Feed on
Posts
Comments

Carmen

Noe av det beste som finnes er å stå og henge i stalldøra for å se hva som foregår på gårdsplassen. Så får man luftet seg litt også. Jeg satt og fotograferte fuglene her om dagen og fikk da også med noen hesteportrett. Ett av dem skilte seg ut fra de andre, synes jeg. Dette er Viljes vakre mor Carmen. 

En drømmedag for hestene

I dag ble det en stor dag for hestene her på gården.

Først fikk de åpnet en hel masse nytt beite hos naboen :-) . Vi er så glade for at vi får ha beite der. Det gjør at hestene har mer mat og mer plass å bevege seg på. Og i tillegg får deres helårsbeite puste litt. Vakkert er det der også.

Det var ikke måte på hvor deilig det var med masse gress. Shettisen ble nesten borte vekk i bare grønt. Se forresten hvordan Vilje både gråner (hun er skimmel født svart og kommer til å bli lys) og har fått trivselsflekker. Man skulle tro hun har tenkt å bli omvendt Pippihest.

Og så! Vet dere hva! De fikk besøk!

Naboene våre har fått seg en nydelig nordlandshest kalt Ole. Og HAN hadde draget å damene, skal jeg fortelle dere! Carmen var så betatt at hun ikke vek fra hans side et øyeblikk. De vrinsket og hoppet og sprang - sparket og nusset.

Pippo var ikke helt sikker på dette. Hun gjetet shettisen sine vekk fra ham, men lyktes ikke akkurat så mye med det. Og med visse mellomrom gikk hun til angrep så det sang. Humre – men hun er ikke så tøff som hun vil ha det til. Hun la ørene bakover, strakte nakken og sprang mot ham i hundre kilometer i timen (minst – trodde hun selv). Men noen meter før hun nådde ordentlig frem begynte hun å hoppe og danse og sparke og hyle som om hun banket ham. Bare at han jo fremdeles var utenfor rekkevidde. Og når hun var ferdig med det gikk hun for å samle krefter til neste «omgang juling». Det mest imponerende med det hele var at hun kunne pese så mye uten å stupe i varmen… ;-) .

Ole tok det hele med ro. Kom hun alt for nær sparket og hvinte han også litt demonstrativt. Men ellers gjennomskuet han henne aldeles straks, så det ut til. Han er nok en vis gammel vallak som har sett slike primadonnaer før.

Men EN ting var sikkert, sa Pippo. Han fikk IKKE lov til å komme opp på det nyåpnede beitet. HENNES matfat! Hvordan skal man klare å holde seg så bred og flott om man deler matfat med alt for mange!! Et øyeblikk glemte hun imidlertid å følge med – og da lurte shettisene med seg Ole inn mellom trærne, rundt en sving og vips så var de gjennom grinden til nybeitet.

Jaiks!!!!

:-) .

Men så ble det da bare fryd og gammen. Ole og shettisen flørtet utenfor syne. Si så dem bare såvidt drifte lykkelig forbi bak trærne en gang i blant. Og Pippo kom hjem til stallen etter godis. Den eneste som har ordentlig godisvett, tross mannfolkbesøk.

Det var ikke lett å fange inn han Ole igjen, men med Carmen som lokkemiddel fikk vi det da til. Og så håper vi alle sammen at Ole kommer på besøk igjen. For dette var morro!!

Damene har sikkert gått ned et par kilo hver i bare henrykkelse.

Sommereksem er en allergi på stikkende insekter, spesielt knott, som kan ramme hester. De får en intens kløe så de klør vekk hårene på f.eks. man og hale og de klør også på seg sår. Det kan utvikles en hudbetennelse og de får gjerne fortykket hud i de utsatte områdene. Immunforsvaret påvirkes sterkt negativt. Sommereksem kan i aller verste fall ha så alvorlige konsekvenser at hesten må avlives. Men stort sett utfører hesteeiere forskjellige tiltak for å bekjempe det, både innvortes og utvortes, og takler utfordringen sesong for sesong med mye arbeid og store økonomiske konsekvenser.

Sommereksem gir mye lidelse hos hest. Hester med ressurssterke eiere (både mht kunnskap, rutiner, tålmodighet, tid og økonomi) er atskillig heldigere enn hester til eiere som ikke riktig vet hvordan de skal takle dette. Kontakt alltid veterinær hvis du mistenker sommereksem. Det er også viktig at man får en veterinær til å se på hesten før det blir for ille. Det finnes forvekslingssykdommer og om det er sommereksem er det viktig å iverksette behandling raskt.

Jeg har lett mye på nett etter god informasjon, men synes det er vanskelig å finne. Det meste som står er enten basert på erfaring fra hesteeiere eller informasjon fra folk som vil selge remedier som skal hjelpe. Gi meg gjerne tips dersom du vet om tilgengelig vitenskapelig informasjon om temaet.

I følge hestafrettir.no får ca halvparten av islandshester som eksporteres fra island sommereksem. Dette fordi det ikke finnes slike insekter på island og de derfor ikke har bygget noe immunforsvar mot dem. På folkemunne het det seg en stund at sommereksem var en «islandshest-ting». Deretter en islandshest og ponny-sykdom. Men det stemmer ikke. Enkelte raser (i enkelte situasjoner også, kanskje) er nok mer utsatt enn andre, men det er langtfra bare islandshest og ponnier som får dette. Man finner det også hos mange andre raser. 

Det er ikke smittsomt. Jeg finner ikke noe bekreftelse på om det er arvelig, men dette er det tydeligvis mange meninger om. Miljø, miljøendringer og stress har stor betydning, men sommereksem kan også utvikle seg selv om hestene har bodd i samme område hele sitt liv og uten at det er stress inne i bildet.

Vår historie
Svært sent på høsten i fjor fikk vår unge (3 år gamle) shetlandsponni Vilje plutselig en masse kløende sår på kroppen. Det krevdes mye smurning, vasking (begge deler for å mykne og styrke huden) og også kortisonbehandling for å få bukt med det. Og oppblomstringen av sårene kom så fort! Den ene dagen klødde hun seg unormalt mye, en dag eller to senere var hun plutselig tykk/hoven og liksom «boblet» i huden i man og over stumpen. Og i løpet av kort tid begynte det altså å dukke opp sår. Gemyttet endret seg raskt og hun ble sint, utålmodig og veldig rastløs og sturen/trykkende på en gang. Hun sprang mye rundt for å finne egnede kløplasser. Selv om hun selv klødde seg frenetisk var det tydelig smertefullt at jeg tok på henne.

Siden det var høst og vi fikk igang behandling med en gang, ble det aldri så forferdelig ille. Straks hun var behandlet kom det gode gemyttet tilbake.

Vilje ble klippet kort for behandling høsten 2010

Vilje har nå ingen sår eller hevelser. Hun viser heller ikke noe frenetisk kløe eller antydning til ubehag eller smerte når jeg undersøker man og hale. Men jeg har observert at hun har begynt å klø seg mer enn de andre hestene.

Hun behandles jevnlig med reseptbelagte medisin (Switch) som skal gjøre at hun blir mindre stukket. Dette startet jeg med tidlig i sesongen. Hun får også jevnlig olje og hvitløk i maten, så huden skal holde seg fin og også ikke være så stikkeattraktiv.

I går kjøpte jeg insektdekken til henne. Hun er jo bare en liten shettis og jeg fant ikke noe dekken i riktig størrelse og MED både mage- og nakkebeskyttelse i farten. De finnes, men til høyere pris enn hva jeg kunne bidra med i går eller det er bestillingsvare og jeg ville ikke vente så lenge. Så vi må kanskje frem med symaskina for å hjelpe henne litt med passformen… Humre.

Mamma’n Carmen og tante Pippo syntes det var noe mystiske greier med dette nye heldekkende dekkenet.

Vilje virket egentlig litt stolt av det hele. Da hun rullet seg, skled ting litt ut av kontroll.

Etter en ny justering fikk hun imidlertid motet tilbake og hadde tid både til å springe og leke - og jage katt :-) .

I år er vi veldig spente på hvorvidt hun er en sommereksemhest eller om vi er så heldige at det var «noe annet» i fjor. Det kan nemlig potensielt ha vært noe annet mer tilfeldig noe, siden andre tilstander kan forveksles med sommereksem. 

Jeg fant faktisk noe rart i manen hennes, uten at vi fikk bekreftet hva det var. Det så ut som om noen insekter var klekt i manhårene jeg fjernet. Og jeg kan ikke skjønne annet enn at de må ha vært der alt da jeg klippet det… Det var for ordens skyld ikke luselignende. Men i fjor var det et rart insektsår. Jeg mistet jo blant annet en hane på grunn av insektsangrep på samme tiden.

Høst er også en litt uvanlig tid å få sommereksemdeby. Men igjen – dette kommer av at det var et uvanlig insektsår i fjor og veterinæren kunne fortelle at de hadde flere tilfeller av oppblomstring av sommereksem nettopp på høsten i fjor. Vi får derfor bare holde tomlene – for det kan være og det kan være at det ikke er…

Forebygging og behandling
Vi velger å være føre var i forhold til sommereksem. Den beste bekjempelsen er å sørge for at hesten ikke blir stukket av sviknott. Enten ved å stå på beite som har lite insekter (tørt, kjølig og f.eks. vindutsatt), stå i stall i insektstimene eller ha insektsdekken. Vi skal se litt på om vi kan gjøre noen tiltak på beitet i forhold til fuktige områder og evt å få litt mer vind inn.

Dekkenet skal hun ha på fra ettermiddag til morgenkvisten – i verste knott-timene – og så får vi gi henne dagfri en periode hvis det går bra. Vi tar heller gradvis AV henne dekken hvis det viser seg at vi er heldige enn å vente til å ha PÅ dekken til det er for sent og hun alt har sår.

Så får vi ta ting dag for dag. Kommer det sår, kommer jeg til å kontakte veterinær straks og evt sette igang mer behandling. Kortison er da et av alternativene. Samme medisin som jeg går på, egentlig. Og jeg har ikke lyst til at hun skal begynne på det etter å ha kjent på alle bivirkningene selv det siste året.

Det finnes mange behandlings- og forebyggingstriks på markedet. Alt fra insektspray til forskjellige hjemmelagde kremer/oljer som kan smøres utvortes. Og også mange forslag til urter mm som kan tas i maten. Det er svært varierende meninger og erfaringer om hva som virker og eventuelt hvor mye det virker.

Et tiltak man kan iverksette for å forhindre at de klør på seg sår, er å sørge for at de ikke har noe å klø seg opp på. Det er et tiltak jeg vil sette inn senest mulig, siden vi har utgangerhester med blant annet skog inne i. Og jeg vil heller at hun ikke skal klø enn at hun ikke skal få lov å klø seg… Hvis hun imidlertid får sår, får vi lage en kløfri sone for henne på beitet.

Jeg hører at det forskes på en vaksine mot sommereksem og at det er noe på trappene snart. I følge Hestfrettir.no er vaksinen alt utviklet. Jeg mener også at jeg har hørt noe om vaksineutvikling i Tyskland? Men jeg er ikke sikker.

Vilje har det foreløpig bra – med litt hjelp som vi foreløpig ikke vet om er unødvendig eller kanskje bare er så effektiv at hun ikke plages så mye enda…

Men for i tilfelle hun faktisk har sommerekesem og ikke minst for alle andre hester som sliter med dette problemet – håper jeg det er sant at det er utviklet en effektiv vaksine/allergimedisin og at den snart kommer på markedet.

Litt mer informasjon:

- Utdrag av artikler på et forum. Her kan du blant annet lese at diagnose er viktig, siden det er mange forvekslingsmuligheter (og derfor håp om at det som skjedde med Vilje ikke skjer igjen). Det er også en oversikt over noen behandlingsmetoder her. Men det er en GAMMEL artikkel! Mye kan ha skjedd siden den gang.

Sommerfølelse

Det er fremdeles mai, men sommeren har kommet. Og hagen har alt vokst fra meg. Så i går fikk hestene være plenklippere.

Epletrærne blomstrer i hønsehagen.
Hønene koser seg – med både plenklipping (eller lettere trimming) og soling.

Kyllingene vokser som bare det. Snart blir eggtanna borte. Ser dere den der ute på tuppen? Den hjelper til når kyllingene krafser opp egget fra innsiden.

Innendørs har to høns lagt seg til å ruge ut nye egg. Så om litt over to uker kommer det kanskje flere kyllinger. Inntil da forsvarer de redet sitt. Noen litt ivrigere enn andre.

Nå har vi endelig sluttet å mate fuglene. De siste bitene gikk ned i sulte rugende foreldre i går. Men vi vil ikke ha fugleunger på foringsplassen, vi som har katter. Likevel er det mange små venner på besøk. I går var både rødstjerten og rødstrupen innom. Rødstjerten klarte jeg akkurat å knipse.

Tenk – i går satte det seg en liten meis på hodet til Umah et lite øyeblikk!! Sukk. Lekkert er det. Men så tamme bør de vel helst ikke bli.

Helenepus er ganske flink til å holde seg unna fuglene. Men Bibbi ligger i sofaen – så nære kyllingene som mulig – og drømmer om at fuglene skal bli så tamme at de lander på henne. Hun prøvde forresten å fly selv her om dagen. Hun klatret helt opp på garasjetaket, begynte å skli baklengs med klørne i takplatene så det sa skratsjiiik helt til det ikke var noe tak igjen. Ops… Men det gikk heldigvis bra. Hun spaserte så eplekjekk avgårde med halen i været så snart hun hadde landet. «Var meningen det der…».

Ukens shettismote

I Shettisverdenen skifter moter raskt.

Denne typen er Vilje særdeles stolt over, noe veterinæren bemerket da han fikk se den blåblomstrete versjonen i dag.

Selv synes hun at hun ser litt sjørøveraktig ut. Uansett farger og mønster.

Og matmams synger bare «Kaptein Sortebill» når hun ser henne. Noe som kanskje bidrar liiiitt til følelsen?

(bare sånn for ordens skyld, er moten basert på sengetøymote fra sånn omtrent 80- eller 90-tallet)

Vilje hadde nok et lite uhell for seg selv ute på beitet forrige torsdag. På kveldingen oppdaget jeg at hun var blitt rød på det ene øyet og det viste seg at hun hadde skrapet det opp litt. Så ble det veterinær morgenen etter.

Jeg måtte jo le litt, for jeg advarte veterinæren mot sprelsk veterinærskrekk-hest. Men Vilje sto som en pr(h)est hun. Lot veterinæren undersøke og dryppe grønn gugge, lyse og ordne og alt med slakt leietau. Det så ut som om Vilje var like nysgjerrig på veterinærens øyne som hun var på hennes.

Sist gang det var veterinær her var det sprøyter, sa hun. Det er noe HELT annet det!!! Og det skal være sikkert. Dere skulle sett henne da, der hun hoppet rundt i krumbøyd westernstil med veterinæren hengende oppå *glis*.

Nå var hun altså en engel. Vi dryppe-hest-amatørene får også lov til å pleie henne to ganger om dagen uten stort bry. Vi måtte riktignok være to som tviholdt hodet til vill hest første dagen (ok – det er tross alt noe nytt og man må jo protestere litt for kjentfolk). Nå er det bare en person og litt småplunder før dråpen er på plass. Hun er så flink. Kommer springende inn fra beitet når jeg roper, selv om det skal medisineres og hun ikke bestikkes. 

Men det er jo så fenomenalt fint vær. Så det er ikke godt å ha irritert øye i sola. Hun har ikke sett ut til å ha særlig vondt, men i går ettermiddag syntes jeg hun viste mer irritasjon enn tidligere. Så etter en ny prat med veterinær i dag, ordnet jeg solskjerming til henne.

Det skal visst finnes noe som er beregnet til akkurat dette. Men etter en tur på telefonen fant jeg ikke noe hadde annet enn insektsbeskyttelse som de mente sikkert også solskjermet. Så istedenfor å kjøre mange mil for å kjøpe noe som ikke er helt perfekt – fant jeg frem en annen solskjerming som kanskje heller ikke er helt perfekt. Kan ikke skjønne annet enn at den beskytter minst like mye – om ikke mer? (om noen vet hvor jeg skal kjøpe en god skjerm, så blir jeg glad for tips). 

Vilje synes i hvertfall den er grei der den henger. Den faller heller ikke av med det første. Den har alt vært med på noen rullerunder.

Er hun ikke tøff? Det er ikke alle shettiser i Selbu som har solhatt som har kommet helt fra Thailand!

(mobilkamerabilder)

 

Deilig tid for hestene

I går tuslet jeg meg en tur ute på beitet til hestene. Denne kroppen fungerer litt bedre hjemme enn på sykehuset. Men den syntes kanskje jeg overdrev litt da jeg gikk rundt på beitet. Det tok ikke lang tid før det begynte å skorte på kreftene.

Så jeg prøvde å få Pippo doktorhest til å komme frem for å støtte matmamsen mens vi gikk (lenken fører til en historie som viser for god doktorhest Pippo kan være…). Men Pippo påsto at matmamsen har sagt hun er en uhøflig hest når hun trenger seg på, så hun ville bare gå bak og mumle varm mule inn i nakken hennes. Men da det etter hvert ble nesten heeelt tomt for energi fikk jeg en lang stund lov til å stå og lene meg godt inn mot bryskassa hennes mens hun støttet litt ekstra med den lange halsen og vi så på utsikten.

Det er alltid så godt med slike lune stunder. Å bli omfavnet av hest. Både kroppslig og sjelelig.

Så var det springetid og rulletid og tulletid og latter. Carmen startet som vanlig. Hun er den mest lekne av hestene, og får alltid de andre med seg. Rundt beitet bar det. 

Men matmams rakk ikke å gå så langt mellom hvert stemningsskift. For så var det plutselig ro og omsorgsstund. Vilje på tre hele år – en anelse større enn sin mamma - får fremdeles melk. Og Pippo holder seg litt i bakgrunnen. Hvis hun kommer nære, går Carmen unna. Dette vet Pippo og forstyrrer som oftest ikke kosetiden. Selv om Pippo ellers ikke tar to øre for å terge Carmen og «flytte henne rundt». 

Men mest var det godt å rulle.
Pippo klemte bakken og så ut til å tenke:
«Velkommen tilbake – fine, fine jorden!!»

Vilje var omhyggelig og passet på å få rullet over alle bauger og kanter.
Mulen krøllet seg i fryd. Etterpå ristet hun seg inderlig og fornøyd.

Og over oss fløy tranene.


Vilje er nysgjerrig

Da Robert ryddet vekk takras fra uterommet deres, kom hun styrtende for å se. Ops…. mye snø.

Og når traktoren var behørig undersøkt, var det matmams og kameraets tur. Ops… dugg på linsa. Vent – så skal jeg fikse….

Mørkeredd?

Ikke?

Nå da?

Å trene hestene er noe av det vanskeligste jeg gjør siden jeg ikke er god på denne gåingen. Og heller ikke er god på lange arbeidsøkter. Og har du en hest i en treningssituasjon er det ikke lett å sette seg ende ned for å ta pause.

Her om dagen tok Carmen og jeg oss imidlertid en langtur med rullestol. Åååå, det er trivelig. Hun er så flink! Hun travet så fint ved siden av. Og jeg tenkte: «Nei, nå får jeg få denne vognen bak henne…!» Men jeg gruer slik til tømmekjøring! Jeg vet jo ikke helt hvordan jeg skal få gjort det. Det virker så vanskelig, det der.

Men noen ganger legger alt seg til rette for læring. Like etter at Carmen var vel ute på beitet igjen, kom Vilje tuslende til stallen og jeg åpnet bare døra inn til høyrommet. Og så tuslet hun bort til seletøyet og snuste på det.

Så jeg tok det bare på.

Og så åpnet vi døra til gårdsplassen.

Så gikk vi bare dit.

Hun snuste litt på alt dette som slang rundt kroppen hennes.

Og når hun ville gå videre..

så gikk jeg bare bak :-)

Jordene var jo slått (jippy!) så vi hadde mye å gå på. Hun svinget og hun stoppet og hun rygget littegrann. Hun lyttet godt til tømmene. Og jeg fikk også «skjønt» litt av det der. Vi lærte av hverandre, kan man si.

Etter omtrent så lang tid som man kunne regne med på en ung hest, syntes hun ikke det var morsomt lenger. Så før vi rotet oss inn i masse tau- og manøvreringsproblemer, tok jeg av tømmene og lagde vanlig leietau. Så tuslet vi hjemover igjen.

Midt oppå jordet fikk ei lita jente masse energi og slo seg spinnvill. På bare morro. Hun hoppet og bukket og steilet og sprang – som en liten villhest. Og til slutt slapp hun seg ned og rullet og rullet. Bestemt på å bli kvitt den der selen over ryggen.

Siden jeg hadde så langt tau på henne, lot jeg henne få løpe litt av seg. Det var kjempegøy :-) .

Like før beitet, tok vi en ny bittelitt tømme-økt. Og nå som hun hadde sprellet fra seg så var det helt ok å trene litt igjen.

Det var kanskje et lite skritt for menneskeheten – men et stort skritt i retning av at Carmen og jeg kommer oss ut med vogn en dag! For nå har datra hennes vist meg at det er jo ikke noe vanskelig det der!

Man gjør bare sånn.

Og så gjør man sånn.

Og ti minutter er en god arbeidsøkt. Sånn er det bare! Så vips – er jeg kanskje på hjul bak Carmen istedenfor ved siden av.

Åh, forresten! Sjekk hvor lys vår lille Vilje begynner å bli :-) .

« Newer Posts - Older Posts »