Blåmann og tre høner har fått vært ute en stund, og i dag kom resten av gjengen. «Endelig!!», har de klukket og kaklet i hele dag.
Vi har ikke sett noe til hønsehauk hittil i år. Og siden det så ut til at fjorårets skurk var en ungfugl, håper vi inderlig den ikke har returnert til dette territoriet i år. Og spørsmålet er uansett om man skal sperre hønene inne «i tilfelle» eller slippe dem løs i hønsegården og satse på at det går bra uten tak.
Med nett som tak, blir hønsegården myyye mindre og tristere. Jeg har hatt høns i 11-12 år og i fjor var første gang med hønsehauk-tap. Så all fornuft tilsier at vi kan satse på at dette skal gå bra. Problemet kan være at de foregående årene har vært gnagerår, mens i år har det vært lite gnagere. Da kan hønene være mer interessante enn før….
Vi får ta dagene som de kommer. Og i mens får hønene leve i nuet :- ). Det gjør litt vondt i matmamma-magen. Men det gjør mye mer vondt at de ikke får utnyttet det livet de har så mye som mulig mens de har det.
Har ikke Løkki blitt lekker!!
Blåmann elsker selskapet. For å ikke snakke om alle vårlydene. Han MÅ svare, må skjønne! Gobblingen hans høres nok langt. Han er så morsom for tiden. Han har hatt fjørfelling og ser ut til å ha five-o-clock-shadow på brystkassa. Halen er rett og slett… borte 
. Men den er sterkt på vei tilbake. Så sterkt faktisk, at forrige besøkende spurte ham alvorlig om han var blanding av fugl og piggsvin. Vakre gutten vår.
Hestebeitene begynner å bli bare for snø. Men det tar nok en god stund før det blir grønt. Nå venter jeg på linerla. Jeg leste med stor interesse på rapportsystemet for fugler at det alt er observert linerle i Vikvarvet!!
–
Det blåser godt i dag. Vilje, som blir gråere og gråer, har nydt vinden. Det gjør nesten vondt å tenke på at insektene snart kommer tilbake. Ååå jeg kunne ønske det bare har skjedd et under, så hun ikke reagerer på dem lenger!! Men jeg er i hvertfall delvis foreberedt. Jeg har kjøpt 4-5 insektsdekken som ligger klare for sommeren. Og hun elsket heldigvis disse dekkene i fjor. Ellers så får hun olje og hvitløk i maten, og huden virker mye bedre og mer robust i år enn i fjor.
Det begynner å bli bart rundt husene. Helene har vært med og tuslet.
Bibbi er ikke helt blid på at Helene hele tiden skal tråkke i hælene på oss. Det er ikke stort annet å gjøre med det enn å blunke blidt til henne og hviske at det blir hennes tur neste gang. Deres innbyrdes småkamp er ikke så alvorlig, og ikke noe vi skal blande oss i tror jeg. Det må være lov å krangle litt.
Det er mer hestehov rundt omkring enn jeg noensinne har sett mens vi har bodd her. Men det tar nok litt tid før hvitveisen sprer seg langs jordekantene. Eller? Snøen krymper ganske raskt. Snart ser vi nok haren hver kveld igjen. Vi ser på sporene at den er innom.
.
Denne bloggen er et sted hvor man skal kunne slappe av, senke skuldrene og humre littegrann. Det gode livet er håndgripelig og tilgjengelig. Og her i gården er det dominert av glimt i øyet og myke verdier. Både nissen og mannen i månen lever. Og dagene er preget av alt fra husdyrkaos til vilt og natur i Trøndelag. 
