratt de opp igjen og forsvant videre på lette poter.
Da jeg sto der i den dype vinterstillheten, hilste jeg ærbødig på lykken som kom rislende tilbake. For kattene mine lager engler i sneen.
Pilfinken har vært innom hagen vår en gang iblant, men er slettes ingen vanlig gjest. Når jeg leser i Norsk Fuglatlas, står det også at den ikke egentlig er så vanlig i Trøndelags-fylkene. Det er mest pilfink i lavlandet og på Østlandet. Men den finnes over store deler av landet. Helt i nord ser den ut til å komme tilbake etter å ha vært borte en stund.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
